Spørsmål: Hvordan kan en kvinne føle den kollektive nedstigningen og samhold? Jeg føler ikke noen nedstigning, jeg kommer til gruppen med stor glede og vier meg selv til det. Så hvor er min spirituelle utvikling?

Svar: Det er noe unikt blant kvinner i forhold til menn. Det er ikke påkrevd fra dem å overkomme deres naturlige barriere mellom dem. Men i det spirituelle arbeidet, må de være som menn.

Ingen krever av dem den samme metoden for sammenkobling som blant menn. Men innvendig er de klare for dette og må jobbe med dette spesielt mellom dem.

Etter en bestemt løsrivelse blir oppstigningen opprettet. Følelsen av at du er en kvinne og det er en mann forsvinner. Når det ytre laget forsvinner og blir uviktig, vil det som forblir i den fysiske verden og det som er i den spirituelle verden bli presist differensiert. Da dette er vår dyriske natur og det vår sjel, da vil de være i stand til å jobbe som menn.

Men frem til det øyeblikket finnes det et skille mellom menn og kvinner, og det er derfor vi må stige og ønske spirituell oppnåelse separat. Vi må selvfølgelig hjelpe hverandre med alt, men hvis vi begynner å jobbe sammen, vil vi bare bli forvirret. Vi forvirrer bilder fra den fysiske verden og spirituelt arbeid, og resultatet er svært dårlig.

Derfor må vi på ingen måte krysse hverandre på en alvorlig måte. Gjensidig hjelp, støtte til senteret, formidling og alt annet er gjort sammen, med unntak av spirituelt arbeid. Noen ganger kan også workshops bli arrangert i felleskap. Men generelt sett må sammenkoblingen bli differensiert etter kjønn.

Du forstår og føler selv at du kan lett bli forvirret. Kvinner blir mer forvirret enn menn. En mann forstår hva han trenger, der kvinner forvirrer spiritualitet med materialisme, for henne er det som en og samme ting. Men det er slett ikke tilfellet. Hun lyver for seg selv uten å forstå eller føle det.

Når du passerer gjennom Machsom og virkelig begynner å føle den øvre verden, vil du forstå hvor mye dette var en feiltakelse. Men frem til da, nei. Det er derfor alt er strengt inndelt i maskuline og feminine deler.

Ikke forstyrr mennene, dette er første betingelse. Lær mellom dere selv. Ingen ber dere om å klemme. Gjør alt som er gunstig for deres sammenkobling.

Fra St. Petersburg Convention “Day One” 7/12/13, Lesson 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

En nedtur forekommer bare fordi vi ikke kan opprettholde den tidligere oppnådde tilstanden, siden det hver gang fører til følelsen av et tungt hjerte.
Vi fikk ikke dette «tunge hjertet», siden medlidenhet ble vist oss ovenfra.

Men det er ikke bra dersom dette tungsinnet er en konsekvens av eksterne, materielle vanskeligheter. Fra nå av kan vi, tross alt, forbli kun innenfor spirituelt arbeid og tolke alle ubehagelige materialistiske forstyrrelser som spirituelle.

Vi vil ikke se noe materielt i disse forstyrrelsene, selv i den sterkeste motgangen. De vil plutselig begynne å ta den mest fantastiske form; det viktigste er at vi holder oss fast på samme nivå. Hvis vi fortsetter på samme høyde over alle forstyrrelsene, vil vi begynne å trenge dypere inn i dette nivået.

Vi er allerede steget til et nytt nivå og nå trenger vi å gå videre inn i det for å se de ti Sefirot i det, de nye egenskapene. Og da vil vi plutselig innse at vi er istand til å bli i denne tilstanden og at vi er i den spirituelle virkeligheten! Vi har allerede berørt denne tilstanden i sin eksterne form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det viktigste er å ikke flytte fra dette punktet, ”Today we have gathered here.” Today er det øyeblikket vi trenger å jobbe med og ikke miste hva vi har oppnådd så langt, men bare å øke. Det er akkurat den situasjonen som har oppstått nå, etter kongressen. Vi må fortsette og legge til vår ytelse, isteden for å vente på at vi blir kastet ned nok en gang, og hvem vet når vi er i stand til å reise oss igjen?

Hele gruppen til Bnei Baruch må i det minste holde seg på sammen nivå. Vi ønsker å bevare det vi har oppnådd, er dere ikke i stand til å bli på samme nivå, er dere ikke i ønsket om å gi, selv i den minste grad.

Vi må prøve med alle midler å forbli i den oppnådde tilstanden, og ikke falle. Nedstigning bør finne sted i realiseringen av det faktum at det er nødvendig å legge til den forrige oppstigningen, dette er ikke nok for oss! Vi må reise oss til en ny oppstigning. Faller vi ned, er vi ikke i stand til å stige til Kongens palass!

Det er nødvendig å kunne se at hver oppstigning befinner seg i større giverglede, det blir mer og mer som dråpe etter dråpe. Hver oppstigning har mer giverglede, sammekobling og følelse av enhet. Etter vi når dette tillegget i givergleden, får vi en nedstigning basert på følelsen av muligheten til å stige enda høyere. Det betyr av vi selv vekker daggryet og derfor avanserer.

Alle nedstigningene vi har motatt frem til i dag kastet oss ned fra oppnådd nivå og forårsaket vårt fall. De var uriktige, ikke spirituelle nedstigninger. De spirituelle nedstigningene bør skje i forhold til de tidligere verdiene. Hvis vi før på en eller annen måte så for oss givergleden, ser vi nå at givergleden er mye støre. Derfor vil den tilstanden vi har oppnådd se ut som en nedstigning.

Dette er selvfølgelig bare mulig med støtte fra gruppen. La oss si jeg har vunnet 1000kr og er veldig fornøyd. Så ser jeg plutselig at noen andre har vunnet 2000kr, da mister jeg  følelsen av oppstigning, og føler at jeg faller ned. På samme måte må vi behandle det vi har oppnådd. Alle bør se i sine omgivelser at det er mullig å oppnå mye sterkere giverglede! Det burde ikke finnes noen nedstigninger, det finnes alltid en mulighet for å legge til.
Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/17/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hvordan vil fremtidens samfunn se ut?

Det finnes ikke mye skrevet om dette. Vi vil oppdage det gradvis selv gjennom prosessen vi bygger og former fremtidens samfunn. Prinsippet beskrevet av Baal HaSulam gjør det klart at det vil være et samfunn med likeverdige mennesker. I henhold til samme prinsipp som opererer i gruppen, der alle er like og alle er venner.

Venner (haver – חבר) stammer fra ordet “forbindelse” (hibur – חיבור). Det betyr bokstavelig talt å “gå inn” i hverandre, og å utfylle hverandre ved å bidra med våre ønsker og tanker. I denne tilstanden er vi forent, i enhet. Det er derfor vår eneste bekymring bør være måten å ”oppfylle” hverandre.

Når vi samles i grupper på ti for workshops, prøver vi å implimentere dette prinsippet. Vi må kun utfylle hverandre, aldri krangle og på ingen måte være ”bedre viter”. Det eneste vi trenger å gjøre er og oppfylle våre venner og gi gjensidig støtte. Det er ikke rom for noe annet.

Dette tydeliggjør prinsippet for et samfunn som Rabash snakket om. Dette er et prinsipp som må settes i kjernen av gruppen vi bygger. Det er ikke akseptabelt når en venn skader andre. For å kunne bygge fremtidens samfunn må vi først bygge det mellom oss, så det kan være til eksemple for andre. Det må kun være basert på gjensidig hjelp, det kan ikke spilles noen ”skittne triks” mellom oss i det hele tatt. Kontrakten til gruppen bør gjenspeile dette.

Men Baal HaSulam skriver at fremtidens samfunn-  ikke gruppen, men samfunnet som en helhet – kan kun bli bygget etter at folk stiger til dette utviklingsnivå og er klare for å gi opp egoisme og skape en ny type sosiale forhold. Vi må bringe dem til denne tilstanden. Så først av alt er det veldig viktig for oss å opptre omfattende og holde kurs for all om integral utdannelse der hvor det er mulig.

Ved å gjøre dette vil vi skape et samfunn av likesinnede, et samfunn der alle vil få så mye de trenger, og vil jobbe for alles velvære. Hver og en vil motta så mye han eller hun trenger for en normal eksistens, mens resten vil bli brukt til å skape de samme forhold for alle i verden.

Ingenting utover de grunnleggende nødvendigheter vil bli produsert. Det handler ikke om kontrahering eller reduksjon av produksjon av forbruksvarer til et minimum. Nei, her snakker vi om normale leveforhold som vi ikke bør overstige. Det er ingen hemmelighet, hvis vi kommer i ubalanse med naturen, begynner vi å ødelegge den. Vi vil til slutt praktisk talt ødelegge hjemmet vårt.

Prinsippet om å bygge fremtidens samfunn er svært enkel. Vi kan fysisk føle og sanse dem når vi er med gruppen vår. Gradvis i henhold til utviklingen til gruppen og deres «sattelitter» (ikke kabbalistiske grupper av mennesker engasjert i integrert utdannelse), vil nye utvidede lokalsamfunn dukke opp. Etterhvert vil de utvide sine «territorier» og etablere egne regler, starte skoler og andre virksomheter. De vil gradvis bli mer sammenkoblet

På en annen side kan denne prosessen også bli regissert ovenfra. Vi gjør forsøk fra toppen, da enhver krise begynner på toppen og går ned til bunnen, alt råttner fra hodet. Vi ser at mange land befinner seg i desperate situasjoner, og vi tror at før eller senere vil deres regjerninger forstå at det finnes et system av kunnskap som kan korrigere mennesker, slik at vi kan korrigere vår sivilisasjon.

La oss håpe dette blir klart før for mye blod blir gytt.

For å oppsummere: Hvis vi ønsker å avansere personlig, er dette kun mulig hvis vi sprer oss. Hvis en gruppe stopper spredning, hvis den ikke øker, vil den heller ikke avansere. Dette skyldes ikke mangel på nye medlemmer, vi må jobbe med resten av populasjonen så godt vi har kapasitet til. Før noe som helst annet er vi nødt til å organisere og forberede oss til dette. Det er derfor det er så viktig å engasjere seg i den integrale utdannelses metoden.

Noen av dere ser på det som en byrde, nyttig eller unyttig og til og med skadelig. Men dette er ingen byrde, det er samme som kabbala, samme type organisering av samfunnet eller rettere sagt fragmenter av sjelen, til en singel sjel ifølge prinisppet «elsk din neste.» Det finnes ikke noe nytt her, det er kun en forklaring på alle lovene i forbindelsen som eksisterer mellom oss. Disse lovene er avklart på et helt vanlig, normalt menneskelig språk og er åpenbart for alle, ikke bare for kabbalister. Det er det hele.

Selv våre grupper er seriøst engasjert i å studere og konsentrere på de delene av kabbala som er lettest å implementer. Tilsvarende lærer vi de andre reglene som er lettest for dem å bruke i virkeligheten.

Fra kongressen i Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Integrerende oppdragelse, Kongresser, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket resultat nøyaktig må vi oppnå etter denne kongressen? Er det muligens en form for felles følelse av kjærlighet mellom venner?

Svar: Det finnes ingen felles følelser. Vi behøver absolutt fullstendig korreksjon. Vi nøyer oss ikke med mindre enn det. Vi skal bli til en enkel profil av et samlet menneske, samle alle i ett forent system. Det er det hele og ingenting annet!

Dette er den første kongressen vi forberedte på forhånd med bevisstheten om at vi kommer hit for å arbeide seriøst. Dette er ikk en en kongress der jeg går opp på scenen og alle lytter til meg, forventer å høre interessante historier og danser og synger etterpå. Dette er kongressen hvor vi alle sammen arbeider internt inni oss.

Den viktigste handlingen foregår mellom oss, inni oss! Jeg korrigerer dere bare bittelitt og husker at det må være mellom alle og enhver og jeg er med dere.

Vi forbereder for første gang siden kongressen og alle våre følgende kongresser vil bli organisert på samme måte. Kanskje de med tiden  kommer til å ta en annerledes form og bli virtuelle, men de blir alle rettet mot konsentrasjon, mot å presse intensjonene våre sammen og forene dem.

Fra Kongressen i St. Petersburg, «Forberedende leksjon»

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den viktigste dagen under kongressen? På hvilket tidspunkt burde vi maksimere vår innsats?

Svar: Det viktigste for meg, deg og du og jeg er å finne en felles strøm mellom oss så den vokser til kontakt mellom alle. Så det felles ønsket flyter og begynner å samle en større konsentrasjon av begjær, tanker og intensjoner. Så alt dette begynner å leve mellom oss, ikke i hver og en av oss, men mellom oss. Da vil alle begynne og verdsette å bry seg om det fordi vi vil begynne å føle vår virkelige eksistens i denne «Crimson kulen.»

Det hele avhenger av hvordan dere kommer sammen og streber for samhold, verdsetter det og er redd for å miste det fra sansene. Da vil det følge oss hele tiden, og vi vil alltid bære den.

Det er derfor jeg ikke kan si når det starter, jeg har allerede denne følelsen og prøver å gi den til dere. Lag skattejakt, hold alt dette og inkluder alle vennene.

 
Fra Convention in St. Petersburg 7/11/13, “Forberedende leksjon”

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi avanser spirituelt hvis vi er under konstant materialistisk press, samt press fra et forbrukersamfunn?

Svar: Hvem gir deg dette? Det er den øvre kraften, den enhetlige kraften av natur som kontrollerer alt og fyller alle vendingene i vår felles skjebne.

Det er øyeblikk hvor du glemmer dette og prøver heller å skylde på noen andre istedenfor skaperen.  Samfunnet kan ikke klandres. Han alene er å klandre. Men hvordan kan vi klandre Ham? Hvordan kan den øvre kraft som befinner seg i en tilstand av absolutt kjærlighet og giverglede være dårlig? Faktum er at du opplever det på denne måten fordi din egoistiske intensjon inverterer det slik. Så du oppfatter hele omverden som ille.

Hele verden rundt oss er faktisk uendelig godhet og kjærlighet. Bytt din intensjon og det vil ikke finnes noen problemer i noe.

På den andre siden må vi være takknemlige for de problemene vi har, fordi de viser deg nøyaktig hva du trenger å endre.

 
Fra Convention in St. Petersburg 7/11/13, “Forberedende Leksjon”

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det er klart at vi kun kan avansere over det korrupte egoistiske ønsket som avdekkes i større utstrekning dag for dag. Bare ved å beseire det og lenges etter det spirituelle målet med rett tilbøyelighet avanserer vi gradvis mot korreksjonenes avslutning.

Hovedsaken er å starte på nytt hver dag, som vil si hvert øyeblikk. Du må føle de nye egoistiske ønskene, tankene, tvilen og uenigheten med målet og lyster som dukker opp hos deg fra det ene øyeblikket til det neste. Du blir kritisk overfor den spirituelle metoden, omgivelsen, læreren, bøkene og kildene og tiltrekkes mot andre mål.

Det er også viktig hvor dypt du går inn i indre selv-ransakelse, for du kan begraves under tyngden av det. Du må ikke bruke mer tid på det enn nødvendig, men kun finne ut hvor du befinner deg og straks konsetrere deg om å komme ut av mørket. Vi må ha riktig holdning fra starten av.

Hvis du skjønner at avanseringen din kun er grunnlagt på negative oppklaringer, blir du takknemlig for dem og du avanserer. Da blir du ikke redd for at du skal finne stadig flere ubehagelige oppklaringer hver gang. Tvert imot, jo flere «innganger» og «utganger» du foretar med hensyn til målet, de spirituelle egenskapene, giverglede, kjærlighet og kontakt, dess gladere blir du fordi livet ditt er fullt av korreksjoner.

Selv om du forbereder deg på forhånd og kommer til en stor begivenhet, en stor kongress og gjennomgår veldig seriøse, ærlige indre oppklaringer der, bør du allerede neste dag være lykkelig over at du starter alt på nytt fra de samme korreksjonene og de samme problemstillingene som du tilsynelatende allerede har befunnet deg i.

Ingenting gjentar seg, selv om det kan synes slik. Men man er nødt til å bli vant til å starte på nytt hver gang, til oppklaringene fyller vektskålen og sørger for å gi en et nytt nivå å arbeide med. Der også begynner arbeidet på nytt hver dag, selv om det er en helt ny form for arbeid.

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 7/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I Zohar,«The Night of the Bride,» leser vi hvordan bruden (Shechina – guddommeligheten) pynter seg før møtet med brudgommen (skaperen). Hvilke smykker har vi i gruppen forberedt for oss selv, for å pynte oss til den forestående kongressen?

Svar: Brudens pynt er brudekronen, Keter. Det er den øverste Sefira som ikke har noe med de andre Sefirot å gjøre og faktisk er deres opphav og kilde. Uttrykket Keter (krone) betyr giverglede og har ingen konkret form og ingen egenskaper. Det er alt vi trenger å vite om giverglede og alt annet er uttrykk for Sefira Keter som Malchut får.

En krone er giverglede uten definerbar form. Det er faktisk hva vi bør lengte etter, som man sier: «en krone på den rettferdiges hode.» En rettferdig er Sefira Yesod (basen), som knytter de andre Sefirot sammen i seg. Hvis vi ønsker å knytte oss sammen føler vi behov for en krone «på den rettferdiges hode», i tankene, ønskene og planene hans. Det er der kronen bør være og det er der den er.

En rettferdig, Sefira Yesod, er stedet for paring med lyset. Etter den andre begrensningen er der ikke plass for paring i selve Malchut, men kun i Yesod. (Det er fordi Israels barn ikke ønsket paringen i Sefira Yesod, i Josef, og derfor dro de ned til Egypt). De rettferdige er de som samler hos seg all innsikt de kan arbeide med, bortsett fra Malchut. All denne innsikten knyttes sammen i Yesod. Malchut som stiger til Bina kalles Yesod.

Alt vi må gjøre er å være innlemmet i gruppen på alle mulige måter, med hele hjertet. Før kongressen forbereder jeg meg på å annullere meg selv totalt, som vil si at bevegelsene mine er sammen med alle andre, i alle tanker og ønsker.

Jeg må huske at jeg ikke kan henvende meg til skaperen med en personlig bønn! En som fremstiller en personlig bønn ødelegger sjelen sin. Faktisk ødelegger han alt, selv om han ønsket å glede skaperen. Så innlemmelsen i gruppen kommer forut for hver handling. Det kalles Yesod, siden det er grunnlaget for arbeidet og siden det er Sefira Yesod vi arbeider med istedenfor Malchut.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonene, 8/7/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor forlot du oss før kongressen og dro på en tre dagers ferie?

Svar: 1. Fordi jeg har mistet stemmen og ikke er istand til å snakke.

2. Fordi jeg følte det var nødvendig og du argumenterer ikke med læreren, men aksepterer hva han sier som sant.

3. Fordi overalt, før en eksamen, får studentene tid til hjemmelekser og forberedelser.

4. Fordi suksessen i sin helhet ikke er avhengig av meg, men kun av dere, av deres forberedelse og solidaritet.

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →