Det er handlinger som finner sted når vi møtes der det er nødvendig at vi gir slipp på all vår kritikk, og kun tillater oss å smelte sammen med alle de andre. Hvordan kan jeg klare det? Jeg klarer det ved å hoppe og synge sammen med alle de andre som et barn, og ved å utslette meg selv.

Gjennom denne holdningen kan jeg knytte meg til den generelle tilstanden, og den gir meg en mulighet til å komme ut av mine begrensinger og føle en spirituell ”vind”! Det kan virke som om denne oppførselen er uansvarlig, men det er bare tilsynelatende slik fordi vi ikke kjenner igjen spiritualiteten i det og det er fordi det handler om det uendelige lyset! Vi klarer ikke å forstå noe av det ved hjelp av de oppfattelsesverktøyene som vi har i dag. Det er derfor det ser ut til at det er livløst eller ubevegelig (Nefesh). Om vi klarer å se hele det spirituelle lyset NaRaNHY som finnes i dette eller ikke, er helt avhengig av vårt Kli.

Alt som kommer fra samhold, selv den minste del, er perfeksjon. Derfor er det nettopp på denne måten, gjennom felles dans og når vi hopper rundt sammen med andre, at vi har mulighet til å oppfatte en spirituell følelse.

Disse dansene stammer fra de største kabbalistene, spesielt Baal Shem Tov. Rabash fikk også sine studenter til å danse på denne måten. Det er ikke hensynsløshet: I dansen er det seriøse tanker og hardt arbeid. Plutselig ønsker du det ikke, og tanker ”for” og ”imot” dukker ofte opp inni deg, oftere og oftere, og gir deg en forferdelig tvil. I mellomtiden fortsetter du å danse…

Dette er ikke en slags meditasjon, for du kobler ikke ut virkeligheten. Du vil alltid bære med deg spørsmålet: Hva er det jeg gjør, og hvorfor? Hva gir dette meg, hvem får meg til å gjøre det, hvem er det jeg danser sammen med og hva knytter oss sammen? Mens du danser går du gjennom hele det indre arbeidet fra begynnelse til slutt.

Dansen presser deg til å gå gjennom alle de ulike tankene dine som kjemper imot den! De er imot samhold, da dette ikke er noe du ønsker. Tankene dine stiger alltid opp til kamp mot dette, og du blir presset til å utvise dømmekraft.

Det er derfor dansen går over til å bli hardt indre arbeid. Når dansen avsluttes, kommer du ut av dansen og føler deg helt uttørket, uten energi. Det er ikke fordi du har danset, men fordi du har gjennomgått så mange vurderinger inni deg. Du danser inni deg, gjennom dine indre nedturer og oppturer. Faktum er at du hopper på utsiden samtidig for å vekke disse indre tilstandene i deg.

Du hopper eksternt, reiser deg og faller, mens på innsiden er det en enorm mengde av andre oppturer og nedturer som finner sted på samme tid – og det er det viktigste av alt! Uten de eksterne handlingene ville du ikke vært i stand til å gjøre de indre. Det ene vil ikke skje uten det andre. Det er derfor dansen blir en unik metode for å kunne jobbe. Det er derfor Baal Shem Tov og den første Hassidim, som begge var kabbalister, lærte bort disse tradisjonene.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/08/10, En leksjon om nasjonens rolle

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kunst, Samhold - Inga kommentarer →