Spørsmål: Informasjonen som legges ut å internett kontrolleres av en liten gruppe mennesker. Hvordan skal vi klare å heve dem eller unngå dem når det gjelder spredningen av kunnskap om læren om kabbala?

Svar: Vi jobber for tiden med å bygge opp en portal der vi ønsker å publisere materiale som har fokus på framtiden til menneskeheten. Vi ønsker å uttrykke vår seriøse bekymring for verdens skjebne uten at dette gjøres på en hysterisk måte.

Det vil være en meget respektabel portal som vil konsentrere seg om endringene i verden, det som faktisk skjer og alle utfallene av krisen som omslutter oss. Vi vil gi vår egen forklaring på hvorfor dette skjer. Denne portalen eies av oss, og ingen kan gjøre noe med den.

Vi bryr oss ikke om hva som skjer på nettet ellers. Vi har ingen planer om å kontrollere det eller om å blande oss inn i det som skjer der. Vi bør ikke komme i kontakt med de andre gruppene som bruker internett, eller det som de gjør innenfor sitt marked i det hele tatt.

Vi må være et forbilde i verden når det gjelder problemstillinger i forhold til vår felles framtid, og i dette henseende er det ingen som har samme budskap som oss. Det er tross alt ingen andre som har en klar, korrekt og autentisk kunnskap om verdens framtid: Hvordan skal vi komme oss ut av krisene innen utdannelse, familierelasjoner, økonomi og så videre?

I realiteten er det bare én årsak til alle disse problemene: Mangelen på samhold mellom menneskene. På grunn av dette blir problemene bare verre. Vi må gradvis gi verden en innføring i denne kunnskapen, ikke alt på en gang, ved hjelp av vitenskapelig forskning innenfor ulike områder knyttet til forklaringer innen læren om kabbala. Dette må skje på en logisk, seriøs og forretningsmessig måte.

Vi må ikke en gang tenke på å ta del i ulike diskusjoner som foregår på internett og som blir kontrollert av ulike organisasjoner. Dette angår ikke oss.

Mitt råd er som følger: Ikke ta del i diskusjoner med verden, siden det ikke er noen å diskutere med der. Vi må behandle verden på en ensidig måte: fylle den med vår kunnskap på en måte som gjør at den blir plukket opp, men ikke motta noen tilsvar – ingen!

Menneskene vet tross alt ikke hva de skal si: Deres mening endrer seg hele tiden og det er ikke verdt å blande seg med dem i det hele tatt. Oppfør deg slik du ville gjort med små barn, kun ensidig. Vi må gi dem vår vitenskap, men ikke ta imot deres kunnskap da den ikke har noe autentisk i seg. De vet ikke selv hva som skjer med dem.

Med hensyn til internett, er dette helt klart. Vi må forstå at dette er en mekanisme av løgner som blir brukt av ulike grupper som har interesse av at det utvikler seg, det vil si styresmaktene, intelligente krefter og markedsføringsinteresser. Alle sosiale og informative nettverk blir kontrollert og brukt av byråer som studerer oss for å kunne utnytte denne informasjonen på en mer sofistikert måte på sikt.

I det øyeblikket internett ble en realitet, visste alle de interesserte partene med det samme hva de skulle gjøre med det, alle fra KGB til FBI og andre: samle informasjon om hver og en av oss, og om oss alle samlet sett. Det er slik internett og dette kontrollsystemet er. Vi må ikke involvere oss i dette, så vi lar dem bare gjøre det de ønsker.

Det vil uansett bli avdekket at internett kun er et nettverk av spioner på et generelt og personlig nivå. Så godt som alle blir spionert på, og ingen har hemmeligheter lenger. Det er ikke vanskelig å finne ut av dette siden vi alle er på nett. Det er registre som lagrer det du handler, hvem du skriver til, hva du tar imot, hva du er interessert i og hvilke nettsider du besøker. Spesielle systemer sjekker og systematiserer disse dataene, og dette er hva jobben til store informasjonsnettverk som er aktive på internett består av.

Jeg mottok forresten en vits om dette temaet:

Brev fra et selskap som jobber med rabattkort:

Kjære herr Jones,

Vi har lagt merke til at du ikke har kjøpt kondomer hos SpiffyMart på en stund (forrige gang var for åtte uker siden). Du kjøper heller ikke hygieneprodukter for kvinner lenger, men du kjøper i stedet mer frossenpizza og ferdigmiddager.

Dette viser oss at frøken Sanders har forlatt deg. (Dette er kanskje til det beste, siden hun pleide å kjøpe skikkelig billig sjampo som helt klart ikke gjorde henne mer tiltrekkende).

Postkontorets database bekrefter at hun har endret sin adresse. Vi ber deg om å ta imot vår kondolanse. Vi har en mistanke om at denne hete pornovideoen vil hjelpe deg med å takle det stresset som dette medfører.

Om du føler deg ensom, kan du gjerne ta en titt i vår katalog. Dersom du kjøper videoer med det samme, vil du få en video gratis!

Med vennlig hilsen

Salgssjefen

PS: Husker du den blonde damen som du kjøpte dobbel martini til i baren på O’Dougles? Glem henne! Hun ble smittet av noe for flere måneder siden, og hun er regelmessig kunde hos Acme Apotek. (Hennes hjemme-PC befinner seg på samme nettverk som deg). Du vet aldri hva hun kan smitte deg med. Våre videoer er sikre uansett!

Dette har ingen som helst betydning for oss, la dem bare bruke hverandre. Vi må presentere oss på en mest mulig respektabel måte slik at menneskene vil se at vi er de eneste som sitter på svaret på verdens framtid.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Internett, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg lære meg til å gjøre intensjonen viktigere enn forståelsen av teksten når vi studerer kabbalistiske kilder i gruppen eller nå jeg leser dem for meg selv?

Svar: Når jeg leser for meg selv må jeg også tenke på at vi alle er knyttet sammen. Det er som om jeg dykker ned i vårt felles ønske som knytter oss alle sammen til én helhet, der vi alle lever i samhold selv om vi ikke føler det.

Jeg prøver å holde meg på det samme nivået. Ved å være sammen med alle innenfor det systemet som knytter oss alle sammen, der vi alle deler det samme ønsket og den samme energien, ønsker jeg å føle at det ikke finnes ulikheter mellom de andre og meg selv.

Når jeg leser teksten, prøver jeg å trenge inn i dens essens så mye som mulig, og det viktigste er å ikke bryte det indre samholdet som finnes mellom oss. Om jeg må gi 99% av styrken min for å kunne tenke på vårt samhold, er det nettopp dette jeg må gjøre. Da bruker jeg kun 1% på å forstå hva jeg leser. Noen ganger vet jeg ikke en gang hva jeg leser om: Så store er forstyrrelsene som blir gitt meg.

Jeg må uansett ikke bekymre meg for det faktum at jeg ikke klarer å gjenfortelle det jeg nettopp har lest. Nøkkelen er å ha et ønske om å knytte seg til alle mens øynene mine følger bokstavene. Dette er nok for at teksten skal kunne påvirke meg.

Jeg ønsker spesielt å vektlegge dette: Det viktigste du gjør er å tenke på samholdet oss i mellom, og først da vil du kunne lese og forstå teksten i den grad det er meningen.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Kongressen i Amerika er nylig avsluttet, og nå må vi forberede oss til den neste som vil gå av stabelen i Moskva i sommer. Vi har ikke tid til å bli deprimerte og senere tenke på hvordan vi skal komme oss ut av denne nedturen. Vi har ingen rett til å gjøre dette.

Tenk om jeg fikk influensa samtidig som jeg hadde en liten baby hjemme som også var syk. Hvor ville tankene mine være: fokusert på min egen sykdom eller på babyens sykdom? Jeg ville selvsagt gjort alt jeg bare kunne for at han skulle bli frisk.

Vi befinner oss nå i samme situasjon! Vi står ovenfor et enda viktigere problem, så kan vi da tillate oss å bli deprimerte? Det er ikke tid til det. Vi har kun to måneder igjen for å forberede oss! Etter det vil tiden blir enda mer komprimert. Vi må forberede oss på dette med det samme, og dermed basta!

Her står du likevel og forteller meg at du i dag opplever en slags depresjon, som om du befinner deg i en slags tåke. Hva er det du snakker om ? Vi har ikke det minste øyeblikk å miste. Rett etter kongressen, da jeg reiste fra New York til Toronto, begynte jeg allerede å tenke på den neste kongressen.

Vårt arbeid er enkelt: å styrke samholdet mellom oss helt til innholdet, vår gjensidige giverkraft til hverandre, blir lik giverkraften til skaperen, helt lik og likestilt med den både i størrelse og kvalitet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Depresjon, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Mange av historiene i boken Zohar er skrevet på et allegorisk språk (Midrash). De beskriver tilsynelatende mennesker og engler (kreftene til naturen), dyr og planter, og det er fordi bokens forfattere ønsket å forklare alle skapelsens nivåer til oss: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Baal HaSulam forberedte fire introduksjoner til boken Zohar:

1. ”Preface to the Wisdom of Kabbalah (Pticha)”: Dette er et vitenskapelig forord der han forklarer strukturen til virkelighetene, Partzufim, Sefirot, handlingene til lyset og ønskene (beholdere, Kelim).

2. ”The Preamble to the Sulam Commentary”: Denne er knyttet til forordet som er nevnt over. Her forklarer han også hvordan man skal jobbe innenfor de tre linjene, med lyset og ønskene, bare på en litt mer detaljert måte, nærmere hver enkelt sjel.

3. ”Preface to the Book of Zohar”: I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam oppfattelsen av virkeligheten. Han forklarer hvordan vi går fra vår vanlige, fysiske oppfattelse av virkeligheten til en spirituell oppfattelse. Dette skjer når vi begynner å forstå virkeligheten gjennom denne verden, som da blir gjennomsiktig, og når vi ser kreftene som jobber i den i stedet for det eksterne bildet av verden.

Det er det samme som når vi ser på dataskjermen, og vi ser et bestemt bilde der. Bildet eksisterer kun på grunn av oss siden vi skapte denne skjermen og denne avbildingsmetoden med vilje. Egentlig er det kun et eksternt uttrykk for informasjon som er lagret inni datamaskinen, på harddisken. Om vi kunne lese informasjonen direkte fra disken, ville vi ikke hatt behov for å få det opp på en skjerm og for deretter å lese det derifra.

Læren om kabbala er instrumentet som tillater oss å trenge inn i den interne, skjulte delen av virkeligheten og ikke bare se den eksterne formen som blir presentert for oss for øyeblikket, men også den interne aktiviteten: kreftene som jobber bak scenen til det velkjente bildet av verden.

I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam også at vår oppfattelse av virkeligheten er delt opp i fire komponenter: essens, abstrakt form, form kledd i materie og materie i seg selv. Før vi når den siste korreksjonen (Gmar Tikkun), vil vi kun oppnå vår materie (ønske) og formen som dette ønsket tar: enten egoistisk eller altruistisk. Vi kan ikke kjenne den abstrakte formen, og enda mindre essensen. Slik utvikler vi oss mot den siste korreksjonen.

Læren om kabbala gir oss derfor en svært seriøs advarsel mot å vikle oss inn i fantasier, men ber oss heller om å være realistiske og å bruke en vitenskapelig tilnærmingsmåte i vårt arbeid med å avdekke den spirituelle virkeligheten i en ekte og håndgripelig form.

4. ”Introduction to The Book of Zohar”: Her forklarer Baal HaSulam ulike problemer som mennesket møter når vi stiller spørsmål om hvem vi er, hva som er vår essens og rolle i denne verden, hvorfor skaperen skapte oss med så mange feil, så lave og så forferdelige, hvorfor vi må gå hele denne lange veien for å bli lik han og så videre. I begynnelsen av denne introduksjonen stiller Baal HaSulam disse spørsmålene, og han besvarer dem etter hvert.

På slutten av introduksjonen er det en veldig spesiell og allmenn kjent del der han skriver om korreksjon i vår tid. Der forklarer han at virkeligheten er delt opp i ytre og indre deler. Mennesker som føler at de hører til i spirituell oppnåelse, blir sett på som den indre delen av denne virkeligheten. Det er disse menneskene som må knytte seg sammen og benytte seg av boken Zohar for å trekke lyset som endrer mot seg selv.

Ved å gjøre dette vil de bli en spirituell kilde og et spirituelt senter i verden. Gjennom den spirituelle kraften vil de spre læren om kabbala, og hele verden vil føle at de har noe veldig spesielt: kunnskap, visdom, den korrekte og felles tilnærmingsmåten til hva som skjer i verden og svarene på spørsmålene om dette feltet.

Verden vil begynne å forstå at disse menneskene befinner seg på et mye høyere nivå enn forskere og de såkalte store lederne i denne verden, siden de sitter på kunnskapen til kreftene som påvirker og endrer vår verden på en slik uforutsigbar måte.

Etter motstanden og konfrontasjonene vil verden fremdeles føle en tiltrekning til disse menneskene og kjenne igjen den øvre kraften i dem, den øvre visdommen. Til slutt vil hele verden bli korrigert. Korreksjonen blir i hovedsak utføres mellom individene som blir sett på som den indre delen av virkeligheten, de med punktet i hjertet, mens resten av verden kun vil ta del i dette senere, henge seg på dem, akkurat slik massene i dag lever sine daglige liv mens verden blir styrt av en håndfull andre.

Akkurat som Baal HaSulam beskriver det på slutten av ”Introduction to The Book of Zohar” vil hele menneskeheten fortsette å utvikle seg helt til verden oppnår samhold. Alt blir som én helhet takket være denne boken, og alle vil oppnå akkurat de samme ti opprinnelige Sefirot som Rabbi Shimon og hans ni disipler skrev om.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg være sikker på at jeg utvikler meg på riktig måte gjennom kabbalastudiene hvert eneste sekund, og slik forsikre meg om at jeg ikke kommer bort fra veien?

Svar: Hvert sekund må jeg velge mellom egoismen eller punktet i hjertet, som om jeg befinner meg på en vektskål. Hver eneste gang må jeg vippe vektskålen mot punktet i hjertet og samhold. Det finnes ingen andre handlinger bortsett fra samhold.

Vanligvis ønsker vi å studere og utføre ulike handlinger. Ved å gjøre dette fjerner vi oss ubevisst fra samholdet. Jeg opplevde dette selv, og det tok lang tid før jeg begynte å forstå dette.

Jeg elsket å studere, organisere materialet og strukturere det i et metodisk system. Bare fantasien satte grenser for hva jeg gjorde, bortsett fra at jeg ikke jobbet med samholdet. Jo fortere vi begynner å føle at det å knytte oss sammen er vår plikt og at vi blir vant til å forholde oss til denne måten å se ting på, jo raskere vil denne vanen bli en del av vår tillærte natur.

Vi må hele tiden øve oss på å ha et ønske om å føle den indre virkeligheten til våre venner, deres streben mot målet og skaperen. Om mitt mål er inni dem, vil jeg ikke lenger legge merke til hvordan de ser ut på utsiden.

Slik er det tross alt også i våre familier, der vi ikke legger spesielt godt merke til ansiktene til våre kjære. Vi føler deres sjel, karakter og humør. Samtidig må jeg hele tiden prøve å føle mine venners ønsker som er rettet mot det samme målet som jeg streber mot. Det er dette ønsket jeg ønsker å knytte meg til.

Det har liten betydning hvordan vennene ser ut eller hva som er deres personligheter. Jeg bryr meg kun om én ting: Hva streber de mot? Dette er vanskeligst for menn, og det er nettopp her hovedvekten av deres arbeid ligger. Det er lettere for kvinner å snu dette synet siden de legger mindre vekt på ytre kvaliteter.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg har ikke mulighet til å endre noe som helst om jeg ikke knytter meg til vennene mine. Mitt nivå på stigen er avhengig av i hvilken grad det er samhold mellom mine venner og meg.

Rabash skriver om dette i sin artikkel ”Purpose of Society – 2”. For å kunne oppnå samhold, må hver enkelt legge seg under de andre. Dette kan oppnås ved at hvert eneste menneske ser sine venners dyder i stedet for å fokusere på områdene der de ikke strekker til. En som tror at han er bedre enn sine venner, selv om det bare er i veldig liten grad, vil ikke klare å oppnå samhold med dem og dette vil derfor være et stort tap for han.

Noen mennesker tror at de ikke klarer å oppnå samhold i én bestemt gruppe, men at de vil klare å knytte seg bedre til en annen gruppe. De forstår ikke at dette ikke har noe med gruppen å gjøre. De blir bare vist det som er nødvendig for dem å bli gjort oppmerksom på i forhold til deres egen egoisme, og de vil ikke lykkes bedre ved å forflytte seg til et annet sted.

Kanskje du tror at hovedgruppen til Bnei Baruch med Michael Laitman er så utviklet og ”travel”, men ingen er skjermet. Om du begynner å utvikle seg, vil du kun møte mer og mer vanskelige spørsmål, problemer og utfordringer.

Rabash sa til meg da jeg var ny som student, ”Bli i din by og kom til meg for å studere. Du er ikke nødt til å flytte nærmere meg med det samme”. I to år reiste jeg fram og tilbake for å studere hos han, av og til to ganger pr dag.

Man må ikke tro at han har bedre muligheter i en annen gruppe, eller at det er lettere å knytte seg til andre venner. Om du ikke klarer det innenfor den gruppen du er del av, vil det å endre sted og omstendigheter heller ikke hjelpe deg. Jeg gir deg mitt ord på dette. Hvert eneste menneske får tross alt det som er hans ovenfra.

Det er ikke behov for å endre bosted eller jobb om det ikke er slik at du har alvorlige problemer med å delta under leksjonen. Uansett hvor mennesket er, så er det der han skal oppnå samhold med vennene. Om han klarer dette, da vil han bli ledet dit han er ment å være, både fysisk og spirituelt.

Fra leksjon 3, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lett å elske vennene som jeg studerer vitenskapen kabbala sammen med, men jeg kan ikke gjøre det samme med mine kollegaer på jobb. Hvordan skal jeg behandle dem og alle andre mennesker i verden?

Svar: I prinsippet må vi behandle alle som deler av vår sjel. Det er slik jeg tenker om alle, også de største skurkene som finnes. De befinner seg i verden utenfor meg siden alle disse ønskene og kvalitetene som finnes inni meg ikke er korrigerte ennå. Derfor må jeg eksternt behandle dem på en tolerant måte, og forstå at dette er veien mot korreksjon. Tiden vil komme da de også vil følge oss.

Den felles sjelen, den ene skapningen som finnes, består av mange deler. Noen er mer eller mindre viktige enn andre, akkurat slik som i vår fysiske kropp. Den er bygget nettopp i henhold til strukturen av sjelen.

Sjelen har også en del som kalles ”kroppen”, og som er et felles ønske som er delt inn i mange systemer og undersystemer: Hjernen, hjertet, leveren, nyrene og andre viktige systemer som henger sammen med hverandre og som kroppen ikke kan leve uten. Noen av disse systemene kan skapes på nytt på en kunstig måte, men det er nødvendig at de er til stede i kroppen. På den andre siden er det systemer som ikke nødvendigvis må være til stede i kroppen, for eksempel lemmer, muskler og bein.

Den felles sjelen har deler som er spesielt viktige, hjernen og hjertet, men også deler som er mindre viktige. De er ikke desto mindre nødvendige for å eksistere. Hjernen og hjertet ble nesten helt korrigert fra Adams tid og fram til våre dager gjennom herkomsten av kabbalister som vi er kjent med og som vi studerer.

Nå har tiden for felles korreksjon kommet, slik at vi i tillegg til hjernen og hjertet må begynne å korrigere lungene, nyrene, leveren, milten og så videre. Dette er viktige deler, men de har mindre betydning enn hjernen og hjertet. Mennesker som studerer kabbala tilhører disse. Resten av menneskeheten tilhører for eksempel musklene, bena eller lemmene, som er systemer som ikke er nødvendige for organismens eksistens, men like fullt er de nødvendige for helheten. Det er slik vi må behandle dem, og i hovedsak utgjør de omtrent 90 % av hele sjelen.

De kan ikke handle selvstendig. De kan heller ikke føle lengselen etter spiritualitet, men fungerer kun i henhold til ordrer som kommer til dem fra hjernen og hjertet gjennom oss, de ulike viktige organene. Dette gjør dem ikke mindre betydningsfulle, da vi snakker om én felles sjel der fraværet av en liten celle vil forstyrre perfeksjonen.

Derfor er alle viktige, og når den endelige korreksjonen kommer er alle like mye verdt. Dette er loven om et lukket systems perfeksjon. Vi studerer dette prinsippet for eksempel i et analogt system: Det har en inngang og en utgang, og om noe forstyrres inni det produserer det ikke det nødvendige resultatet.

Det finnes en forskjell i den perioden korreksjonene finner sted. Delene som er viktigst korrigeres først, og deretter korrigeres de mindre viktige delene i henhold til hierarkiet. Derfor må vi ikke vente på at verden skal høre på oss og forstå hva vi gjør, siden milliarder av mennesker tilhører den passive delen. De vil ta del i prosessen siden de vil se at det ikke finnes andre muligheter. Det er slik verden vil bli korrigert. Menneskene kan være utrolig smarte eller veldig utviklet, de kan være mektige forskere, artister eller kulturelle aktivister, men samtidig være helt døve for spiritualitet. Det er slik vi må behandle alle.

Kun de som kommer til kabbalastudiene gjennom ulike veier tilhører det indre systemet. Derfor må vi sette pris på hvert eneste menneske her siden han ble valgt av skaperen for å være en del av et viktig organ i det felles systemet, og han er derfor en fordel for helheten. Samtidig kan det være andre som er mindre viktige. Selv barna til mange kabbalister har ikke valgt samme vei som foreldrene, siden hvert eneste menneske utgjør sin egen del i systemet og den blir ikke videreført gjennom arv. Vær derfor tålmodig.

Hovedarbeidet finner sted mellom de som tilhører vår verdensgruppe, men vi kan også utføre eksterne handlinger for å utvikle verden. Ved å spre materiale om framtiden, om det som kanskje vil skje og om løsningen som gis gjennom vitenskapen kabbala, forbereder vi menneskene så godt som mulig. Det virkelige arbeidet ligger i det faktum at resultatet av vårt samhold leder til en viss oppvåkning.

Hva vil de våkne opp til? Til å ta følge med oss eksternt. De vil ønske å bli involvert og tjene korreksjonsprosessen så mye som mulig. Det finnes allerede slike mennesker nå, og deres misjon fortjener all respekt.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

 Navnet Baal HaSulam betyr ”Eieren av stigen” på hebraisk. Han fikk dette navnet på grunn av tittelen på boken som han skrev. ”Sulam (Stige) Commentary on the Book of Zohar”.

Som han sier er avdekkingen av denne boken, samt det faktum at han var i stand til å skape en kommentar til hele boken Zohar, et tegn på at den generasjonen allerede var klar for korreksjon, avdekking av spiritualitet til massene. Gjennom spredningen av boken Zohar vil hele verden komme nærmere korreksjon.

Når Baal HaSulam publiserte boken Zohar sammen med Sulam Commentary, gikk hans studenter rundt i gatene med disse bøkene. De besøkte ulike steder og forsøkte å spre dem, men det var veldig vanskelig. Menneskene var redde for boken Zohar siden det sirkulerte rykter om at denne boken var veldig spesiell, at den hadde enorme krefter og at den var i stand til å bringe lykke så vel som ulykke.

Først i våre dager, 60-70 år etter at Sulam Commentary ble skrevet, presenterer vi nå Zohar til verden i en tilpasset form. Dette gjør den tilgjengelig for et bredt publikum slik at alle har mulighet til å lese den og nyte godt av den.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Bøker, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Zohar - Inga kommentarer →

Vi har vært vitne til et eksempel på hvordan verden kan endres. En halv million mennesker samler seg på allmenningen i nasjonens hovedstad og krever nytt styre. Deres protester forårsaker at styresmaktene kollapser. Er det noen som trodde at dette var mulig? Dette overgår jo tross alt all logikk!

Dette er et veldig godt eksempel på hva som kan skje med alle styresmakter. Om dette skjer med diktaturene i Øst-Afrika eller i Asia, så kan det helt sikkert også skje i Europa eller i USA. Det bare virker som om det ikke er mulig.

Vår natur avdekker i disse dager nye verktøy for å oppnå sosial endring, og dette vil føre til mye turbulens. Vi tenker: Hvordan kan mennesker snu fra et egoistisk konsumeringssamfunn, slik som i USA, til et samfunn basert på like muligheter for alle? Styresmaktene vil ikke klare å få dette til siden de er bundet av forpliktelsene til alle som støttet dem. De må gi dem den livsstandarden de ble lovet, og kan derfor ikke endre seg selv eller sin filosofi.

Når en halv million mennesker strømmer til gatene for å protestere, kollapser styresmaktene. Dette er ikke fordi de ikke har styrke til å slå ned på dette, siden diktatorene har nok makt til å knuse demonstrantene med et par bomber. De vil likevel ikke være i stand til å gjøre dette siden naturen allerede har endret seg, samfunnet har utviklet seg og vi går nye tider i møte. Det er enkelte ting mennesket ikke klarer å utføre, men han forstår ikke selv hvorfor.

Det er slik det skjer, og derfor har vi store endringer i vente.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Kongresser, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →