Lykke er ikke målt etter rikdom eller etter størrelsen på ens hus, heller ikke etter hvor mange elektriske apparater det finnes på kjøkkenet, ei etter suksess i næringslivet. Det er umulig å måle lykke med materielle verdier.

Først av alt, lykkefølelsen er ikke subjektiv: den omfatter hele grupper av mennesker. På den ene siden, finnes det en måling av helhet i indeksen for lykke: hvis alle rundt meg er ulykkelige, kan heller ikke jeg være lykkelig.

La oss si jeg kan føle meg sterk, dette er også midlertidig fordi det krever bekreftelse fra en del av samfunnet. Lykken kan føles i kollektiv enhet når det er støtte og enighet mellom folket.

Selv om en person deretter ønsker å oppnå det han har lært av samfunnet: penger, status, makt, berømmelse osv.. søker han i all hovedsak, helt ubevisst etter lykkefølelsen. Men siden de ikke lærer han dette, forblir han trist hele livet, med en følelse av mangel på reell oppfyllelse. I sine siste dager av livet, når han ser tilbake forstår han at det ikke var noen fordel for hans liv; ikke for seg selv, ikke for sine barn eller barnebarn, da de, som han heller ikke vil bli lykkelige.

Å finne formelen for lykke å lære den til andre, er det aller viktigste i livet. Hvis du ikke lærer andre, kan du selv ikke være lykkelig. Fordi lykkefølelsen, som studier har vist, er avhengig av at den blir følt bandt folkene rundt deg. Dette er hva kabbala snakker om

[140423]
Fra kongressen i Sochi “Dag en” 7/13/14, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at man studerer kabbala i en gruppe, og ikke hjemme alene?

Svar: Muligheten finnes. Du kan gå inn på Internett og der finner du all informasjon du måtte ønske; hele arkivet ligger tilgjengelig for deg, fylt med video, audio og tekst-filer. Det er fullt mulig å sitte hjemme og studere kabbala alene. Men hvordan har du tenkt å gjennomføre det praktisk?

Den som ønsker å bli ekspert, har behov for praktisk erfaring. Forestill deg en kokk som lærer å tilberede matretter fra bøker, men aldri ser en agurk eller tomat, osv. Hva slags kokk ville det blitt av ham?

Hvordan kan du gjennomføre den kabbalistiske metoden alene? Du får null uttelling. Du må realisere den i en gruppe med venner, for bare gjennom den rette kontakten mellom dere begynner du å føle det som står skrevet bøkene. Selvfølgelig kan du studere det alene, men du kommer ikke videre, for du har ingen anelse hva det er du studerer.

Det finnes venner som studerer hjemme og vil ikke en gang komme på kongresser for å møte andre mennesker. De tror at selve studiet er nok. Hva kan man si til dem? De realiserer ikke det de lærer i det hele tatt. De føler ikke materiet; de oppdager ikke verdenene de leser om.

Jeg kunne sagt mye om dette, men man er nødt til å innse at kabbala bare oppfanges innenfor en gruppe. Dette er noe alle kabbalistene skriver om.

En som kommer til oss for å lære, vil se at dette står skrevet i alle kabbalistiske bøker. Men han gidder ikke å lese dem, for han er lat. Han har ikke noe ønske om dette, for det motstrider egoet hans; for da må han komme til en gruppe, delta i sammenkomster, involvere seg i disseminasjon, osv. Så disse menneskene forlater oss, og slik ender de sin kabbalistiske utvikling.

(139682)

Fra sommerleiren i Bulgaria, dag 2, 12/7/14, Leksjon #4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vet at mange av våre venner har store problemer med helsen, men jeg vil spørre om min mor. Hun er en venn av gruppen vår, og har gitt mye av seg selv der. De siste to årene har hun vært meget syk, og lidd til den grad at man ikke orker å se på det.

Ingenting hjelper, uansett hva vi gjør. Dette skaper aggresjon mot Skaperen, og når man ønsker å gå ut for å formidle Hans kjærlighet til mennesker, virker dette forstyrrende inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Svar: Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om kjærlighet til Skaperen når vi tenker at alt kommer fra Ham. Vi er som regel ikke i stand til å forsvare ham, dersom skjebnen gir oss mye motgang.

Dette er fordi disse er to gjensidige følelser som utelukker hverandre: urettferdighet og ulykke, på samme tid som umiddelbar rettferdiggjørelse. Den første slukker den andre, fordi vi ikke forstår hvordan det plutselig kan ha seg, at alle menneskelige problemer og lidelser som dukker opp, kommer fra en god og velgjørende kraft.

Vi har ennå ikke nådd et nivå hvor vi kan se sannheten. Vi er ikke i en dimensjon der motsetningene gir mening og er koblet sammen, der Skaperens allmektige fullkommenhet,  og lidelsene til en person, ikke står i motsetning til hverandre.

Dette ligner litt på paradokset: er et elektron en partikkel eller en bølge? Det synes å være både det ene og det andre. Det avhenger av iakttakeren, hvordan han ser på det. Slik er det også her. Hvordan har en person det på innsiden, hva er selvet til denne personen? Dette kan vi ikke vite som utenforstående.

Det er uansett viktig å handle: Gå til legen, og følg de anbefalinger som gis. Mitt råd er,  at du på tross av alle motsetningene, henvender deg til Skaperen. På den ene siden, be om hjelp for din mor (dette er ditt høyeste ønske). På den annen side, spør Skaperen om han kan hjelpe deg å holde fast på ham, ikke be om at du skal forstå ham, men be om at han tar deg vekk fra det stedet i deg selv hvor du fordømmer ham.

Spørsmål: Det er et faktum at mange av våre venner over hele verden, har lignende vanskelige problemer som dette.

Svar: Ingen kan garantere at vi vil utvikle en eksepsjonell godhet. Jeg var en gang, for ti eller tolv år siden,  klar til å reise til Moskva for å holde foredrag,  og for å spre kabbala. Men dagen før turen, ble  jeg utsatt for en ulykke. Som resultat, ble halvparten av leveren min fjernet, jeg gjennomgikk en rekke operasjoner for lungene mine, i tillegg til at også beinet mitt ble ødelagt.

Fra et rasjonelt ståsted var det viktig for meg å fly til Moskva, for å kunne starte opp formidling av Kabbala der, men se hvordan jeg ble hindret. Så hva gjør man så, skal man stoppe opp alt? Vi vet ikke hvor vi skal. Men motgangen gjør det den gjør.

Spørsmål: For våre venner i slike situasjoner, hvor mye hjelper støtten fra verdensgruppen.

Svar:  «La oss be, la oss tenke” er en setning vi bruker ofte i slike sammenhenger.  Men disse ordene er egentlig ingenting verdt. Innsats som gjøres i samhørighet med hverandre, er det eneste som teller og gir resultater, ikke ord og utrop.

[138402]

Fra Sotsji konvensjonen 10/6/14, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvordan besvares spørsmål om hvorfor det er nødvendig å elske din neste som deg selv?

Svar: Det er fordi verden er integrert og den gjensidig integrerte forbindelsen mellom alle kalles på menneskespråk «kjærlighet», gjensidig kjærlighet for hverandre, som cellene i en kropp. Dette kalles, «Og du skal elske din neste som deg selv.» Det betyr at der må være en slik forbindelse mellom folk som der er mellom alle andre deler av skaperverket.

I naturen eksisterer alt i riktig sammenheng og enhet mellom partene, bortsett fra mennesker. Menneskene krenker denne enheten og forvrenger uorganisk, organisk og animal natur. Så snart menneskene begynner å korrigere seg, vil naturen automatisk begynne å endres.

Naturen vil begynne å stige, for alle delene i skaperverket er innlemmet i hverandre, og spesielt på det nivået som kalles Adam (menneske). Så «elsk din neste som deg selv» er gjennomføring av skapelsens essensielle lov, forbindelsen mellom dens deler.

(137492)

Fra kongressen i Sochi, 9/6/14, Leksjon 1

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå likeverd på en kongress, for å få balanse i hele systemet?

Svar: Vi trenger ikke å snakke om likeverd. Vi snakker om sammenkobling. Og fra sammenkobling kommer likeverd. Det er unødvendig å kutte hodene av folk og plassere dem på strak linje etter èn og samme modell. Tvert imot. Alle må vokse så høyt som mulig og integreres i en generell forbindelse. Likeverdet kommer derfra.

Det er ikke behov for å begrense noen. Begrensninger fører aldri til noe godt. Det eneste vi trenger er forbindelse, og fra den kommer følelsen av hva det vil si å være likestilte.

Vi vil tilslutte oss, omfavne hverandre og knytte oss sammen. Og på grunnlag av følelsen som oppstår som resultat av disse handlingene, begynner vi å danne en sammenkobling der vi er likestilte. Det er fordi en forbindelse ikke kan oppstå hvis vi ikke er likestilte. Forbindelse mellom ulikheter blir til høyere og lavere nivåer.

(136699)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/6/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Systemet til Adam HaRishon (det første mennesket) bestod av ett ønske som siden ble knust og delt opp i 600000 biter, som et puslespill. Alle disse delene befinner seg nå atskilt og ulike hindringer gjør at de ikke føler forbindelse mellom hverandre og heller ikke ønsker noen  forbindelse. De avskyr og frastøter hverandre. Det kan vi se fra hvordan folk oppfører seg mot hverandre.

Oppgaven vår er å reparere denne mangelfulle forbindelsen og koble oss sammen. Først studerer vi knusingen, og etterpå studerer vi dens motsetning, sammenføyning. Vi begynner å kjenne skaperen og handlingene hans ved å sammenligne disse to handlingene. Det er dette vi kaller «å kjenne skaperen utfra handlingene hans.» Studiene våre resulterer i at vi stiger til skaperens nivå. Vi forstår skapelsestanken, dens formål og alt fra begynnelse til slutt. Vi hever oss høyere enn skapelsen.

Absolutt hele skapelsen, alt som har har skjedd med den og alt som kommer til å skje, eksisterer innenfor dette kvadratet, dette puslespillet. Hvis vi skjønner hvordan vi kan matche bitene og sette dem sammen, får vi vite alt om skapelsen og om skaperen som skapte den. Alt vi trenger å gjøre er å sette puslespillet sammen.

(134848)

Fra kongressen i Paris, «En for Alle, Alle for En», andre dag, 10/5/14, leksjon nr.3

Kategori: Adam-Den felles sjel, Felles sjel, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nøyaktig hvor befinner den sjette sansen seg? Er den inni meg?

Svar: Den sjette sansen eksisterer ikke innenfor hver og èn av oss, men i gruppens sentrum. Gruppen er en samling av mennesker som er villige til å gi avkall på sin egen egoisme for å forene seg med de andre i gruppen og der å avdekke felles følelser og felles tanker.

De felles følelsene og tankene som avdekkes i gruppens sentrum kaller vi en spirituell mottaker der skaperen blir manifestert. Det er det spirituelle nivået, et høyere ikke-materialistisk liv.

Selv når kroppen dør, føles det ikke som død fordi du har funnet liv i et høyere felles system.

(134755)

Fra kongressen i Paris «One for All and All for One»,første dag, 9/5/14, Leksjon nr.1.

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har foreslått at jeg må prøve å føle at «der er ingen annen enn ham,» at jeg må forestille meg det, for det er ikke en del av virkeligheten min…

Svar: Det er ikke dette som er problemet. Problemet er å annullere deg selv i så stor grad at du føler at bare skaperen  eksisterer.

Spørsmål: På hvilken måte? Jeg føler ikke hans eksistens i vår virkelighet.

Svar: Du må spørre. Du henvender deg til en kraft du ikke føler og ber om å få mulighet til å føle den.

Å føle den betyr at du blir lik den. Det betyr at du annullerer deg selv, siden følelsen av selvet forekommer fordi du er motsatt den. Så i den grad du annullerer deg selv, føler du den.

Han og jeg kan ikke eksistere på samme tid. Så du ber ham om å annullere deg og ved å gjøre det, blir du lik ham.

Gjenta det mange ganger sammen med vennene og det vil gradvis begynne å gå inn i følelsene dine. Det finnes ikke andre måter.

(130111)

Fra the World Zohar Week «Integral Education Covvention», dag 3, 4/2/14, leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Alle tankene våre kommer fra skaperen. Hvordan kan vi være sikre på at vi virkelig engasjerer oss i spirituelt arbeide, og ikke i uoppnåelig fantasi?

Svar: I begynnelsen når en person blir født og vokser opp, har han ikke noe fritt valg. Han er født inn i en familie, han mottar en viss utdanning som former hans holdning til verden og livet. Dette innledende programmet  en person adopterer i løpet av de første 15 årene av sitt liv, bestemmer utviklingen av hans personlighet og han kan ikke bevege seg utover det.

Man kan spørre: “hvordan kan det ha seg? Vi velger jo ikke likevel.” Faktisk så velger vi ikke hvor vi blir født eller når, eller til hvilken familie- vi velger ingenting. Så hva kan vi gjøre med vår spirituelle utvikling? Du må være på det stedet hjertet fører deg til. Hvis du kommer til oss, må du strengt følge alt du blir fortalt.

Hvordan kan du være sikker på at du er på den spirituelle veien? Det kan du ikke før skaperen blir avdekket for oss, klinkende klart på en ikke mystisk måte, som vage indre sensasjoner (som dere enda ikke kan forstå) frem til da kan du ikke være sikker på noen måte. Det er derfor jeg ikke kan berolige eller støtte dere, men tvert imot, egge opp enda mere tvil i dere. Det står skrevet: “Kom og se hvor vidunderlig skaperen er.”

Fra World Zohar Week “Integral Education Convention,” Day Three, 2/4/2014, Leksjon 1

Kategori: Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger kjeder vi oss, faller i søvn eller blir revet med av fremmede tanker under leksjonen. Hvorfor forbereder skaperen ting på denne måten? Hva ønsker Han å vise oss? Hvordan er det mulig å holde på samme nivå av intensjon hele tiden?

Svar: Når du lytter til mine leksjoner bør du prøve å føle hvert ord jeg sier i sin fulle dybde. Alt blir bygget på din identifikasjon med meg.

Jeg vil ikke si noe før jeg har skapt noen bilder inni meg som jeg da formidler verbalt til andre, i håp om at de kan høre dem og deretter bygge det samme bildet inni seg. Når bildene våre korrelerer starter vi en dialog med indre avklaringer av bildet: hvilke egenskaper, fortrinn og bevegelser er i det.

Hvis du ikke former et indre sanse bilde i deg selv basert på hva du hører fra meg, sitter du sannsynligvis uten å ha din innlemmelse i meg og min innlemmelse i deg. Dette er problemet. Etter en stund har du nok sovnet, mistet kontakten, samt meningen og følelsen av denne leksjonen.

Det finnes folk som ikke kan arbeide på denne måten fordi de tror de vet for mye. Det som er viktig for dem er å høre på meg for å kunne bestride meg. Jeg blir ikke fornærmet på dem da denne holdningen er naturlig printet inn i dem og det er veldig vanskelig for dem å oppfatte materialet riktig. Jeg identifiserer meg med dem, men de burde overkomme disse stadiene, for hvis en student ikke danner bildet som læreren formidler i han, kan han ikke lære.

På den andre siden, når du har en dialog med dine venner, er det sikkert mye enklere og bedre for deg. Alt mellom dere blir bygget spesielt på sympati og empati. Det er mye enklere for deg å kommunisere med dine venner da språket deres er mye enklere en mitt.

Vi prøver å formidle erfaringer i form av workshops. Denne metoden hjelper folk til å føle og koble til teksten og til den som har skrevet den mye dypere.

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →