Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg føler at da jeg begynte å studere kabbala kunne jeg høre skaperens stemme tydeligere. Nå føler jeg derimot at min evne til å forstå han er blitt redusert.

Svar: Det er fordi skaperen ønsker at du knytter deg nærmere han, og han viser deg på denne måten at du ikke er knyttet godt nok til han. Du må lete slik at den mest opphøyde følelsen som du har opplevd til nå konstant kan kjennes inni deg. Du må, til tross for hindringer, hele tiden knytte deg opp til den tidligere følelsen, mens den samtidig vil være som ny.

I begynnelsen av skaperverket, i vår første eksistenstilstand (1) følte vi kun lyset ”Nefesh”, det minste lyset. Deretter falt vi ned til vår verden, ned i den knuste tilstanden (2), og løfter oss nå fra vår verden tilbake til den tredje tilstanden (3).

Den tredje tilstanden er den samme som den første, selv om vi føler lyset ”Yehida” i den, som er 620 ganger mektigere enn den opprinnelige som vi brukte å ha i den første tilstanden. Det er lyset NRNHY (Nefesh, Ruach, Neshama, Haya, Yehida).

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi har knyttet oss sammen til tross for alle hindringene! På veien fra den første tilstanden til den tredje ble vi gitt tallrike hindringer av alle slag, men uavhengig av dem har vi knyttet oss opp til det samme lyset ”Nefesh” som var i begynnelsen. Lyset forandrer seg ikke.

Jeg har løftet min oppfattelsesevne og blitt en vibrerende streng i stedet for den tykke metallfløyten som jeg var i begynnelsen. Jeg er blitt klokere, mer følsom, uttrykksfull og forståelsesfull.

Som et resultat av dette opplevde jeg ikke lyset ”Nefesh” i den første tilstanden som jeg brukte å være i, dette lyset som brukte å fylle meg på det uorganiske nivået når jeg ikke følte noe. Nå er det heller slik at jeg oppdager at jeg er lik skaperen, det vil si at jeg avdekker det mektige lyset ”Yehida”. Hvorfor er det slik? Bare fordi jeg knyttet meg selv opp til det. Det er denne prosessen vi går gjennom.

Fra den virtuelle leksjonen på russisk, Grunnleggende kabbala 21/04/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken metode kan vi benytte for å lære barn om kabbala?

Svar: Det er veldig lett å forklare et hvilket som helst fenomen til et barn. Det bare virker vanskelig for oss, men slik er det nok ikke.

Det står skrevet at det å lære noe til et barn er som å skrive på et blankt ark, mens vi, de voksne, må skrive på et ark som vi selv allerede har kladdet på. Først må vi nøytralisere våre tanker, ønsker, fordommer og bakgrunnskunnskaper, slette mange ting inni oss og først etter dette kan vi forsøke å skrive noe. Erfaring viser at det er lett å jobbe med barn.

Jeg har sett eksempler på dette hos min egen sønn. Når jeg begynte å studere med Rabash, repeterte jeg materialet som vi hadde lest under leksjonen når jeg kom hjem. Min syv år gamle sønn satt da ved siden av meg, og jeg siterte teksten for han slik at jeg kunne ta opp i meg materialet på en bedre måte. Jeg så at han oppfattet og husket dette bedre enn meg. Jeg stilte han spørsmål, og han besvarte dem på riktig måte.

Da forsto jeg at jo renere et menneske er, selv om det er et barn, jo mer naturlig oppfatter han kabbala. Det er fordi dette virkelig er en naturvitenskap, og vi ser dette på barna. Jeg er misunnelig på hvor naturlig de forstår det!

Det er mye som lagrer seg hos dem gjennom repetisjon, uten at de har følt det, siden deres følelsesmessige mekanismer ikke har utviklet seg ennå. Følelsen vil komme senere, når det er tid for hormonene å springe fram. Innen den tid vil de allerede være fylt med ulike lover og formler. Så snart hormonene deres begynner å jobbe og ønskene begynner å bruse, vil de vite hvordan de skal regulere dem.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi som er dine studenter knytte oss opp til ditt sinn?

Svar: Hva betyr uttrykket ”med meg”? Du er med meg om du utsletter deg selv, legger ditt ønske under mitt ønske. Selv om du deltar på leksjonene, betyr det ikke nødvendigvis at du er med meg. Dette er ikke studier i sin sanne mening ennå.

Samhold skal tross alt være internt, det handler ikke om ordene du hører. Vi knytter oss sammen gjennom ønsker, mål og felles handlinger. De som gjør den givende egenskapen om til handlinger er den som faktisk studerer. I dette tilfellet studerer du absolutt læren. Du vil ikke være i stand til å motta læren, lyset Hochma (visdom) fra meg om du ikke aktiverer lyset Hassadim (barmhjertighet) som en beholder. Hassadim er selvutslettelse og samhold når du er klar for dette.

Du tømmer et rom for hver eneste sjel i ditt hjerte, og da vil alle disse sjelene fylle dette tomrommet. Hele virkeligheten kommer tilbake til deg. Vær oppmerksom på at den nettopp kommer tilbake gjennom din selvutslettelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 30/04/2011, ”The Acting Mind”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mennesket kan ikke avansere uten å delta på vår daglige morgenleksjon. De som ikke har mulighet til å se alle delene, kan se på en av delene.

Det er mennesker som foretrekker den første delen av leksjonen som omfatter Rabashs artikler og den andre som tar for seg boken Zohar. Noen liker den tredje delen, The Study of the Ten Sefirot. Den fjerde delen er generell, der vi analyserer verdensproblemer, utdannelse og alt mulig annet. Hver og en av dere må velge de delene som passer best, selv om jeg anbefaler å endre på dem med jevne mellomrom.

Kanskje det er vanskelig for deg å være til stede gjennom alle de tre timene som leksjonen varer, gjennom alle de fire delene. I dag finnes det et slikt bredt spekter av kommunikasjonsutstyr tilgjengelig slik at du kan ta opp leksjonene eller høre på dem på radioen. Vår internettside oppdateres kontinuerlig. Du kan også ha på deg høretelefoner og høre på leksjonen hele tiden, og da vil du helt sikkert utvikle deg mye fortere.

Uansett hastighet på utviklingen er det utrolig viktig å knytte seg opp til morgenleksjonen (i det minste til deler av den). Det står skrevet: ”Om du forlater meg en dag, vil jeg forlate deg i to dager”. Mennesket som hopper over én dag med studier mister tilknytningen fra spirituelle kildene i dobbelt så stor grad. Dette er loven i den spirituelle virkeligheten som blir sett på som ”mål mot mål”. Vær derfor oppmerksom på dette!

Det mest pålitelige verktøyet er en MP3-spiller eller annet lignende utstyr, for ved hjelp av den kan du opprettholde samholdet med oss hele tiden.

Fra Leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mitt spørsmål gjelder arbeidet med å spre læren om kabbala (disseminasjon). På skolen snakker jeg om kabbala med mine klassekamerater. Jeg får inntrykk av at de er interesserte i det, noe som skaper en viss grad av samhold mellom oss, men så snart de går hjem ødelegger den hånlige holdningen til deres familier og deres omgivelser mot kabbala alt. Hvordan kan vi få disse familiene til å se viktigheten av målet?

Svar: Jeg er ikke sikker på dette siden jeg ikke har noen erfaring med det. Vi snakker om kjærlighet mellom venner og kjærlighet til andre, ikke med de utenfor oss, men med de som allerede er her sammen med oss.

Læren om kabbala lærer oss at vi må spre den på en passiv måte, at vi ikke må presse noen til det. Jeg må gi mennesket en viss grad av informasjon: Hvorfor lider verden, hva er årsaken til dette, hvilken vei utvikler vi oss og hvorfor oppstår kriser.

Vi prøver også å forklare han at alt dette skjer på grunn av naturens program, for å demonstrere for oss at egoistisk utvikling på den stigende framgangskurven har nådd sitt høyeste punkt og at vi nå har fallet i vente. Det betyr at vi vil føle smerte og problemer (sannsynligvis av svært alvorlig art) siden vår egoistiske utvikling har tatt slutt og vi må løfte oss over egoet.

Det er denne type informasjon vi må spre til verden. Om jeg begynner å snakke med mennesker om dette, vil det ta mange timer å forklare disse tilstandene for dem slik at de forstår det. Det er derfor vi sprer læren om kabbala på en passiv måte, via bøker eller internett, og de som blir interesserte i det og som føler at dette fyller et visst behov hos dem, vil finne oss.

Vi er i området til den øvre kraften, i lysets område. Om mennesket har tilbøyelighet for personlig korreksjon og på en måte blir tiltrukket av samhold, av spiritualitet, noe som tilsvarer kjærlighet til andre, det å gi til skaperen, vil han eller hun finne våre kilder. Det er ikke behov for å oppsøke dem, presse dem og begynne en stor propagandaprosess.

Du kan snakke med vennene dine om kabbala, og dette er ikke ulovlig i det hele tatt. Om du ser at de etterpå glemmer alt med det samme eller mister interessen for det, eller om de raskt endrer mening selv om de i utgangspunktet var enig i noe, da er alt dette tegn på at denne læren sannsynligvis ikke er for dem.

Om jeg befant meg i dine sko, ville jeg gitt dem en bok som de kan lese som etter din mening vil passe best for dem. Lag deg ditt eget lille bibliotek hjemme. Jeg anbefaler alle å gjøre dette.

Alle som studerer kabbala må ha en komplett samling av våre bøker. I tillegg bør man beholde tre eller fem bøker som passer for nybegynnere, og låne dem til andre slik at de kan lese dem én etter én. Når de har gjort dette bør de levere dem tilbake. Da vil du se om de viser interesse for dette eller ikke.

En bok har en unik kraft. Selv om jeg vanligvis leser og jobber med en tekst på PC-skjermen, har jeg alltid boken foran meg samtidig. Den har en spirituell rot, noe PC-en ikke har.

Det jeg virkelig setter pris på i denne unge mannen og lovpriser han for, er hans ønske om å spre læren om kabbala. Han er fantastisk! Vi bør alle derfor følge hans eksempel.

Hver og en av dere bør undersøke hva dere kan gjøre innen disseminasjonsarbeidet, siden jo mer du sprer læren om kabbala, jo mer oppfylt vil du bli internt. I samsvar med hvor mange mennesker som får vite om læren om den spirituelle virkeligheten eller spirituell oppfyllelse via deg, vil spirituell tilfredsstillelse i samme grad gå gjennom deg. Det er som om du føder dem, og de blir dine barn etterpå, noe som stimulerer din vekst.

Et menneske som ikke leder noen nærmere læren om kabbala eller som ikke påvirker noen spirituelt i denne verden, er som en som aldri ga liv til noen og som ikke har noen videreføring. Hver og en av oss må bli en disseminator.

Fra leksjon 5, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tusenvis av amerikanske barn blir rett og slett overlatt til seg selv, og flere offentlige tjenester som skal ivareta dem mislykkes fullstendig. Finnes det bøker om dette temaet som vi kan tilby dem?

Svar: Enn så lenge har vi ikke dette tilgjengelig, men vi jobber med det. Jeg håper at vi innen tre til seks måneder vil begynne å få på plass en bokserie om oppdragelse av barn i ulike aldre: Hvordan vi kan forme grupper, gjennomføre diskusjoner, påvirke deres utvikling og bygge et samhold mellom dem.

Det er ikke nødvendig å vente på at vårt materiale skal bli klart: Du kan delta sammen med oss i prosessen med å skrive disse bøkene! Et menneske som ikke engasjerer seg i å spre læren har ingen mulighet til å utvikle seg spirituelt. Hvordan kan man lede lyset om det ikke finnes en lengselsprosess som man kan gi videre til andre?

Du kan se på det amerikanske Learning Center og bruke det som et eksempel for å delta i arbeidet med å spre læren, ellers vil vi mislykkes og fortsette å utvikle oss i sakte tempo. Vi trenger kraften, mye av denne kraften! Vi har virkelig behov for din hjelp!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at naturen vil tvinge oss til endring om vi ikke velger å gjøre det selv. Hvilke endringer kan vår lille kabbalistiske gruppe gjøre i verden om flertallet ikke ønsker å tenke på det i det hele tatt?

Svar: Det er mye lettere for flertallet i verden å endre seg enn det er for oss. Dette har sammenheng med at de ikke har fri vilje. Du har fri vilje fordi du har et egoistisk hjerte og punktet fra en annen virkelighet.

Det finnes to krefter i deg, og det er derfor du befinner deg i konstant diskusjon og kamp mellom dem. Dette vedrører deg, men ikke hele verden! De har det bra: Når de føler seg dårlige, oppfatter de det som negativt, og når de føler at noe er godt, oppfatter de det som bra, så hvilken spirituell virkelighet er det du snakker om?

Uten disse to kreftene finnes det ingen fri vilje for å velge mellom dem. Det finnes ingen løft eller fall; det finnes ingen tanker som leder til utvikling, det finnes ingen tro over fornuft. Fornuft og tro over fornuft? Malchut og Bina på toppen av dette?! De fleste mennesker har ingen forbindelse mellom disse to virkelighetene. Samholdet mellom dem eksisterer kun inni oss, i hver og én av oss! Det er vårt problem, og resten av verden har ikke dette.

Så snart du tar et valg, påvirker du alle andre sjeler som ikke har fri vilje: Du ”skjenker” ditt ønske, din vilje og lengsel over i dem og leder dem videre som en gjeter som leder en flokk med tusen kyr. Det er helt klart lettere å være ku enn gjeter siden han må kjenne veien. Det er likevel ikke opp til deg å bestemme, for du vil måtte bli en gjeter!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skal vi nå begynne den kabbalistiske utdannelsen av våre barn og gjøre dem til gode eksempler for verden utenfor oss, eller er vi klare for å henvende oss til verden utenfor direkte bare vi finner svar på spørsmålet om hvordan vi skal gjøre dette?

Svar: Foreldre må utdanne sine barn, da dette er meningen fra naturens side. Om jeg som forelder derfor forstår at den beste gaven jeg kan gi mine barn er å oppnå samhold med lyset, skaperen, kraften som kan beskytte han og løfte han til det høyeste nivået som finnes, denne kraften som veileder han i denne virkeligheten og den neste, da ønsker jeg garantert å gi barnet mitt denne støtten, denne beskyttelsen.

Jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp ved hjelp av lyset og ikke bare gjennom det han lærer på skolen. For det første ønsker jeg å gi barnet mitt en spirituell utdannelse i tillegg til det han kan studere på skolen eller på universitetet. Jeg bekymrer meg ikke spesielt for om han blir en vanlig arbeidsmann i kjeledress eller en professor, det som er viktig er hvilken spirituell bagasje han klarer å opparbeide seg i løpet av sitt liv, om han blir lykkelig i dette livet og om han vil få svar på hva meningen med livet hans er.

Derfor er en spirituell utdannelse utvilsomt viktigere enn den materielle som endrer retning annethvert år. I dag tvinges mennesket til å begynne på nytt nesten med det samme han har bestemt seg for hvilken utdannelse han skal satse på. Verden står på terskelen til en informasjonsrevolusjon.

Skal vi først utdanne barna våre og spre systemet med den spirituelle utdannelsen med deres hjelp, eller skal vi jobbe for spirituell utdannelse for hele verden med det samme? Vi må spre den spirituelle utdannelsen umiddelbart, uten flere forsinkelser. Mye tid vil gå med før våre barn vil vokse opp og vi vil kunne vise dem fram for resten av verden. Vi holder allerede på med forberedelser av materiale for den spirituelle utdannelsesmetoden, uten noen som helst tilknytning til våre barn, og vi forsøker å spre dette materialet til verden på alle språk gjennom ulike ikke-kommersielle organisasjoner.

Vi utdanner våre barn, og vi vil bli glade dersom også barn fra andre land ønsker å følge oss virtuelt i tillegg til å delta i sommerleirene som vi vil organisere. Vi trenger å se resultatet av den kabbalistiske utdannelsen av våre barn.

Vi ser det allerede, men det er ikke nok for å vende seg mot verden og vise alle hva som skjer her. Om vi om to-tre år kan vise til fem-seksåringer som har opparbeidet seg en riktig fornuft, elleve-tolvåringer med voksne personligheter som forstår hva som skjer i verden, og femten-sekstenåringer som holder på å avslutte utdanning på universitetsnivå – da vil vi ha noe å vise verden.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: I lys av den forestående kongressen i Moskva sa du at det nå er på tide at vi blir vant til virtuelle kongresser, og at vi føler et enda større samhold når vi sitter foran våre dataskjermer. Hva betyr dette?

Svar: Kongresser er et sprang fremover i vår utvikling. I tillegg til kongressene må vi opprettholde samholdet mellom oss hver eneste dag, og hele tiden forbedre det. Takket være kongressene skaper vi samholdsimpulser, og i løpet av intervallene mellom dem er det helt avgjørende at vi klarer å opprettholde et permanent samhold og at vi dag for dag styrker det.

Vi har ikke noe annet valg: Vi må oppnå en ”rund”, global og helhetlig verden. Det finnes ingen flere ord. Vi kan ikke bryte samhørigheten etter en tre-dagers kongress; Samhold må ligge til grunn for verdens daglige agenda. Det er dette som kreves av oss.

Vi må derfor dyrke slike forhold oss imellom slik at vi kan opprettholde samholdet til og med virtuelt, uten at vi ser og hører hverandre. Det er derfor internett ble skapt: Det er ment å hjelpe hele verden til å knytte seg sammen i en helhetlig samhørighet, og bevege seg fra den fysiske, virtuelle virkeligheten til den spirituelle, og dette skal vi bruke dette mediet til.

Jeg foreslår derfor at våre framtidige kongresser bør være små, der ca tusen til to tusen venner fra samme område samles. Resten vil delta sammen med dem virtuelt, og dette vil ikke være begrensende for dem i det hele tatt. Det er tvert imot slik at alle eksisterer i en kollektiv tilstand, og at de ”virtuelle” deltagerne ikke vil oppleve det minste problem med å knytte seg til deltagerne via den fysiske nettsiden.

Dette vil tillate oss å gjennomføre mange kongresser pr år, og vi vil i tillegg være i stand til å opprettholde det ubrytelige båndet hver eneste dag gjennom hele året. La oss slutte å bruke så mye penger på to store kongresser hvert år, kongresser der vi uansett opplever et fall tilbake til den forrige tilstanden. Jeg ønsker å overføre viktigheten fra den fysiske til den interne kongressen, og fra sistnevnte til den daglige samhørigheten. Det er utrolig viktig. Vi vil ellers ikke være i stand til å bygge plassen der skaperen avdekkes mellom oss.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/04/2011, Baal HaSulam’s Letter 10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →