Spørsmål: Gruppen vår har eksistert i 3 år. Tidligere kom og gikk folk i gruppen, helt til den endelig tok form. Nå har vi nådd et punkt der vi ikke har tilførsel av nye krefter. Kan en grunn til dette være at vi har blitt så vant til hverandre, at vi føler oss som medlemmer av en familie? Har vi det så bra sammen at vi ikke lar noen andre slippe til?

Svar: Dette kan skje. Jeg er ikke fortrolig nok med situasjonen til å gi deg et svar. Men alt har sin tid, så du behøver ikke å bekymre deg. Dere bør bruke denne tiden til å studere mer og styrke dere selv. Jeg tror ikke at det er tid for massiv spredning akkurat nå. Så vidt jeg føler er situasjonen her ganske sløv. Det lønner seg nok å vente. I mellomtiden bør dere jobbe med å forbedre kontakten med oss. Prøv å jobbe mer med materialet, oversette bøker og å tilpasse materialet til den lokale befolkningen. Kanskje dere vil være i stand til å skrive artikler på nett, eller i små lokalaviser. Kanskje dere er i stand til å tilpasse dem for lokalbefolkningen? Jeg tror ikke at så mange mennesker vil bli med dere akkurat nå. Punktet i hjertet viser seg, tross alt, bare  når en person har oppnådd et visst nivå av egoistisk utvikling – og det har ikke skjedd her enda. Derfor bør dere jobbe mer med dere selv.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår virkelighet har vi lover vi må rette oss etter. Hvordan kan jeg kontrollere intensjonen min i praksis, for å se om den er egoistisk eller riktig?

Svar: Hvordan kan jeg sjekke intensjonen min i praksis og avansere? Du har rett, intensjonen er det aller viktigste. Men du er ikke istand til å avansere alene. Jeg kjenner ikke til noen som var istand til å studere læren om kabbalah på egenhånd. Du er nødt til å tilknytte deg oss. Uten en gruppe, en lærer, venner og assistanse, kommer du bare til å sløse bort masse tid. Til å begynne med kan du lese materiet for nybegynnere. Men hvis du virkelig er interessert og det som er viktig for deg er å endre intensjonen, er det et høyt nivå og allerede ganske seriøst.

Det er simpelthen sløsing av tid og du forvirrer deg selv med det. Du kommer til å bruke mye mer tid på å komme deg bort fra all forvirringen. Du bør koble deg sammen med oss. Vi er forberedt for alle situasjoner, på hvilket som helst språk; engelsk, georgisk, russisk, hebraisk… hvilket språk du skulle ønske. Vi har bøker utgitt på 27 språk.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle grunnleggende kabbalistiske kilder beskriver systemet for høyere ledelse, som betyr de kreftene som påvirker oss, uten at vi føler det.

Vi kan ikke se kreftene, men føler bare resultatet av deres effekt, akkurat som vi ikke ser elektrisiteten strømme gjennom ledninger. Kun når lyspæren lyser opp, eller vi får elektrisk støt ved å ta på en åpen ledning, innser vi at det er strøm. På samme måte vet vi ikke hva som skjer med oss, eller hvilke krefter som påvirker oss.

Vi beveger oss, vokser, tenker på noe og har opplevelser, noe skjer rundt oss hele tiden. Men hvor kommer alle disse begivenhetene fra? Hvem styrer oss? I prinsippet vet vi det ikke. Vi tror at alt skjer ved en tilfeldighet, eller som følge av at  jeg tenker på noe. Men hvor kommer tankene mine fra? Jeg vet ikke hvorfor jeg tror de er mine.

Det vil si at en person i vår virkelighet kun ser et lite fragment av hele virkeligheten, hele systemet, og derfor er han løsrevet fra den reelle virkeligheten.

Den reelle virkeligheten er mye større. Hvor kommer vi fra? Hvorfor ble vi født under slike forhold, med disse funksjonene, i denne familien? Hva er opphavet til vårt univers?

En gang trodde vi at universet eksisterte i det uendelige. Da jeg gikk på skolen ble vi fortalt at alt eksisterer evig.

Så oppdaget vi plutselig at universet bare hadde eksistert i 14 milliarder år, startet med Big Bang og sprer seg videre. Dette er allerede  begrenset tid. Hva skjedde før det? Det er ukjent. Men vi vet at denne datoen er fødselen for vår verden.

Moderne vitenskap viser dessuten at hvis vi trenger inn i materiet, i atomer og deretter utover atomer, utover elementærpartikler, så forsvinner alt der: Det finnes ikke noe materie, det finnes krefter i form av skyer. Elektroner, protoner og nøytroner er ikke elementære partikler, men en slags skyeffekt. Det viser seg at alt vi en gang vurderte som urokkelig: materie, energi, informasjon, er noe som går i oppløsning i et slags volum vi ikke forstår.

I dag har vitenskapen kommet frem til dette. Det er derfor det er vanskelig for oss å kommunisere med den. Vi er ikke er skapt til å kommunisere med et slikt konsept. Det er derfor vitenskapen opplever en krise, og på bakgrunn av krisen, avdekkes kabbalah.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan alle klatre den spirituelle stigen til toppen og hva skjer med de som ikke kan stige?

Svar: Alle må og vil komme i balanse og harmoni med naturen,  skaperen og med andre. Alle sammen!

Hva vil skje med de som ikke vil? Naturen vil dytte dem med en stokk mot lykken og banke dem helt til de vil. Naturen vil banke dem, så her er det ikke behov for vakter. Da vil personen i stillhet begynne å spørre seg selv: ”Hvorfor skjer dette?  Hvorfor hender dette meg? Hva gjør jeg galt?” For slagene vil gradvis lære ham.

Derfor, for å lære raskt, for å forstå dette etter ett eller to slag, og ikke etter hundrevis, finnes Kabbalah. I prinisippet gjør det ingenting annet, det bare hjelper oss å forstå hva problemet i livet er og hvordan å forandre det.
Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan kabbalah og kabbalistiske bøker hjelpe økonomien å komme ut av den globale krisen?

Svar: Det er ingenting som kan hjelpe økonomien unntatt restrukturering av dagens samfunn. I dag kan ikke samfunnet sørge for arbeid til alle og en god inntekt som alle drømmer om. For dette finnes det ikke nok naturressurser, energi eller noe som helst. Menneskeheten må omstruktureres, så alle har alt det de trenger på et rimelig  forbruksnivå. Økonomien må endres i forhold til dette prinsippet.

Jeg har mange studenter som er økonomer og seriøse sådan, som prøver med stor innsats å skape økomoni eller rimelig forbruk. Det er ikke lett, fordi vi må endre tilnærmingen til livet: å se alle som likemenn, å se alle avhengige; dette er hva naturen krever av oss i dag.

Men hvordan kan vi oppnå dette? Det første er å re-utdanne en person slik at han kan se andre på denne måten, ellers vil han bli tvunget av enorm lidelse, en global atomkrig etc..

Hva som skjer i Amerika er bare en liten del av hva vi blir vist. I går så jeg på TV milelange køer av folk som står for å få seg vann eller en bolle med suppe. Og dette er i New York!

Dette kan skje over hele verden og mye, mye verre. I Amerika kan de i det minste rydde opp i ødeleggelsen etter orkanen, selv om det vil koste dem $200 milliarder, om ikke mer. De vil finne penger, de vil trykke dem og du vil betale for dette. Men om det skulle skje her, hvem ville betale for oss? Dette er et problem.

Derfor gir Kabbalah råd om hvordan å unngå dette.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Krise, Økonomi, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en vilken som helst person, inkludert meg selv, stige opp til det øverste nivå, som appelerer til Hans natur? Kan jeg bevisst stige til det nivået eller er det bare basert på mine følelser? Hvis vi snakker om bevissthet, skiller Kabbalah mellom fornuft og sinn?

Svar: Kabbalah sier at menneskets vesen består av tanker og begjær. Ønsket er det viktigste fordi det er det reelle innholdet i verden. Ønsket spinner elektroner og molekyler, forårsaker tilkobling og frakobling av elementer, ønsket er alt.

Men på de livløse, vegetative og animale nivåer, er et ønske utført instinktivt, tvangsmessig- impulsivt. Alt fungere som dette, inkludert mennesker som tilhører det animale nivået.

En persom som begynner å studere Kabbalah forsøker å stige til det neste nivå av begjær, det vil si å forandre seg fra egenskapen mottak til egenskapen av giverglede… Så begynner han å bruke fornuften, men ikke den som eksisterer ved siden av vår egoisme for å motta mer i hver bevegelse, i hvert tilfelle. Dyr har også en slik resonnering, i likhet med hver plante og stein, som hele tiden forsøker å innta den beste posisjonen i forhold til tyngdekraften, eller for å bevare sin struktur. Vi snakker her om det frie sinn.

Fri vilje oppstår kun når en person har to motstridende krefter- å motta og å gi. Og en ny reell resonnering oppstår mellom dem. Det er ikke den som er knyttet til et ønske og hjelper en å motta mer, ved å beregne sine handlinger. Men den resonneringen som oppstår på motliggenheten mellom de to ønskene og forårsaker skapelsen av en struktur midt i mellom, som består av begge kreftene, mottak og giverglede, den såkalte midtlinjen. En person som har begge disse kreftene og bygger seg selv ut av dem, er faktisk fri og fornuftig.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Fri vilje, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden opplever i dag et stadig økende behov for kontakt. På den ene siden realiserer den integrerende forbindelsen seg, mens på den andre, uttrykkes vår manglende tilpasningsevne seg i form av en krise.

For å kunne hjelpe mennesker som har et brennende ønske om spirituell utvikling, for kontakt og samhold, vil vi i dette samholdet, ved å ligne naturen, bli istand til å realisere den øvre energien som styrer det, å fornemme, å se og lære å mestre systemet som kontrollerer oss – den såkalte øvre virkeligheten. Derfor samles vi og ønsker gradvis å tilpasse oss i likevekt med dette systemet, med naturen. En slik skritt-for-skritt innfartsvinkel kalles nivåene av spirituell oppstigning, en spirituell likhet.

Dette er seriøst kompliserte nivåer, siden vi er nødt til å beseire dem og motstå vårt ego. Ved å motstå det, lærer vi å kjenne og å tilegne oss systemet.

Akkurat som alle systemer i vår virkelighet opereres av to motvirkende krefter (pluss og minus, sammentrekning og utvidelse, osv), finnes det mellom dem en mekanisk, elektrisk, pneumatisk, eller annen form for mekanisme – og det er disse to kreftene som står bak utviklingen og bevegelsen i denne mekanismen, finnes det to konstant motvirkende krefter i våre kropper. I sin helhet, kan de reduseres til absorberingskrefter, absorbering og utskillelse. Vi eksisterer på grunnlag av disse to kreftene. De mer eller mindre nøytraliserer hverandre, eller opererer vekselvis på nivåene i naturen – bortsett fra ett eneste interesant tilfelle: mennesket.

Mennesket befinner seg kun under påvirkning av ett virkemiddel: den egoistiske energien som kontrollerer og styrer det og gjør hva det vil med det. Det finnes ikke noen kraft i motsetning til egoet vårt – og det er dette som er problemet. Derfor er vi ikke i likevekt. Vi er ikke smarte. Vi gjør ikke det vi vil. Konstant gjør vi det egoet vårt tvinger oss til å gjøre, selv om det kan skade oss.

Se på hva som skjer i verden i dag! Vi sager ned grenen vi sitter på. Vi forurenser luften vi puster inn, hugger ned skoger, forvandler enorme områder til tørr ørken, forårsaker smelting av isfjell og katastrofale endringer i klimaet, slik at det snart blir umulig å eksistere på denne kloden. Farten på denne krisen akselerer truende og det finnes ikke noe vi kan gjøre.

Hvorfor gjør naturen dette? Det er  for å vise oss i hvor stor utstrekning vi styres av denne ene egoistiske kraften og hvor mye vi mangler den andre kraften som står i motsetning til den, for i det minste å oppnå balanse. Selv om vi hadde vært fullstendig motsatte den egoistiske kraften, selv om vi hadde vært absolutte altruister, kunne vi heller ikke ha eksistert. Der må være en balansekraft mellom disse to kreftene, loven om likevekt, loven om riktig veksling.

Så vi behøver det andre virkemiddelet – og vi har det ikke. Men det finnes på nivåene av uorganisk, organisk og animalsk natur. Det er instinkt!

Instinktet får dyr til å utføre visse handlinger og til å la være å utføre andre. Det får dem til å beherske seg, så de ikke tar dårlige avgjørelser. Når en løve oppdager en løve som er sterkere enn seg selv, vil den trekke seg tilbake. Det finnes en tydelig ordensrang, styrkeprøvelse og tilbaketrekning. Det vil si, det finnes en begrensningskraft i henhold til naturen og ulike fenomen, uansett hvilke. Dyr oppfører seg i følge prinsipp av ordinært dyre-ego som balanseres av et beskyttende instinkt.

Det har ikke vi. Vi mangler det, men er nødt til å tilegne oss det. Hvis ikke, vil vi befinne oss i en situasjon der eksistensen vår trues!

Læren om kabbala virkeliggjøres i vår tid, for at vi, på et vis, skal kunne tilegne oss det andre virkemiddelet som får oss til å beherske oss og få egoet i likevekt. Det er motsatt egoet. Det kalles altruisme, giveregenskap, kjærlighet.

Om vi kan oppdage denne energien i naturen og på et vis ta det opp i oss og begynne å gjensidig balansere de to kreftene, kan vi være sikre på at vår eksistens blir trygg, behagelig, god og fornøyelig. Hvis ikke, blir vår fremtidige utvikling katastrofal. Vi ser hvor fortapte vi er i egoet, dag for dag og det vil begynne å fortære oss mens vi ennå er i live og etterlate oss uten håp om å overleve.

Derfor har vi kongresser. Vi gjør det for å tilegne oss virkemiddelet som er motsatt egoismen, for å prøve å balansere de to motsatte kreftene i oss og å oppnå midtpunktet, der vi kan være frie – med fri vilje, frihet til å velge – slik at vi kan styre oss selv og avansere. Dette er hva vi ønsker å oppnå.

Fra en virtuell leksjon om innføring i kabbala, 23/9/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvordan når vi neste nivå på vei til realiseringen av den øvre virkeligheten? Hvordan går vi inn i den neste, mer korrigerte tilstanden? Det er klart at hver neste tilstand er oss, bare mer korrigerte og slik er det til vi vender tilbake til uendeligheten.

Rabash skriver om dette i artikkelen «The inclusion of the quality of mercy into judgement» (Innlemmelsen av barmhjertighetens egenskap i dømmekraft): Det er en kjentsak at det som er viktigst i arbeid er valg, slik det blir sagt: «Velg livet.» «Livet» er samholdet vi streber for å oppnå, med andre ord, en tilbakevending til uendeligheten.

Ved å holde seg til intensjonen Lishma, belønnes vi med hengivenhet til livets kilde. Og i denne selvskrevne forvaltningen finnes det ikke noe valg. Derfor oppreiste den øvre Malchut, det vil si, dømmekraftens egenskap til «øynene».  Slik kom det skjulte fram og det nedre oppdaget en mangel i det øvre.

Det øvre er neste nivå. Så hvorfor skjules det? Hva ville skjedd om det viste seg?

Si at jeg nå avdekker noe stort, mektig og vakkert. Det fasinerer meg fullstendig. Som et lite barn, tviholder jeg på det og er ikke istand til å slippe. Men slik oppnår jeg ingenting.

Jeg ble erobret og fasinert av dette store. Jeg fylltes med gleden av tilhørighet. Men ikke noe mer. Tross alt sletter jeg avstanden mellom det og meg selv, den avstanden som ville gjort meg istand til å skjønne hva som skjer, som ville gitt meg en uavhengig fornemmelse og oppnåelse av det og ikke bare vært et «blaff».

Hvordan kommer jeg opp på neste nivå? Hvordan kommer jeg på høyde med det, istedet for å holde fast ved denne massen som et sandkorn?

Derfor viser ikke den øvre seg for den som er lavere. Vårt neste nivå avdekkes ikke for oss, men kommer fram i skjul.

På den ene siden eksisterer det og vi forholder oss til det, mens det på den andre siden ikke avdekkes. Istedet, gir det oss all slags negative fenomener. Dette resulterer i at jeg både ønsker meg det og samtidig, ønsker jeg det kanskje ikke så veldig.

Jeg går, for eksempel, til en bilforhandler for å kjøpe meg en bil. Jeg ser på de nye modellene. Jeg både ønsker en sånn – og ikke, for prisen er høy. Da begynner jeg å tenke på om det er verdt det, eller ikke. Hva vinner jeg ved å kjøpe, eller ei? Hva er best?

Gjennom det, lærer jeg noe nytt. Jeg modnes og forstår, får en fornemmelse. Det handler ikke bare om betalingen, hvis jeg har råd til det.

Det samme gjelder for det neste nivået. Jeg ønsker å oppnå det, men er på samme tid redd; har problemer. Jeg nøler i denne avstanden mellom ønsket og den manglende evnen til å oppnå spiritualitet – og det hjelper meg til å modnes.

Til sist beveger jeg meg framover. Jeg må forestille meg neste nivå, uten å skjønne det, men med hvilke hjelpemiddel? Hvem vil hjelpe meg, så jeg oppfatter den rette ideen? Hvordan forbereder jeg meg, «formaterer» meg selv med hjelp av dette bildet, for å kunne gå inn i det? Hele det vanskelige arbeidet mitt består av å forestille meg neste nivå best mulig og å plassere meg selv i rammeverket som blir til «støtten» som oppgraderer meg til det.

Fra Convention of Unity, dag 2, 21/9/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kongressen vår begynner og alt vi er opptatt av er å forbinde oss, kun å oppnå samhold. Fra dette øyeblikket av – og til kongressen ender – vil vi ikke tenke på noe annet og ikke ytre et eneste ord om den eksterne virkeligheten; vi fokuserer kun på oss selv og vennene våre, hvor enn de er.

Ikke tenk på – og ikke snakk om hva som skjer i verden. For når noen korrigerer seg selv ved forbindelse, vil BYAs virkeligheter balanseres og de balanserte kreftene vil dvele i hele naturen. Hvis vi, Bnei Baruch, korrigerer oss selv, da vil tilstrømmingen uten tvil flyte fra oss til alle; den vil flyte i kanalene som forbinder oss med hele verden.

Baal HaSulam skriver om det i Introduction to the Book Panim Meirot uMasbirot, Artikkel 4: Når Israels barn har fullført hele kunnskapen, skal kildene med intelligens og kunnskap flyte utover Israels grenser og vanne alle nasjonene i verden.

Vi må derfor formidle læren om kabbala blant verdens nasjoner. Men det er vi som må utføre korrigeringen – ikke de. På kongressen glemmer vi alt; hjemmet, formidlingen, verden. Det finnes ingenting annet enn stedet der vi er, sammen med vennene våre fra hele verden – som er forbundet med oss. Vi er samlet i ett hjerte. Vi er fullstendig frakoblet fra den eksterne virkeligheten og trenger dypere inn i den.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/9/12, «Introduction to the Book Panim Meirot uMasbirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg vil si at gruppens viktigste funksjon er å øke betydningsfullheten av giveregenskapen for meg. Mange artikler omtaler dette. Jeg må tilegne meg denne egenskapen og hige etter den. Men jeg klarer ikke å gjøre dette alene. Jeg kjenner ikke til denne egenskapen. Derfor trenger jeg en ekstern kilde til å spore meg i riktig retning. Det er gruppen.

Gruppens funksjon er altså å heve giveregenskapen i meg, eller skaperens storhet.

For å kunne oppdage skaperen, er vi nødt til å forberede et sted der han kan virkeliggjøres. Nå er dette forbindelsesstedet mellom oss egoistisk og derfor er skaperen skjult der. Derfor kalles vår virkelighet, vår tilstand, skaperens skjul.

For å avdekke ham, må vi skape giveregenskapene mellom oss som passer sammen med ham. Stedet for avdekkelse av skaperen er altruistisk forbindelse, giveregenskap oss imellom. Først viser dette seg i gruppen, der vi kan utvikle det, ved konstant å heve giveregenskapen og på den måten føle oss tiltrukket av den.

Opprinnelig kalles denne egenskapen for Shechina, som betyr avdekkelse av stedet for beboeren (Shochen på hebraisk). Roten til ordet Shechina (på hebraisk), betyr et sted der man bor, eller hviler (Mishkan), eller beholder.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 18/8/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →