Når vi snakker om å sette læren om kabbala ut i live, må vi ta hensyn til at vår nåværende Gilgul (livssyklus) er langt fra den første. Vi har gått gjennom mange sykluser, og ingen vet nøyaktig hvor mange hver av oss har. Dette vil avdekkes senere i utviklingen, men det er ærlig talt ikke særlig nyttig å se tilbake på våre tidligere inkarnasjoner siden alle var på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene av utviklingen av ønsket om å nyte.

Ut i fra dette fortsatte vi vår utvikling. Først levde vi på det uorganiske nivået, og deretter på det organiske der vi opplevde virkeligheten slik som planter gjør. Videre utviklet hver og en av oss seg til det bevegelige nivået, og oppfattet virkeligheten på samme måte som dyrene.

Slik har vi gjennomgått flere livssykluser helt til vi, slik det står skrevet i ARIs Livets tre og Baal HaSulams Studiet av de ti Sefirot, del 3, fra det bevegelige nivået, gjennom apestadiet (et mellomnivå mellom dyr og menneske), helt til vi til slutt har kommet til det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Menneskene er også en dyrisk art, men vi er mye mer utviklet enn dyrene.

På det kommuniserende nivået i denne virkeligheten, har vi også gjennomgått mange livstider før vi oppnådde vår nåværende tilstand. I dag, i denne reinkarnasjonen, utfører vi en spesiell type arbeid for å kunne løfte oss til et helt nytt nivå og få oppleve en ny, spirituell virkelighet.

Ved hver eneste overgang, fra nivå til nivå og fra tilstand til tilstand, er det mellomstadier. Akkurat som ARI beskriver, mellom de uorganiske og organiske nivåene, er det koraller som kombinerer de uorganiske og organiske egenskapene. Mellom det organiske og det bevegelige nivået er det også en mellomskapning, et lite dyr som kalles ”hunden av området”, som lever i jorden og henter næring av den akkurat som en plante, men der kroppen handler som et dyr. Mellom dyr og menneske finnes apen, et pattedyr med elementære menneskelige karakteristikker.

For øyeblikket befinner vi oss i en overgang fra menneske i denne virkeligheten, som lever akkurat som alle de andre syv milliarder menneskene, og noe spirituelt. Vi vet ikke helt hva dette ”spirituelle” betyr, men vi er midt imellom.

I disse overgangene som vi har gjennomgått gjennom nivåene fra uorganisk til organisk, fra organisk til bevegelig, og fra bevegelig til kommuniserende (mennesket), har vi vært ubevisste på hva som har skjedd med oss og lever akkurat som alle mennesker i denne virkeligheten. Først nå må vi ta overgangen bevisst, og fullt og helt ta del i dette. Det er vi som bestemmer om det vil skje eller ikke, og hvordan. Det er kun vår vilje som kan få det til å skje.

Denne utviklingen er opp til oss. Overgangen er enestående og ulik alt annet fordi det er vi selv som utvikler mennesket i oss, et menneske som er som skaperen.

Derfor blir læren om kabbala for første gang i historien, i løpet av hele vår utvikling, avdekket for oss. Den er ment å følge oss som en instruksjonsmanual: det viktigste direktivet, en lovkode, en vitenskap, som vi vil kunne fullføre denne overgangen ved hjelp av. Om vi ikke oppklarer dette for oss selv, ikke ønsker det eller studerer det, vil vi ikke klare å gjøre dette.

Det er derfor vi kalles ”Jøder” (”Ivrim”, fra det hebraiske ordet ”Laavor”, å krysse grensen) siden vi krysser over fra den menneskelig tilstanden i denne virkeligheten til det menneskelige spirituelle nivået, akkurat som Adam HaRishon, den første mannen. For tusener av år siden ble han knust i mange deler, og nå må vi samle han sammen på nytt, både hans mannlige og kvinnelige del.

Alt dette må bli implementert i vårt felles arbeid. Vi har alle de nødvendige verktøyene for det, men det er opp til oss å fullføre det hele, å lære hva vi mangler for å kunne bli dette mennesket og realisere det.

Fra Leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Da jeg kom til Rabash for å studere, var jeg 33 år gammel. Jeg var sterk og suksessrik, jeg hadde familie, et hus og en veldrevet forretning. Jeg spurte han: ”Nå kommer jeg til å bruke hele mitt liv på deg. Jeg vil være ved din side helt til døden skiller oss, siden det ellers vil være umulig å lære noe som helst. Jeg er klar for dette, men hvordan kan jeg være sikker på at jeg er kommet til riktig plass?”

Rabash svarte at jeg gjorde helt rett i å stille meg dette spørsmålet. Jeg måtte likevel selv velge hvilken lærer jeg ville knytte meg til. Ingen kunne blande seg inn eller påvirke min beslutning. Han sa: ”Gå og prøv andre steder!”

Etter at du har bestemt deg, og foretatt valget om hvor du vil holde til, må du legge bort enhver tvil om det og ikke svinge fra side til side midt i prosessen. Du kan ikke være under noen annens innflytelse enn din lærers.

Om du blir min student, er du med andre ord forpliktet til kun å ta imot min ånd og ikke høre på noen andre. Du vil tross alt utvikle deg, og det er ikke lov for mennesket å høre på andres meninger mens han vokser.

Fra leksjon 2, Kongress i Aravaørkenen 31/12/10

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil alle mennesker som kommer til kabbalakongressen føle glede?

Svar: Vi inviterer alle. Hvem som helst kan komme og være sammen med oss. Det er mennesker som har deltatt i denne prosessen gjennom femten år, og de har allerede oppnådd høyere nivåer. Det er likevel mennesker som er helt nye, og kanskje de ikke en gang vet hvorfor de kom.

Jeg er veldig glad på deres vegne, og misunner dem. De kan så å si ”finne sin egen virkelighet i løpet av et øyeblikk”. De kan komme og være sammen med de andre, akkurat som et barn som er født på 2000-tallet som får alt som vår sivilisasjon har forberedt for han de siste to tusen årene, og vil være klare for å nyte det. Hvorfor er det slik? Det er fordi han ble født nettopp nå, og det er hans rett.

Det samme gjelder mennesker som befinner seg på kongressen for første gang. De forstår ingenting, men siden vi har forberedt hele infrastrukturen for dem, lagt fram alle de nødvendige betingelsene og etablert et samhold mellom oss, knytter de seg til oss som nyfødte barn selv om de ikke forstår hva som skjer, men de tar imot alle fordelene likevel.

Det er derfor jeg er glad på deres vegne og misunner dem. Jeg måtte gjøre en enorm innsats, svette og lide før til jeg oppnådde noe som helst, og jeg ser hvor lett det er for et nytt menneske å tre inn i denne prosessen nå og forstå den. Hvor kommer denne forståelsen fra? Den kommer ut i fra løse luften, bare på grunn av at han knytter seg til de andre.

Fra Kabbalah for Beginners, ”Happiness” 28/10/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi, sammen med hele resten av verden, går nå gjennom en spesiell tilstand. Den tiden når læren om kabbala blir avdekket, er kritisk for menneskehetens historie.

Gjennom slike samlinger ønsker vi å korrigere sjelen vår, og ingen tenker på resten av verden. La oss likevel stoppe opp et lite øyeblikk og tenke over at vi kan påvirke verdens skjebne gjennom våre handlinger. Jeg kan skrive under på denne påstanden.

Vi ønsker og prøver å oppnå samhold mellom oss, og endrer med dette verden til det bedre siden verden i seg selv er en formløs, livløs materie som ikke har noen kraft. Vi holder til et par trinn over den, på det menneskelige nivået (Adam) som lenger etter å bli lik (Dome) skaperen. Derfor ligger jordens skjebne i våre hender.

Det er derfor det er verd å bruke penger på å komme til kabbalakongresser, og utsette seg selv for omgivelser som er ulikt det hjemme. Det er også nødvendig å ta hensyn til følgende: Mennesket får tross alt rett til å påvirke hele verden og sin egen skjebne.

Om vi tar en titt på oss selv, hva er vi egentlig? Likevel valgte skaperen spesielt disse menneskene, ga dem muligheten til og ønsket om å komme her for å oppnå samhørighet. Det er ikke lett; derfor har jeg respekt for hver enkelt deltager som skaperen har valgt ut og som har fått denne styrken. På samme måte respekterer jeg han for hans ønske og gode vilje til å komme for å delta. Hvert eneste menneske som er til stede her er fantastisk og unikt. Det er slik vi må se på hverandre.

Vi må verdsette denne spesielle muligheten vi har til å påvirke vår egen og verdens skjebne. Det har ingenting å si at vi selv knapt kjenner den dype meningen med dette øyeblikket. Selv om vårt ønske er enkelt og naivt, endrer det likevel verden.

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at du utnytter denne tiden så godt som mulig, slik at alle kan åpne sitt hjerte og ønske å knytte seg til andre. Dette møtet brakte tross alt veldig spesielle mennesker sammen. La oss gjøre så godt vi kan for å lykkes.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - 1 kommentar →

Vi begynner å jobbe med hverandre, og alle ønsker å føle de andre på nært hold, en samhørighet. Begynn med å undersøke og analysere: Hvor lenge kan vi fortsette slik? Kan du fortsatt tenke på de andre på denne måten en stund til? Et minutt? To minutter? Kanskje til og med fem eller ti minutter? Dette er allerede svært lenge. Vanligvis tar det slutt i løpet av et sekund.

Dette er bra. Det kalles garanti. Alle glemmer nesten umiddelbart at de må knytte seg til de andre og se på dem som fantastiske, og dette er en mulighet til straks å begynne å tenke på det igjen.

Om vi gjennom våre tanker bryr oss om alle og ønsker at ingen må glemme det, vil vi være helt sikre på at vi husker det. Mennesket vil føle hvordan de andre presser han med sine tanker, og ønskene i hjertene til de andre vil påvirke alle.

Baal HaSulam skrev en spesiell, dypsindig artikkel om gjensidig garanti. Dette er tross alt betingelsen for å ta imot Toraen, lyset. Vi støtter alle slik at ingen glemmer tanken på samhold, ikke gjennom dansing og omfavnelser, men heller i et indre samhold blant hjertene. Om vi bryr oss om hverandre, vil vi være sikre på at vi ikke glemmer det, og hele tiden komme tilbake til det i tankene våre. Dermed vil vi utføre et stort stykke arbeid.

Hvert eneste sekund holder alle på å glemme og huske på det igjen, om og om igjen. Sammen vil vi fullføre mange handlinger ved å tre inn i denne samhørigheten, for deretter å gå ut av den igjen og for å kunne tre inn i den atter en gang. Hver eneste gang vi gjør dette, fullfører vi Reshimot (spirituelle minner) som ble værende i oss etter sjelenes knusing.

Etter at vi har gjort dette flere ganger, kommer vi til slutt til lyset. Det står skrevet: ”Toraen vil gå videre fra Zion”. Vi tar med andre ord imot lyset takket være disse atskillelsene (Yetziot) fra helheten, hver gang vi motsetter oss dem og skynder oss inn i fellesskapet igjen.

La oss derfor tenke på vårt samhold, på at ingen skal slippe disse tankene, på at alle er fantastiske og unike individer. Han ble valgt av skaperen, og derfor ærer jeg denne øvre delen, skaperens del, i han. Gjennom å hjelpe hverandre innenfra, vil vi gradvis finne vår plass i ett felles Kli (beholder), én eneste sjel.

Når dette Kliet, som er sammensatt av mange ulike deler, knytter bånd på det laveste nivået som eksisterer vil vi umiddelbart føle skaperens og lysets tilstedeværende i det. La oss håpe at vi vil nå denne tilstanden i dag eller i morgen, eller senest dagen etter i morgen.

Det skjer faktisk når du minst venter det, og selv i øyeblikket før vil ikke mennesket se at det kommer. Det vil garantert skje etter all denne innsatsen som vi nettopp har beskrevet.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi knytte oss til hverandre?

Svar: Jeg har et ønske om å oppnå et høyere formål, å løfte meg til den øvre virkeligheten til skaperen, roten til sjelen min, til noe ukjent. Hvert eneste menneske har denne lengselen etter å oppnå denne roten, meningen med hans eller hennes liv. Det har blitt plantet i alle, men i ett menneske dukker den opp i den nåværende inkarnasjonen (Gilgul), i en annen dukket det opp i den foregående og i den tredje vil den vekkes i et framtidig liv.

Roten min lever inni skaperen, der hvor jeg falt ned til denne virkeligheten fra. Nå, til slutt, har du og jeg begynt å strebe etter å jobbe oss oppover igjen. Roten til sjelen, punktet i hjertet, er vekket til live i oss begge.

Verken du eller jeg kan oppnå noe som helst med våre punkter i hjertet. Om vi derimot samler dem, vil det være annerledes, om jeg knytter mitt punkt i hjertet til ditt hjerte og du knytter ditt til mitt. Hvordan gjør vi det? Vi må strebe etter å knytte oss til hverandre i hjertene våre. Samhold i seg selv vil komme ovenfra, gjennom lyset som endrer, men for at det skal kunne skje må du samle de spirituelle ønskene til alle menneskene som sitter her.

Du oppnår dem ved å spørre om dem. Alt blir styrt av ønsket, siden det er selve materien til skapelsen. Jeg ønsker og lengter etter at deres ønsker som streber etter skaperen skal bli mine. Jeg vil at ett stort ønske som er sammensatt av alle de individuelle ønskene skal komme til syne inni meg.

Begynn å tenke på dette og du vil se hvor mye nærmere menneskene du vil føle deg, ikke fysisk, men internt. Du vil begynne å føle det samme som hjertene deres ønsker, og ditt eget spirituelle ønske vil vokse fra et punkt til en hel sfære, en ”klode”, en ”beholder”.

I dette sammensatte ønsket vil du til slutt føle en spirituell vind, spirituelt liv. Derfor må du spørre: ”Jeg ønsker dine ønsker! Trenger du mine? Jeg er klar, bare ta dem. La oss først lage en gruppe der alle ønsker å knytte sitt hjerte til alle sine venners hjerter.”

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forsterke vår entusiasme slik at den ikke tar slutt, slik at lyset ikke forsvinner?

Svar: Erfaring er opprinnelsen til all visdom. La meg fortelle deg noe ut i fra min egen erfaring: Du vil gå gjennom mange ulike tilstander, og ønske å bevare lyset for enhver pris.

Så begynner du å gruble: ”Hva er lyset? Er det når jeg har behagelige følelser, eller når jeg tenker på andre? Disse tilstandene kan tross alt være ulike, kan de ikke? Er det lys når jeg forstår alt, eller når jeg føler alt som mørke? Mørke registreres faktisk i forhold lyset som jeg befinner meg langt borte fra. Jeg føler en stor avstand mellom oss i mørket, men sannheten er at det er lyset som får meg til å føle at jeg ikke er som han”.

Mange inntrykk vil skylle over deg for til slutt å føre deg over i en ny tilstand. Du vil føle at det ikke har noen betydning hvilke tilstander du gjennomgår; lys eller mørke, ekstase eller frykt. Du kan være iskald og utslitt av livet, og så plutselig kjenner du et brått løft, som om du står på nippet til å fly uten vinger og det kommer en gjennomgående klarhet, alt blir som på en røntgenskjerm foran øynene dine, og så blir dette erstattet av en fallende depresjon der du til og med glemmer navnene på dine egne familiemedlemmer.

På denne måten vil du gradvis oppdage at du ikke bryr deg noe om hvilke tilstander du går gjennom. Det eneste som betyr noe er: ”Kan jeg bruke den nåværende tilstanden til å gi, stille meg ved siden av vektoren som leder meg ut av meg selv?”

Alt vil oppgradere seg til dette nivået. La oss håpe at vi ikke er langt unna.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen, 30/12/10

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For å delta på kongressen, må man betale over 200 dollar. Er ikke det litt dyrt? I tillegg, som mann og medlem av gruppen, må jeg også jobbe på kjøkkenet og utføre andre plikter i løpet av de tre dagene arrangementet varer. Hvorfor skal jeg da betale for å delta?

Svar: Jeg har allerede gitt melding om at du er fritatt fra dine plikter. Du kan delta på kongressen som en gjest, og sitte blant publikum. Vi ser på det å lage mat til de andre som en belønning, ikke som en plikt, og er glade for å kunne ta på oss et slikt oppdrag.

Vennene i gruppen vil også betale for å delta under kongressen, selv om de vil jobbe med å betjene andre. Det er nettopp det de betaler for. Om du spør dem vil de svare at den virkelige kongressen finner sted på kjøkkenet, der de for eksempel under kongressen i Israel laget mat til 7000 voksne og 1600 barn!

De ser bare på det på en annen måte. Under kongressen vil du kanskje få øye på et ”salg”-skilt som sier: ”Salg! Spesialpris! Den og den boken som du vanligvis betaler 10 dollar for blir nå solgt for 15 dollar!” Alle vet at hele vår verdensorganisasjon ikke har sponsorer, og kun eksisterer takket være veldedigheten til vennene.

Kategori: Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Korreksjoner skjer inni oss, og kunnskapen sprer seg gjennom oss. I dag er det Samholdsdag, og 28. januar 2011 vil det bli avholdt kongresser i Berlin og San Francisco. I lys av alt dette, hva er vår plikt?

Svar: Vi må oppdage at vi er tannhjulene som er knyttet sammen til én mekanisme som heter ”Den verdensomfattende Bnei Baruch bevegelsen”, og at vi holder på å få kontakt med hele verden. Tenk dere hvor kraftig motoren vår må være for å kunne ”snurre” alle i én retning, med én intensjon, én drivkraft, og for at vi skal klare å samle hele verden til denne ”snurrende bevegelsen”, bevegelsen mot enhet.

Kraften må være så sterk at tilleggsvekt ikke vil stanse oss, men heller vil gi oss flere krefter. Det er dette vi streber mot å oppnå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10 ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan kabbalakongresser hjelpe til med å endre verden mot lysets vei, veien for å akselerere tiden (Ahishena)?

Svar: Det finnes ikke tvil om at vi gjennom enkelte handlinger, som for eksempel ved å delta på kabbalistiske kongresser, forårsaker korreksjoner i verden. Alle forsøk på å knytte seg til målet, oppnå likhet med skaperen eller den øvre kraften, å oppnå den givende egenskapen og kjærlighet til sin neste, korrigerer oss og hele verden på samme tid.

Derfor inviterer vi alle til å ta del i den europeiske kongressen i Berlin i slutten av januar, og til den store sammenkomsten i Arava som vil finne sted denne helgen! Spesielt europeere bør føle at situasjonen blir mer og mer alvorlig for hver dag som går. Det er derfor vi må knytte oss sammen, og dra ”Den som er god og som gjør godt” mer inn i denne verden! Så lenge vi bare lærer, kan vi tillate oss å gjøre det selv på en egoistisk måte…

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →