Spørsmål: Hva betyr gjensidig garanti? Hva innebærer gjensidighet i gruppen?

Svar: Gjensidig garanti er når vi gir hver venn en helt komplett følelse av trygghet og tillit i en slik grad at vi dekker hele hans egoisme og han ikke trenger noe.  Det vil si vi gir ham vår respekt, kjærlighet og behandler ham på en måte som gjør at han ikke lenger trenger å tenke på seg selv og automatisk får frihet til å arbeide for alle.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Workshop 2

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En person som kommer til kabbalah blir virkelig til en slave. Hvis han trår inn i dette systemet trellbinder han seg selv. Det er ikke noe fælt ved dette siden det er umulig å oppnå dette systemet på noen annen måte. Hvis du går til en ekspert i yoga eller andre systemer, vil de fortelle deg det samme: hvis du vil oppnå vår visdom, vår teknikk, vårt system må du midlertidig koble deg fra andre ting, ellers vil du ikke være i stand til å føle det i dybden.

Forresten er ikke kabbalah så strengt som andre systemer, da den ikke separerer en person fra denne verden. Han må gifte seg, stifte familie, jobbe og være i forbindelse med verden. Han trenger ikke avstå fra å gjøre ting, ikke gå på dietter, ikke gjøre masse forskjellige fysiske øvelser, pusting og positurer. Han trenger bare å være en helt vanlig person i denne verden. Det forventes ingenting av ham, bortsett fra EN ting, som er den indre lengsel og intensjonen for målet. Dette er nok den vanskeligste, men i prinsippet den eneste betingelsen.

Resten er ikke viktig. Det er ikke viktig hva han spiser eller drikker, hvordan han lever eller hva han jobber med. Selvfølgelig til den grad det ikke er en anti-sosial oppførsel. En person kan være intelligent eller enkel, det spiller ingen rolle. Når det kommer til å oppnå den øvre verden, har alder eller utdanningsnivå ingen betydning. Det er åpent for absolutt alle! En person er ikke begrenset av noe.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Leksjon 4

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor skal tilstandene enhet, kjærlighet og samarbeid være spesielt viktige for oss?

Svar: De er uunnværlige for oss fordi vi må ”reklamere” dem til hverandre ved å spille et spill som tillater oss å forbedre disse tilstandene før lidelser treffer oss bakfra. Vi ser ikke dette bildet foreløpig, men vi kan få gruppen til å påvirke hver av oss på en måte så vi alle ønsker det. Med hjelp av sjalusi, misunnelse og stolthet kan man bli tvunget til å avansere før lidelse treffer en bakfra. Vi ønsker virkelig å bli stimulert på denne måten.

Det er ille når lidelse dytter oss ”bakfra”, vi foretrekker bevisst avansement. Vi må bygge en gruppe der hvert medlem uttrykker og deler en oppfatning om at samhold og samtrafikk er fantastisk, så vi er de som tilnærmer oss skaperen ved å avansere mot ham bevisst.

Spørsmål: Så hvor er den “frie viljen” her? Selv om vi løper ifra slagene som treffer oss bakfra, selv om vi bevisst går videre og forfølger vår forbindelse med skaperen, handler vi fortsatt ut fra vår animalske, egoistiske natur. Hvordan kan vi koble oss fra den og handle annerledes (ikke egoistisk) og klare å stige til skaperens nivå uansett hvor egositiske vi er? Hvor er høyden over vårt animalistiske natur her?

Hva betyr ”frivillig deltakelse?” Hvordan kan vi slippe unna slagene og lidelsen, unngå gleder og heve oss over dem? Hvorfor er det nivået vi befinner oss på enten ”pisket” eller ”motivert av det søte”  ansett som animalistisk? Hvordan kan vi heve oss over det animale utviklings-nivået og vokse fornuftig?

Svar: Endelig begynner vi å innse at skaperen har utarbeidet en perfekt tilstand for oss: gruppen. Gruppen er ikke bare en metode for overgang fra kjærlighet til venner, til kjærlighet for skaperen. Men er et konkret sted hvor vi ”ikke er avhengige” av våre venner. Vi er avhengige av skaperen og må derfor forholde oss til Ham på en god måte. Mens vi ikke er avengige av våre venner i gruppen, så er dette punktet der vi får en mulighet til å avansere på. Det er basert på den rette holdningen til enhet blandt venner – den type relasjoner hvor vi ikke får noe igjen!

Dette er punktet hvor vi endelig realiserer den spesielle tilstanden som skaperen forberedte til oss på den tiden da hele skaperverket knustes i mange fragmenter som igjen ga dem en sjanse til å gjenforenes.  Bare etter at de gjenvinner enhet kan de uttrykke fri vilje uten noen slags følelser, enten gode eller dårlige. Bare da vil de få sjansen til å heve seg over sin natur. Bare da!

Fra Georgia Convention 11/5/12, Leksjon 1

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi er under konstant påvirkning av den eneste kraften som finnes, skaperen: det finnes ingen andre ved siden av Ham. Hvorfor forvirrer Han oss hele tiden? Vi sover, så plutselig våkner vi opp, blir inspirert, fryder oss, for så å ikke ane hvor vi skal gå. Vi føler at vi ønsker å bo nær våre venner, så vil vi bo så langt fra dem som mulig, langt borte fra gruppen. Så er vi enten ved godt humør eller blir triste. Hva vil Han med oss? Hvorfor kaster Han oss konstant fra side til side? Hvorfor gir Han oss ikke en konkret og riktig instruksjon om hvordan vi går videre?

Religioner dikterer: “Gjør sånn og sånn og alt vil bli bra. Ikke gjør slik for da vil du få problemer.” Alt er helt klart der. Dette er måten vi lærer våre barn: ”Slutt å gjøre slik, det er ille. Du vil lykkes om du gjør hva jeg forteller deg.”

Alt som skjer i verden er mer eller mindre klart for oss, bortsett fra vårt eget åndelige arbeid. Vi gjør noe som er helt unnvikende. Vi er i konstant forvirring. Noe som vi helt klart forsto i går er totalt tåkete for oss i dag og vi kan ikke engang komme tilbake til det.

Hvorfor snur skaperen oss til mennesker som svinger fra den ene tilstanden til den andre, fra visse konklusjoner til andre? Hvis Han er unik og enhetlig, hvis Han er den eneste kraften som styrer oss, hvor kommer alle disse ulike tilstandene fra? Hvorfor gjør Han alt i sin makt for å forvirre og desorientere oss, å bringe oss til en slik tilstand der ingen av våre ønsker eller tanker er til noen hjelp.

Spørsmål: Hvorfor gjør Han dette? La oss si denne kraften kaster oss fra side til side, hvorfor fremkaller Han slike tilstander i oss der jo mer vi avanserer, jo mer tvil og problemer går vi igjennom? Vil Han virkelig at vi skal komme nærmere? Hvorfor vil Han ikke at vi blir smartere og sterkere? Det finnes et mål, en metode, alt er der! Så hvorfor opplever vi stadig nye motstridende følelser og meninger? Hva skjer generelt? Hvorfor trenger Han alt dette?

Svar: Skaperen rister oss stadig for å få oss til å forstå vi er hjelpesløse, og motivere oss til å appellere til Ham. Hvorfor rister Han oss hele tiden som om vi var i en vaskemaskin? Han gjør det for å få oss til å miste fotfestet på bakken vi står på og holde fast på Ham…

Fra  Georgia Convention 11/5/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er realiseringen av det onde en uopphørlig prosess?

Svar: Oi! Vi har fortsatt til gode å komme dit! Da vil du se hvordan hvert sekund er strukket ut. Det har rett og slett ingen ende, det bare forsvinner. Tid er ikke komprimert i et punkt som de sier i vår verden, men heller strukket ut slik at den forsvinner.

Det er ikke som folk vanligvis tenker, at tiden er akselererende som i teknologi der vi flytter fra hertz til kilohertz til megahertz, til laser frekvenser osv. Nei! Her skjer alt motsatt. Tid stopper gradvis, men i løpet av ett sekund kan man nå igjennom et stort antall tilstander. Det andre sekundet stopper fortsatt ikke.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De siste nedskrevne kildene tilhørende læren om kabbalah er datert omtrent 500 år tilbake i tiden. Dette er bøkene til the Holy ARI. Ca. 20 volum av hans skrifter viser detaljert hele systemet av denne virkelighetens ledelse og dens gjensidige vekselspill med den høyere virkeligheten.

ARIs bøker forklarer ikke bare hvordan denne virkeligheten kontrolleres av høyere krefter, men også vår innflytelse på dem, den motsatte innflytelsen – og hvordan denne påvirkningen så trigger handlingene til de høyere kreftene overfor oss. ARIs bøker beskriver hele dette vekselspillet mellom de høyere kreftene og oss, vår frie vilje, vår skjebne, tidligere reinkarnasjoner osv. De gir oss en seriøs og detaljert beskrivelse av alt som finnes.

Allikevel skulle det vise seg å ikke være tilstrekkelig. I det 20. århundrede (4-500 år etter ARI), kommer en annen kabbalist, Baal HaSulam («Stigens Mester»), på teppet. Hvorfor? Fordi han beskrev i detaljer «stigen» man må bestige når man klatrer fra denne virkeligheten, den nåværende tilstanden som alle folk befinner seg i, til toppnivået av ens utvikling.

Det handler hverken om fysisk vekst, eller om intellektuell utvikling. Vi kan se at det ikke er så mye å skryte av i denne verden. Det handler snarere om den avanseringen vi alle er nødt til å gjennomføre: å tilegne oss den høyere virkeligheten, styresettet. Det handler om tilegnelse av den evige, perfekte virkeligheten, som ennå er utenfor vår oppfattelsesevne. Baal HaSulam presenterte en moderne metodologi som vi nå anvender.

Hans sønn Rabash, videreutviklet farens metode og har gjort den mer praktisk. Han laget en konkret skritt-for-skritt instruksjon, som er beskrevet i mange artikler. Disse artiklene viser tydelig hvordan vi, ved å forandre oss, ved å utvide sanseorganene våre, kan begynne å oppfatte det skjulte universet – som bare våre egne begrensninger skjuler for oss.

Det er allmenn kunnskap at vi er begrenset. Vi hører bare  innenfor en viss rekkevidde av lyder, vi ser kun et begrenset lysspekter osv. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – er med andre ord begrenset. Men her snakker vi om andre oppfattelsesorganer og ikke om de vi har nå.

For å forbedre våre følelsesorganer har vi oppfunnet mange instrumenter, som teleskop og mikroskop for øynene, flere typer radare, lokaliseringsinstrumenter osv. Men det viktigste for oss er å finne ut hvilke tilleggsorganer for oppfattelse vi trenger for å fornemme virkeligheten rundt oss.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis jeg har forstått deg riktig, er kabbalah en metode som hjelper oss å avansere. Kan vi si at alt er i våre hender og at det som kommer til å skje avhenger av oss? Livet avhenger, med andre ord, ikke av tilfeldigheter, men heller av vår innsats, våre intensjoner og vårt arbeid?

Svar: Det finnes ingen tilfeldigheter i livet. Jo mer vi penetrerer inn i denne virkeligheten, skjønner vi at ingenting er tilfeldig. Som små barn kjenner vi simpelthen ikke naturlovene, når vi utbryter: «Opps! Plutselig falt den og knustes!» Det er ingen tilfeldighet, siden vi er uvitende om årsakene som forårsaket hendelsen.

Så det finnes ingenting som kan kalles «uhell» i naturen, fra de minste partikler, til de mest kompliserte konstruksjoner. Alt er forhåndsbestemt og i overensstemmelse med naturlovene. Vi bør lære dem og følge dem; da kommer alt til å ordne seg.

Det finnes en veldig enkel løsning på dette problemet. Naturen viser oss problemene av vår ubalanse med det, i form av kriser. Problemstillinger! La oss si at jeg har høyt blodtrykk; dette er et problem. Det finnes en normal betingelse og en unormalitet som jeg kan måle og sammenligne med hva som er normalt og oppnå balanse. Vi kaller det behandling av sykdom ved å gjenoppnå balanse, selv om det utføres kunstig.

Det samme gjelder her. Vi befinner oss i en tilstand av ubalanse med naturen, som vi anser som ulike kriser: innen forskning, kultur, finansverdenen, økonomien, det menneskelige samfunnet, terrorisme (for å nevne noen få…), den økologiske krisen innbefattet. Vi er nødt til å komme i balanse med naturen. Det er absolutt det samme systemet: «Det som er på innsiden, er som det som er på utsiden.»

Kabbalah lærer oss å forbli i balanse med naturen. Vi observerer absolutt harmoni i naturen. Kabbalah hjelper oss bare å lære raskere. «Nedskjæring» av lidelser (å kvitte seg med dem), er det eneste vi lærer her. Vi vil uansett komme til det punktet. Men problemene kan også løses på veldig dramatisk vis, mye mer intenst enn orkanen vi nettopp overlevde.

Forestill deg en orkan et annet sted, ikke i New York, men i et av mange underutviklede land. Hvordan takler et slikt land etterdønningene? Det kastes tilbake til Middelalderen og det blir umulig å hjelpe dem. Muligens får de bare etpar flylaster med mel.

Dette er ting vi må ta i betraktning. Det er synd at folk ikke skjønner hvor effektiv «spirituell medisin» kan være i bekjemping av seriøse sykdomssymptomer.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at misunnelse hjelper oss å avansere. Jeg forstår ikke hva vi trenger misunnelse for?

Svar: Jeg misunner alle. I går, da folk sang under måltidet, misunte jeg dem virkelig. Hvorfor kan ikke jeg synge sånn? Eller når noen raskt oppfatter materialet vi studerer, misunner jeg også ham. Hvorfor klarer han dette og ikke jeg? Er denne misunnelsen ille?

Tenk deg at det finnes folk her som ser ut til å befinne seg på et mye høyere nivå enn deg, det er selvfølgelig bra de har oppnådd noe. Men det har ikke jeg? Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan de og ikke jeg?

Du kan si: “Så du vil ikke at de skal oppnå dette nivået, eller” Nei, jeg vil at de skal avansere enda mer, men jeg ønsker å avansere videre med dem. Noe som betyr at det er en positiv misunnelse som driver meg fremover. Jeg ønsker ikke å bringe dem ned, jeg vil følge de fremover, dette er et veldig viktig punkt.

Misunnelse betyr som regel at jeg ikke unner de andre hva jeg misunner dem for. Men for oss er misunnelse litt annerledes, det betyr at jeg ønsker det samme som jeg misunner.

Spørsmål: Jeg har aldri misunt noen. Hvordan kan jeg misunne en venn når jeg vet at Skaperen har gitt ham en viss egenskap?  Si at det er en god datamaskin og en dårlig datamaskin som ikke kan bli god. Dette er hvordan Skaperen har skapt det.

Svar: Nei, du beroliger deg selv med det, fordi du er lat. Nå må du synes det er synd at du er lat.

Spørsmål: Ja, jeg er lat. Jeg skjønner at det er min egenskap og det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg sier til Skaperen; ”Det er slik vi er, slik du har skapt oss, så hva er det du vil med oss?!”

Svar: Først av alt er alle spørsmålene en person spør legitime og riktige, da de stammer fra et ønske i ham, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men hele gruppen burde vekke alle de andre, ellers vil de fortsette å sove. Det er her må vi spille.

Hvorfor organiserer vi forskjellige spill nå? Fordi jeg må vise mine venner at jeg befinner meg på et høyere nivå enn de gjør, og at det finnes noe annet i meg: ”Hva du ikke vet enda, vet jeg,” osv… Vi må lokke hverandre og hinte om at det finnes noe stort i spiritualitet. Hvis ikke, flytter vi ikke på oss. Skaperen vil forbli skjult til vi oppdager Han gjennom  vår likeverdige form. Så det finnes ikke noe vi kan gjøre, vi må misunne hverandre.

Misunnelse er en viktig egenskap. Alt ble skapt for en grunn. Under ingen omstendigheter bør du undertrykke noe i deg. Du skal føle misunnelse.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vraker luriansk kabbalah de mystiske, okkulte metodene? Kan materialistisk-orienterte mennesker ta okkulte metoder på alvor? Eksisterer de, eller ei?

Svar: Ingen av de okkulte metodene er ekte. De har ikke noe som helst grunnlag. De er bare et uttrykk for folks innbilning, en fantasi. Mitt doktorat i filosofi (emnet for doktoravhandlingen min er «Filosofi, religion og kabbalah») gir meg grunnlag til å hevde med sikkerhet at kabbalah er en ekte vitenskap.

Siden filosofi og alle våre andre forsøk på å forstå virkeligheten ikke er basert på forskning, men ene og alene på fornuft, som i virkeligheten er basert på det ukjente, er de – ifølge regelen – basert på vår egoisme, uten at vi innser det.

Som resultat av dette, døde filosofien for lenge siden. Alle såkalte spirituelle metoder forsvinner gradvis, siden folk vokser fra dem og ser at de ikke fungerer. Det finnes ingen bekreftelse, eller bevis som underbygger seriøsiteten til disse spirituelle metodene. De er utelukkende basert på følelsene våre og som vi vet, kan følelser være så mangt. Derfor finnes det omtrent 2800 religioner og trosretninger og vi ser at de gradvis er iferd med å forsvinne.

Kabbalah er hverken for eller imot dem. Den står til side for dem; den utforsker naturen, som fysikk og annen forskning gjør. Kabbalahs hovedprinsipp er å undersøke naturen, bli lik den og seire. Kabbalah er en veldig konkret vitenskap; den omtaler ikke sjelen på samme måte som religionene gjør. Sjelen i kabbalah, er uttrykk for en ekstremt seriøs og dyp tilegnelse og innsikt i den verden vi nå lever i. Målet med denne innsikten er at vi holder oss flytende og beskytter oss fra en enorm storm som nærmer seg som svar på vår uvitenhet og manglende vilje til å følge naturlovene.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Filosofi, Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →