Verdens Arvut-kongress “Åpningsseremoni” – 06.12.11
Publicerat Tuesday, 6 December, 2011
Shamati #72: Tillit er det lyset kler seg inn i, også kalt “liv”. Det er fordi det finnes en regel som sier at det ikke finnes lys uten Kli (beholder). Det blir videre fortalt at dette lyset, kalt “livets lys” ikke kan kle seg inn selv, men må kle seg gjennom et Kli (ønske). Kliet der livets lys er kledd inn kalles vanligvis “tillit”. Det betyr at han ser at han kan gjøre alle vanskelige ting.
Det betyr at om vi ikke oppnår den tilstanden som kalles tillit, vil vi heller ikke være i stand til å avdekke det øvre lyset. Det er fordi lyset oppnås og oppleves i denne beholderen av tillit, det vi si at vi må være sikre på at det står i vår makt å gjøre dette og at det kun er avhengig av oss. Om denne indre følelsen vekkes i oss, vil vi garantert lykkes og avdekke lyset.
Livsnivået defineres av i hvilken grad man har tillit, og jo sterkere denne følelsen av tillit er, jo mer lys vil avdekkes inni den. Vi befinner oss i et hav av uendelig lys allerede nå, men på grunn av at vi ikke har tillit, beholderen for å avdekke lyset, føler vi at vi befinner oss i denne bittelille tilstanden – i et svart, sentralt punkt, som gir oss den svakeste følelsen av liv som finnes, og den kalles “denne verden”.
Om vi ønsker å oppnå en større livsfølelse i stadig økende sfærer, helt til den siste, uendelige, ubegrensede sfæren, er dette kun avhengig av hvor sikre vi er på at vi vil oppnå den kun innenfor vårt samhold.
Det finnes ingen tvil eller mangel på selvtillit, slik som tanker om at dette ikke er den riktige tiden å gjøre det på, at vi kanskje kan gjøre det i morgen eller dagen etter. I det øyeblikket vi oppnår denne tilliten sammen, vil vi øyeblikkelig bryte gjennom Machsom.
Selv følelsen av vårt liv her i denne verden, er avhengig av følelsen av tillit. Jo større tillit vi har til den, jo større vil følelsen av materielt liv være.
Lyset og våre egoer leker med hverandre og vi befinner oss i midten, mellom dem. Alt er avhengig av vårt nivå av tillit: om vi er i stand til å løfte oss over egoismen hvert eneste øyeblikk og holde fast på lyset, strebe etter å bli lik det.
Denne krigen stanser ikke ett eneste sekund, for så snart vi løfter oss over en viss tilstand, jo større blir det egoistiske ønsket som nå avdekkes for å gi oss muligheten til å løfte oss over det igjen til et enda høyere nivå. Det er derfor vi må utføre et konstant indre arbeid.
Vi må forstå at alle nedturene blir gitt oss for at vi skal overkomme dem, og på denne måten oppnå ubegrenset tillit. Den eneste løsningen her er å skille oss fra oss selv og holde fast på gruppen. I den må jeg finne den mektige kraften som kan sluke meg og lede meg til det neste nivået, akkurat som et barn i mors mage, AHP av den øvre.
I den grad jeg klarer å holde fast på denne heisen, vil den hele tiden løfte meg til høyere nivåer. Jeg må bare holde fast i den hele tiden, over min egoisme, som vil plage meg mindre og mindre.
Min oppgave er kun å løfte meg over det å få og over til det å gi, tro over fornuft, og denne handlingen er kun mulig i gruppen. Jeg vil hele tiden forsøke å gjøre dette, mens egoet mitt vil kaste meg til side, forstyrre meg med trivielle ting, og deretter med ting som er enda større og viktigere, helt til jeg til slutt klarer å løsrive meg fra det og til og med slutte å føle hvor langt jeg har kommet.
Dette er hva hele vårt arbeid består av. Om jeg ikke hvert eneste sekund opplever meg selv dypere i gruppen, i samfunnet og i den felles tilliten som vi oppnår sammen, da kommer jeg ut av min beholder, vårt felles ønske for å avdekke den spirituelle virkeligheten og jeg oppnår ingenting. Det er slik jeg mister tilliten.
Hele vår tillit er basert på at mennesket holder fast på gruppen og der finner kraften som hele tiden lar han oppnå høyere spirituelle nivåer.
Fra forberedelsessleksjonen til Arvut-kongresen 5/12/2011
Det er ikke tilfeldig at vi er spredt over hele jordkloden og at store avstander skiller oss. Vi ble skapt slik med vilje. Dette kommer fra da Babels tårns falt.
Vi må bruke disse separasjonselementene på riktig måte slik at vi uavhengig av dem øker samhørigheten mellom oss. Derfor skal ikke de som befinner seg langt borte føle at de er langt unna oss.
Samhold er over rammene som gjelder for vår virkelighet. Mennesker som befinner seg et sted langt, langt unna kan oppleve samhold med alle andre sterkere enn noen som er her fysisk. Hans ønske, hans bitterhet over det faktum at han er langt unna alle andre, hans sterke ønske om å føle alt vi gjør, intensiverer hans følelse i så stor grad at han er fullstendig med oss.
Han kan ta opp i seg absolutt alt som skjer under kongressen. Det viktigste er å stille hjertene våre inn på samme frekvens: samhold.
Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011
Samhold betyr ikke forskjeller og atskillelse, ei heller flerfoldige meninger og krefter, men handlingene til én kraft: samholdskraften, én mening, én idé. Om mennesket plutselig hopper ut av samholdet og inn i sine egne egoistiske kalkulasjoner, erindringer eller tanker (la oss si tanker om hverdagslige bekymringer), vil samholdskraften raskt dra han tilbake.
Menneskene føler denne felles samholskraften. Det trekker alle gradvis inn, korrigerer og sluker dem på en slik måte at de senere, på bakgrunn av dette, begynner å bygge opp sine egne liv på en annerledes måte.
Vi må forstå at samholdskraften holder oss. Den gir liv til oss og hele naturen, også til den egoistiske naturen i vår virkelighet som får sin næring fra den givende egenskapen. Den ville ellers ikke ha eksistert.
Ved å knytte oss opp til denne kraften, restituerer vi i hovedsak oss selv. Jeg kjenner til flere tilfeller der mennesker virkelig har fått en styrkende kraft og blitt helt frisk fra sine helseplager.
Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011
Spørsmål: Etter å ha studert i to år, forstår jeg nå at det er intensjonen som er det viktigste langs den spirituelle veien. Hvordan overvinner jeg min motvilje mot å bli inkludert i gruppen? Den har plutselig begynt å angripe meg, og forhindrer meg i å holde på intensjonen.
Svar: Betal noen for å sørge for at du kommer deg til leksjonen hver eneste dag. Skriv under på en avtale der du forplikter deg til å miste noe om du ikke utfører visse oppgaver i gruppen. Om du er i stand til å bygge opp livet ditt kun innenfor denne fysiske rammen, vil du knytte deg opp til gruppen på samme måte som du er knyttet til din familie eller jobben din, og om du da ikke lykkes med å følge opp dine forpliktelser vil det føre til et virkelig tap.
“Gift” deg med gruppen og ta vare på den på samme måte som du forsørger din kone og dine barn. Mennesket må jobbe med seg selv. Om du venter til du får et ønske om å ta fatt på den spirituelle veien, vil det ta tid. Et slikt ønske vil aldri oppstå av seg selv. Det er tvert imot slik at det vil bli lettere og lettere å rettferdiggjøre din latskap når du har en edruelig og realistisk tilnærmingsmåte.
Du vil sannsynligvis måtte oppleve flere lidelser og plager i denne verden. Uansett er det noe som vil skje. Om ditt ønske ikke brenner ennå, så vent å se.
Verden går nå gjennom tilstander som gjør at det er mye lettere for menneskene å løfte seg over sitt hverdagslige liv. Dette blir gjort bevisst for å hjelpe de spirituelt svake samfunnslagene til å komme nærmere den øvre virkeligheten. De nåværende krisene er nødvendige nettopp på grunn av dette, men sterke mennesker blir også gitt muligheter til å slåss mot materien sin i tider der det er materiell oppblomstring og gode framtidsutsikter.
Den spirituelle virkeligheten er bygget på frie valg. Om mennesket ikke forplikter seg til gruppen og gruppen ikke forplikter seg til han, kan han ikke bli presset fordi han ikke er en del av denne familien. Han har ikke tatt ansvar for sin bør. Det er derfor ingenting man kan gjøre med dette. Han står selv fritt til å ta sine egne valg.
Hva slags forespørsler kan mennesker som ikke har knyttet seg fysisk til gruppen komme med? Hvordan kan man be gruppen om å være en heis som kan løfte en til et høyere nivå? Det er tåpelig å klage på et manglende ønske. Det er bedre å handle fysisk. Fang opp et kort øyeblikk der ønsket står i full blomst og skriv under på en avtale med gruppen som vil forplikte deg senere når ønsket avtar.
Sett deg selv i en håpløs situasjon, lur deg selv på samme måte som du ville ha lurt en bitter fiende slik at du kan fortsette langs samme vei selv om du ikke ønsker dette. Liker du sjefen din? Du går uansett på jobb siden du ikke har noe valg.
Om vi ikke jobber med å knytte oss seg tett sammen med gruppen, vil vi ikke være i stand til å bygge en beholder av gjensidig garanti. Under Arava-kongressen oppnådde vi et viktig forberedelsesnivå til desemberkongressen; vi oppnådde en felles følelse. Nå må vi opprettholde den. Vi må forplikte oss til å holde fast på denne følelsen med all vår makt, ta den med til kongressen og gjennom den gi lys til tusener av deltagere og millioner av mennesker over hele verden som er knyttet sammen med oss.
I den grad hvert eneste menneske involverer seg fysisk i disse forberedelsene, knytter han seg til gruppen. Det er ikke tilfeldig at kabbalister fra gruppene i Ramchal og Ari skrev under på slike avtaler seg imellom. Etter at du har signert, slipper du ikke unna. Du må oppfylle forpliktelsene. Det er det samme som skjer ellers i livet: Du signerer på en arbeidsavtale for å få inntekt. I stedet for penger vil du her få en annerledes belønning, og den er større og mer verdifull.
La oss håpe at vi klarer å møte opp på kongressen godt forberedt og samlet. Da vil vi være i stand til å virkelig løfte oss og bli et lys for hele verden.
Fra Den daglige kabbalaleksjonen 20/11/2011, “The Arvut (Gjensidig garanti)”
Det finnes to veier å gå for å oppnå “Adams” nivå: lidelsens vei eller lysets vei. Det å befinne seg i vår verden er den laveste tilstanden, helt til vi plutselig avdekker et lite dytt som leder oss til gruppen, til det generelle systemet til de atskilte sjelene.
Vi har imidlertid alle de nødvendige verktøyene: bøkene og intruksjonene for å begynne vår korreksjon for å oppnå likhet med Adams system som finnes i virkeligheten Atzilut. Om vi knytter oss sammen og ønsker å være som Adam for å kunne gi til skaperen og slik oppnå likhet med han, vil vi mens vi studerer ta imot påvirkningen fra det omsluttende lyset eller Ohr Makif ut i fra dette generelle systemet til Adam. Det korrigerer oss gradvis om til en helhet.
Alt er avhengig av i hvilken grad vi prøver å samle oss i en gruppe, studerer sammen fra kildene og streber mot å oppnå målet med skapelsen. Dette er verktøy for å oppnå våre høyere tilstander, og sammen må vi alle oppnå Adams tilstand.
Det finnes to veier å gå for å utvikle seg mot målet: lysets vei, når vi tiltrekker oss påvirkningen fra lyset, og lidelsens vei, når vi befinner oss i gruppen men egentlig ikke ønsker å utvikle oss. Dette skaper store problemer for oss, for mens årene går vet vi ikke hva vi skal gjøre med oss selv eller hvorfor vi ikke kommer noen vei. På grunn av at vi ikke bruker verktøyene som blir gitt oss, skjer vår utvikling i sakte tempo, den blir vanskelig og vil ta lang tid. Vi utvikler oss med andre ord langs lidelsens vei.
Om vi bare klarte å løfte oss over oss selv og bite tennene sammen for å strebe mot hverandre, for å se at vi kun gjennom denne samhørigheten oss imellom vil kunne skape en lykkelig og perfekt framtid, da ville vi umiddelbart ha avdekket det korrigernede lyset inni oss, det omsluttende lyset som knytter oss sammen. I denne samhørigheten ville vi umiddelbart føle den øvre virkeligheten.
Vi mangler et angrep rettet mot det å bøye seg for andre, og mot det å løfte den givende egenskapen og kjærligheten for hverandre over oss selv. Jeg håper at vi vil være i stand til å oppnå dette under den forestående kongressen. Alle de nødvendige betingelsene for at dette skal kunne skje ligger til rette for oss.
Fra Den virtuelle søndagsleksjonen 6/11/2011
Spørsmål: Kommer vi til å oppnå et varig spirituelt nivå på kongressen?
Svar: Om vi ikke oppnår et varig spirituelt nivå på kongressen, kan vi iallefall oppnå et som er midlertidig. Det vil så gi oss Reshimo og danne et visst spirituelt bilde i oss, som vi i ettertid kan strekke oss etter og vekke på ny og på ny inni oss. Derfor må vi ønske å opnnå iallefall en midlertidig forståelse av skapelsens neste nivå, som er vår neste tilstand. Etterpå vil også den varige tilstanden komme. Det er ikke noe å bekymre seg om. Du vil allerede ha full innsikt i hva du ønsker.
Vi kan også oppnå en varig spirituell tilstand. Det avhenger av vårt felles ønske. Hvis vi ønsker det – er alt mulig! Det har ingen ting å si hvor man oppholder seg under kongressen. Om noen av ulike grunner er forhindret i å komme (pengemangel, arbeidssituasjon, familie osv) – det er uvesentlig. Prøv å være sammen med oss på samme tid, under alle tilstelningene våre. Vi kommer til å holde åpent hus for dere 24 timer i døgnet. Selv om vi går og legger oss for å sove noen timer og alt dere ser er en tom sal, med bare et tyvetalls mennesker som gjør i stand til morgenleksjonen – så er dere allikevel sammen med oss.!
Alt vi studerer vil raskt komme opp på nettsidene. De som ikke har anledning til å være med oss under direktesendingene, kan etterpå se, høre og absorbere alle leksjonene. Vi skal gjøre alt for at dere skal få anledning til å være med oss fysisk. Og dere må gjøre alt for å være med oss innad, spirituelt. Dere har vår støtte.
Alle foredragene jeg holder nå og alle våre studier er rettet mot å forberede kongressen, for å påskynde, varme opp, organisere og forme oss alle – slik at vi rett og slett “knytter oss sammen” under de 72 timene – og i den kontakten avdekker den høyere virkeligheten.
Fra den virtuelle leksjonen, 6/11/11
Den avgjørende uken før kongressen er kommet. Dette er spesielle dager før inntredelsen av den nye tilstanden. Vi må forberede oss riktig, være sikre på at vi kommer til å motta den, være rede til å forlange den nye tilstanden. Da kommer det til å skje.
Alt er opp til oss. Vi har fått muligheten . Alt er klart og avhenger bare av ønsket vårt: i hvilken grad vi klarer å forlange det.
La oss håpe at vi klarer å knytte sammen kreftene våre til et rop. Det er alt som kreves – og ikke noe mer. Den andre halvparten vil komme ovenfra.
Vi trenger derfor ikke å gå for hele pakken og prøve å være greie, for å klare alt selv. Vi klarer ikke å være greie. Vi må bare ønske at det skal skje.
Halvparten – det er allerede mye enklere. Det er det eneste vi har å tenke på: hvordan vi kan gjøre en innsats og rope. Og etterpå – er det den høyere kraften som overtar. Vi må bare forstå hvor grensen for vår deltakelse er. Det forenkler menneskets forberedelse til den første avdekkelsen av skaperen.
Fra en samtale, 25/11/11
