Spørsmål: I første semester følte jeg at noe skjedde med meg; i andre semester deltok jeg aktivt i arbeidet; mens jeg i tredje semester oppdaget at jeg faktisk ikke forstod noen ting og den eneste følelsen jeg stod igjen med var frykten for å gå meg vill. Og selv om jeg lytter til morgenleksjonene, så hører jeg ikke.

Svar: Du personlig, sammen med flere andre studenter, gjennomgår en unik intern periode med forberedelse for den nye tilstanden. Det er ingen grunn til å ha hastverk, det kommer til å gå over. Plutselig får du en oppvåkning og du begynner å føle noe helt nytt. Dette er ennå ikke inngangen inn i den spirituelle virkeligheten, men det er allerede en form for spirituelle følelser.

Ideen er at det indre programmet endres inni oss. Det blir perfeksjonert hele tiden og alt skjer som i en datamaskin. Du laster opp ny programvare og etterpå må du foreta en «restart» for å passere fra ett arbeidsnivå til et annet.

Det er akkurat dette som skjer med deg nå. Den indre perfeksjoneringen av programmets tilpasning til denne og til den spirituelle virkeligheten blir realisert hos deg og du kommer snart til å begynne å føle mer.

Og tilstanden med forvirring, tomhet, mangel på forståelse og kaos, vil komme tilbake ganske ofte; uten det ville du ikke kunne avansere videre. Dette er typisk for alle og du kommer gradvis til å venne deg til det.

(124644)

From the Moscow Virtual Convention «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er fellestrekkene mellom læren om kabbala og sufisme og hva er det som skiller dem?

Svar: Sufisme står ikke i kontrast til kabbala. Begge snakker om samme sak. Men sufisme forklarer ikke teknikken bak skapelsens oppbygning, skapelsessystemet og dets atferd. Den er mer tilpasset massene siden den omtaler løsninger på menneskelige og spirituelle problemer, men på denne virkelighetens nivå.

Sufismen forklarer ikke strukturen til den øvre virkeligheten i nøyaktig form, slik som læren om kabbala gjør: Sefirot, Partzufim, Olamot, Ohr, NRNHY, KHB, ZON, Tzimtzum, Masach, Ohr Hozer og alle de resterende konseptene. Kun læren om kabbala gir en beskrivelse av «himmelsk mekanikk.»

Prinsippielt kan du si at du ikke har noe behov for det. Men det er faktisk ikke sånn. Når du begynner å oppnå den øvre virkeligheten, blir denne mekanikken nødvendig. Du kan ikke rydde opp og foreta avklaringer inni deg og utelukkende stole på følelsene dine, eller veilederen. For deg har veilederen allerede forvandlet seg fra et menneske til en intern karakteristikk. Istedenfor å se ansikter, fornemmer du skaperen. Da har du behov for dypere definisjoner og følelser, du er nødt til å arbeide med mer subtile og mer målte tilstander.

Jeg er ingen stor ekspert på sufisme, men for meg synes det som det er en del av kabbala. Og hvis vi trenger dypere inn i ekte sufisme er det mulig å finne skillet som bortenfor det kabbala blir viktig. I henhold til sitt grunnlag er sufismen det rette studiet for å lede et menneske mot målet, men opp til en bestemt grense.

Ideen er at det med oss alle er ulike nivåer av ego. Sufismen stanser på et veldig dypt nivå av ego. Og for mennesker med et stort ego er sufisme ikke nok; de har behov for et større våpen mot seg selv. Derfor trenger de læren om kabbala.

Desverre har sufismen sluttet å utvikle seg over tiden. Den er uønsket i den muslimske verden i dag. Det er virkelig synd, for èn gang fantes det en forbindelse mellom jøder og muslimer gjennom sufisme.

Spørsmål: Jeg har venner blant sufiene. Kan jeg forsøke å forklare dem hvordan nivået på utviklingen deres kan forandre seg på denne måten?

Svar: Jeg tror ikke det er verdt å tiltrekke de som er involvert med sufisme til læren om kabbala. Vi er imot tvang. Vi har fri inngang og utgang. De kan komme, høre på oss og gå igjen; her er det ingen forpliktelse. Men jeg ville gitt dem en populær bok om kabbala, så de kan se likhetstrekkene og forskjellen.

Prinsippielt er læren om kabbala den indre delen av Torah og mesteparten av Koranen er basert på Torah. Torah utgjør grunnlaget for alle religioner. Derfor finnes det ingen motsetninger her.

(124414)

Fra The Moscow Virtual Convention, «Unity Wthout Bounderies», Dag 3, 15/12/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På kongressene våre er luften bestandig fyllt med kjærlighet, hvordan forsterker vi følelsen av kjærlighet før kongressen i februar? Hvordan gjør vi den maksimal? Hvordan kan vi absorbere varmen som omslutter oss og bli fylt av den?

Svar: Der er bare èn måte å gjøre det; forberedelse. Skapelsen selv er en indikasjon på det. Jeg er utstyrt med et ønske, med spenning og jeg er bekymret, for jeg ønsker å oppfylle det som er det viktigste, ikke bare i dette livet, men i alle reinkarnasjoner. Jeg er allerede blitt født inn i denne verden så mange ganger at jeg ikke har lyst til å fødes igjen og leve her. Selv egoistisk sett, uten intensjonen om å gi, uten noen forbindelse til skaperen, men i all enkelthet. Så jeg må se på det som en enestående mulighet, en unik, ugjenkallelig mulighet.

Hva kan jeg få ut av denne kongressen, som ikke kan skje noe annet sted? Det finnes ikke andre slike begivenheter i livet som kan skyve meg så kraftig videre på den spirituelle veien.

Spørsmål: Hva bør vi fokusere på under forberedelsen? Hva må lengselen vår fokusere på?

Svar: På den gjensidige forbindelsen. Gjennom den forbindelsen vil jeg motta alt det de andre oppnår og får. Jeg misunner dem. Jeg misunner vennene som forbereder hele begivenheten for oss og lengter etter å innlemmes.

Det blir sagt: «Det finnes mennesker som oppnår sin spirituelle virkelighet på en time.» Så jeg kommer hit for å tilegne meg alt det som vennene har oppnådd. Dette er mulig. I det spirituelle, som med sammenkoblede beholdere, tømmes overfloden fra den ene beholderen til den andre. Hvis jeg tilknytter meg til en som er stor, blir jeg også stor. Slik er regelen, så la oss gjøre det.

Det er slik jeg ønsker å arbeide og det er den eneste grunnen til at jeg kommer på kongressen. Vi har en måned igjen av slik intensiv forberedelse. Den som ønsker det vil bli rede til å oppnå sin virkelighet.

(124264)

(Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Med det samme du kommer til en gruppe har du ingen problemer med å annullere deg overfor vennene, for du ser hvor store de er. Og etterpå, når du er innlemmet i gruppearbeidet og de begynner å vise ydmykhet overfor deg, da løfter «slangen» i deg straks hodet sitt og begynner å hviske; «Se, du er akkurat lik dem.» Hvordan takler man dette, slik at man ikke godtar alle dens ideer?

Svar: Først av alt må du ikke tro at du kan gå seirende ut av denne kampen, eller at du kan stanse den; det er umulig. Det er absolutt mulig å unngå den fullstendig. Men den spirituelle metoden handler om dette, at du må forvandle den onde «slangen» til den gode «slangen.» Du må forvandle all dens gift til medisin.

For å gjøre det må vi skape en avslappet og rolig atmosfære mellom oss, så det blir behagelig å konstant tenke på spirituell oppstigning. Det må være en atmosfære rundt oss som denne, der jeg har en god følelse: jeg trenger ikke å slite og føler meg ikke trett.

Si at vi nå befinner oss på en kongress som er veldig slitsom og så sovner vi på tross av alt, men det er nødvendig at vi har en følelse av mykhet, frihet, varme og letthet.

Alt dette må løftes, heves og komme inn gjennom hjertet og ikke gjennom intellektet. Det er behagelig for meg å være med vennene i gruppen. jeg blir ikke trett og har en mye bedre følelse enn når jeg sitter alene i sofaen i stuen. Det er en slik tilstand vi må oppnå i gruppen. Det er, forresten, veldig mye damene kan gjøre for dette.

Lag kaffe, te, lette forfriskninger, ha omsorg for hverandre, skap en avslappet og rolig omgivelse, for internt er vi under mye press. Spesielt hvis jeg hele tiden er nødt til å overvåke meg selv om hva jeg tenker, hvordan jeg evaluerer tilstandene mine, så er det nødvendig å gjøre dette for å gjøre arbeidet med «slangen» i meg lettere. Gruppen kan faktiske nøytralisere den, få den til å sove så mye at det blir enkelt å gå videre.

Hvis du har det vanskelig, blir sliten, eller prøver å stikke av, så er det tegn på at relasjonene i gruppen ikke er riktige. Hvis du blir trett under en leksjon, er det tegn på at du ikke har rett forståelse av materialet. Det gir ikke jevn bekledning i hjertet ditt.

Videre må betingelsene i en gruppe og en leksjon stå nær opp til den spirituelle tilstanden. Og den spirituelle tilstanden er evig, ikke fordi den er det i seg selv, men fordi du vil at den skal være det. Derfor er det opp til oss å hige etter at de gjensidige forholdene oss imellom er i disse tilstandene, der du ønsker at de ikke ender, som når du møter kjæresten som gir en følelsen av lys, kjærlighet, gjensidighet og varme. Alt dette har dere innenfor rekkevidde.

(123661)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Da jeg hørte om den forestående kongressen, fantes det ikke tvil om at jeg skal komme til den. Men etter hvert som tiden for kongressen nærmet seg, dukket det opp flere og flere eksterne og interne hindringer. I det ene øyeblikket var jeg entusiastisk over å dra til kongressen og i neste øyeblikk var det helt motsatt og jeg hadde ikke lyst i det hele tatt; dette skjedde utallige ganger. Hvorfor får vi disse hindringene?

Svar: Hindringene avhenger av hvor mye du ser på dem som hindringer. Men hvis du for hver hindring, for hver lille forstyrrelse, enten i form av tanke eller forvirring, du hadde fått en eller annen form for belønning, ville du da ha sett på det som en hindring? Det ville ha vært et verktøy for å oppnå en god, evig og perfekt tilstand. Det kommer derfor an på hvordan vi ser på det.

Du mangler følelsen av at «det finnes ingen annen enn ham.» Og han satte disse hindringene opp for deg. Han ønsket simpelthen å gi deg flere muligheter for oppfyllelse. Å overvinne vanskeligheter og fortvilelse, det er all innsatsen du investerer for at du senere, på kongressen, skal føle mer og få mer. Du må derfor takke skaperen for disse «lidelsene», for nå, spesielt takket være dem, føler du en større oppfyllelse.

(123586)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan unngår man å falle for stoltheten til vennen jeg annullerer meg for? Og hvordan skal jeg selv forholde meg til det når jeg blir rost, slik at rosen ikke avbryter det spirituelle arbeidet?

Svar: Det er virkelig mulig å ødelegge folk gjennom ros. Jeg forholder meg som oftes litt hånlig overfor studentene og enkelte ganger med uhøflighet. Noen ganger skyver jeg enkelte individer unna, holder dem på avstand og tillater ikke meg selv eller dem å nærme oss hverandre. Der er også folk som oppfører seg slik mot meg, eller mot andre  venner.

Hele konseptet er i intensjonen: hvorfor vi gjør det.

Hvis venner på denne måten begynner å bli arrogante, må dere løse problemet ved å diskutere det i sirkler på seminaret. Jeg anbefaler denne oppførselen på det sterkeste. Alt som samler seg opp og ikke kan løses på personlig nivå, må introduseres på seminaret.

Der arrangerer dere en anonym diskusjon, uten å relatere den til noen, men stiller spørsmålet på en måte som gjør problemet tydelig for alle. Hvis vennens atferd ikke endrer seg etterpå, vender dere tilbake til det på et seminar om noen uker og han vil gradvis forstå hva som skjer med ham.

Jeg ser ikke noen annen mulighet for å påvirke noen og forklare noe som ikke lar seg forklares direkte. Vi har ingen rett til å gjøre det, bortsett fra gjennom seminaret. Dette er en utrolig mulighet vi er gitt innenfor gruppen. Det er derfor vi befinner oss i denne verden, når vi ennå er i egoistisk tilstand, «for min egen skyld,» kan vi forhandle en altruistisk samhandling og på det viset bevege oss forover.

(123131)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», dag 1, 13/12/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det iløpet av hverdagen min dukker opp et bittelite ønske om å dirigere intensjonen min mot å gi til skaperen, for deretter å forsvinne, hva kan jeg gjøre for å fokusere meg om det? Hvordan kan jeg hjelpe meg selv, skal jeg tegne noe på hånden eller gjøre noe annet?

Svar: Du minner meg om årene jeg studerte med Rabash. Jeg tegnet også et symbol på hånden for ikke å glemme intensjonen. Mens jeg satt bak rattet i bilen, blinket symbolet på hånden hele tiden foran øynene mine, som for å minne meg på å tenke på intensjonen om å gi. Dette er så unaturlig for oss at det dukker ikke bare opp i tankene uten en form for ekstern påminning.

Så gjør hva som helst; tegn noe på hånden, bruk vekkerklokke, aktiver et signal på mobiltelefonen, så den minner deg om intensjonen hvert femte minutt. Handlingene er ikke viktige, det kan være hva som helst. Det som er viktig er å ikke avbryte dem, men simpelthen å gå tilbake og ta kontroll over situasjonen.

Samme øyeblikk du foretrekker det, vil du føle forskjellen mellom vår verden og den spirituelle, fordi det kun er intensjonen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten. I det øyeblikket en tilbøyelighet dukker opp hos deg, vil du straks føle at du går inn i en helt annerledes matrise av opplevelser; du vil begynne å fornemme virkeligheten annerledes. Plutselig blir det som i en film og et fullstendig annerledes bilde kommer opp.

(123125)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, «Unity Without Bounderies», dag 1, 13/12/12, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er der forskjell på menn og kvinner i kabbala?

Svar: I vår verden er det stor forskjell mellom kvinner og menn, i tankemåte, i hvordan man ser på livet, i virkelighetsoppfatning og i hvordan man tar avgjørelser. Vi er veldig ulike. Ulikheten er ikke bare av kjønnsmessig karakter. Vi snakker om to verdener; den mannlige og den kvinnelige halvparten av naturen. Både i uorganisk, organisk og dyrisk natur er der en oppdeling av maskuline og feminine deler og ulikheten hos mennesket er enda større.

Men når vi begynner å søke skaperen, på fysisk nivå, gjelder ulikhetene angående våre fysiske egenskaper i en gruppe og i forbindelsen innenfor gruppen, mens det i den spirituelle virkeligheten ikke er tilfelle. Kvinner som søker skaperen har akkurat de samme mulighetene, spesielt i vår tid.

Jeg tror at den kabbalistiske metoden er det eneste område for menneskelig aktivitet hvor kvinnen er likestilt med mannen. Det er et interessant paradoks. De er absolutt likestilte.

Det finnes ingen andre former for fysisk involvering hvor kvinner er likestilt med menn; i noen ting er menn bedre, i andre ting er kvinner bedre. Gi meg navnet til en berømt maler, musiker, dirigent eller mesterkokk. Nevn minst èn kvinne. Det finnes ingen!

I vår verden er der et klart skille mellom visse maskuline og feminine evner fordi vi er adskilt. Og i den spirituelle verden, hvor vi alle sammen går mot forbindelse og vårt spirituelle komponent er det som blir skapt som resultat av denne foreningen, da er der ingen forskjell, der er snarere en helhet. I den spirituelle virkeligheten finnes det derfor ikke en maskulin eller feminin sjel, eller mannlig og kvinnelig gruppe. Alt er blandet til èn helhetlig enhet.

Vi kommer gradvis til det punktet. Det er ingen enkel vei, for mye arbeid gjenstår. Men til sist, ved oppdagelsen av skaperen i vår felles enhet, vil vi se at der ikke er noen forskjell mellom mannlige og kvinnelige krefter; all vår innsats blir felles.

Vi befinner oss ennå på begynnerstadiet av vår sjels utvikling. Og det er èn for alle. Ingen av oss har sin egen sjel. Dette er det enestående organet, det enestående Kli, hvor skaperen blir avdekket, «Malchut i uendelighetens virkelighet, ett enestående ønske.

(120198)

Fra kongressen i Bulgaria, Dawn of the New World, dag 2, 2/11/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinner, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å konstant glede skaperen?

Svar: Ved å tenke på ham hele tiden.

Alle aktivititetene du deltar i; enten det er jobb, studie, om du spiser, om du er i sengen – også når du ikke er alene der, hvor og hvordan spiller ingen rolle – alle tankene dine må være rettet mot skaperen. For hele naturens plan, med alle dens krefter er rettet mot dette, for å kunne arbeide med giverglede.

Hvis du handler slik, begynner et helt nytt felt av følelser å avdekkes foran deg, en ny verden. Du begynner å se systemet som styrer, som foreløpig synes å være skjult siden vi ikke oppfører oss riktig innenfor det. Vi ser det ikke. Vi kan bare se det hvis vi lenges etter det for givergledens skyld og da oppdager vi hvordan det fungerer.

Det eksisterer en lov om likhet i form som fungerer i alle verdener, vår egen inkludert. Når jeg ønsker å oppdage noe, konstruerer jeg en sensor som tilsvarer fenomenet jeg ønsker å oppdage. Det samme gjelder her; hvis jeg ønsker å oppdage systemet av krefter som styrer verden, må jeg ha disse egenskapene, da vil det avdekkes for meg.

Derfor må jeg være fokusert på det hele tiden, slik at alt det jeg gjør, alle tankene, ønskene og handlingene mine kun er med intensjon om å glede skaperen, for å tilfredsstille ham.

Hva er intensjonen om å glede skaperen? Jeg har ikke lyst til å forvirre dere, men det finnes ingen skaper og der er ingen å glede. Ved å kontrollere tankene og ønskene mine justerer jeg tilsynelatende meg selv, jeg sikter mot å oppfatte den sanne skapelsen. Men det som til slutt avdekkes hos meg er kraften som aktiverer og styrer alt – og den kalles «skaperen.» Denne kraften kan kun oppdages inni meg. Den kabbalistiske intensjonen skaper inni meg muligheten til å føle en annen virkelighet som er parallell til vår virkelighet. Hvis vår virkelighet kun eksisterer innenfor den egoistiske kraften av mottakelse som er utviklet ifølge en plan uavhengig av oss og som vi er helt underdanige, så vil muligheten for absolutt frihet dukke opp når jeg går inn i en annen virkelighet.

Fra kongressen i Bulgaria, «Dawn of a New World», første dag, 1/11/13, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi beveger oss forover, møter vi all mulig egoistisk frykt, uvisshet og tvil. Selvfølgelig ønsker vi ikke å ta så dramatiske skritt. Det kan synes som det er bedre å myke ting opp og ikke snakke åpent ut mot sterke krefter i verden.

Det ligner på hvordan Farao går mot Moses. Hvem er Moses? Han er ingen og ingenting, for han er hele tiden redd, han frykter Farao. Men skaperen presser ham forover og tvinger ham til å konfrontere Farao ansikt til ansikt, som er å stå imot manifesteringen av all egoisme i verden.

Moshe (fra ordet «Limshoch» – å trekke ut på hebraisk) er kraften som trekker oss ut av egoismen.

Moshe er ikke fri. Han står foran Farao, skjelvende av redsel, men det er skaperen som plasserer ham under disse betingelsene og derfor, hvis han aksepterer dem, da seirer han.

Vi befinner oss i dag i en tilstand vi aldri selv kunne ha planlagt, i total uvisshet, med fare for konflikt. Og jeg er utrolig glad for det. Denne gleden er mangedobbelt, med flere lag.

Gleden kommer først og fremst av det fakta at vi er verdige slike motstandere. Baal HaSulam skrev at vi ønsket å rive ned muren mellom menneskeheten og kabbala, for kun det kan redde menneskeheten. I dag er det manifestert. Vi gjør oss fortjent enorm oppmerksomhet, som vi aldri selv kunne skapt. Det spiller ingen rolle om det er positivt eller negativt. Oppmerksomhet er oppmerksomhet.

Vi gjør fremskritt i disseminasjon. Det tvinger oss til å stige, til å evaluere alt på en annen måte. Vi må kjempe. Det er ikke enkelt og det innebærer stor risiko. Men belønningen er enorm og det er ingen vei tilbake.

Skaperen setter disse betingelsene og gjør alt for at vi ikke skal unnslippe. Dette bildet står klart for meg og vennene begynner å innse at det ikke finnes noe alternativ; skaperen plasserer oss foran Farao og tvinger oss til å jobbe.

Dette gjør meg veldig glad, først fordi vi har opparbeidet en så sterk og dramatisk holdning fra skaperen side og for det andre, fordi hele verdensgruppen forstår denne tilstanden, denne kritiske kampen og vi gir siste vår innsats; vi sier oss enige å motstå stormangrepet og besvare det riktig; og vi gjør det rolig, uten frykt, uten å nøle, uten tvil.

Den siste perioden gjør meg trygg på at vi virkelig står overfor Egypts eksil. Dette er seriøse kamper mot vår egoisme, som nå avdekkes for oss på denne måten spesielt i siste etappe av kampen vår mot visse sirkler.

Det sies at Israels folk ble jaget da de forlot Egypt. Det sies videre at det ikke var egypterne som jaget dem, men Erev Rav (et blandet mangfold). Hvem var de? Det var ingen som kunne gå etter israelittene, for Faraos hær var beseiret og alle tjenerne osv angivelig døde av de ti plagene.

Hvem var igjen i Egypt? De som klamret seg fast der; de som var redde skaperen, de som arbeidet for Farao. Nå kjemper vi mot dem. Har vi nådd dette stadiet, er vi virkelig nær utgangen fra Egypt. Jeg gratulerer oss alle med det.

Fra kongressen i Bulgaria, 01/11/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →