Når vi prøver å få kontakt, begynner vi å føle at vi mangler en form for hjelp ovenfra. Vi klarer ikke å gjøre det selv. Vi oppnår ikke kontakt og klarer heller ikke å synkronisere bevegelsene våre, men dette gir oss visshet om den ene som kan gjøre det for oss. Det er bare den høyere kraften!

Og da ser vi behovet for den høyere og stedet der han må virke i oss. Det skjer alltid slik i den spirituelle virkeligheten: jeg arbeider, gir mer og mer innsats og oppdager til slutt et “minus”. Og fra dette minuset oppdager jeg “plusset” som muligens har det jeg mangler.

Jeg avdekker alltid en mangel, en beholder, et ønske – og i motsetning til det avdekker jeg kraften, lyset, som kan utføre det jeg ikke klarte. Uansett hvor mye jeg strevde, fikk jeg det ikke til. Jeg kommer til den slutningen at jeg ikke er i stand til å utføre det. Men på samme tid ser jeg hvem som kan.

Derfor begynner alltid bevegelsene våre i negativ retning og forårsaker oss til å bli skuffet, slitne og sinte. Fra all vår livserfaring forstår vi ikke hvorfor det er slik. I vår egoisme er vi vant til at det fungerer annerledes: den som gir en innsats vinner, opplever framgang og blir belønnet.

Om den spirituelle virkeligheten sies det: “Jeg arbeidet og fant” – ikke at jeg “seiret”, “fortjente”, eller “stjal”. Det vil si at jeg oppnådde det ikke ved egen kraft, der jeg begynner en handling og fullfører den.

Her fungerer det annerledes. Takket være innsatsen min, når jeg en viss grense der ingen ting fungerer. Jeg blir fortvilet, gir opp, ønsker ikke lengre noen ting og føler enorm skuffelse. Og bare da, hvis jeg beveger meg en millimeter forover, finner jeg ut at det finnes en kraft som kan utføre dette!

Og denne kraften skjuler seg bevisst, til jeg når en forfatning av fullstendig fortvilelse. Baal HaSulam skriver i sitt brev: “Det finnes ikke et mer lykkelig øyeblikk i noens liv, enn når man når grensen til sin egen styrke og ser at man ikke lykkes” – for bare da kan man løfte opp en bønn og rope ut. Man vet hvem man må henvende seg til – og bare da vil det åpenbares for en.

Videre vet man at det ikke finnes noen annen utvei: man må rope ut. I virkeligheten er dette ropet alt som kreves.

Fra andre del av Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er ingen tilfeldighet at vi er spredt over hele jordkloden, med enorme avstander mellom oss. Vi ble med hensikt skapt slik at avstand og språk skiller oss. Derfor må vi utnytte riktig denne adskillelsen og på trass av avstanden øke samholdet oss i mellom. De som befinner seg langt borte fra oss, trenger ikke å føle at de er langt borte.

Sammenkoblingen befinner seg over denne virkelighetens begrensninger og derfor kan en som er langt borte, oppleve samholdet med alle de andre til og med sterkere enn en som er sammen med oss her. Lengselen hans og sorgen over at han er langt borte, forsterker ønsket hans om å oppleve alt det vi gjør her. Det forsterker fornemmelsen til de grader at han faktisk fullstendig befinner seg sammen med oss. Han er i stand til å ta opp i seg alt som skjer på kongressen. Det viktigste er at hjertet stilles inn på samme bølgelengde, til samhold med alle.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Du har sikkert hørt om den gangen Ari sa til sine studenter: “Dersom vi drar opp til Jerusalem i dag, vil vi være i stand til å fullføre korreksjonen (Gmar Tikkun). La oss møtes om en time og dra opp dit. La oss fortsette på denne kursen.

Da studentene begynte å samles etter en time, unnskyldte den ene seg med at han ikke kunne bli med på grunn av noe som kom opp, en annen oppgav nok en unnskyldning. Èn skyldte på at kona ikke ville la ham dra, en annen kunne ikke dra på grunn av barna, eller sykdom, eller andre ting. Ergo kom de ikke til tilstanden av Gmar Tikkun.

Det er ubegripelig for oss at slike avledelser kunne stanse Aris studenter i å oppnå den opphøyde tilstanden av Gmar Tikkun.  Men vi forstår heller ikke hindringene et menneske blir gitt ovenfra for at det skal komme nærmere korreksjon.

Vi er verken de sterkeste, eller de mest spesielle. Faktisk er vi den svakeste av alle generasjonene før oss. Men vi lever i en meget spesiell tid – og denne tiden krever enorm korreksjon – som vi har muligheten til å utføre! Selv om vi ikke fortjener det. Selv om vi ikke er sterke nok. Og selv om vi egentlig ikke forstår hva det er vi gjør, så forbinder den øvre kraften oss og skyver oss framover.

Vi må ikke glemme hva det er vi skal utføre. Vi må gjøre en skikkelig innsats! Og da vil skaperen fullføre jobben for oss.

Fra første leksjon, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes ingen “høyere virkelighet”; den høyere virkeligheten er samholdet oss i mellom. Hvis vi klarer å føle en slik forening, vil vi fornemme den høyere virkeligheten i dens indre. Den eksisterer ikke et eller annet sted utenfor oss. Den spirituelle virkeligheten har ikke eksistensgrunnlag i seg selv. Det er vi som skaper den og former den.

Vi har det rene øvre lyset – og vi har et punkt som står midt i lyset. Punktet er delt opp i mange deler. Dersom vi forener dette punktet til en helhet og knytter alle delene sammen, blir det likedan som lyset. I følge loven om likhet i form, blir det en stor beholder (Kli) for lyset.

Det viser seg da at dette svarte punktet som var inni uendelighetens lys forvandles til en enorm beholder som omfatter og inneholder hele lyset. Knyttes ikke delene sammen, finnes ingen beholder. Der er ingenting bortsett fra det svarte punktet. “Eksistens fra eksistens” er lyset. “Eksistens fra fravær”, derimot, er et lite ønske som ennå ikke fornemmes – og ikke eksisterer som skapningen.

Fra første leksjon, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mange gnister er samlet her, hver av oss bærer en stor gnist – så la oss prøve å knytte dem sammen! Lyset venter på å knytte oss sammen til èn enkel sjel, èn Kli.

Så snart vi oppnår det første nivå av forening mellom oss, det letteste og svakeste, det aller første trinnet på den spirituelle stigen mellom her og uendelighetens virkelighet, da vil vi være i stand til å avdekke lyset, skaperens tilstedeværelse mellom oss.

Vi håper det vil skje! Alt avhenger av vår innsats. Vårt mål her er å heve oss over våre fysiske kropper, over alle våre personlige tanker og ønsker – og begynne å eksistere sammen over dem, i ett ønske og èn tanke! Vi må hele tiden prøve å frigjøre oss fra følelsen av vår egen kropp og heller bare fornemme den høyere virkeligheten der vi alle er knyttet sammen.

Den spirituelle virkeligheten er forening og samhold. Den kjennsgjerningen at så mange ulike mennesker er samlet her, kan faktisk føre til at vi oppnår et vellykket samhold raskere.

Vi er veldig glade for at så mange venner ankom fra utlandet, bare for èn dag. De viser hvor betydningsfull og spesiell denne begivenheten er for dem. Nå må vi satse. Der er tross alt millioner av mennesker der ute som er knyttet sammen med oss og ser på oss.

Vi er hovedgruppen. Lyset vi tiltrekker spres over alt og når alle. Føl betydningen av dette oppdraget, intensiteten i dette øyeblikket. Det finnes ingen forstyrrelse fra utsiden og ingen verden utenfor; det er bare oss – knyttet sammen til ett hjerte og èn tanke – for å avdekke den øvre kraften mellom oss.

Fra første leksjon, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev nr. 13: Dere må tro at det finnes rikelig med gnister av giveregenskap (påvirkning) hos hver eneste venn, og om vi samler dem alle på et sted, i broderlig forèning, kjærlighet og vennskap, vil det selvfølgelig være tilstrekkelig til å nå et betydningsfullt spirituelt nivå nå og for livet.

Alt som ble skapt i virkeligheten, var èn sjel. Delene, gnistene, til denne ene sjelen våkner opp fra generasjon til generasjon og oppnår korreksjon. Alle generasjonene som har fullført sin korreksjon forenes i den siste generasjonen, som begynner med oss.

Vår generasjon er spesiell. Innenfor den skal alle tidligere generasjoner forbindes: fra Adam HaRishon, gjennom Abraham og Rabbi Shimon, Ari og Baal HaSulam som utførte mektige korreksjoner i èn sjel og har forberedt dens betydningsfulle, spesielle og enkleste deler for oss. Men bortsett fra det, må vi knytte til oss alle fremtidige beholdere, eller ønsker (Kilim), som fullfører korreksjonen.

Inni oss selv forbinder vi de som er bak oss, våre forfedre, og de som er foran oss, våre sønner – alle sammen. Vi har nådd situasjonen der verden begynner å kreve korreksjon; sjeler begynner å våkne. Og selv om folk ikke forstår det, er det heller ikke nødvendig. De tilhører en del av den felles sjelen som oppnår korreksjon ubevisst, takket være forbindelsen med oss.

Vår plikt og vår oppgave er å forene oss og knytte til oss alle de hellige påvirkningsgnistene som korrigerte dette systemet før oss – og fullføre korreksjonen.

Dette er en usedvanlig tid; vi fornemmer at det er en spesiell tilstand. Og vi ser hvordan skaperen hjelper oss; at han gjør det mulig for oss å forene oss og rense oss selv, slik at det vi ønsker så høyt blir virkeliggjort.

Fra leksjon 1, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På leksjonene tiltrekker vi lyset sammen. Når vi disseminerer arbeider vi innenfor rammen av å underordne oss hverandre. Hvordan bøyer jeg hodet for vennene i løpet av dagen?

Svar: Jeg bøyer ikke hodet for en ekstern skikkelse av en venn, navnet, egenskapene eller karakteren hans. Jeg bøyer hodet for konseptet gruppen, som består av hele realiteten: virkeligheter, beholdere og lyset. Jeg ønsker å være der, inkludert, i selvfornektelse, uten å føle mitt selv.

Det er ikke bare en venn i sin fysiske framtoning. Jeg ser bare etter en spirituell modell – jeg ønsker å heve meg over tankene og ønskene mine. Dersom jeg fornekter meg selv, vil kroppen min, opphavet mitt, alt jeg har, bli rettet mot å oppfylle ønskene til det felles hjertet og tankene til det felles hodet. Det er slik selvfornektelse virker.

Før kongressen er jeg, for eksempel forberedt til å gjøre alt for at den skal bli vellykket. Jeg tilbakeviser all kritikk og har ingen kalkulasjoner uansett hvor jeg blir bedt om å gå, eller hvor mye arbeid er involvert. Når jeg ser, hører, eller føler at jeg kan være til hjelp, så gjør jeg det. Dersom jeg nøler, om det bare er for et øyeblikk, er det ikke bra. Det betyr at jeg ikke bøyde hodet for vennene mine.

Fra tredje leksjon, Arvutkongressen i Israel, 11/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Arvut Convention, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Arvut Convention, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Arvut Convention, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Arvut Convention, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Vi står på terskelen til en veldig betydningsfull begivenhet: Vi kommer til å rykke framover med stormskritt. Vi har alle vilkårene for det.

Det er virkelig et unikt stadie vi har mottat ovenfra. Det er ikke en begivenhet som er planlagt, organisert og nøye gjennomtenkt over lang tid – og så plutselig kommer den. Heller er det en “vekkelse nedenfra” (Itaruta de-Letata) og en “vekkelse ovenfra” (Itaruta de-Leila), der en mulighet kommer ovenfra og hovedsaken er å  “kjenne sin besøkelsestid”!

Derfor skjedde alt spontant og det er godt at våre venner rundt om i verden forstår det. Jeg føler virkelig at det er nåde som viser seg for oss fra oven, slik at vi både på kongressen i desember og i ettertid skal være forberedt til å oppfylle oppgaven som er pålagt oss for å korrigere verden. Derfor åpnes slike muligheter for oss.

Vi er veldig opprømte. Dere spurte hvordan vi kan oppeholde entusiasmen. Den kommer fra alle vennene som slutter seg til oss her; vi blir alle fulle av entusiasme. Og når dere begynner å oppfange alle dråpene av nåde som drypper ovenfra, kommer opprømtheten til å vokse.

Fra dette stadiet er vi nødt til å få stor styrke, slik at vi blir rede til verdens korrigering. Det kommende året er et ytterst avgjørende og skjebnesvangert år. La oss håpe at vi sammen kan lede verden bort fra egoets dype avgrunn som den befinner seg i og heve den til Binas nivå. Da vil vi også fortjene å rykke framover.

Blant oss er det venner som har vært sammen med oss i mange år. De oppeholder det samme håpet. Det er fordi de venter på den allmenne oppvåkningen, den felles virkeliggjørelsen. Det er som et barnløst par som hele tiden oppeholder håpet om å få barn. Nå er vi i en situasjon som vi endelig er i stand til å fullføre!

Jeg er trygg på at denne kongressen blir vellykket og at vi kommer til å føle stor entusiasme. Det viktigste er å bære det videre til den store kongressen i desember og oppnå en sterk samholdsånd der. Samholdet avhenger av oss – og det som samholdet fylles med avhenger av skaperen.

La oss håpe at vi vil nå en så stor styrke, et så stort press av samhold mellom oss, at lyset virkelig vil avdekkes for oss, iallefall i sin første grad. Da blir vi i stand til å opplyse hele verden, det som kalles “å være et lys for nasjonene”, til alle de som ennå ikke forstår og fornemmer mye av det. De kommer da nærmere og føler tiltrekning til det. Samtidig utfører vi skaperens befaling og knytter oss sammen med ham. Til livet (Lechaim)!

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Dere aner ikke i hvor stort omfang vi alle blir ledet ovenfra. Her er læreren som en høytaler, en del av det øvre systemet, som overleverer kunnskap til dere og ikke noe mer enn det. Dere takker ikke høytalerne for at de forteller dere fine ting, gjør dere? Slik bør også holdningen til læreren å være. Dere bør respektere innretningen som overfører kringkastingen ovenfra til dere, men det er det hele.

Jeg vil advare dere, for det er forskjellen på blind idolisering og sannheten. Jeg fornemmer mer enn andre i hvor stort omfang jeg ledes ovenfra. Ingenting er mitt eget. Jeg er helt oppriktig: Jeg bare utfører befalingene ovenfra. Menneskets rolle er utelukkende å bli ledet. Og jo større man er, jo mer blir man ledet. Dette kalles å være “Guds slave”, som er nivået av Moses.

Ikke glem at vi må prøve å være følsomme til hva det er skaperen sier til oss – sier inni oss. I følge det må vi fortsette. Jeg føler det nærmer seg. Da vil vi stige til Binas nivå; vi vil høre hva han sier – det er allerede Binas nivå. Deretter vil vi oppnå “syn”.

Så la oss forsøke å ikke være avhengige av læreren. Han er begrenset og midlertidig. La oss heller bli èn beholder (Kli), som ved å knytte seg sammen blir i stand til å se og respondere til det skaperen sier til den. Det er det viktigste. Den hørselen, den fornemmelsen – kalles “liv”.

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →