Inlägg i kategori 'Kongresser'

Kvinnenes støtte

Spørsmål: Det arrangeres en kongress i Arava-ørkenen denne helgen, og deltagerne vil være flere hundre menn fra Israel som ønsker å oppnå samhold, forsterke den indre kraften som finnes i den gjensidig garantien mellom oss, og bli kjernen for samhold under kongressen i desember. Hvordan kan vi klare dette?

Svar: Det er viktig at det finnes en intern indre kjerne der alle punktene smelter sammen som én. Dette punktet er omsluttet av en mer passiv del – kvinnene fra Bnei Baruch og den mest omfattende sirkelen er den eksterne verden.

Alle våre venner fra hele verden smelter sammen inni seg. Hvorfor menn? Fordi naturen er skapt slik: Det er de som må korrigeres for å oppnå kjærlighet og samhold, mens kvinnene oppnår dette på en annen måte. Når vi da oppnår den ønskede tilstanden, vil vi være i stand til å gi den videre til andre.

Spørsmål: Hvordan skal kvinnene støtte mennene under denne kongressen?

Svar: De må tenke seg at vi lykkes. Vi trenger denne støtten, for uten den vil det bli veldig vanskelig for oss. Det er akkurat som når “Israels sønner kom ut av Egypt takket være de rettferdige kvinnene”.

Kvinnene er en veldig sterk del av det felles systemet, og deres støtte er rett og slett uunnværlig. Når en kvinne bekymrer seg for en mann, gir dette han en enorm kraft, en sterk drivkraft for å kunne realisere hennes lengsler. Uten kvinnenes støtte vil vi ikke lykkes.

Å styrke kjernen av globalt samhold

Spørsmål: Hvordan bør vi forberede kongressen i Aravaørkenen, for å kunne komme dit med det riktige kravet?

Svar: Vi vet at verdens korreksjon skjer på flere trinn. Mennene må først utføre korreksjon. De som føler et ekte ønske om å knytte seg sammen og innser at gjensidig garanti bare kan oppnås i samholdet mellom oss. Kvinnene slutter seg til på en mer passiv måte.

Så vi drar til et sted der vi ikke blir avledet av fremmede tanker og ønsker. Der vil vi forsøke å anlede et angrep rettet mot samholdet mellom oss. Jeg anbefaler at bare menn samles på alle våre sentre, for hvis alle menn i verden forsøker å knytte seg sammen nå, blir det den riktige forberedelsen til kongressen i desember.

Da vil vi bevege oss til forberedelsens neste trinn. Innen desember vil vi tilegne oss flere krefter og inkludere både mennene som ikke er i stand til å delta nå – og kvinnene.

Nå styrker vi kjernen – og i desember forener vi de eksterne kretsene. Målet for kongressen i desember er at den delen av menneskeheten som deltar i kongressen med oss, skal bli en indre styrke som vekker de andre mot samhold og gjensidig garanti.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/11, “The Arvut ( Mutual Guarantee)”

Det må skje her og nå

Når vi ankommer kongresshallen, bør vi straks knytte oss sammen med det store, allmenne ønsket og være rede for samhold og forvente at det skjer her og nå! Vi må tro at det nødvendigvis vil skje her og nå (som det sies om å forvente Messias ankomst hver eneste dag). Det framkaller handlingen, slik at den virkelig skjer.

Det er ikke tilstrekkelig å bare komme til kongressen. Vi må forberede oss. Å studere emnet for kongressen er en god idè. Jeg har ingen planer om å overraske dere der med nye idèer. Jo mer fortrolig du er med emnet og jo mer jeg kommer til å omtale ting du tydeligvis kjenner til, som svar på ønsket vårt som er rettet mot alt dere har lest, hørt og studert, vil jeg være i stand til å komme med helt nye forklaringer.

På kongressen ønsker jeg å se mennesker som forstår, føler emnet og som på forhånd vet hva jeg kommer til å prate om. Leksjonenes tema og kildene de er basert på, finnes i forberedelsesmaterialet for kongressen. Vi må studere det. Det burde ikke forekomme overraskelser. All vår framgang bør skje internt, ved at vi knytter oss sammen og virkeliggjør nye tilstander.

Det kalles framgang. Ordene kan være de samme, men inntrykket de etterlater, dybden de avdekker, vil være ny. Vi fornemmer dem på en ny måte og på et nytt nivå.

Derfor bør vi studere emnet og lære oss sangene utenat, slik at vi alle er fortrolige med dem. Det er veldig viktig. Når vi èn gang har smakt noe og deretter smaker det igjen, føles det nytt og behagelig. Men når vi smaker noe for aller første gang, føler vi knapt nok smaken.

Det samme sies om en synd: den første overtredelsen anses ikke som en synd, for vedkommede visste ikke hva utslaget ville bli – og bare prøvde det. Men så snart en har “smakt” og ønsker å fortsette, slik Adam sa om kunnskapens tre: “Jeg smakte – og vil ha mer!”, da er det allerede blitt et problem.

Derfor bør vi “smake” kongressens materialer på forhånd, slik at vi under selve kongressen kan “fortsette å spise” og oppdage den virkelige smaken. Det er ikke nok å lese bare en halv side og tro at vi er rede. Vi må danne våre beholdere, våre mottakerredskaper og arbeide med dem som om vi elter og varmer en deig. Slik må vi sørge for vår egen oppvarming. Den generelle forberedelsen avgjør om vi vil fornemme noe, eller ikke.

Jo mer vi har forberedt oss, jo fortere vil vi være i stand til å oppnå, både i hjerte og sinn. Dersom de begge fungerer riktig, vil vi oppnå virkeliggjørelse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/11/11, “The Love for the Creator and Love for the Created Beeing”

Til kongressen med et brennende hjerte

Spørsmål: Hvordan kan vi praktisk talt forbinde gnistene våre på kongressen i desember?

Svar: Dere bør ankomme kongressen med gnister som allerede er forbundet. Det er det som menes med forberedelse.

Hvorfor kommer jeg til kongressen? Jeg kommer for å fremkalle samhold med andre, gjennom ulike ytre handlinger, for å være en del av den spirituelle beholderen der vi alle venter på avdekking – virkeliggjørelse av skaperen. All vår forberedelse er rettet mot å samle disse gnistene til èn.

Alle mine ønsker og tanker styres mot målet, mot virkeliggjørelse av den spirituelle virkeligheten, det øvre nivået, evighet og fullkommenhet, noe stort og grenseløst. Jeg må utvelge mine håp og føre dem mot samhold med andre. Bare når vi har samlet sammen vår lengsel for det mer opphøyde nivået vil vi fornemme den felles beholderen som skapes av disse individuelle impulsene og lyset som fyller den.

Dette er forberedelsen: å ankomme kongressen med et ønske som allerede er formet, klargjort og som brenner fra innsiden.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/11/11, “Matan Torah (The giving of the Torah)”

Klar, ferdig, start

Spørsmål: Hvor viktig er forberedelsen til kongressen for vår spirituelle framgang?

Svar: Forberedelsen til det neste nivået er avgjørende for alt! Det ser vi fra begynnelsen, ved Sinaiberget, da folk fikk spørsmålet: “Er dere klar for den endelige korreksjonen?” Å knytte seg sammen og bli som èn mann med ett hjerte, betyr endelig korreksjon, Gmar Tikkun. Er du klar for det, må styrken av ønsket ditt nå 600 000.

Alle burde si: “Jeg ønsker å knytte meg sammen med andre for å korrigere ondskapen i meg og omvende den til godhet, til samholdsstyrke, til jeg når en fullkommen tilstand.” I den fullkomne tilstanden bør styrken av ønsket mitt vokse 600 000 ganger.

Det har ingenting å si hvor mange mennesker som er tilstedeværende der: to, to tusen eller 600 000. Selv om syv milliard mennesker samles for å knytte seg sammen, vil styrken av hvert menneskes ønske bli sett på som” 600 000″.

Vi mottar lyset som endrer, bare dersom vi sier oss villige til å bli som èn mann med ett hjerte. Derfor må vi forberede oss, slik at vi ankommer kongressen med dette ønsket. Jeg må være rede til å delta med andre og tiltrekke meg lyset som vil påvirke meg i så stor grad at det knytter meg sammen med andre. Når lyset utfører denne koblingen, vil det endres fra det omsluttende lyset til det indre lyset – som vil avdekkes inni oss. Slik vil vi oppnå spirituell virkeliggjørelse.

Det blir åpenbaringen av lysets handling, som kalles det indre lyset, samtidig med åpenbaringen av lysets kilde, som vil si åpenbaring av skaperen. Når lyset avdekkes slik, vil det fremkalle ulike fornemmelser hos meg. Da vil jeg forstå betydningen av de høyre og venstre linjene, Hassadim (nåde) og Hochma (kunnskap), min nåværende situasjon og nivå, så vel som hele framgangsmåten.

Hver avdekking inneholder hele framgangsmåten fra begynnelse til slutt, som et holografisk bilde. Den inneholder til og med uendelighetens virkelighet til en viss grad. Så helt fra første nivå oppdager jeg alt. Herfra forstår jeg allerede hvor jeg er – og jeg kan fornemme det. Selv om det bare er begynnelsen, er jeg allerede på vei.

Alt avhenger av forberedelsen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/11/11, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings”

 

Med sult for samhold

Spørsmål: Hva er den riktige måten å møte kongressen med og hvilket resultat bør vi forvente?

Svar: For at kongressen skal lykkes, må alle være “brennende” av forventning og inspirasjon. Alle må føle en sterk “sult” for samhold, der den øvre kraften som hersker blant oss blir avdekket. Det står skrevet: “Jeg dveler i min nasjon”. Dette er forberedelsen til kongressen.

Som resultat av dette, bør vi virkelig avdekke samholdskraften. Avdekke det øvre lyset i praksis, energien i det gjensidige samholdet mellom oss – ikke med sinnsbevegelse, men med en ekte fornemmelse.Det blir det faktiske lyset, med et bestemt nivå av Aviut, med en bestemt mekanisme av samhold mellom oss.

Ved å fornemme disse egenskapene, begynner vi å avdekke noe hinsides kroppen, å avdekke nye beholdere, i en ny sans. Da vil vi løsrives fra kroppen og gå inn i en ny virkelighet som eksisterer utenfor den fysiske. Slik trer vi inn i den menneskelige dimensjonen.

La oss håpe at dette vil skje! La oss begynne arbeidet!

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11, ” The Love for the Creator and Love for the Created Beings”

Kongressen – for gjensidig garanti

Spørsmål: Hvordan kan vi oppfylle gruppens første fase på den kommende kongressen?

Svar: Vi må først komme til forståelse av at det bare er takket være samholdet vårt, gjensidig garanti (som også er navnet på kongressen), vi vekker lyset. Lyset virker i oss fordi det tiltrekkes av ønsket vårt. Vi ønsker at det skal komme og endre oss. Derfor stiller vi oss under påvirkningen fra det, så det kan utføre hva det ønsker med oss.

Hele verden vil følge etter. For ved hjelp av ønsket vårt – mangelen vår – og materialene vi utgir, knytter vi dem til oss og viderefører den samme påvirkningen fra lyset også til dem. Når vi prøver å vekke lyset og å ta imot det, passerer det gjennom oss til hele verden gjennom det samme “røret” som vi er koblet til. Da ser vi hvor gunstig vår gjensidige giveregenskap er.

Gruppen trenger ikke å være stor for å kunne videreføre påvirkningen av lyset som endrer til verden. Selvfølgelig er det ønskelig at den er stor. Men det som er viktig er at den vekker lyset – og at lyset er sterkest mulig. Er gruppen fyllt av lyset, kommer det til å “strømme” ut fra gruppen til resten av verden.

Vi er jo selv fyllt av lyset takket være ønskene – mangelen – vi oppfatter fra verden, som om det skulle vært vårt eget ønske om å motta – vår AHP. Vi mottar lyset for at vi skal kunne eksistere og fortsette å utvikle korreksjonsmetoden. Alt det andre vil strømme videre ut til verden.

Slik oppnår gruppen tilstanden av storhet (Gadlut) i spiritualitet. Gruppen behøver ikke å være stor. Vi må ikke være flere millioner. Det dreier seg om mye mindre enn èn prosent av menneskeheten. Jeg har ikke kjennskap til det nøyaktige antallet. Det som er viktig, er å vekke lyset. For å gjøre det, er gruppens kvalitet mye viktigere.

På kongressen må vi fokusere på kvaliteten. På samholdet mellom oss. Da vil vi rykke framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/11, Writings of Rabash

Verden er allerede knyttet sammen. Hva med oss?

Spørsmål: Vi arbeider for det meste i lokale grupper. Hvordan kan vi fordele kreftene våre riktig mellom arbeidet i gruppen og felles aktivitet med andre grupper?

Svar: Vi må først prøve å være en del av den allmenne planen, som sier at alle gruppene til syvende og sist må føle seg som èn stor gruppe. Problemet er at vi ikke har nok folk – og spesielt mangler prosjektledere. Vi må organisere gruppene slik at hver gruppe kan ta del i den allmenne framgangen, i henhold til hvert lands og hvert områdes karakter.

Nå gjennomgår for eksempel verden en oppreisningsperiode. Vi må sørge for at alle gruppene våre arbeider i respons til det. Her må vi selvfølgelig ta hensyn til lokale tilstander og gjøre det på en varsom, fornuftig og forståelsesfull måte. Det kan ikke være slik at èn gruppe ønsker å gjøre noe med det og en annen ikke. Det er tross alt vår tidsepokes behov. Dersom verden allerede føler at den er gjensidig knyttet sammen, er vi nødt til å behandle den som en gruppe. Kanskje den ennå mangler innsikt i situasjonen og muligens er forvirret, men den er allerede blitt dannet.

Det spirituelle systemet avdekkes i dag. Malchut i Assiyas virkelighet. Derfor erkjenner alle globalt samband. Tidligere ble det oppfattet annerledes, men nå er det akkurat slik det er. Kabbalistene pleide å si at læren om kabbala kommer til å avdekkes i slutten av det tyvende århundre fordi Malchut i Assiyas virkelighet senkes ned i vår virkelighet. Vi kan beskrive det på en annen måte: Den avdekkes innenfra, som et garn som trekkes opp fra havets bunn og lukker seg rundt oss – de små fiskene som er fanget inni det.

Slik er verdenssituasjonen i dag. Vi befinner oss i dette garnet. Men vi er der frivillig, i motsetning til de andre – for det fører dem inn i en krise. Vi må derfor gjøre vårt beste for å forklare det til dem som sitter fast i garnet og si: “Dette er absolutt ikke verdens ende. Det er umulig å slippe unna dette garnet. Du kan slutte å drømme om det. Men vi kan få innsikt i dets lover og bruke dem til vår fordel. Dersom vi skjønner situasjonen, vil vi oppnå nytelse, evighet, helhet og et vidunderlig nytt liv. Ting kommer ikke til å bli slik de var før. Så la oss finne ut hva det dreier seg om. Vi har allikevel ikke noe annet valg”.

Vi må “reklamere for” den nye virkeligheten. Både politikere, eksperter og ledende vitenskapsfolk prater allerede om det. Det er vårt arbeid når det gjelder verden og gruppene våre.

Mange av oss har ennå nok med sine egne problemer. Noen ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten uten å sette det i forbindelse med andre. Jeg husker hvor store problemer jeg personlig hadde med å fordøye det konseptet. Selv om jeg både hørte og leste mye om det, kunne jeg allikevel ikke relatere det til meg selv. “Det som står skrevet er èn ting – men det som gjelder meg er noe helt annet.” Man kan benytte seg av vakre ord eksternt og allikevel behandle virkeligheten internt på en helt annen måte. Derfor er det bare den allmenne kraften fra gruppen – som er virksom i oss alle sammen – som gradvis kan lede oss til riktig innsikt.

I dag heves vi til et nytt nivå. Tidligere utførte alle sine personlige beregninger: “Hvis all studerer, så begynner jeg å gjøre det samme for å oppnå spiritualitet.” Deretter begynte vi å prate litt om samholdet i gruppen, at bare gjennom det kan vi oppnå de spirituelle virkelighetene. Dette er ikke enkelt. Vi har heller ikke sagt oss helt enig i det.

Nå står vi overfor en ny og mer avansert tilstand. Og vi kan ikke stanse evolusjonens gang. Den er ikke avhengig av oss. Vi bare godtar at om framgangen går i denne retningen, så går vi sammen med den. Vi har ikke noe annet valg.

I dag avdekkes det samme problemet over hele verden. Men det opptrer ulikt i verden og synes å vende seg i vår retning. Mennesker begynner å lide under at de er knyttet sammen med hverandre. Vi ønsker det samme i gruppen, men klarer ikke å oppnå dette gjensidige sambandet. I verden virker det helt motsatt. Sambandet knytter dem alle sammen mot deres vilje. Det ville vært mye enklere om også gruppen gikk den veien.

Men vi ser ikke at vi er knyttet sammen med hverandre. Vi lever som om vi var øde øyer i det menneskelige havet. De oppdager et voksende, tett samhold som det er umulig å flykte fra – mens vi, i gruppene, synes å være helt uten samhold.

Vi er forpliktet til å knytte oss sammen frivillig og uavhengig og å danne det allmenne nettverket mellom oss. Jeg må selv tilknytte meg det. Innenfor det enorme nettverket av sjeler, trenger vi ikke det allmenne systemets betingelser. Derfor har vi mulighet til å knytte oss sammen med nettverket ved egen kraft for å skape dette samholdet. Det er dette som er vårt arbeid.

La oss håpe at vi kan forklare dette bedre til oss selv, inkludert til de som har “beveget seg ut til sidelinjen” fordi de ikke kan godta situasjonen. Det er grunnen til at jeg har store forventninger til kongressen i desember. Nå er nemlig hele verden gjensidig knyttet sammen – men vi er ikke. Det betyr at det er vi som må gjøre oss klar til samhold og rope ut: “La oss knytte oss sammen!”

Vi må se at verden er mer korrigert enn hva vi er. Alle er knyttet sammen ovenfra, uten noen forberedelse. De er ganske enkelt “fanget i garnet”. Vi, på den annen side, må først oppdage garnet og deretter lage det selv. Da kommer våre “øyer” til å tiltrekke seg hele verden og lære den å fungere riktig i den nye spirituelle mekanismen.

La oss håpe at vi vil lykkes i å ta et riktig skritt videre i denne retningen på den kommende kongressen.

Første leksjon fra kongressen i Arava, 27/10/11

 

Å skape forbildet på en ny virkelighet

Spørsmål: På kongressen i desember ønsker vi å feire fødselen til en ny virkelighet. Hva er det vi bør fokusere på?

Svar: Vi må forene oss rundt de verdiene vi ønsker skal bli høydepunktet på kongressen. Dag for dag bør vi anstrenge oss mer og mer for å føle at vi lever i en ny virkelighet. Vi må leke det, forestille oss det i samholdet mellom oss, i alle våre tanker og handlinger.

Som Baal HaSulam skrev, må vi skape et forbilde på det nye samfunnet som vil danne grunnlaget for den nye virkeligheten slik at alle får anledning til å lære fra vårt eksempel. La oss derfor først oppdage denne nye virkeligheten oss i mellom. Da kommer vi til å se hvordan muligheter vi aldri har drømt om kommer til å åpne seg for oss i fellesskapet, industrien, handelslivet, undervisning osv.

Vi forstår egentlig ikke disse fasene, så la lyset ta seg av dem.Om du bare gjør det du kan, kommer alt annet til å ordne seg. Vår jobb er å øve innsats. Da vil mulighetene åpne seg. All vår kraft må rettes mot den nye virkeligheten, nye forbindelser, nytt samfunn. Dette arbeidet bør oppta hvert sekund av livet vårt, sette tonen og danne sinnstilstanden i disseminasjon, i forberedelse for kongressen og i samholdet mellom gruppene – slik at vi mer og mer kommer til å føle oss som èn gruppe…

Hver eneste dag bør vi kunne se at samholdet vokser og lager bro over avstanden mellom den ønskede og den nåværende virkeligheten. Dersom vi ennå ser negative fenomen i virkeligheten, betyr det at vi ikke har oppnådd korreksjon mellom oss. Det er den eneste årsaken.

Menneskeheten utvikler seg tross alt i følge det som er beredt for den. Men vi har fri vilje og muligheten til å tiltrekke oss lyset, som da vil strømme utover hele verden og opprette orden i den. Kongressen nærmer seg og alt dette er veldig alvorlig.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/11, “The Love for the Creator and Love for the Created Being”

Tanker om Shamati: “Hva er Herrens dager og hva er Herrens netter i arbeidet?”

Det står skrevet: “Mørket vil skinne som lyset”. Det finnes ingen dager eller netter i vårt indre arbeid. Lyset skinner på alt og fyller hele Malchut i den uendelige virkeligheten. Hvordan kan det bli netter…?

Vi opplever ingen dager eller netter i den spirituelle virkeligheten, men vi føler ulike endringer i våre tilstander. Det er nødvendig å granske disse endringene. Kanskje dette er mine dager og mine netter som jeg føler i min egoisme, når en dag betyr at jeg har jobbet og overvunnet, mens natten viser meg at jeg ikke er så heldig. I mellomtiden er skaperens dag eller natt motsetninger. For han er en dag det samme som en mulighet for å gi, elske, fylle og knytte sammen, mens en natt på den andre siden er en mangel på giverkraft og kjærlighet.

Derfor må vi alltid granske hva vi lever innenfor: i nattens mørke eller i dagens lys, min eller skaperens, og prøve å forbli i den riktige definisjonen.

Fra leksjon 6, Toronto-kongressen 18/09/2011