Folk som studerer med oss i årevis stiller meg spørsmålet: “Når vil jeg endelig…? Hva kommer til å skje?” – og jeg aner ikke hva jeg skal svare dem.

Du befinner deg allerede i den øvre virkeligheten, begynn å fornem den! Og om den er skjult for deg, begynn å gjøre det du må for å avdekke den! Jeg kommer ikke til å gi dere nøkkelen!

Hvorfor ser dere alle meg som en som utfører oppdragene – og ikke som en veiviser? Jeg kan ikke oppfylle noen ting!

Si at jeg er treneren til en idrettsutøver som skal delta i de olympiske lekene. Jeg kan ikke delta istedet for ham. Jeg er treneren. Jeg kan rådgi ham og vise ham. Jeg kan gi ham ulike aktiviteter å utføre: psykologiske, fysikalsk massasje osv, alt en idrettsutøver trenger. Men jeg kan ikke delta istedet for ham. Det er på samme måte her!

En lærer i kabbala er som en skole- eller universitetslærer. Han fører deg inn i virkeligheten. Deretter må du selv oppnå målet. Du må utføre dine egne bragder ved å ta i bruk kunnskapen du har fått av fra læreren. Det samme gjelder her.

Så det er forgjeves å spørre meg: “Når?” Dere har bare dere selv å spørre.

Jeg kan til og med sitte her på podiet uten å ytre ett ord i to dager, mens dere arbeider med deres indre. Det ville vært en fantastisk kongress! Vi kunne overføre det over hele verden og vennene våre i hele verden ville gjøre det samme. Vi kommer til å oppnå den tilstanden. Dere klarer ikke å forestille dere kraften dere da ville besitte. Det ville vært en utrolig erfaring!

Derfor, kun indre konsentrasjon!

Og på utsiden; hjelp fra vennene og mine instruksjoner.

Fra Vilnius kongressen, 25/3/12, Leksjon #5

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan burde vi gjennomføre møtet mellom venner på kongressen?

Svar: Møtet mellom venner på kongressen burde inkludere alle gruppene over hele verden. Dere kan inkludere hilsner, men det burde ikke ta for langt tid. Har dere fått muligheten til å sende en hilsen, må gruppen verdsette tiden: 15 sekunder er mer enn nok. Fokuset må være på kjærlighet og tilkobling mellom dere.

Møtet mellom venner må reflektere verdens gruppen først og fremst, dette er vårt store volum. Dere må forberede et nummer av små «spotter» så det er et stort inntrykk av det enorme forente globale ønsket, koblet sammen over alle kontinenter, forskjeller, tid og avstander: så vi vet at det finnes et stort antall av oss: så vi føler gjensidig avhengighet, tilkopling og kjærlighet.

Prinisppielt er dette hva møtet med verdensgruppen betyr – å bli imponert fra hver og en av oss av storheten til målet, storheten til vår makt og aspirasjoner.

Spørsmål: Hvordan ser du for deg de kulturelle kveldene på kongressen?

Svar: Jeg tenker at de kulturelle kveldene burde holdes med færre ord og utrykkes mer gjennom musikk og sanger. Mer av musikk uten ord for å tilpasse de mer internasjonalt. Selv om verts- landet til kongressen har deres egen Sør Amerikansk kultur med spennende rytmer, må de tenke på alle de andre menneskene. Så dere kan ha en halvedel dedikert til folkemusikk og den andre halvdelen til kjennte melodier, som er mye bedre uten ord slik at vi kan nynne på melodien sammen.

Fra Virtuell Leksjon 4/22/04. Forberedelse til kongressen

Kategori: Kongresser, Musikk, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det finnes mange nye studenter som studerer virtuelt. Hvordan kan vi beskrive, eller gi dem en forsmak av fornemmelsen på kongressene, slik at de vil komme?

Svar: Først og fremst bør alle som er istand til å komme, gjøre det. Når noen får en slik mulighet og ikke benytter seg av den, skader det dem – siden det er som om de ignorerer en mulighet for forbindelse. Man burde ikke prøve å overbevise seg selv om at det er bedre å bli hjemme, eller med gruppen. En som kan komme til kongressen, selv om han er den eneste fra sin gruppe – og de andre blir igjen og deltar i en speilkongress – uansett, de som er istand til det, bør komme.

For det andre, er det viktig å skape visse betingelser som vi gjorde tidligere, både iløpet av kongressen i Arava ørkenen og den europeiske kongressen i Vilnius – og holde store speilkongresser.

Vi vil dessuten overføre direktesendinger fra Bogota, Santiago og andre byer. Det vil bli leksjoner for de 99%. Så uansett vil vi holde kontakten – og dere kommer til å føle forbindelsen.

Spørsmål: Hvor avansert må en være, for å delta på kongressen?

Svar: Ikke i det hele tatt. Du simpelthen har et ønske om å være der – da er du invitert!

Fra en leksjon om Samhold i hele verden, “Forberedelse til kongressen”, 22/4/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr en kongress for deg?

Svar: For meg er det et desperat, seriøst arbeid, spenning og enorm lykke – alt sammenblandet. Det er fordi jeg ser for hvert sekund hvordan dette enorme felles ønsket koker i en “gryte”. Og ønsket virker, selv om folk ennå ikke innser det – og når kokepunktet internt. Jeg føler det – og alt dette fyller meg og gir meg styrke.

Tenk dere, etter en kongress blir håret mitt mørkere. Det finnes en tilstrømming av energi her som aktiverer alle livets kilder. Så kom – og få en foryngelseskur!

Fra en leksjon om Samholdsdagen for hele verden, “Forberedelse til Kongressen”, 22/4/12

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier vi må forestille oss at vi befinner oss i en korrigert tilstand. Hvordan kan jeg være sikker på at jeg forestiller meg den riktig?

Svar: Det er umulig å forestille seg en korrekt tilstand. Lyset vil gradvis skape dette bildet for oss. Det kan bare gjøres av lyset!

Våre forsøk minner om et barn som hårdnakket prøver å gjøre noe – og selv om han ikke er istand til å fullføre oppgaven, fortsetter han sine forsøk. Dere har alle sett staheten til et barn som leker, eller forsøker å utføre noe. Som resultat oppnår han spenning, tanker og erfaring – og slik blir han til en voksen med erfaring. Det er den eneste måten det kan skje.

Vi oppdager ingenting nytt her. Vi tyr til det samme lyset vi gjorde da vi var små barn som prøvde å bli voksne. Vi anvender de samme prinsippene som finnes i naturen. Det er nøyaktig den samme loven – og det eksisterer ingen annen.

Du gjør dine forsøk. Du bygger med byggeklosser, men de faller sammen. Du prøver å montere en konstruksjon, men du klarer det ikke. Du tar affære, du hopper og løper rundt omkring som en liten apekatt. Innsatsen din fremkaller derimot det øvre lyset, naturens skjulte kraft, som står ansvarlig for din utvikling.

Denne kraften utviklet oss på det animale nivået – og vi ble voksne. Akkurat nå leker vi bevisst at vi er på neste nivå, for at den samme kraften skal utvikle oss og heve oss til det nivået. Uansett hva det er du leker, det er det du blir. Slik fungerer det.

I dag leker vi leken “Bli lik skaperen”. Fortsetter vi denne leken, vil vi lykkes! Mennesker utvikles gjennom lek. Du må forestille deg at du allerede er der. Forestill deg at du er voksen; det er det aller viktigste. Kanskje du spør deg selv: “Hva vil det si å heve seg til neste nivå? Det er tross alt det vi ønsker å oppnå.” Så kom igjen! Realiser ønsket ditt! Fantaser om hva det innebærer og lek denne leken. Men baser det på den kunnskapen du har tilegnet deg.

Du leser massevis av artikler og lytter til leksjonene. Hva er betydningen av det øvre nivået, giveregenskap, over egoismen, en skjerm, Reshimot, Partzufim, Hassadims lys, Hochmas lys osv? Hvordan kan overgangen realiseres? Prøv konstant å forestille deg at du befinner deg der – da vil du lykkes! Hele naturen fungerer ifølge dette prinsippet. Sammenlikner du det med et barns utvikling, trenger du ikke å tilføye noe annet.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har alle mennesker potensielt en tilleggsans, sansen for helhetlig forbindelse med alle – eller ikke?

Svar: Ingen har denne sansen. Den fødes når vi begynner å forbinde oss. Det skjer i en gruppe, under ledelse av en instruktør som lærer oss hvordan vi forbinder oss – og plutselig begynner vi å fornemme at vi er deler av ett system. Det er på samme måte som organene i en kropp (hjertet, lungene, nyrene og leveren) hver for seg opererer på ulik måte, men de opererer alle sammen til gode for den ene helhetlige forbindelsen for at hele kroppen skal kunne eksistere.

I den kollektive gruppen som oppnår nærkontakt, er det da en følelse av èn helhet: en ny tanke, en ny fornemmelse. Hjertet og hjernen viser seg, som relaterer til oss, knyttet sammen med hverandre i denne forbindelsen.

Denne interne fornemmelsen gir oss sjansen til å oppfatte den helhetlige essensen. Vi er egoister; vi er ikke istand til å fornemme det som en helhet. Men når vi innstiller oss slik, blir vi til en slags svingende omkrets, en sensor, som kan oppfatte den helhetlige essensen og dens svingninger. Svingningene vi oppfatter i denne sansen er en ny type kunnskap, en ny følelse av den øvre virkeligheten, av det neste, fjerde nivået, som kalles “Adam” (menneske).

Det er da vi begynner å fornemme at virkeligheten ikke bare består av det uorganiske, det organiske og det animale. Det finnes også en virkelighet av kunnskap, der nåtiden, fortiden og framtiden er forbundet over tid. Vi begynner å fornemme den som uendelig, evig, hel og i harmoni med alle sine deler.

Når du når dette nivået, begynner du å føle at kroppen er mindre betydningsfull; siden denne kunnskapen, disse følelsene og tankene ikke lengre er forbundet til den dyriske kroppen. Når tankene og ønskene dine kun omhandler den fysiske kroppen din, står de virkelig i forbindelse med den. Men om de kommer til forbindelsen med andre, befinner de seg utenfor kroppen – mellom deg og alle andre. Og da er det som om du begynner å “komme ut av deg selv”, inn i dette rommet, inn i den “øvre naturen”. Dette er opprinnelig det som var planlagt for oss.

Det finnes mange vitenskapelige artikler som omtaler dette emnet. Mine ideer er basert på vitenskapen. Veldig seriøse vitenskapsmenn skriver om dette. Disse konseptene står oss ikke så nært i dagliglivet. Men når man begynner å studere  i en helhetlig gruppe, begynner man raskt å fornemme det. Det er materialistisk psykologi og det finnes ingen form for mystisisme her. Det handler bare om å føle seg forbundet med andre – og i dag presser naturen oss sterkt i denne retningen.

Fra Vilnius Kongressen, 22/3/12, Innledende leksjon

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden samhold foregår på det spirituelle nivået, hvorfor trenger vi å komme til kongressen og møtes ansikt til ansikt?

Svar: Du tror ikke det er mulig å koble deg fra internett fullstendig og istedet for leksjonene å sitte med øynene lukket og forbinde deg med oss gjennom indre ledetråder, gjør du? Tydeligvis er du ennå ikke forberedt for en slik intern kontakt. Du vil begynne å dagdrømme og meditere.

Vi forstår hverandre bedre når vi møter hverandre. Det er nødvendig å møtes, iallefall èn gang, for å kunne føle hva det er. Vi mottar inntrykk fra denne virkeligheten, fra de fem legemlige følelsesorganene – og derfor trenger vi å føle hverandre gjennom de vanlige sansene. Vi er dyr, ikke engler.

Hjernen vår består for det meste av celler som oppfatter dufter. De vokser som tare som dekker havbunnen. På tross av alt vårt moderne virtuelle nettverk, oppfører vi oss i denne verden ifølge våre dyriske instinkter. Derfor trenger vi den mest direkte kontaktformen. Ellers mangler vi, på det ubevisste nivået, store mengder av informasjon som behøves for en høyere forbindelse.

Det er viktig at vi møtes, siden vi lever i denne virkeligheten – og det er herfra vi begynner vår spirituelle opptur langs trinnene på stigen! Så om vi ikke legger grunnlaget for stigen, blir vi ikke i stand til å klatre oppover på den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/4/12, “Spørsmål og svar angående kongressen i Brazil”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forstyrrelser forekommer for å bistå oss i framdriften mot målet. Hvordan er det mulig å skjønne hva det er den øvre kraften ønsker å fortelle meg ved å sende denne spesifikke forstyrrelsen? Hva ønsker det å oppnå fra meg, ved denne spesielle anledningen?

Svar: Det er for at du, over denne forstyrrelsen, ikke skal glemme skaperen – og din higen for ham.

Spørsmål: Finnes det en spesiell oppskrift, eller bearbeider en hver forstyrrelse hver for seg?

Svar: Ikke bearbeid forstyrrelsene! Du er nødt til å heve deg over dem med èn gang. Det er unødvendig å gi forstyrrelsen oppmerksomhet. Hovedsaken er å heve seg over den.

Se på forstyrrelsen som en støtte, som et springbrett videre. Når du prøver å anse det slik, ser du at det ble gjort med hensikt. Det virker bare psykologisk som en forstyrrelse for oss. Men i virkeligheten er det ikke noen forstyrrelse i det hele tatt. Det er et hjelpemiddel til å avansere med.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg allikevel høre hva det er det forsøker å fortelle meg? Hva er det jeg må korrigere? Hva er det jeg må heve meg over?

Svar: Du vet det ikke nå. Men om du arbeider over forstyrrelsene, vil du se hva som blir korrigert i deg. Og fra de nye egenskapene som allerede er korrigert, vil du begynne å lære skaperens språk.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: De fleste av oss har mennesker i vår nærhet, som ennå ikke nærer noe ønske om spiritualitet. Men vi er glad i dem og ønsker å fri dem fra lidelser. Bør vi forsøke å vekke til live punktet i hjertet hos dem?

Svar: Ja, vi har alle mange nære og bekjente som vi gjerne vil fortelle om hva som opptar oss. Kanskje det kan være dem til hjelp. Iallefall kan det forklare og opplyse livet for dem, slik at de ser ubehaget og problemene under et annet lys. Men vi vet det er veldig vanskelig å forklare dem det. Som regel klarer de ikke å fatte det. Hvorfor?

Metoden vår tilhører mennesker som er vekket av en higen mot skapelsens mål, som kalles “punktet i hjertet”. Det finnes hos alle mennesker.

Kabbalistene oppstod fra den første kabbalisten, “Adam”. Før “Adam” eksisterte mange generasjoner av mennesker i tusenvis av år, uten at “punktet i hjertet” våknet hos dem. “Adam” var det første mennesket i vår verden som opplevde at “punktet i hjertet” våknet hos ham. Og slik fortsatte det. Tidligere, i hver generasjon våknet det til live hos et veldig lite antall mennesker.

Når sjelen, menneskets innerste ønske, modnes, begynner den å spørre – slik mange mennesker i verden spør i dag: “Hva er meningen med livet mitt? Hva skal jeg gjøre med dette livet? Kanskje det aller beste er å gjøre slutt på det? Finnes det noe som er verdt å leve for?”

Slike spørsmål om meningen med livet oppstår hos alle mennesker, men i ulik grad. Alle mennesker, spesielt mens de ennå er barn, har spurt seg selv: “Hvorfor lever jeg? Hva er meningen?” Senere sørger det daglige livet for å slukke disse spørsmålene og vi slutter å tenke på dem.

I disse dager ser vi at millionvis av mennesker over hele verden begynner å bli opptatt av spørsmålet om meningen med livet, på grunn av kriser og ulike problemstillinger. Men foreløpig spør de bare om hvordan de skal kunne unngå lidelse, hvordan de skal unnslippe – og ikke hvordan de skal hige framover.

Uansett ser vi at det allerede finnes millioner av mennesker med “punktet i hjertet”. Se hvor mange venner vi har i hele verden – og det finnes enda flere – som vi ikke vet om, som studerer med oss. Foreløpig nærer de ikke et konkret ønske og føler ikke behov for å ta kontakt med oss. Derfor må vi forholde oss til alle med stor følsomhet. Vi må ikke presse, men vi kan forsøke å dele ut bøkene våre som passer for dem.

Jeg tror at utviklingen til metoden vår, materiet som vi produserer for de 99%, gradvis vil trekke menneskene forover – og hjelpe dem å oppdage “punktet i hjertet” – iallefall hos etpar millioner mennesker. Og andre vil følge dem, for de vil ha behov for å unnslippe lidelse på et vis.

Jeg synes det er en god idè å dele ut passende materie fra tid til annen. Man trenger ikke å prate. Det er best å la være å prate om det. Trykket materie er det mest overbevisende, prøv å gjøre det på den måten!

Selv ville jeg aldri ha funnet på å snakke om dette med mennesker som ikke har noe behov. Hvorfor skal vi påtvinge dem noe? Vi må fortelle dem det de ønsker å høre.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev nr 12: Det er tåpelig å tro at skaperen forpliktes til å velsigne akkurat der handlingen foretas. Tvert imot befinner handlingen seg vanligvis på et sted – og velsignelsen på et annet sted; på et sted man ikke gjør noe – enten fordi man ikke vet hvordan, eller ikke er istand til å utføre noe der.

Vi gjør en innsats på et sted – og resultatet viser seg et annet sted – og slik skjønner vi ikke hvor det er blitt av alt arbeidet vårt. Faktisk vet vi ikke hva slags arbeide det er vi gjør. Er handlingene våre bra eller dårlige? Er de målrettet, eller ikke? Hvem er det som utfører dem: vi, eller skaperen? Vi skjønner ikke noen ting av dette, for vi befinner oss i en veldig forvirret tilstand.

Hvorfor er vi i skjul? Vi vet ikke nøyaktig hva vi må gjøre med det, vi vet ikke om vi handler riktig, eller ei… Hvordan har det seg at denne tåken, denne forvirringen, mangelen på forståelse og orientering, eller mangel på ansvar kan bære frukt ifølge prinsippet av “Jeg arbeidet og jeg fant”? Hvorfor kalles dette anstrengelse? Ville det ikke ha vært bedre å bli fortalt i skrevne ord nøyaktig hva det er vi må gjøre?

Nei, slik gjøres det ikke. Selv om vi er uenige i denne tilnærmingsmåten, blir den beskrevet utallige steder i kabbalistiske skrifter, i tusenvis av sitater.

Arbeidet vårt har ingen sammenheng med resultatet – og det er veldig vanskelig å godta at det er slik det er. Jeg må oppføre meg som en marionette, som en galning. Jeg blir tilbudt en løgn: å klemme vennene når jeg ikke har noe ønske om det, å prate om kjærlighet når jeg ikke har noen følelser for det… Kort sagt, blir jeg bedt om å gjøre ting jeg ikke forstår.

Denne dualismen er nødvendig, slik at vi kan heve oss fra denne virkeligheten til den spirituelle. Den spirituelle virkeligheten står i motsetning til denne virkeligheten. Den er ukjent og uoppfattelig. Gjennom disse uforståelige handlingene oppnår vi derfor beholdere som kan lede oss til dette stedet vi ennå ikke har nådd.

Så vi trenger instruksjoner ovenfra for å fullføre disse handlingene. Vi ønsker å trè inn i den dimensjonen som ikke på noen måte passer sammen med våre egenskaper. Faktisk er det ingenting som tiltrekker oss i den retningen. Vi må handle “automatisk”. Kabbalister sier – og vi utfører.

Når man innser at man ikke har noe annet valg – dersom man ønsker å heves til et høyere nivå – da er man klar over at dette er et totalt forskjellig nivå og at det ikke dreier seg om kvantitative tilføyelser i det hele tatt. Jeg vil hverken bli smartere, eller forstå mer og jeg kommer ikke til å oppnå flere verdslige velsignelser. Jeg handler basert på antagelse av at denne virkeligheten er oppbrukt og ferdig. Det finnes ingenting mer jeg kan tilføye her.

Jeg gjør meg rede til å tilføye meg selv noe annet: et spirituelt nivå. Derfor må jeg utstyres med beholderne, lysene, innsikt og Reshimot (informative gener) – med alt det som har tilhørighet i den spirituelle virkeligheten.

Fra Arava Kongressen, 25/2/12, Leksjon 7

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →