Baal HaSulam skriver at hvert eneste fenomen i denne verden er ekte. Det er derfor vi ikke må ødelegge eller utslette det, men heller korrigere det. På veien må vi handle på en organisert måte, uten frykt og uten å gjemme oss. Verden har gått over i en utviklingsfase der vi må spille med åpne kort: vårt mål, vår trosbekjennelse og våre originale kilder som de er baserte på.

Det er helt i orden om menneskene ikke vil akseptere det med en gang, men deres hat mot oss vil tvinge dem til å bli kjent med vår metode. Deres mangel på likegyldighet vil tjene til deres fordel. I mellomtiden utvikler verden seg i et så raskt tempo at om kun et par måneder vil de se at vi hadde rett, og de vil gradvis begynne å trekke nærmere, mot oss.

Vi må benytte oss av denne perioden når de er imot oss. Alle som ikke er likegyldige har allerede en tilknytning til oss. Den kan være negativ, men det er uansett en tilknytning. Vi vet at konflikter tvinger en til å studere ens fiende slik at man kan overvinne han, og i mellomtiden holder man på samhørigheten og er involvert.

Problemet ligger i de som er likegyldige, mens de som er imot oss faktisk er våre nærmeste partnere. Vi må forholde oss til dem som til avdekkingen av egoet i en spesifikk form slik at vi kan korrigere det.

Fra leksjon 3 under Bremen-kongressen 6/8/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Snart vil vi møte motstand rundt om i verden. Enn så lenge blir vi ikke lagt merke til i så veldig stor grad, men vi kan vente oss motstand i framtiden. Verden forstår tross alt ikke at ondskapen er i ferd med å avdekkes for at vi skal løfte oss over den.

Verden ønsker helt enkelt å utslette denne ondskapen, mens vi på den motsatte siden må korrigere den. Som man sier: “Den største helten er han som gjør sin fiende om til en venn”. Da vil slangen, dødsengelen, bli til en hellig engel.

På grunn av dette må vi ha en kreativ holdning når det gjelder alle vanskelighetene og motstanden vi møter, lete etter en mulighet for å bruke dem for å bygge opp giverkraften og det evige liv. Hele forskjellen mellom en knust og en korrigert verden ligger i måten vi bruker ønsket vårt på. Vå trenger bare å endre intensjonen fra å være egoistisk til å bli altruistisk.

Vi må forklare dette til alle gjennom å vise dem essensen i knusningen, eller sagt på det moderne språket, essensen i krisen. Dette handler bare om å avdekke ondskapen i vår natur. Den kan kun korrigeres ved at vi løfter oss over den egoistiske bruken av ønskene mot kjærligheten. Dette er den eneste muligheten vi har til å utøve fri vilje, siden menneskene ikke har noen fri vilje når det gjelder noen andre aspekter.

Jo mer utholdende vi er, jo bedre selvtillit vil vi få og jo mer seriøse vil vi bli, og slik vil vi enda raskere forstå at vi befinner oss i krigen mellom skaperen og Amalek som skjer innenfor alle generasjoner. Amalek er hele essensen i ondskapen, vår egoisme, dens sanne essens. Krigen skjer “innenfor alle generasjoner”, noe som betyr at det skjer på hvert eneste nivå av vår eksistens, fra den ene reinkarnasjonen til den neste.

Det er derfor det er så viktig å samle vitenskapelige data om krisen fra hele verden. Forskere har ingenting med kabbala å gjøre, og vi kan henvise til resultatene av deres studier som viser at krisen i hovedsak er et resultat av den menneskelige egoismen. Kun samhold kan tjene som en kur for denne sykdommen, samholdet mellom oss alle over egoismen.

Vi vil benytte oss av alle tilgjengelige språk for å forklare verden om det kabbalistiske synet på den lidende tilstanden og på den sunne tilstanden. Da gjenstår det bare å “skrive ut en resept”, å fullføre båndet som knytter det hele sammen. Sett et minustegn ved sykdommen, og et plusstegn ved den korrigerte tilstanden.

Problemet er at menneskene ikke vet hva løsningen er. Kuren er derfor et stort spørsmålstegn for dem.

I dag er det allerede klart at egoet vårt er årsaken til sykdommen, og at vår restitusjon er knyttet til giverkraften. Når vil vi så være i stand til å komme ut av krisen? Det vil skje så snart vi knytter oss sammen. Vårt mål er å oppnå gjensidig garanti slik at vi alle vil bli knyttet sammen til én.

Verden unngår likevel denne løsningen fordi egoismen ikke ønsker samhold. Den vil ikke forlate oss før vi begynner å kveles av den. Det må være slik for å kunne lede oss direkte til målet: behovet for samhold. Egoismen avdekker stadig sin ondskap for oss helt til det blir helt uutholdelig for oss. Først da vil vi være i stand til å slippe unna egoet vårt mot den givende egenskapen, og deretter gjøre den faktiske egoismen om til giverkraft.

Fra leksjon 3 under Bremen-kongressen 6/8/2011

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

På det innledende nivået var alle sjelene samlet (Σ), vi ble omformet til knusingens virkelighet og falt så ned i vår virkelighet. Deretter, etter utviklingen av egoismen og den gjensidige inkluderingen av alle delene, kom vi til et vendepunkt (1995) der vi må begynne å korrigere vårt ego for å gå tilbake til det innledende nivået.

Selv om det første nivået ble skapt av lyset, må vi imidlertid selv skape det endelige nivået. Forskjellen er stor: Vi blir lik lyset, skaperen. Dette er skapelsens mål.

Vi er født uten selvbevissthet, som en sæddråpe i livmoren som ennå ikke er blitt til noe. Deretter går vi gjennom en forberedelsesperiode, tilegner oss den gode (+) og onde (-) kraften, og kan, takket være disse kreftene, utvikle oss spirituelt.

Alle utfører sin egen kamp og sammen gjennomfører vi kriger i samfunnet, menneskeheten, til sannheten åpenbares ved å rykke framover langs midtlinjen. På samme tid blir pluss og minus til en helhet inni oss. Minuset er kraften av vår egoisme, mens plusset er lysets kraft inni oss. På den måten forfremmes vi.

Vi må gjennomføre dette vanskelige arbeidet bevisst og fornuftig. Hovedsakelig er det dette vi må gjøre. Vi må, tross alt, komme tilbake til utgangspunktet, det innledende nivået – og åpenbare det dypt inni oss. Når vi gjør det, blir vi klokere, mer følsomme og mer utviklet.

Med vårt nåværende nivå som utgangspunkt, begynner vi å synke dypt inn i oss selv: Assiya, Yetzira, Beria, Atzilut og Adam Kadmons virkeligheter – og til sist oppnår vi den uendelige virkeligheten (∞). Vår hovedprestasjon er avdekkingen av vår egen egoisme.

Vi oppnår alt i vår egoisme. Når vi styrer den mot giverkraften, synker vi dypere og åpenbarer de øvre virkelighetene i den, til alt, hele Malchut i uendelighetens virkelighet som vi hadde på det innledende nivået, omformer seg for å ha en intensjon om å gi. På den måten går vi gjennom det andre nivået, som inkluderer hele veien vår, og når det tredje nivået.

Som Baal HaSulam skriver: Kabbala gjør oss i stand til å avsløre ondskapen, egoismen, i oss. Når vi korrigerer den, synker vi dypere – og der avdekker vi alle virkelighetene, hele den spirituelle virkeligheten. Skaperen skapte tross alt ingenting, bortsett fra ønsket om å ta imot. Dette ønsket tok en egoistisk form gjennom knusingen – og må nå korrigeres til å å bli en givende kraft.

I dag føles det som om vi eksisterer i en fattigslig, mørk og begrenset virkelighet. I motsetning til lyset, er dette alt vi ser. Vi er som en sæddråpe som ikke har noen som helst anelse om hva den kommer til å bli.

Når vi framkaller lyset for å utvikle oss og endre vårt ønske om å ta imot til et ønske om å gi, oppnår vi det – og skaperen, i henhold til loven om likhet i form, til vårt ønske og lyset ligner hverandre.

Fra tredje leksjon under Bremen-kongressen, 6/8/11

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Vår oppgave er tosidig: På den ene siden må vi arbeide med oss selv, men på den andre siden må vi også bistå resten av menneskeheten. Den føler allerede krisen og på det neste nivået må vi forenes med dem for å fortsette sammen på veien. Når vi gjør det, kommer vi selvsagt til å lede den allmenne bevegelsen fordi folk rett og slett ikke vet hvordan de skal nå målet. Vi må bli som en “trekkende kraft”: den delen av menneskeheten som bærer den forover.

For å kunne lede må vi først og fremst ta vare på oss selv. Men det er viktig å huske på at vi ikke hadde fått noen spirituell vekkelse dersom vi ikke trengte å korrigere verden og lede den. Derfor oppnår vi ingen framgang i dag dersom vi bare bryr oss om vår egen utvikling. Vi må bry oss om hele menneskeheten, hele verden, for å få alle mennesker til å forenes i en sjel, slik vi tidligere var. Dette er årsaken til vår vekkelse og må bli vår styrende intensjon.

Så hvordan utvikler vi oss selv, samtidig som vi peker ut riktig vei for verden? Vårt arbeids generelle lov er at det finnes en eneste kraft som kalles “lyset” eller “skaperen”, som regjerer verden og påvirker den. Denne kraften avgjør og kontrollerer alt. For bevisst å kunne smelte inn i og integreres med dens handlinger, må vi ønske at den påskynder vår utvikling. Uten dette ønsket vil den utvikle oss i følge det opprinnelige programmet med sterke negative stimuli som styrer massene.

Det er grunnen til at hele vårt arbeid går ut på å kreve en påskyndet utvikling og ligge foran de negative fenomenene i naturens opprinnelige program. For å oppnå det må vi alltid forstå at vi står overfor én eneste kraft som påvirker oss. Og vi må få den til å bruke en sterkere, raskere og mer effektiv påvirkning, til bokstavelig talt å “trekke” den i riktig retning.

Det er som en sønn som trekker i sin mors hånd. Men om han trekker i feil retning kommer det ingenting ut av det – de kommer ikke til å gå på kino hvis de er på vei til barnehagen, bare fordi han ønsker det. På samme måte må vi alltid strebe etter den riktige retningen, ønske å finne denne ene kraften, den eneste eksisterende kraften. Vi ønsker å studere den, å lære hvordan den fungerer og hvor den styrer mot.

Og derfor krever vi at den må vise seg, så dens handlinger kan bli klargjort for oss. Når vi vet alt dette, krever vi at den påskynder utviklingstakten vår. Hver gang vi “trekker” den i riktig retning, er det som å trekke moren i retning av barnehagen med enda større ønske og bestrebelse enn det hun selv har.

Fra den første leksjonen under Bremen-kongressen, 5/8/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Kongress i Bremen, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

Kongress i Bremen, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kongress i Bremen, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser - Inga kommentarer →

ARI-instituttets deltagelse under det 8. Forum for ministerer for samfunnsutvikling i Latin-Amerika, som ble organisert av UNESCO, var vellykket.

Det internasjonale forumet fant sted i El Salvador 11. – 12. juli 2011, med fokus på samfunnspolitikk for unge mennesker innenfor rammene av UNESCOs Management Social Transformations (MOST) program: Ministre for arbeid- og samfunnsutvikling fra Latin-Amerika og Karibien samlet seg for å analysere utfordringene som regionen står overfor når det gjelder arbeidsledighet og utdanningsproblemer, tema som berører de fleste samfunn idag generelt sett.

ARI-instituttet fikk mulighet til å presentere vårt syn på global og helhetlig utdannelse som en løsning på krisen, i tillegg til bruk av ny teknologi for å utvikle et utdanningssystem som virkelig svarer til behovene til en stadig mer avhengig og sammensatt verden.

Disse innovative ideene skapte entusiasme blant publikum. Nye muligheter for felles samarbeid ble diskutert med UNESCOs representanter og med andre utdanningsinstitusjoner for å kunne skape et pilotprogram for virtuell utdannelse av ungdom.

Presidenten til styresmaktene i El Savador, H. E. Mauricio Funes Cartagena deltok i åpningsseansen, i tillegg til Pilar Álvarez Laso, UNESCOs assisterende generaldirektør for samfunns- og humanvitenskap og Dr. Julio Carranza, leder for UNESCOs samfunns- og humanvitenskapelige program for Latin-Amerika og Karibien. Arrangementet ble også besøkt av representanter fra ulike FN-avdelinger som United Nations International Childrens Emergency Fund (UNICEF) og International Labour Organization (ILO).

Kategori: Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Mitt intervju med EFE-nyhetsbyrået i Moskva ble publisert via flere internasjonale portaler over hele verden. EFE er det største spanskspråklige nyhetsbyrået og det fjerde største nyhetsbyrået i verden.

Moskva, 16. juni 2011 (EFE): Dr. Michael Laitman, som er forsker og underviser i den gamle læren om kabbala, samlet i dag rundt 2000 mennesker i den russiske hovedstaden.

”Vi har ca. 70 000 russiskspråklige studenter i vårt internasjonale kabbalaakademi, inkludert de som lever i Kina, Japan, Skandinavia og Øst-Europa”, fortalte Laitman til EFE.

Dr Laitman, som er grunnlegger av Det internasjonale Kabbalaakademiet ”Bnei Baruch”, er født i Vitebsk (Hviterussland), og opprettholder en sterk tilknytning til den russiske kulturen som var aktuell i tidligere Sovjetunionen.

Han er professor innen ontologi og epistemologi, har en mastergrad innen biokybernetikk, har skrevet mer enn 40 bøker, og han er talsmann for en enorm endring når det gjelder menneskets bevissthet.

Akademiet som ble grunnlagt av Laitman og som har 2 millioner studenter over hele verden, ser på den nåværende krisen som et økonomisk og finansielt fenomen, men aller mest som et moralsk sammenbrudd med kulturelle og sosiale ettervirkninger for hele menneskeheten.

”Denne krisen er ikke et negativt fenomen, men et vendepunkt for oss slik at vi kan oppnå høyere nivåer når det gjelder vår utvikling som siviliasjon”, forklarer han.

I en globalisert verden som befinner seg i en global krise, insisterer Laitman på at menneskeheten må ”strebe etter samhold og balanse for å møte de utfordringene som finnes i vårt historiske øyeblikk” og finne en ”global og altomfattende løsning”.

”I stedet for å demonstrere på gaten, slik som i Spania”, sier Laitman, ”må menneskene begynne å studere, og forberede seg på den nye, helhetlige verden”. I tillegg er det slik at de politiske og økonomiske kreftene ”må gi menneskene en minimumslønn”.

Laitman beskriver seg selv som en forsker, ”en realist”, og ikke en mystiker. Han er overbevist om at hans ideer ikke er utopiske og at de vil realiseres. EFE

Internasjonale portaler som publiserte intervjuet omfatter: Yahoo USA/International,Univision (det største spanskspråklige fjernsynsnettverket I USA), Terra International Portal, i tillegg til flere nettsider i Spain, Mexico, Venezuela, Columbia, Peru, og andre.

Kategori: Kongresser, Nyheter - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste tre kongressene i Italia, Spania og Moskva var spesielle. Hva må gruppene gjøre nå?

Svar: Slutten på kongressene betyr at dere nå må løfte dere til nivået fra disse kongressene i deres ”hverdagslige” tilstander. Det virker som om vi har halt oss flere trinn oppover langs stigen, og nå må vi klare å stå oppreist på dette trinnet.

Vi har med andre ord satt opp en stige mot det neste trinnet og klatret til toppen. Her er min nåværende tilstand:

I løpet av kongressen har vi gjort store anstrengelser, og har knapt klart å komme oss opp hit. Nå må vi stå oppreist på dette trinnet – alle sammen.

Dette er vårt hverdagsarbeid fram til den neste kongressen. Så snart vi står oppreist, så snart vi håndterer dette trinnet, vil vi være klar for det.

Vi må ikke holde på det på en automatisk måte, det vil si å bare sette en merknad i kalenderen en måned eller to framover. Kanskje det vil modnes om en uke eller to, eller kanskje om et halvt år; alt er avhengig av hvor fort vi forstår og mestrer potensialet for vårt løft mot toppen. Alle må mestre det inni seg selv.

Under kongressen ble hele løftet uttrykt for meg gjennom vår verdensgruppe. Jeg knyttet meg til vennene og gjennom dette samholdet løftet vi oss høyere oppover.

Dette skjedde likevel under påvirkning av kommunikasjon, samfunnet, de eksterne omgivelsene. Jeg følte meg klar til å smelte sammen med dem, å være sammen med dem. Det var i det minste minutter der det føltes slik, kanskje til og med timer.

Nå, når jeg ikke har denne påvirkningen fra vennene lenger, må jeg gjøre dette inni meg selv: løfte meg fra knestående og stå på egne ben. Dette er et seriøst og smertefullt arbeid, der jeg føler at den oppladningen som jeg har fått fra vennene lever i meg, hjelper meg med min gruppe og verdensgruppen, både når det gjelder arbeidet med å spre læren til andre og i studiene, og den gir meg hele tiden energi slik at jeg handler sammen med dem.

Samholdet som fant sted der, under kongressen, under den eksterne påvirkningen, må avspeiles i min forståelse.

Fra Morgenleksjonen i Moskva 16/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Naturen støtter instinktivt, bestemt og automatisk et system basert på gjensidighet, samhold, hjelp, balanse, globalisering og helhet, og opprettholder på denne måten livet. Derfor sier vi at den øvre kraften er kjærlighetskraften. De uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen har et ”lite” tilleggselement: mennesket, det menneskelige samfunnet, som ikke ønsker å følge denne loven. Dette er skapt bevisst slik at mennesket kan utvikle seg tilfeldig, presset av sin egoisme.

Tenk deg et enormt system der den ene delen, den som er den mest utviklede, effektive og sårbare delen, ikke jobber sammen eller i balanse med resten. Dette systemet når derfor gradvis en tilstand der vi opplever fullstendig ubalanse. Det er dette vi endelig begynner å forstå. Menneskeheten har blitt en kreftsvulst som bruker opp alt omkringliggende, bryter balansen og forårsaker naturligvis en lignende reaksjon tilbake.

Hvordan kan vi så oppnå balanse? Det er tross alt slik at vi ellers vil ødelegge hele organismen. Dette blir mer og mer tydelig. Vi trenger ikke en profet for å fortelle oss hvilken vei utviklingen går.

Det er nettopp dette læren om kabbala beskriver: Hvordan kan vi endre oss selv gjennom å studere de helhetlige lovene i naturen? Ikke bry deg om mystisisme eller studer abstrakte fenomener; Alt vi må gjøre er å lære oss lovene til det lukkede, globale og helhetlige systemet som også kalles et analogt nettverk, og dette kjenner vi igjen fra ingeniørfaget. Det finnes en enorm mengde vitenskapelig og matematisk nøyaktig materiale som informerer oss om hvordan lukkede systemer støtter sin interne balanse.

Vi må studere oss selv som elementer som i våre handlinger, ønsker og tanker er utilstrekkelige i dette systemet. Om vi virkelig ønsker å oppnå en slags normal eksistens, selv om det så bare er på nivået til den fysiske virkeligheten (for ikke å nevne hva vi ellers vil avdekke når vi trer inn i en tilstand av homeostase med naturen), vil vi lede oss selv mot en helhetlig balanse.

I dag virker dette kanskje litt unødvendig og ubehagelig, men naturen presser oss likevel allerede. Den tvinger oss og krever at vi gjør en indre innsats og handling som har som mål å endre oss selv. Å være på nivå med den omgivende naturen betyr tross alt at vi tar hensyn til den, og at vi ikke bare forbruker av den og bruker den opp. Hvordan og på hvilken måte kan vi endre oss selv? Innen kabbala kan vi finne informasjon om dette der man omtaler temaet ”gjensidig garanti”.

Garanti er vår felles enighet (ikke bare når det gjelder oss selv, men også hele naturen) om å oppnå absolutt, fullstendig, og gjensidig forståelse og total balanse. Med kabbalas ord omtales dette som Malchut av den uendelige virkeligheten, eller sagt på en annen måte: en felles, gjensidig egenskap som består av kjærlighet og giverkraft.

Å oppnå ”egenskapen til kjærlighet” betyr at vi vurderer behovene til andre som våre egne. Det er nettopp slik alle delene i vår organisme påvirker hverandre på det biologiske nivået. Naturen presser oss til å oppnå det samme nivået gjennom vår påvirkning på hverandre, og den kan tvinge oss til å gjøre det gjennom lidelser. Om vi i stedet begynner å bevege oss i den retningen, kan vi endre oss på en hurtig, behagelig og lett måte. Det er det læren om kabbala tilbyr seg å lære oss.

Fra leksjon 5 under Moskva-kongressen, 11/06/2011

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →