Spørsmål:  Vennene i gruppen har forklart hvorfor jeg trenger egoet. Men hva er egoet jeg føler ute på gata godt for?

Svar:  Alt dette er bestanddeler av sjelen din! Malchut, sjelen, eller menneskeheten… kall det hva du vil; alle er faktisk deg. Så hvem er alle de andre? De er alle sammen deler av deg, alt handler om deg.

Det betyr at det finnes en flerlags konstruksjon av syv milliarder, der alle individuelle sjeler sammenkobles – og istedet for èn flate, er resultatet en sfære. Så du trenger absolutt alt og alle. Derfor er en kynisk og respektløs holdning overfor noen i denne verden, et seriøst hinder for din spirituelle utvikling.

Faktisk er du nødt til å nå en tilstand der du oppfatter alle mennesker i verden, de fullstendig negative og de absolutt positive, som noe nær deg, som uatskillelige deler av deg. De er faktisk ikke noen. Med hensyn til deg er de marionetter og de fungerer bare for å sørge for den riktige bakgrunnen, slik at du kan komme nærmere skaperen.

Spørsmål: Jeg kan ikke fordra egoet mitt. Det er en nedarvet del av meg, jeg har ikke noe valg. Men jeg kan unnslippe andres ego, eller jage dem bort.

Svar: Hvor kan du se andres ego? Dersom du fornemmer det inni egoet ditt, hva er det i virkeligheten du føler? Det er ditt eget ego. Det synes som om verden består av massevis av mennesker, men til og med nå prater du kun med deg selv.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 17/8/12, Leksjon 2

Kategori: Egoisme, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken forfatning og med hvilken tanke er det best å gå til sengs?

Svar: Det har vi ofte snakket om. En bør gå til sengs med slike tanker at en våkner opp neste morgen med konseptet om at en hele tiden befant seg i hengivenhet til skaperen. Ikke så mye til gruppen, men til skaperen.

Det finnes et lite “men”: Om du samtidig tenker på gruppen og skaperen, vil alt bli tåkete for deg. Før du legger deg om kvelden, er det nødvendig å finne en personlig kontakt med ham – og sovne med den – for å kunne våkne opp med den.

Fra åpningsleksjonen, 16/8/12, Kongressen i Kharkov, “Uniting to Ascend”

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan blir forbindelsen, eller kontinuiteten, mellom leksjonene og de påfølgende seminarene på kongressen i Kharkov? Kommer de til å følge vanlig protokoll, eller ikke?

Svar: Det kommer an på deltagerne der.

På den ene siden ønsker vi at folk får en viss informasjon og kunnskap fra leksjonene. Seminaret, derimot, handler vanligvis ikke om kunnskap, men om følelser. Derfor bør vi forène kunnskap og følelser på en måte som gjør at de gjensidig utfyller hverandre.

Men i prinsippet avhenger alt av publikum. Derfor ønsker jeg å motta spørsmål, forslag og ønsker fra våre venner. Det vil gjøre meg istand til å se hvilket samsvar av kunnskap, forståelse og fornemmelse jeg må ha og i hvilken grad mennesker i Russland i dag oppfatter informasjon følelsesmessig og intellektuelt.

Når jeg har en kongress i Europa, for eksempel, er jeg nødt til å bruke intellektet på en heller kjølig måte. Men gradvis blir folk så involvert at innen kongressen nærmer seg avslutning, snakker jeg allerede med hensikt om å samle dem – og alt utvikler seg fantastisk.

Jeg lurer på hvor lang tid vi kommer til å trenge på kongressen i Kharkov for å oppnå en gjensidig sinnstemning og skape et felles felt? I dette felles feltet vil vi føle dets sentrum, dets varme, dets gjensidighet, tilsynekomsten av nye bølger i det, der vi allerede begynner å fornemme noe høyere enn vår psykologi. Vi vil fornemme vår samhørighet, våre sinnstemninger – det som eksisterer uavhengig av oss og ikke bare er mellom oss – men over oss.

Det er til denne tilstanden jeg ønsker å lede deltagerne, slik at de begynner å føle at når mennesker påvirker hverandre riktig, vil et informativt, styrende felt dukke opp – og om en forsøker å vedbli innenfor det, begynner det å kommunisere med en fra den andre siden. Da vil en gradvis begynne å arbeide for å avdekke og fornemme det mer – og det er avdekkelse av skaperen. Skaperen er en energi – et eneste enormt felt som styrer oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 8/7/12

Kategori: Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I BaalHaSulams «Introduksjon til boken Zohar,» sak 26: Det betyr at deres overdrevne vilje til å motta, som allered var blitt utryddet og råtnet i den andre tilstanden, nå må bli gjenopplivet til alle sine overdrevene mål, uten noen begrensninger overhodet. Det betyr med alle sine tidligere feil. Deretter begynner arbeidet på nytt igjen for å konvertere overdreven vilje til å motta til å bli ren giverglede.

Vi må forstå at ønsket om å motta er råttent i aller verste grad. Vi vil ikke bare få se størrelsen på dette onde, men også dens onde vesen i sin nåværende form, uten en masach (skjerm) er ikke dette bare ondt for oss men også for oppnåelse av målet til skapelsen. Det viser seg at ønsket om å motta uten en masach ikke er egnet for oppnåelsen av skaperverket, så den blir kalt ond og død, siden vi ikke kan motta livets lys eller føle kraften av dens vitalitet.

Når vi forstår alt dette vil vi nå et vendepunkt der vi begynner å gjenopplive våre ønsker. Det kalles “Oppstandelse fra de døde” – måten vi begynner å korrigere ønsket om å motta slik at det kun vil være for å gi. Vi trenger dette vendepunktet på veien, slik at vi vil føle det korrupte ønsket å bestemme at i denne formen er det «dødt.»

I dag ser ikke ønsket om å motta korrupt ut. Hva er galt i å ville nyte de tingene jeg liker?

Jeg må oppdage alle ønskene  inni meg å forstå at når jeg nyter dem på vanlig måte, hindrer jeg meg selv fra å gi til skaperen. Dette er fordi givervilje er når jeg slutter å bruke ønskene på vanlig måte og nyter hver og en av dem kun når jeg gir til skaperen. Jeg kobler mine ønsker mot han for å forstå hvordan å gi så han vil nyte bruken av et slikt ønske. Bare til en slik grad, for en slik glede, når jeg lengter etter å gi til skaperen, handler jeg. Å motta lyset inni meg for å føle at jeg sjenker til han med denne handlingen.

Selv om vi har nådd korreksjoner er det umulig å nå det endelige nivået (nivå 3) fra den opprinnelilge tilstanden (nivå 1) dersom det ikke finnes noen «døde» ønsker på veien som er gjenopplivet.

Spørsmål: Hvordan kan vi forstå at ønsket er dødt og det er på tide å gjennopplive det?

Svar: Dette er en annen type arbeid: hver gang dreper jeg mer og mer av mine ønsker. Det er umulig å vite på forhånd at jeg har passert hele veien. Det ser alltid ut som om det ikke finnes noen veier å avansere til, men den neste dagen er et nytt lag avslørt.

I går nådde vi en ny topp, vi opplevde et sterkere samhold, inntrykk og spenning, vi følte en spesiell tilstand som var et resultat av en ny og sterkere tilknytning, som vi aldri har følt før.

Vi nådde det takket være lyset som ble opprettet mellom oss. Vi utløste lyset, og lyset fylte oss. I den første fasen føler vi spenning og oppstemhet, mens lyset fortsetter å handle inni ønsket som vi klarte å knytte det til. Den  utvider sin virksomhet til fase to, tre og fire, den fulle dybden av ønsket blir åpenbart for oss, de nye lagene som vi ikke har nådd forbindelse med enda.

Men i dag føler vi tungsinn. Hvis vi erkjenner at dette tungsinnet kommer fra skaperen, at han sendte den til oss og gjør oss søvnige med vilje, kan vi gjøre noe. Vi kunne motstått tungsinnet.

Det er sant at jeg føler for å sove nå, føler ikke for å gjøre noe, men dette kommer fra skaperen. Han ønsker å utvikle oss og han avslører et nytt vessel inni oss nå. Hvordan våkner du umiddelbart opp til livet i tåka, innenfor den søvnigheten, likegyldigheten og forvirringen?

Min søvninghet ble forårsaket av det svake lyset. I det samme øyeblikk lyset blir sterkere, vil jeg straks våkne opp, som en blomst som snur seg  i retningen av soloppgang. Det handler ikke om sløvhet, vi snakker om spirituelle stadier som er bestemt av lysets nivå. Korreksjon av ønsket ved midnatt, før daggry avhenger ikke av tid.

Så hvis vi nå våknet opp til et sterkere samhold, og det var pga en virkelig alvorlig intern innsats, ikke bare sanger og dans, ville vi oppdaget at vi har oppnådd  takket være det ekstra ønsket som vi mottok på konvensjonen. Hele poenget er å komme tilbake til livet etter den første bølgen av oppvåkning har blitt erstattet av det mørke tykke utbruddet til egoet.

Det spiller inge rolle om den nye stigningen ikke synes like spesiell som den vi følte under konvensjonen. Der vi var som barn og ble imponert med rene, ekte begjær – I dag har vår reaksjon blitt dypere og vi forstår ting i «tykkere» fartøy/vessel. Dette er hvordan ideen om en motsatt verdi av lyset og vesselet uttrykkes.

Fra fjerde del av den daglige Kabbalah Leksjon 7/8/12, “Introduksjon til boken Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det som skjedde under den siste kongressen i nord, var at gruppen ble delt i to. Den første, bestående av 10 mennesker, isolerte seg fra verden i byggets første etasje og imiterte fullt ut vennenes situasjon på kongressen i Israel. Den andre, bestående av 20-30 mennesker som av ulike grunner ikke kunne delta hele tiden, oppholdt seg i et annet rom.

Jeg var blant de 10 isolerte og klarte ikke å konsentrere meg. Jeg hadde kun èn tanke: “Hvordan kunne det skje at vi ble delt i to?” Men jeg hadde ikke mot nok til å ta det opp med de ni andre. Dette spørsmålet jager meg. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg ta det opp til diskusjon, eller vil det stride mot samholdet i gruppen, selv i denne avgjørelsen om å dele gruppen i to under kongressen? Jeg føler bare at den spirituelle komitèen burde insistere at gruppen holder sammen, uansett under hvilke betingelser.

Svar: Kontraster vil finnes over alt til den endelige korreksjonen – og spesielt innen kabbala. Men i det spirituelle forènes motsatte objekter i en felles intensjon; de eksisterer side om side, selv om de er delt ifølge loven om likhet i form. Så vi må bli vant til det fakta at vi kan være ulike. Vi bør ikke strebe etter å plassere alt og alle på samme plan. Jevnbyrdig er ikke det samme som identisk, men jevnbyrdig i intensjon og på ulike plan.

Vi er alle forskjellige og ingen tvinger oss til å bli identiske, men bare å strebe etter det samme målet. I tillegg streber alle etter målet på ulike måter. Vi er forskjellige, som cellene i èn kropp; i vår intensjon til den felles skaperen, forèner skaperen oss.

Sørg for å være et eksempel å etterfølge. Og de som av ulike grunner ikke kan gjøre det, er ikke verre enn dere. Men de vil befinne seg i en undergruppe på kongressen, på samme måte som kroppen har organer med ulik betydning, men de tilhører alle den samme kroppen.

Vennenes likeverd er ikke det samme som likhet.

Still spørsmål – og vi vil finne ut av det.

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På alle kongresser sier du at vårt problem ligger i at vi ikke kan knytte sammen alle våre intensjoner enda: Jeg, som må korrigeres, vennene, skaperen og verden. Hva er hindringene på veien til en samlet intensjon som kombinerer alle elementene?

Svar: Vi må konstant avklare internt hva vi må tenke på og dermed tikalle lyset som endrer. Det står skrevet «det er bedre å sitte å gjøre ingenting,» for om du ikke vet hva du må gjøre, kan du forårsake mer skade. Det er som om å gi makt til et lite barn, eller til en som ikke forstår hva det er han gjør; han kan bare forårsake skade.

Så på den ene siden er det skjult fra oss slik at vi ikke skader oss selv, men hvordan kan vi på den andre siden nærme oss en riktig handling?  Det viser seg at vi må konstant ha den riktige intensjonen i tankene  og kun i en slik utstrekning vil vi være i stand til å komme nærmere lyset. Der er Masaschim (skjermer) som skjuler lyset for oss bare fordi våre ønsker er feil. I det øyeblikket våre ønsker kommer i nærheten av det riktige nivået, vil disse Masachim forsvinne.

Så hver og en må konstant sjekke seg selv og bestemme seg for hvordan han egentelig skulle sette kreftene inn. Livet hjelper oss, den generelle fortvilelsen, målløsheten, forvirringen og den tilstanden verden er i nå, hjelper oss alle. Det er ikke det at vi ikke blir latterliggjort lengre, som de pleide å gjøre for et tiår eller to siden. I hver generasjon i de siste tider har vi nådd et punkt der det ikke finnes noe valg. Så vi må vise alle, ikke bare oss selv, men hele verden hva vi burde lengte etter, hva vi burde oppnå, hvilken intensjon vi må ha når vi leser Zohar.

Fra den andre delen av den daglige Kabbalah Leksjonen, 8/7/12, The  Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi dirigere vår “Bønn for de mange” foran kongressen i nord, slik at den personlig kan påvirke hver og èn av oss til å føle betydningen av gruppen og for hele verden?

Svar: Kongresser av denne typen er veldig fordelaktige. Det så jeg også ifølge gruppene jeg besøkte den senere tiden. Vi må sørge for å opprettholde intensjonen om påvirkning for alle våre venner over hele verden. Det har stor innflytelse og hjelper dem markant til å avansere.

Hver gang gleder det meg å finne ut at avstanden mellom gruppene blir mindre og mindre. Spesielt nå, når gruppene har åpnet seg for å møte allmennheten, når vi støtter samholdet rundt kongressene – og spesielt rundt seminarene, føler gruppene en enorm forandring. Avstanden mellom oss forsvinner, gradvis blir alle til èn gruppe – og det er veldig gledelig.

Kongressen i nord starter torsdag i neste uke. Jeg har store forhåpninger om at våre venner kan ta seg fri fra jobb og andre engasjementer. Det er ikke like enkelt lengre, siden det kan forårsake ubehageligheter for arbeidstakerne. Jeg advarer dere: dere må ikke sette stillingen deres på arbeidsplassen på spill – og ikke dra hvis det ikke er mulig å ordne med fridager.

Vi skal forsøke å ha sammenhengende live sendinger.

Når det gjelder forberedelsen, er forbindelsen det viktigste. Det vil si en virkelig dyp, intern forbindelse mellom alle, mellom alle gruppene og alle vennene – så ingen av oss blir glemt. Vi må tilberede mer forènte og tette aktiviteter. Fra søndag neste uke kommer vi til å vie spesielle leksjoner for dette. Vær med oss – og alt vil ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, “Introduction to The Book Of Zohar”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre dersom jeg under seminaret tenker mye på samhold, men ikke er istand til å føle det?

Svar: Arbeidet vårt foregår mellom følelsene og intellektet, i midtlinjen. Vi må holde fast ved midtlinjen i våre tanker, ønsker, intensjoner og forbindelser – i alt. En ensrettet favorisering i noen retning er uakseptabelt. Siden alt dette avdekkes i skapning motsatt sakaperen, må det avdekkes i midtlinjen.

Hele naturen eksisterer kun takket være det fakta at den befinner seg i et slags medium, de mellomliggende tilstandene mellom det absolutte pluss og minus, i en balanse mellom ytterliggående tilstander.

På det menneskelige nivået oppnås derimot ikke balanse ved beregning av middelverdi, slik man gjør på det uorganiske, det organiske og det dyriske nivået, men ved hjelp av at minus og pluss kobler seg sammen! Venstre og høyrelinjen jevner seg ikke ut i midten, men kobles sammen i sentrum og derfor viser det seg at midtlinjen befinner seg på et høyere nivå enn summen av dem. Det er forskjellen på midtlinjen i vår virkelighet og i den spirituelle virkeligheten.

Det er viktig å forstå at alle disse konseptene som vi utforsker på oss selv, vil oppnå balanse og sørge for riktig tilnærmingsmåte når vi søker etter løsningen på ulike problemstillinger.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Talk about past Conventions”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Målet for arbeidet vårt på seminaret er klart: vi åpner opp hjertene for hverandre, kommer nærmere, forbinder oss.

Svar: Du lærer å forstå betydningen av en gruppe. Tidligere har du bare hørt om det. Men her begynner du å føle at spesielle egenskaper er innkapslet i gruppen, som du ikke er istand til å utforske alene. Ved å lytte uttrykkelig til vennen din – og hva han sier er ikke viktig, siden han kanskje ikke vet noe (kanskje han bare har vært bare en måned eller to i gruppen), så vil du i ordene hans høre det du har behov for å høre.

Spørsmål: I tillegg finnes en annen type gruppearbeid, der teksten simpelthen blir lest og ingen kommentarer gis. Hva er forskjellen? Når utfører vi den typen arbeid?

Svar: Det er et alvorlig spørsmål.

Generelt sett, hvordan diskuterer dere noe mellom dere, når dere står i en stor sirkel og sier noe? Dere snakker også om dere selv, utfra dere selv, om gruppens betydning, målets betydning, samlingen, eller om hvorfor dere kom til kongressen.

Det viktigste er å ikke snakke om hva du har på hjertet i selvsamme øyeblikk. Du uttrykker ikke det du i øyeblikket føler. På samme måte som i vår virkelighet, ønsker du ikke å fortelle noen dine dypeste følelser, personlige hemmeligheter – og det samme gjelder her. Det vil si at jeg ikke snakker om min forbindelse med skaperen, siden det er noe som kun angår meg selv. Alt annet – det har ingen ting å si.

Spørsmål: Når vi arbeider uavhengig i gruppen, hvem vil da stanse oss i tide – så vi snakker fra hjertet og ikke fra intellektet?

Svar: Ikke vær redde for å feile. Det er ikke viktig. Det har absolutt ingen betydning!

De som studerer en måned eller to, kan komme inn i gruppen og prøve å diskutere noe seg imellom. De kan bable som småbarn – det er ikke viktig. Uansett vil de vokse, om de bare gjør det som trengs. Det kreves ingen form for innledende kunnskap. Det viktigste er å oppføre seg ukomplisert, å komme med åpent hjerte og naivitet – og da vil alt falle på plass.

Fra Vilnius Kongressen, 25/3/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må gruppen gjøre for å oppnå korreksjon i samme livstid som dens medlemmer oppdager den kabbalistiske metoden?

Svar:  Dere må ikke dømme gruppemedlemmer etter tilstanden de befinner seg i. Rabash pleide å si at vi er alle “filler”; vi er alle ukorrigerte. Alle synder og negative egenskaper finnes i oss alle.

Den som oppnår de høye spirituelle nivåene, vil langs veien oppdage frastøtende og motbydelige ønsker hos seg – og blir sjokkert over å ha slike ønsker. Det er umulig å forestille seg det! Som resultat av knusingen, har alle disse ønskene i seg. Derfor må vi ikke se på noen som råtne.

“På seg selv kjenner man andre.” Ser jeg feil i noen, er det fordi jeg selv er råtten. Var jeg korrigert, ville jeg sett andre ifølge min korrigeringsgrad, som fullstendig korrigert, siden alle nivåene allerede finnes. Det jeg nå ser er speilbildet av mitt eget ego. Det er egoet mitt som fremstiller det slik for meg.

Det viktigste i gruppen er derfor å godta alle som sitt elskede barn. Uansett hva han finner på: om han ikke gir deg fred, om han roter og knuser ting; så vet du at det er barnet ditt. Slik må dere behandle venner. Det er tegn på kjærlighet.

Dette gjelder vennene og hvordan man skal behandle hverandre – og ikke hvilket som helst individ som nettop ankom gruppen. Gjensidig hjelp betyr at man tar hensyn til den individuelles tilstand.

Fra ONE kongressen i New Jersey, 5/12/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →