Kjære venner!

Vi er alle klar over syndromet med en generell nedtur som kommer etter en kongress. Vi vil selvsagt ikke slippe unna denne gangen heller, men det vil kun skje dersom vi svekker samholdet som vi har oppnådd i løpet av kongressen!

Ikke nøl med å stille meg spørsmål under leksjonene om hvordan vi kan forhindre en nedtur. Vi må deretter snu nedturene om til et løft! Akkurat nå anbefaler jeg at du studerer kongressleksjonene om igjen og om igjen.

De hjerteligste hilsener fra

Rav

Kategori: Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg ønsker å takke deg for at du vier ditt liv til denne vitenskapen.

Svar: Dette er ikke mitt valg. Akkurat som du kom jeg til kabbala fordi jeg ikke var tilfreds med livet, og fordi jeg lette etter det viktigste som finnes i livet.

I begynnelsen håpte jeg på at jeg skulle finne svarene på alle mine spørsmål gjennom vitenskapen, og først etter mange skuffelser og omfattende forskning fant jeg kabbala. Jeg har kun skaperen å takke for alt dette.

Han har likevel skapt meg slik at jeg ikke vil føle at jeg har funnet meningen med livet før alle mennesker har oppnådd hans avdekking gjennom meg.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dag har vi alle muligheter til å utvikle oss spirituelt og spre læren om kabbala over hele verden. Ved å knytte oss sammen i vår verdensomfattende gruppe, ved å oppnå samhold innenfor våre spirituelle gnister, ”punktene i hjertet”, handler vi som representanter for det øvre, spirituelle systemet i vår virkelighet. I tillegg sprer vi læren om kabbala sammen. Vi trenger ikke noe annet.

Vi befinner oss på toppen av pyramiden for menneskets utvikling. I den grad vi knytter oss sammen, vil det påvirke hele verden. Vi må også lede hele verden nærmere oss.

Vi må ikke tenke at hele verden må studere kabbala eller at det er meningen at alle skal forstå hva det er. Ikke i det hele tatt! Dette kan sammenlignes med den menneskelig kroppen, der 99 % inneholder materie som styres av hjernen. Hjernen er menneskene som streber mot spiritualitet.

Resten vil akseptere denne verdensstrukturen: Denne bevisstheten vil smitte over på dem og de vil trekkes mot oss. Akkurat slik flertallet i dagens verden lever et vanlig liv og ikke føler behovet for å oppnå store mål, så vil resten av menneskene i framtiden delta passivt i den spirituelle prosessen.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket indre arbeid må vi utføre i løpet av denne kongressen i forhold til at ansvaret for hele verden ligger på våre skuldre?

Svar: Det er sant at vi virkelig bærer et enormt ansvar for hele verden. Det finnes likevel to komponenter når det gjelder dette.

Det viktigste er samholdet oss imellom. Vi må forstå at siden hele verden er helhetlig, så har det liten betydning hvor mye vi lykkes eller ikke i våre henvendelser til verden. For det første vil samholdet oss imellom garantert overføres til alle.

Det er fordi hele menneskeheten er knyttet sammen som én helhet. Baal HaSulam skriver i artikkelen ”600,000 souls” at det kun finnes én sjel i denne verden. Det betyr at hele menneskeheten, alle de syv milliarder menneskene, er knyttet sammen som én helhet, som én eneste organisme, som kroppen til vår felles sjel.

Denne organismen vokste i den grad alle dens deler, de enkelte sjelene, også vokste. Hver og en av dem utviklet seg helt til sitt tiende materielle Sefirot. Nå har vi oppdaget at hele organismen er knyttet sammen som én helhet, og det er som om samholdet mellom alle har blitt tettere.

Det er derfor menneskene som har et punkt i hjertet tjener som hjernen i hele systemet. Det står skrevet på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”: Hele verden deles inn i indre og ytre deler. De indre delene er vi, menneskene med punktet i hjertet.

Om vi knytter oss sammen gjennom en god og ekte samhørighet, vil dette spre seg over hele verden. Da, akkurat som Baal HaSulam skriver på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”, vil dette spre seg over hele verden, akkurat som når den riktige kommandoen kommer fra hjernen og sprer seg ut i hele kroppen. Da vil alle godta denne kommandoen og begynne å endre seg. Dette kalles intern spredning.

Uansett om vi ønsker det eller ikke, så vil vårt samhold overføres til hele verden, og verden vil endre seg til det bedre. Alle andre mennesker vil også endre seg mot samhold. De lever tross alt sine enkle, jordiske liv, og kjenner ikke til hvor deres tanker og ønsker kommer fra. 

Dette er vår indre spredning, som skjer uten ord og uten å komme ut i verden på en ekstern måte. For å kunne forberede menneskene slik at de blir mottagelige for dette og slik at de vil reagere på dette fortere, og ikke minst å gi dem muligheten til å jobbe og samhandle med oss for at vi skal kunne oppnå et enda sterkere samhold, må vi likevel også jobbe med ekstern spredning for alle.

Det viser seg at vi gjennom vår indre spredning ønsker at vårt samhold også skal overføres til alle andre. Det er nok. Den eksterne spredningen organiserer vi mellom oss, og dette gir oss et aktivitetsområde og knytter oss i tillegg enda sterkere sammen på en ekstern måte. Det er slik vi handler i denne virkeligheten.

Samholdet oss i mellom avgjør uten tvil alt, og det kan derfor ikke sammenlignes med noe annet. La oss håpe at vi i løpet av disse tre dagene vil oppnå et nytt samholdsnivå. Jeg tviler ikke på dette siden vi allerede nå er i denne tilstanden, og vi vil være i stand til å føle spiritualitet i det minste for en kort periode, å føle hva det betyr å være knyttet sammen i våre hjerter og tanker.

Alt dette er avhengig av hvert eneste menneskes indre anstrengelser. Prøv å tenk deg at vi allerede ønsker å føle samholdet oss imellom, ikke være i våre kropper, gjennom å trenge dypere inn, inn i riket til våre ønsker, slik at de vil knytte oss sammen til ett helhetlig ønske. Om vi oppnår dette vil vi føle det øvre lyset som regjerer inni dette ønsket, og vi vil oppleve den evige livsflyten. Dette er opp til oss.

Kanskje vi kun klarer å oppnå dette for en kort stund, siden det er slik at den første gangen det skjer, er det virkelig vanskelig å holde på denne følelsen hele tiden. Vi vil i det minste ta imot det første inntrykket av spiritualitet, ”smake” på det og slik vil vi allerede vite hva vi skal strebe etter.

Jeg håper virkelig at vi vil oppnå dette, og at smaken på spiritualitet vil bli værende i oss for evig og alltid.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Den tendensen som kommer til syne i dag var tydelig for kabbalistene for ti, hundre og til og med tusener av år siden. De snakket om vår moderne tid allerede da, og kalkulerte seg fram til når den ville komme ut i fra de generelle naturlovene.

Opp gjennom historien utviklet vi oss under påvirkning av kraften som presset oss framover. Vår ego utviklet seg uten stans, og vi gikk fra prosess til prosess, fra formasjon til formasjon når det gjaldt samfunn, familieliv, utdannelse, kultur og så videre.

Vi utviklet oss kun ved hjelp av den negative kraften, og derfor var kabbalistene i stand til å kalkulere hvor lang tid det ville ta før menneskeheten ”nådde bunnen”, det vil si når de kom til det punktet der man ville få et behov for å løfte seg oppover til et nytt nivå og i stedet for å utvikle seg gjennom egoisme, ville man måtte utvikle seg ved hjelp av en annen kraft: kraften av universelt samhold.

Denne kalkulasjonen pekte mot slutten av 1900-tallet, nærmere bestemt året 1995. Fra da av måtte vi avdekke korreksjonsmetoden til mennesket slik at vi lærer oss hvordan vi kan knytte oss til andre for å oppnå én helhet – absolutt, global og helhetlig.

Vi befinner oss nå her, men i dag er vi kun i startgropen av denne utviklingen. Dette arbeidet må fortsette. Vi, menneskene som har fått denne gaven ovenfra, ”punktet i hjertet”, streben etter å løfte oss oppover, må snu hele verden ved å gi andre en forklaring på hva det er som skjer. Gjennom dette vil vi oppnå det nivået som var ment for oss, garantere for den impulsen vi fikk og lede menneskeheten oppover til en ny tilstand, til ett nytt nivå.

Dette er et veldig spesielt nivå. Kroppen, delene som ikke fungerer og som til og med kan være motsatt av hverandre, føler seg syke. Om de begynner å knytte seg sammen for å oppnå balanse og samhørighet, vil kroppen i stedet for å føle sykdom heller føle livet på et høyere nivå. Det er slik vi, med vår dyriske kropp, føler oss på det menneskelige nivået. Kroppen er et dyr, men det er noe i mennesket som leder han eller hun tilbake til et høyere nivå.

Nå, ved å knytte oss sammen for å oppnå balanse, oppnår vi følelsen av et liv som er høyere enn vårt nåværende liv. Dette er vårt spirituelle liv.

Vi må så klart jobbe med dette i gruppen. Dette er det viktigste ansvaret som er gitt oss. I tillegg er det vår plikt å lede hele verden til dette, å lindre de enorme lidelsene som vi skaper ved å utvikle oss gjennom de negative kreftene, gjennom å bli presset av en ”stokk”. Vi ser allerede at menneskehetens ulykker blir mer og mer uforutsette og farlige.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: En del av meg ønsker virkelig å reise til kongressen, mens en annen del av meg motsetter seg dette så sterkt at jeg ikke ønsker å møte noen i det hele tatt. Hva kan jeg gjøre med dette?

Svar: Du må benytte deg at din mulighet til å foreta et fritt valg. Du må forstå at begge delene i deg, akkurat som alle tankene og ønskene som vekkes i oss til enhver tid, kommer til oss fra skaperen. Dette er vilkår som er bestemt for oss, det er ikke ditt virkelige jeg.

Det er ikke kroppen min som foretar disse beslutningene, den som blir syk og som ikke ønsker å reise til kongressen, og det er heller ikke humøret mitt. Vi handler som en mekanisme der alle de interne, elektriske signalene kontrolleres av den øvre kraften i henhold til programmet som leder oss til en bestemt tilstand.

Livet, døden og alle tilstandene i mellom bestemmes ovenfra, og det finnes ikke tilfeldigheter når det gjelder noe av dette. I hver eneste tilstand må jeg derfor distansere meg fra meg selv og se på denne ”mekanismen”, det vil si min kropp og dens humør samt alt annet som er inni den, fra siden. Meningen med dette er å se at det er skaperens arbeid, å forstå hva han ønsker å gi meg akkurat nå og mot hvilken tilstand han ønsker å lede mitt ”esel” (Hamor, esel, betyr Homer, materie). Da vil jeg forstå hvordan jeg kan jobbe med det, og vil ikke identifisere meg selv med dette ”eselet”.

Jo oftere mennesket klarer å distansere seg fra seg selv på denne måten og ser på seg selv fra siden, akkurat som på en kropp der en viss type krefter vekkes og uten å identifisere seg selv med det, og heller bruker det som et virkemiddel for å oppnå målet, jo fortere vil han lykkes. Det er også slik vi må behandle vennene i enhver situasjon. Ikke se på deres ansikter eller personlighet, men på deres indre ønske i sin rene form som ikke er avhengig av noe eksternt. Dette er venner av mitt punkt i hjertet.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må alle forberede oss til kongressen slik at vi kommer dit fulle av pågangsmot. Vi må gjøre oss kjent med alt forberedelsesmaterialet, se gjennom alle videoklippene og lære oss alle sangene som vi kommer til å synge under kongressen.

På denne måten vil det ikke dukke opp ting som er nytt eller overraskende for deg. Jo mer kjent materialet er, jo sterkere vil inntrykkene være for deg. Vi lærer av virkelighetens struktur at det første samholdet mellom mannlige og kvinnelige deler ikke avler nytt liv, men at de kun skaper beholderen (Kli). Lyset blir kun avdekket i dette Kliet om man begynner å bygge opp et nytt samhold.

For det første må mennesket forberede sine ønsker (beholdere, Kelim) og derfor er det verdt å gjøre seg kjent med alt materialet. Dersom alt er kjent for oss, vil vi være i stand til å oppnå en sterkere samhørighet i løpet av kongressen. Om vi møter noe for første gang, er vi ikke i stand til å mestre det med det samme. Vi har ikke et ønske om det ennå, og det finnes ingen steder hvor vi kan ta imot tilfredsstillelsen siden dette kun er et første møte.

Bare ett møte er ikke nok for oss, da vi ønsker å delta og å bli tilfredsstilte. Det er kun mulig om du er godt kjent med programmet. Vi snakker ikke om individuelle handlinger, men vi må kjenne og delta i alt det som skjer på og utenfor scenen.

Fra første del av Morgenleksjonen, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi den kabbalistiske utdanningsmetoden for FN?

Svar: Når jeg møter politikere og religiøse aktivister som representerer ulike trosretninger, forteller jeg dem at utdannelse må ta utgangspunkt i riktige omgivelser. Når mennesker knytter seg sammen med hverandre på riktig måte, vil de oppdage en tilleggskraft fra samholdet som finnes innenfor deres omgivelser. Dette kraften har sin rot fra naturen selv, og den påvirker alle.

Når en gruppe mennesker virkelig oppnår samhold, når hvert eneste menneske knytter seg til de andre, da er dette samholdskraften og denne øvre kraften blir bokstavlig talt født mellom dem. Den slår seg ned mellom dem og krever en plass, sin egen eksistens. Det er slik den felles samholdskraften i gruppen, kraften som støtter hver eneste venn, kommer til uttrykk.

Innen kabbala omtales dette som en ”union”. Det har sammenheng med den ene kraften som er skjult i naturen, som kommer til uttrykk innenfor vårt samhold. Vi kan kalle det ”skaperen” eller ikke, men til syvende og sist er dette en reell naturkraft som vi oppfatter og jobber med.

Den kommer og jobber med meg i henhold til bestemte lover. Jeg avdekker den når jeg kommer nærmere den, og når jeg avdekker den begynner jeg å oppfatte og påvirke den gjennom mine egenskaper som endrer seg. ”Skaperen” er en bestemt lov. Når jeg forstår hvordan jeg kan påvirke den i henhold til HaVaYahs struktur, kan jeg gjøre dette uten problemer, akkurat som jeg påvirker en hvilken som helst annen kraft.

Den eneste forskjellen er at dette er en felles, universell kraft, og årsaken til at den er skjult er fordi vi ikke har oppnådd samhold ennå. Det er derfor vi ikke klarer å oppnå den. Den blir avdekket innenfor samhold, men vi har ennå ikke følt noe som ligner dette. Når vi knytter oss til hverandre, trekker vi bokstavlig talt ut naturens ene, grunnleggende kraft fra naturen selv, mens alt annet stammer fra og blir skapt av den.

For meg er det skaperen som er denne kraften, siden alt annet kommer fra den. I tillegg er det slik at ”skaper” (Bore) betyr ”kom og se” (Bo-Re). Jeg knytter meg til han, og da ser jeg han og avdekker han gjennom mine handlinger, i alle mine følelser.

Akkurat nå lider naturlig nok disse forklaringene. De kommer ikke til syne gjennom følelser. Kun om vi knytter oss sammen vil vi avdekke han innenfor dette samholdet. Formelen er veldig enkel.

Avdekkingen av skaperen er delt opp i 125 nivåer i henhold til sentrifugalkraften til vår egoisme og fiendtlighet. Denne fiendtlige kraften er delt opp i fem store nivåer, og hver av disse er delt opp i enda fem nivåer som igjen er delt inn i fem nye nivåer. Dette blir 125 nivåer av gjensidig avvisning til sammen. Når jeg kommer nærmere, når jeg snur denne avvisningen om til samhold, avdekker jeg skaperen mens jeg løfter meg oppover de 125 nivåene helt til jeg oppnår absolutt samhold – fullstendig og absolutt avdekking av samholdskraften.

”Gud” (אלה-ים) og ”natur” (הטבע) har den samme betydningen i henhold til Gematria. Dette er ikke mystikk. Kom (Bo) og se (Re) er skaperen (Bore).

Jeg sier det samme når jeg snakker med ulike aktivister i ulike former, spesielt i utlandet. Det eneste jeg endrer er at jeg av og til bruker ulike ord når jeg forteller om det.

Fra tredje leksjon under Dødehavskongressen 25/02/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så mye lettere å løfte seg over avskyen for hverandre under større kongresser?

Svar: 1. Under kongresser befinner ikke mennesket seg i sin gruppe. Han forsvinner i et hav av mennesker som han tidligere ikke har hatt noen tett kontakt med, og derfor har han ikke avdekket sin ondskap mot dem.

2. Under kongresser jobber vi ikke med å avdekke ondskapen i oss selv, men vi prøver heller å vekke godheten. Denne godheten kommer til tross for ondskapen som allerede er blitt avdekket tidligere, og for at vi skal kunne tilegne oss krefter for framtiden.

Mennesker som ikke jobber med seg selv innenfor gruppen vil derfor ikke føle dragningen mot å komme til kongresser. De ser ikke dette som en mulighet til å utvikle seg: ”Hva skal jeg gjøre der? Hoppe opp og ned? Synge? Jeg kan jo bare se det på fjernsyn eller via internett når det passer best for meg!”

I virkeligheten er det stor forskjell på virtuell og fysisk deltagelse ved kongresser siden mennesket i det første eksemplet bruker energi, penger og store anstrengelser for å delta. Det er også slik at før vi trer inn i følelsen av den øvre virkeligheten, klarer vi heller ikke å forstå viktigheten av fysisk kontakt. Derfor er kongresser ment for mennesker som har et ønske om å komme med den avdekkingen av ondskap som de har samlet opp tidligere, og også for de som ønsker å ta imot disse kreftene for å kunne overkomme avdekkingen av ondskapen i framtiden.

Toraen snakker mye om hvordan mennesket i tidligere tider møttes ved en kilde for å snakke sammen og opparbeide seg et kontaktnett. Det er slik vi skal føle det under kongresser: Som mennesker som har samlet seg ved en livnærende kilde i ørkenen, og fra den kilden kan vi ta imot de livsviktige kreftene fra Bina (vann er den givende egenskapen, Binas egenskap).

Fra del to av Morgenleksjonen 7/3/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For at vi skal kunne avdekke den øvre kraften må vi komme ut av oss selv, ut av vår egen egoisme, men det gjør vi i bunn og grunn kun for vår egen del, slik at vi skal kunne oppnå evigvarende glede. Er ikke det toppen av egoisme?

Svar: Jo! Alt vi gjør, gjør vi ut av ren egoisme. Alt jeg gjør, gjør jeg kun for min egen nytelses skyld, uansett hvor mye jeg prøver å fortelle meg selv at jeg gjør det fordi jeg har lyst til å knytte bånd med andre og elske min neste.

Men midt oppe i alt dette skjer det noe spesielt, noe vi ikke engang er klar over. Når vi ivrer for å få hverandre til å forenes, til å synge, danse og studere sammen, da tiltrekker vi oss den øvre kraften. Den påvirker og forandrer oss til og med når vi ikke tenker på det. Dette kalles «Segula» som betyr det øvre lysets «mirakuløse egenskaper».

Helt ut av et tilsynelatende intet føler jeg plutselig: «Hva? Ønsker jeg virkelig å forandre meg? Hvorfor skjer dette nå? Er jeg i ferd med å bli gal? Å gi? Å elske? Å sette andre før meg selv? Men hva kommer til å skje med meg da?»

Med ett begynner jeg å føle at det å tenke på min neste har blitt mer viktig for meg. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg begynner å ønske at det skal skje. Tidligere avviste jeg til og med tanken på å sette min neste før meg selv, men så får jeg gradvis et større og større ønske om å tilegne meg denne egenskapen som gjør meg i stand til å elske min neste som meg selv.

Hvorfor ble det plutselig slik? Det er fordi lyset påvirker meg. Dette kalles et mirakel, og vi sier at «lyset som kommer forandrer». Det samme lyset som skapte oss til å bare tenke på oss selv, forandrer oss. Og dette mirakelet refererer vi til som «å komme ut av Egypt».

Når dette skjer, kjenner vi at noe endrer seg inne i oss. Det forandrer alt for meg, min holdning til verden, mitt syn på verden og menneskeheten og tankene mine om alle og enhver. Plutselig har jeg blitt min egen absolutte motsetning.

Dette er Skaperens handling, en skapelsesakt. Skaperens handlinger ser vi ved at vi kjenner denne indre revolusjonen. Det er derfor vi refererer til hele denne indre prosessen som Skaperens arbeid. Alt vi gjør er tross alt å fremkalle denne handlingen, og Skaperen fullfører den.

Så ikke vær redd, vær ærlig: Alt vi egentlig vil er å motta glede og å bare tenke på oss selv, og fremdeles er vi egoister inni oss, uansett hvor mange vakre ord vi bruker. Men lyset kommer og forandrer oss fordi vi studerer, fordi vi formidler det vi lærer videre og fordi vi jobber for enhet.

La lyset gjøre jobben!

Fra 1. leksjon, Metzoke Dragot Congress 2/24/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →