Spørsmål: Så snart mennesket løfter seg over alle sine materielle interesser og knytter seg opp til den øvre naturen, skaperen, er det da slik at fysisk død ikke lenger har noen betydning for han?

Svar: Det er riktig. Når jeg spurte min egen lærer om dette da jeg var ny som student, sa han at et menneske som studerer kabbala må oppnå en tilstand der han begynner å behandle livet til sin fysiske kropp som en skjorte: Det er som om han tar av seg en skitten skjorte når dagen er omme, legger den i skittentøykurven, og neste morgen tar på seg en ny. Kroppen vår er nettopp slik.

Dette er ekte saker. De kommer fra studiet av ”jeget”, når jeg trer ut av oppfattelsen av livet mitt innenfor mine fysiske ønsker. Akkurat nå lever vi for våre fysiske kropper! Om jeg løfter meg over denne følelsen og knytter meg til den øvre virkeligheten over den, begynner jeg umiddelbart å føle livets evige flyt.

Fra leksjon i Roma 20/05/2011

Kategori: Kongresser, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En del av meg ønsker virkelig å reise til kongressen, mens en annen del av meg motsetter seg dette så sterkt at jeg ikke ønsker å møte noen i det hele tatt. Hva kan jeg gjøre med dette?

Svar: Du må benytte deg at din mulighet til å foreta et fritt valg. Du må forstå at begge delene i deg, akkurat som alle tankene og ønskene som vekkes i oss til enhver tid, kommer til oss fra skaperen. Dette er vilkår som er bestemt for oss, det er ikke ditt virkelige jeg.

Det er ikke kroppen min som foretar disse beslutningene, den som blir syk og som ikke ønsker å reise til kongressen, og det er heller ikke humøret mitt. Vi handler som en mekanisme der alle de interne, elektriske signalene kontrolleres av den øvre kraften i henhold til programmet som leder oss til en bestemt tilstand.

Livet, døden og alle tilstandene i mellom bestemmes ovenfra, og det finnes ikke tilfeldigheter når det gjelder noe av dette. I hver eneste tilstand må jeg derfor distansere meg fra meg selv og se på denne ”mekanismen”, det vil si min kropp og dens humør samt alt annet som er inni den, fra siden. Meningen med dette er å se at det er skaperens arbeid, å forstå hva han ønsker å gi meg akkurat nå og mot hvilken tilstand han ønsker å lede mitt ”esel” (Hamor, esel, betyr Homer, materie). Da vil jeg forstå hvordan jeg kan jobbe med det, og vil ikke identifisere meg selv med dette ”eselet”.

Jo oftere mennesket klarer å distansere seg fra seg selv på denne måten og ser på seg selv fra siden, akkurat som på en kropp der en viss type krefter vekkes og uten å identifisere seg selv med det, og heller bruker det som et virkemiddel for å oppnå målet, jo fortere vil han lykkes. Det er også slik vi må behandle vennene i enhver situasjon. Ikke se på deres ansikter eller personlighet, men på deres indre ønske i sin rene form som ikke er avhengig av noe eksternt. Dette er venner av mitt punkt i hjertet.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi ser at mennesket er et rovdyr. Hele meningen med menneskets liv er å sluke sin neste, og å oppnå sitt eget mål. Om vi oppnår gjensidig garanti og jordens befolkning øker til 20 eller 25 milliarder mennesker, hvordan vil dette være mulig?

Svar: Hva er problemet med tyve milliarder mennesker? Se for deg at de alle er dine slektninger, og at du føler deg som én helhet sammen med dem. Det plager deg ikke i det hele tatt at de er sammen med deg. Det er heller motsatt, du endrer din holdning til dem: Du føler det mer og mer behagelig jo nærmere deg de kommer.

Spørsmål: Hva vil skje om det ikke lenger finnes noen grenser?

Svar: Hvert eneste menneske avgrenser seg selv. Se for deg en mor som har tyve milliarder barn. Plager dette antallet henne om hun har alt de trenger? Hun lever i den uendelige virkeligheten, det vil si i virkeligheten til det fullstendige lyset, med tilfredsstillelse, fullkommenhet og overflod.

Det er selvfølgelig vanskelig å se for seg hvordan mennesket vil endre seg. Om du er sammen med din elskede, og du virkelig elsker han uten noen som helst kalkulasjon, vil du ønske å være med han hele tiden. Du vil alltid ha et ønske om å være ved sammen med han, og å være så tett inntil han som mulig.

Hva vil da være problemet om man har tyve milliarder mennesker som man elsker på samme måte? Du vil ikke føle at det er tyve milliarder mennesker. Du vil føle at de alle er sammen med deg. Denne tilstanden er den mest ønskede og den mest behagelige.

I virkeligheten deler du dem ikke opp i tyve milliarder, men det er kun ett deg. Dette kalles helhet.

Vårt hinder er et psykologisk problem. Vi kan ikke se for oss hvordan dette skal kunne skje. Vi tenker oss at vi lever i kropper, men når vi oppnår gjensidig garanti vil vi i stedet for kroppene føle hvert enkelt menneskes indre potensial.

Fra leksjon 2 under Berlin-kongressen 28/01/2011

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Kongresser, Kropp og sjel, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg styrke meg selv når jeg studerer og ikke klarer å føle skaperen, og når ”Shechina befinner seg i støvet”?

Svar: Du må løfte Shechina ut av støvet. Det er nettopp dette kabbalistene skriver om.

Si at du for eksempel kjenner deg utrolig sliten fysisk. Du føler at du ikke har energi, og du klarer ikke å fokusere på leksjonen. Er dette egentlig en fysisk trøtthet, eller er den spirituell?

Det er veldig enkelt å finne ut av dette. Oppsøk en gruppe som brenner av inspirasjon, og tilbring tid med disse vennene. Sitt sammen, syng og del et måltid i hverandres selskap. Ta deretter en titt på deg selv: Holdt du på å sovne der, eller ikke?

Om du ikke sovnet der, betyr det at årsaken ikke ligger i fysisk trøtthet, men kun i den eksterne påvirkningen.

Det er ikke noe som heter fysisk trøtthet. Alt er spirituelle krefter! Rabash ga oss følgende eksempel: Et menneske klarer ikke å stå opp til leksjonen fordi han er så trøtt. Om du derimot vekker han midt på natten og forteller han at huset hans brenner, vil han umiddelbart sprette opp. Han vil ikke svare deg: ”Vent litt, jeg sover nå. Kom tilbake i morgen”.

Alt er med andre ord bestemt av hvor viktig vi tenker at det er.

Fra del tre av Morgenleksjonen 06/12/10, Beit Shaar HaKavanot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →