Spørsmål: Det står skrevet «Du skal elske din venn som deg selv.» Hvem er «en venn» for en person som har punktet i hjertet?

Svar: Generelt sett gir vi navnet «din venn» til ethvert menneske i verden som var fremmed for oss og kom oss nær, din venn.

For en person med punktet i hjertet, i henhold til hierarkiet, er «dine venner» de menneskene som er med deg på veien, venner i gruppen. Vi kan være åpne med dem, vi kan være involvert i forbindelse og samhold, i gjensidig støtte, for å realisere systemet av spirituell kontakt. Vi befinner oss ikke tilfeldig i gruppen, vi tilhører ett internt øvre system, så vi kommer sammen. Derfor må vi først og fremst mellom oss skape betingelser som «kjærlighet for andre.»

«Kjærlighet for andre» avgjøres i henhold til dette: jeg begynner å føle vennens ønsker og behov over mine egne.

Konseptet «elsk din venn som deg selv» betyr høyere enn deg selv, mye mer enn deg selv. I dag elsker jeg meg selv mer enn alt i verden. Dette betyr at jeg også med vennene må forholde meg slik at de blir mer viktige for meg enn noen andre. Når jeg oppfanger deres høyeste ønske – å nå målet, å avdekke det øvre systemet – som mitt personlige ønske og hjelper dem med det, oppnår jeg giveregenskapen. Hvis for meg, vennenes spirituelitet er høyere enn min egen, i det øyeblikket når jeg avdekkelse.

Når vi sier kjærlighet, mener vi ikke det som vanligvis anses som kjærlighet i denne verden, men spesifikt å hjelpe de som er sammen med oss på veien til å nå målet. Kjærlighet kalles oppfyllelse av den andres ønske.

Fra forberedelsen til kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Temaet for første leksjon på kongressen i St. Petersburg er «Det finnes ingen annen enn ham.»
Dette er hovedtemaet som vi alltid studerer.

Prinsippielt befinner vi oss i en særegen virkelighet som kalles «skaperen» og trenger å avdekke ham. «Skaperen» (Boreh) betyr «kom og se» (Bo-Reh på hebraisk). Hvis vi allerede dveler i ham, i det øvre hvite lyset, kun da handler han og det finnes ingen annen enn ham. Kun han «omrisser» og former oss; han er den første og han er den siste. Alle våre tanker og handlinger stammer fra handlingene til dette øvre lyset. Det eksisterer ikke noe annet enn ham.

Vi observerer uorganiske, organiske og levende former som skaperen opererer totalt og tvinger dem til å utføre enhver bevegelse. De har overhode ingen fri vilje; de befinner seg fullstendig under direkte innflytelse fra ham.

Vi selv, på den andre siden, har et visst punkt, skapt av ham, tilsynelatende i eksistens utenfor ham. Dette punktet gir oss muligheten til å kjenne skaperen – den eneste som påvirker oss. På denne måten går vi faktisk ikke noe sted utenfor, vi fjerner oss ikke fra ham og bryter ikke noen av hans handlinger. Virkeligheten forblir den samme: det finnes ingen annen enn skaperen. Allikevel, på grunn av dette punktet som synes å være borte fra ham, kan jeg analysere meg selv og ham. Jeg kan bevisst og med hensikt lede meg selv til den eneste eksisterende tilstanden der det ikke finnes noen annen enn ham.

Med dette arbeidet tilegner jeg meg skaperen. Jeg tilskriver hvert eneste fragment av virkelighet til hans enhet og slik tilegner jeg meg alle hans gjerninger, alle stegene, direkte og motsatt ham, som han påtar seg. Så, tilbakevendt til skaperens tilstand av samhold og enhet, står jeg med all den kraft han har gitt meg og innser at det virkelig ikke finnes noen annen enn ham.

Slik gleder jeg ham og det er den største gleden jeg kan gi ham – og det vil si meg selv. For tross alt så finnes ingen annen enn ham.

Så vi må nå, mot våre ønsker, fornuftig og med hensikt inkludere oss i konseptet: «Det finnes ingen annen enn ham.»

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, forberedelse på kongressen i St. Petersburg, leksjon 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Før vi oppnår kjærlighet er det nødvendig å oppnå hat angående en venn? Hva er dette hatet i spiritualitet?

Svar: Vi lengter ikke etter å oppdage hat. På ingen måte! Ikke i familien, ikke hjemme, ikke med barna, ikke med noen!

Vi trenger ikke å lengte etter noe dårlig! Bare gjennom lengsel etter det gode, kan vi forstå vår sanne natur. Ved å prøve og elske en venn, begynner vi å oppdage at vi hater ham. Derfor, på veien mot «Og du skal elske din venn som deg selv,» oppdager vi store problemer. Ved å overkommen dem hele tiden, faller vi inn i hat igjen.

Hvis du ønsker å kjenne din natur må du lede deg selv mot kjærlighet, som er å bli innlemmet maksimalt med den andre: «Hva vil du? Hva er det du mangler for å oppnå målet?» Du prøver å dytte ham mot dette målet, selv om du lengter etter det selv. Det er ikke i henhold til dine egoistiske beregninger, snarere er det spesielt fordi han ønsker det.

Ved å prøve og gjøre alt for en venn på en kunstig måte, begynner du å oppdage at du hater ham: «Hvorfor trenger jeg å hjelpe ham? Hvordan kan jeg ønske at han oppnår dette? Hvor er jeg i alt dette?» Hatet vises her veldig raskt, og vi må jobbe med det.

Men dette første funnet av ekte hat utover det arbeidet vi gjorde for å nærme oss hverandre, er allerede sprituelt. Det er ikke som i vår verden. I vår verden tar vi ikke hensyn til positive eller negative følelser.

Alt som er i vår verden kommer til en person gjennom hans ego, så vi tar ikke hensyn til dette i den spirituelle verden. Ved å jobbe med å nærme seg venner i en gruppe. Til den grad av vår innsats i å nærme oss og oppfylle og heve dem, begynner vi å se hvor mye vi er helt motsatt av dette. Dette er vår jobb. Hat vil vises der, og det vil allerede være spirituelt. All spiritualitet oppnåes kun utover lengsel etter enhet- ene og alene- både positivt og negativt.
Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg befinner meg i en gruppe på 10 som inkluderer kvinner fra forskjellige regioner og store tidsforskjeller. Hva kan vi gjøre?

Svar: En kvinne er fritatt fra alle tidfestede stillingene! Hun kan lære rolig og selvstendig uten tilknytning til andre kvinner. Når hun har litt ekstra tid kan hun koble seg til oss gjennom sviva tova, skype etc.

Spørsmål: Jeg har hørt at alle trenger å være med et indre gjensidig ansvar, inkludert kvinner for seks minutter per time, og alle er ansvarlig for denne tiden. Høres det fornuftig ut?

Svar: Jeg vet ikke hva jeg skal si: jeg har ikke sagt noe sånt som dette. Dettte er forbudt for både for kvinner og menn å gjøre. Fordi du vil være anspent hele tiden og til slutt overse alt. Denne prosessen må være mye mer smidig og tilpasset for våre liv. Tenk deg en ingeniør som ville stoppet toget i seks minutter for å involvere seg i spirituelt arbeid. Dette er en overdrivelse.

Hver og en av dere må gjøre det på et tidspunkt som passer for henne. Det er klart det ville være bra å jobbe i forhold til klokken, men forstå at du vil være anspent hele tiden. Det er bortkastet tid og nerver. For hva? Det vil til slutt ende med et nervøst sammenbrudd, og I istedenfor å få et godt inntrykk fra spirituelt arbeide vil du føle byrden av dens forpliktelser og være engstelig hele tiden. Det er forbudt å gjøre dette!

Spørsmål: Jeg hørte at kvinner, som menn, må lese Rabash sine artikler i deres gruppe på 10 etter leksjonen, eller til en annen tid.

Svar: Kom sammen en gang i uken når alle har fri uten distraksjoner (familie etc.) og les sammen. Forbered en kopp kaffe, sitt avslappent ved datamaskinen og les en artikkel sammen med alle. Dette er lystbetont og bra.

Spørsmål: Er det verdt å koble mot grupper på 10 i henhold til samme tidssoner?

Svar: Hvis dere kobler med hverandre kuni helger og dette er bekvemt for dere, kan dere dekke ti tidssoner. Men hvis du ikke har mulighet, er det heller ikke nødvendig. Spirituelt arbeid må være avslappende! Det må være så enkelt og systematisk som mulig.

Det eneste som ikke er enkelt er å forlate egoet. Vi gjør alt annet uten anstrengelse. Det er mulig å være i forbindelse med alle og å ligge avslappet på sofaen fordi vi er engasjert i spirituelt arbeide. Derfor er det ingen grunn for folk fra forskjellige regioner med forkjellige tidssoner for å koble på bekostning av deres arbeidstid og søvn. En forbindlese som dette vil ikke vare lenge, for til slutt vil personen bryte sammen. Dette har ingen sammenheng med arbeidet i gruppene på 10.

Det holder at grupper på ti møtes tre ganger i uken for 15 minutter. Hos oss i Bnei Baruch i Petah Tikva møtes gruppenen på 10 i 10 minutter etter hver morgenleksjon, og det er alt. Hvos det er mulighet i din region for å møtes i 10 minutter om kvelden og klargjøre ting, selv om det er gjennom en virtuell kobling, dette er bra og det er nok. Dette er livet til grupper på ti.

Spørsmål: Men vi møtes ikke fysisk, vi kommuniserer hver kveld, leser en artikel og observerer de 6 minuttene. Alle sitter på jobb eller konsentrerer seg om å tenke på gruppen på ti og dette forstyrrer ikke jobben hans. Er det verdt å stoppe dette for å følge hva du sa nå?

Svar: Jeg kan ikke foreslå at en person skal tenke på noe annet mens hans er på jobb. Jeg vet ikke hva hans eller hennes jobb innebærer. Kanskje det er komplisert, farlig eller ulovlig. Du tolker alt jeg sier på en fanatisk, irrasjonell måte.

Det finnes ingen bestemmelse om at en person må lide fra det spirituelle arbeidet han er engasjert i. Det er forbudt! Målet med skapelsen er å nyte,  kunne dra fordel av, og bare gi.

Fra  Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi jobber med mennesker som ikke har punktet i hjertet, føler vi at vi bringer dem glede. Er denne følelsen spirituelt arbeid?

Svar: Jeg overfører meg selv inn i den andre. Jeg overfører mitt punkt i hjertet til begjæret som kalles «min sjel.» Alt som er eksternt for meg sammen med syv milliarder mennesker, er alle min sjel, mitt begjær. Hvis jeg oppdager alt sammen, vil jeg nå slutten av korreksjon.

Jeg fyller med andre ord min sjel med hva som kalles skaperen i dens uendelige form. Så målet mitt er å gå ut av meg selv og inn i andre, og samtidig føle alle. Dette er umulig i vår nåværende tilstand!

Vi trenger gruppen for å tillate oss og å gi oss midlene til det krevende arbeidet i å gå ut av oss selv og inn i andre. Dette betyr at gruppen er vårt første verktøy. I kabbala kalles det GE.

Vi må studere “Introduction to the Wisdom of Kabbalah” for å kunne forstå disse vilkårene riktig.  Vi må delta på kabbala kurs, eller vil vi ikke ha et felles språk, og vil finne det veldig vanskelig å forstå hva det er dere oppnår.

Dermed vil dere lære å kjenne hva som blir avdekket og forstå hva hver oppnåelse kalles. Dere vil integrere alt som befinner seg i dere, med hva som blir avdekket til dere i spiritualitet.

Vi må nå hengivenhet med hele menneskeheten, å gå ut av oss selv og inn i verden. Så vi må først organisere våre beholdere, vårt verktøy, og forberede den for arbeid med verden. For å kunne gjøre dette, ble vi gitt en gruppe med kabbalister og den kabbalistiske metoden, vi må studere dette arbeidet i gruppen, for så å avansere fra gruppen til alle andre.

Hovedarbeidet utføres i gruppen, og med gruppens hjelp jobber vi med alt annet. Dette er stedet hvor all frykt, antakelser og litt kunnskap blir avdekket da det er først nå alt begynner å utvikles og bli klart for arbeid. Det er der totalt forskjellige verdener blir avdekket, fylt med lyset Hochma, som betyr med en dyp forståelse av skaperen.

I gruppen oppnår vi beholderen for å jobbe med skaperen. Med hans hjelp begynner vi å forstå ham litt, men bare eksternt da vi i vår globale gruppe kun besitter giverønsket, GE, giveregenskapen. Dette er veldig små egoistiske attributter på rot nivå, nivå èn, og deler av nivå to.

Når hele den global gruppen begynner å jobbe til fordel for den globale beholderen, vil vi begynne å jobbe med store egoistiske ønsker som ikke kan bli avdekket nå, da de er mye større og sterkere enn våre og derfor så fjernt fra spirituell avansement.

Det kan se ut til at mange mennesker som europeere, amerikanere og andre er umulig å nå. Det er umulig å nå dem da de har det største spirituelle egoet. Men når vi begynner å arbeide for deres skyld, begynner vi å koble deres enorme ønsker til våre ønsker, å fylle dem, å fryde oss for dem og tilstanden deres. Så det er her vi jobber, ikke bare for å kunne oppnå giverglede, men skaperens giveregenskap i dybden.

Jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med. Det finnes mennesker som liker å høre på musikk. Jeg husker jeg hadde abonnement på det filharmoniske orkester fra Leningrad, men da jeg ikke er noen ekspert spurte jeg en ung musiker om å forklare meg hvordan de oppfatter «Svane Sjøen» eller «Rakhmaninov.»

Det er en totalt forskjellig verden, en forskjellig følelse som inkluderer følelser og en prosess som går sammen når mennesker forstår alt i dybden. Du har en totalt forskjellig følelse. Forresten, du forstår ikke denne følelsen i kabbala, du penetrerer den ikke, men lever i den: du blir den følelsen. Så målet med hele korreksjonen av menneskeheten er den dypeste forståelse av skaperen som ender i absolutt hengivenhet med Ham.

Fra Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #190; «Hver handling etterlater en innprenting»: Smak fra den neste virkeligheten krever med sikkerhet store forberedelser under de seks handlingsdagene. Til den grad man har forberedt seg, slik er ens fornemmelse.

Men uten noen ordentlig forberedelse for å utvide den spirituelle følelsen av sabbat, er det motsatt: man blir verre på grunn av fysiske nytelser. Slik er det fordi man etter fysiske måltider bare har lyst til å sove og ingenting mer, siden etter mat kommer søvn. Derfor førte spisingen en lavere.

Sabbat er en særegen tilstand; det er en form for neste virkelighet, en spesiell dag som er et fysisk tegn på den spirituelle korreksjonens avslutning, som vi vil nå i fremtiden og kalles «sabbat.» Det er en spirituell tilstand og ikke en spesiell kalenderdag som er trykket på papir eller viser seg på dataskjermen.

Vi lenges etter denne spesielle tilstanden som kalles sabbat og denne dagen kommer når vi når den tilstanden vi ønsker å oppnå. De fysiske tilstandene kommer uten hensyn til vårt ønske på den tid de var ment å komme, som kalles den naturlige evolusjonsprosessen, «til sin tid«. Men de spirituelle tilstandene kommer kun i henhold til vår indre forberedelse. Hvis vi foretar de nødvendige indre forberedelsene, innlemmes vi i en tilstand som kalles en ny «dag.»

Så en «dag» har ingenting med kalenderen å gjøre, men avhenger snarere av vår forberedelse. Hvis jeg fullfører forberedelsen er jeg innlemmet i den «dagen» – og hvis ikke, kan et uendelig antall fysiske dager passere, men den spirituelle dagen kommer ikke og derfor begynner ingen ny tilstand.

Den spirituelle tilstanden avhenger fullstendig av forberedelsen, men forberedelsen er via fysiske handlinger. Det betyr at jeg må gjøre alt i min makt, som det sies «alt som er i din makt må du gjøre» og «den som ikke arbeider på sabbatskvelden, hva skal han spise på sabbatsdagen?» Så alt fastslås av vår forberedelse.

Fra Samtalen om forberedelse til kongressen, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr «kom og se». Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen «murstein» for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er spirituell avansering mulig uten grunnleggende psykologisk kunnskap?

Svar: Kabbalistene lærte i all hovedsak ikke psykologi. Undervisningen i psykologi begynte tross alt kun 50-70 år tilbake i tiden. Ved begynnelsen av det forrige århundre eksisterte ikke en gang psykologi som vitenskap. Selv i dag kan det vanskelig kalles for vitenskap, siden det er umulig å lære og utforske mennesket mens vi befinner oss på det nåværende dyriske utviklingsstadiet. For å kunne lære og utforske noe, må vi befinne oss et nivå høyere.

Derfor er det bare mulig å oppfatte menneske og dets psykoligi, som vil si strukturen av dets sjel, innenfor læren om kabbalah. Psykologi er sjelen. Hvem kan lære og utforske sjelen? Alt vi lærer er alle mulige slags former for dyriske reaksjoner; enten instinktive, eller et resultat av miljøets eller det menneskelige samfunnets innflytelse på oss.

Psykologi som vitenskap tok slutt for omtrent 20 år siden. Vi sluttet å forstå hverandre og derfor kan ingen seriøst involvere seg med det. Psykologer snakker selv om dette. Siden begynnelsen på nittitallet i forrige århundre, er ingen nye oppdagelser gjort, selv avhengighetsforhold er ikke blitt definert, mennesket er blitt ugjenkjennelig, ett menneske kjenner ikke et annet.

Vi er derfor nødt til å heve oss til et nytt nivå. Ved å lære kabbalah er det mulig å forstå menneskets psykologi, dets sjel, for alt fastslås der. Hvordan er det mulig å forstå et menneske dersom vi ikke vet hva som driver det, hvorfra, hvorfor, med hvilket behov og med hvilket mål. Det er målet som fastslår alle reaksjonene.

Vi ser kun mennesket i dets daglige fysiske liv der det kun befatter seg med å leve sine sytti år. Det er ikke psykologi, men snarere et normalt nivå av dyrisk eksistens. Derfor er det kun mulig å lære psykologi ved å lære den kabbalistiske metoden.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil gjerne forstå hva hemmeligheten bak Kazakhstan gruppen er? De ståler alltid glede og gjør stort inntrykk på meg. Jeg snakket med en kvinne fra gruppen og hun fortalte meg: «Jeg har en sterk mann!» Med andre ord har hun ingen tvil om at han ikke vil gjøre noe galt og miste sporet, dette var for meg helt fantastisk! Kan det være at kvinnene var hjemligheten?

Svar: Dessverre kjenner jeg ikke disse kvinnene, men de har nok rett. Når en kvinne snakker om sin mann på den måten, gir det han masse støtte! Det aller viktigste for en mann, selv for en machomann, er ei kvinnes støtte. Han er veldig avhengig av dette. Når en kvinne snakker på denne måten om mannen sin, kan han ikke tillate seg selv å være svak. Han vil gjøre alt i sin makt for å rettferdiggjøre hennes mening, slik at han ikke synes mindre i øynene hennes.

En smart kvinne vet det, bruker det og drar nytte av det. En kvinne kan hjelpe sin mann på den måten mye mer enn hele gruppen, da hun er en del av han. Hvis hun støtter han, er hans suksess garantert.

Så kvinner, ta hensyn til at dette spesielle oppdraget som er i deres hender. Den feminine og maskuline delen er internt forbundet sammen med hverandre ved hjelp av naturlige bånd vi ikke kjenner til. De blir overført av indre refleksjoner fra oss til dere og vice versa.

Deres innflytelse på oss er stor, og kan bestemme menns suksess. Jeg regner virkelig med dere, så ikke svikt oss!

 
Fra Convention In Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken prinsipper må finnes i fremtidens samfunn, har de en gjensidig forbindelse med den åndelige verden?

Svar: I fremtidens samfunn gjelder akkurat de samme kabbalistiske prinsipper som i den spirituelle verden. Dette er det samme kabbalistiske system av gjensidig forbindelse av de korrigerte deler av skapelsen av korrigerte sjeler. Bare at den blir beskrevet og forklart med vanlig materialistisk språk og ikke noe mer enn dette.

Enten jeg sier at vi må samles i henhold til kabbalistiske prinsipper som «tro over grunn,» «annullering,» «første restriksjon,» «andre restriksjon,» «returnerende lys» osv. Eller jeg sier det med enkelt språk – at mennesker trenger å koble seg sammen til tross for egoet, først da vil de oppdage en unik kollektiv kraft blant dem, som faktisk er det øvre lyset.

Fra  Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Kongresser, Samfunn, Spiritualitet - Inga kommentarer →