Spørsmål: Millioner av mennesker over hele verden ønsker å utvikle seg spirituelt, men hva med de som ikke ønsker dette?

Svar: Alle lider og alle føler seg dårlige. Se bare hvor mye uro som stadig utvikler seg rundt om i verden. Er det ikke tydelig at vi står ovenfor mange problemer? Denne prosessen øker i en utrolig fart. Jeg fikk nylig et brev fra Spania der vanlige mennesker står overfor alvorlige problemer. Arbeidsledigheten er skyhøy.

Det er slik skaperen presser oss, og får alle til å vende seg mot han. Enten man vil eller ikke, begynner menneskene å spørre seg: ”Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi løse disse problemene?” For det første er det å unngå problemene selve nøkkelen. Om mennesket ikke har noe å spise eller ingen penger til å betale husleien med, om man mangler grunnleggende nødvendigheter, vil spiritualitet ha liten interesse for dem. Du kan likevel vise dem hva som er løsningen på problemene.

Les hva analytikerne skriver, let hvor du enn vil: I dag er det ingen som har løsningen på problemene som verden står overfor. Dette er i alle fall helt tydelig. De som fremdeles har makten, i tillegg til politiske kommentatorer, er fullstendig klar over at vi befinner oss i en blindgate. Ingen har mot til å stå fram og tilby en løsning på egenhånd. Det er veldig tydelig hvor urealitiske og upraktiske deres løsninger på problemet ville vært. I denne type situasjoner er det bare vi som tør å uttale oss, og vi må skynde oss å gjøre det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Lidelse, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må ikke glede oss over dårlige nyheter. Hvorfor kan vi ikke gå mot den endelige korreksjonen på en positiv måte? Alt vi må gjøre er å finne ”en skje med tjære i en tønne med honning”, 1 % ondskap og 99 % godhet – og begynne å arbeide. Alt avhenger av at vi avdekker ondskapen, og er følsomme i forhold til den.

Vi må oppdage ondskap på milligramnivå, ”gjennom mikroskopet”, og det vil være nok for å se hvor enormt og utålelig det er. De vise sa at den rettferdige vil se den onde tilbøyeligheten som et enormt fjell. Den siste dråpen av ondskap virker med andre ord gigantisk for dem. I mellomtiden tenker den onde at deres ondskap er like tynn som et hårstrå: ”Hva er nå problemet med dette?”

Alt er derfor avhengig av hvor bevisst du er og hvilken forstørrelsesfaktor ditt ”forstørrelsesglass” har. Vi må derfor aldri føle at uro, sult og andre verdensproblemer som bare øker og øker er bra. Vi må utvikle avdekkingen av ondskapen, og det er dette vår spredning av læren om kabbala er ment å vekke i menneskeheten.

Hva er det vi sprer? Vår autoritet? Nei. Autoriteten til Baal HaSulam? Nei. Autoriteten til skaperen? Nei, ikke det heller. Vi ønsker at menneskene skal lære seg autoriteten til den onde tilbøyeligheten, egoet, som styrer showet og som er årsaken til alle lidelser. Om de ber om at styresmaktene deres skal gå, kan de i det minste prøve å forstå at vi må riste av oss makten til denne ”gamle, dumme kongen” i oss selv.

Det er dette vi skal demonstrere for at mennesket skal få muligheten til å bedre forstå hvem som styrer han, og hvem som må anklages for alle lidelsene og problemene. Vår flukt fra det onde blir bestemt av hvor bevisste vi er på den. Avvisning av ondskapen er kraften som leder oss til utvikling. Det er alt vi trenger.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/05/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Lidelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er noe jeg ikke klarer å forstå: Hva er lyset som endrer? Hvordan kan jeg be om dette når jeg studerer?

Svar: 1. For det første må du prøve å kjenne igjen alle disse egenskapene som vi leser om i boken Zohar inni deg. Prøv å finn ut hvor de er inni deg, let i ”rotet” om finnes i ønskene og tankene dine inni deg.

Det er slik du utvider dine indre Kelim, ønskene, og oppfattelsesegenskapene. Når du leter blant dem, vil du begynne å se forskjell på dem. Alle disse kvalitetene eksisterer inni deg.

2. Om jeg ikke har et behov for korreksjon, vil ordene ”lyset som endrer” være blottet for liv. Om jeg ber om korreksjon, vil jeg forvente meg dette lyset. Om jeg ikke har dette behovet, vil jeg ikke vite hva dette lyset er.

Jeg blir fortalt: ”Du må vente på at lyset skal komme”. Greit, la det komme. Vismennene sier at det er bra, og jeg er enig. Om det er dette som er holdningen min, vil jeg ikke klare å trekke til meg lyset.

Det står skrevet at man må forvente frelse hvert øyeblikk. ”Skaperens frelse kommer før du rekker å blunke”. Her er det snakk om det korrigerende lyset, lyset som endrer, som leder oss tilbake til skaperen.

Handlingen vi ber om ovenfra må alltid følges av vårt ønske, et behov for det. Uten dette vil det aldri skje. Enten lokker vi fram lidelsen inni oss selv, og dette omtales som ”lidelse gjennom kjærlighet”, et begjærlig ønske om lyset, ellers vil det komme som tvungen lidelse, gjennom ”Beito” (når tiden er inne).

Uten lidelse, uten spørsmål og uten ønsker vil jeg derimot ikke klare å oppnå det korrigerende lyset. Det er fordi lyset holder seg helt i ro. Vi trenger bare ønsket slik at det korrigerende lyset kan komme og påvirke oss.

Vi kan si at lyset er til stede inni ønsket, men at det kun blir avdekket når dette ønsket har nådd det virkelige målet.

Fra del to av Morgenleksjonen 12/04/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Avisen ”Globes” har publisert en omfattende artikkel som tar for seg ”lykkeindustrien,” industrien som visstnok gjør oss mer og mer ulykkelige. Depresjonsnivået i Vesten er kontinuerlig økende, mens gjennomsnittsalderen for de som blir rammet av denne sykdommen er synkende. Ifølge data fra WHO vil depresjon være en av hovedårsakene til funksjonshemming og død innen år 2020, kun forbigått av hjerte- og karsykdommer.

Det moderne mennesket drukner i sin ensomhet, mens samfunnet ikke har noen livbøye å tilby han. Med unntak av islam, har religionens rolle som en kilde til støtte nesten totalt forsvunnet. Samfunn kollapser, og konseptet ”en stor og lykkelig familie” er i vestlige land blitt meningsløst. Når menneskene nå går mer og mer over til å benytte virtuell kommunikasjon, vil de feilaktig anta at de fra nå av fint kan klare seg uten ekte, omsorgsfulle omgivelser. Som et resultat av dette vil mennesket kun lete etter løsningen på alle problemene alene, inni sitt skall, gjennom en dataskjerm.

Hverdagslivet til et samfunn som lider av oppmerksomhetssvikt flyr avsted med lynets hastighet. Mennesker ”twitrer” korte triller i håp om få tid til å uttrykke noe som ikke en gang vil bli hørt av noen andre kort tid etter. Alt som krever en indre innsats, utholdenhet eller tid blir avvist umiddelbart. Når mennesket føler seg helt tom og ikke har noen virkelige mål i livet, vil bekymringer og depresjoner slå til. Hvor kan han så finne dette målet? Hvor kan han finne en mening?

I dag vil alle seriøse forskere hevde at lykke ligger i kontakten med andre mennesker, i det å gi, og at ekte mening kun kan avdekkes gjennom samhørigheten oss imellom. Den berømte australske psykologen Viktor Frankl sier at et menneske som sitter alene hjemme og prøver å finne en mening med livet på egenhånd, er som en som prøver å åpne en dør, men som ikke skjønner den må åpnes innover og ikke utover.

”Du finner ikke lykken inni et skall,” sier en av ekspertene som ble intervjuet i avisen”Globes”. Ved å kun fokusere på seg selv istedenfor å gi en hjelpende hånd til andre mennesker, vil et menneske bare øke sin narsissisme og depresjon.

Kategori: Depresjon, Helse, Krise, Lidelse, Nyheter, Religion, Samfunn, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør vår holdning til naturkatastrofene og de andre problemene som vi opplever rundt oss være?

Svar: Vi lever i en spesiell tid der vårt egoistiske ønske begynner å vise oss vår ubalanse med naturen på alle nivåer.

Det laveste nivået i naturen er det uorganiske nivået, der vi nå avdekker vår ubalanse og disharmoni med den generelle naturen. Det samme gjelder følgende nivåer: de organiske og bevegelige nivåene i naturen. Vi har bare ikke lagt merke til det ennå.

Vi befinner oss i en forferdelig krise, en ”samlivskrise” med en engel som kalles ”Domem” (uorganisk), i tillegg til en engel som kalles ”Tzomeah” (organisk) og en engel som kalles ”Hai” (bevegelig). Alle disse naturens former opplever en enorm mangel på kommunikasjon med menneskene og er i opposisjon til oss. Det er vår plikt å korrigere dem, siden det kun er mennesket som kan korrigere hele resten av naturen ved å korrigere seg selv.

Katastrofene vi ser rundt oss er derfor vårt eget speilbilde. Alt ansvaret ligger på oss. Det er ikke noen bistand å hente fra de uorganiske, organiske eller bevegelige nivåene i verden. De opplever oppturene og nedturene sammen med mennesket.

Gjennom problemene på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen som omslutter oss, kan vi se hvor ukorrigerte vi er. Alle disse katastrofene er et speilbilde eller en demonstrasjon på våre egne feil, for ikke å snakke om det ”kommuniserende” nivået i naturen – det menneskelige samfunnet. Se bare på hva som skjer i verden.

Vi har muligheten til å organisere livene våre på denne jord som et ekte paradis for oss selv, men hva gjør vi i stedet? Om det kom besøk fra det ytre rom som skulle se på hva vi holdt på med på vår planet, ville de trodd at vi er helt sprø. Hvor er våre menneskelige sinn og følelser? Er det virkelig slik et tenkende, intelligent menneske organiserer livet sitt? Bare en som er helt gal eller som hater seg selv vil kunne gjøre noe slikt.

Det vil si at vi akkurat nå gradvis avdekker vår indre, sanne tilstand. Kun gjennom den indre korreksjonen vil vi oppnå balanse med den eksterne verden.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/03/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Menneskeheten har ikke noe valg: Den må avdekke knusningen og behovet for å knytte seg sammen. I 1930-årene advarte Baal HaSulam mot at en katastrofe nærmet seg, men det var ingen som hørte på han. Jeg ønsker ikke å skremme noen med spådommer, men vi ser i dag hvilken tilstand verden befinner seg i.

Nå har vi blitt tildelt tid til å seriøst behandle vårt oppdrag, og organisere verdens korreksjon. Om vi derimot ikke gjør dette, vil hele verdens lidelser slå ned over oss, på menneskene som var i stand til å gjøre korreksjoner. Om vi ikke korrigerer verden, vil lidelsene blir overført til oss, for hva er vel andre skyldige i om de ikke har verktøyene for å korrigere seg selv? Om du ikke skynder deg å korrigere deg, vil slagene begynne å treffe deg i stedet.

For øyeblikket ser du hvordan de lider, men du bekymrer deg ikke så mye om dette. Om du ikke i det minste føler deres lidelse som din egen, og ikke korrigerer deg som om du lider slik som hele resten av verden gjør, da vil du ikke ha mulighet til å oppnå korreksjon. Kun gruppen kan gi deg dette behovet.

Boken Zohar har blitt avdekket i våre dager for å dra verden ut av den avgrunnen den har falt ned i. Verden er som en bil som kjører ned en bra vei, og som ikke en gang mistenker at et sted bak svingen vil veien ta slutt og den vil falle utfor stupet.

Selv verden har allerede forstått at den har falt ned i en avgrunn. Problemene stiger som en snøball, og alle snakker allerede om det faktum at verden er kommet i ubalanse. I går hørte jeg at ministeren for den russiske forbundet for krisesituasjoner sa at vi nå opplever en ubalanse med naturen, at vi har mistet balansen med den og må gjøre oss klar for konsekvensene av dette. Han brukte faktisk ordene til en ekte kabbalist…

Vi som har fått et ønske om skaperen (Isra-El) blir nettopp nå gitt muligheten til å organisere korrigeringen av verden og ta alle dens problemer på oss. Uten å vente på at de skal komme av seg selv, vil vi allerede ha kreftene til å korrigere dem. Vi kan korrigere dem akkurat nå, mens de fremdeles befinner seg i den eksterne virkeligheten, og vi tar dem på oss selv.

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Krise, Lidelse, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Shamati #1, “Det finnes ingen andre enn han”. Ikke nok med at han ikke utvikler seg i sitt [spirituelle] arbeid [og heller ikke ser noen klaring fremover], men [det virker for han som om] han faller tilbake, det vil at si han mangler styrke til å observere [skaperens vilje] selv ”for sin egen del”, [mens det er skaperen som dytter han fremover].

Vi skaper ikke et ekte egoistisk ønske som er i stand til å overkomme alt mulig. Istedenfor begynner vi å oppleve svakhet, likegyldighet og vi handler som på autopilot. ”La det som skjer, skje”. Vi følger bare strømmen. Noen ganger virker ting litt bedre, og andre ganger litt verre.

Bare ved virkelig å overkomme alle utfordringene, over fornuft, kan han [utvikle seg videre]. Hva betyr ” å virkelig overkomme over fornuft”?  Det er når man på tross av sine ønsker og tanker, uten å ha noen anlegg for å gjøre det, begynner å knytte seg opp til læreren, gruppen og bøkene. Samlet sett kaller vi dette ”miljøet” eller omgivelsene.

Selv når dette er tilfelle, når han begynner å knytte seg til dem, blir han fortsatt kastet rundt, opp og ned og i forhold til læreren, gruppen og kildene eller bøkene. Noen ganger ønsker han dette, andre ganger ikke. Noen ganger tror han på det, og andre ganger ikke. Noen ganger er han trøtt og lei av det hele, og andre ganger streber han videre framover, og slik fortsetter det videre.

Når problemene tårner seg opp, vil mennesket føle at det er ikke finnes noe som er spennende eller spesielt på hans vei, og det er ingenting som motiverer han til å fortsette. Det finnes ingen gnist, ingenting som gjør at det er verdt å gi opp en karriere, suksess eller sitt liv for dette.

Som et resultat av dette, faller mennesket. Hans fall er seriøst, ekte, dypt og ganske langvarig. Da kommer han frem til den endelige konklusjonen om at det ikke er gruppen, læreren, bøkene eller innsatsen som vil få han ut av denne tilstanden – ingenting vil hjelpe han i denne virkeligheten bortsett fra den eneste styrende kraften, skaperen.

Hver gang mennesket faller og reiser seg igjen, går han gjennom alle de forskjellige tilstandene som han må oppleve for at han skal føle en total og absolutt avhengighet til skaperen, og ingen andre. Se for deg hvor mye mennesket må bli slått fra alle kanter, ristet, dyttet vekk og trukket tilbake igjen, for å bli vist eksistensen av et enormt antall krefter og ulike årsaker til hans tilstander, slik at han til slutt vil bli overbevist om at det ikke finnes noe bortsett fra én eneste kraft. Hvis dette ikke hjelper meg, da vil ingenting hjelpe. Den vil kun komme for å redde meg om jeg ber om det.

Da oppstår følgende behov i mennesket: Et behov for at skaperen virkelig må hjelpe han. Oppbyggingen av denne bønnen er heller ikke enkel. Det skjer ikke i løpet av et øyeblikk, men de oppstår gradvis i mennesket, uttrykkes på en levende måte, voldsomt og vedvarende. Det er akkurat som et barn som forlanger det han ønsker, uansett hva som må til for å oppnå det – bare gi han det han vil ha, for du kan ikke overbevise han på noen annen måte. Det er en slik tilstand vi må nå. I en slik tilstand vil skaperen virkelig hjelpe oss.

Bare de menneskene som virkelig ønsker å komme nær skaperen, vil ikke ta til takke med litt, da det vil være det samme som at de forblir som følelsesløse barn. De får derfor hjelp ovenfra slik at de ikke skal kunne si at de har alt, og lure på om de trenger noe mer.

Fra leksjon 4, Berlin-kongressen 29/01/2011

Kategori: Bønn, Depresjon, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Lidelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil gjerne vite: Hvor holder den onde tilbøyeligheten til inni meg? Er det i hjertet eller i egoet? Hvordan kan jeg finne det slik at jeg kan kvitte meg med det?

Svar: Baal HaSulam skriver at han gledet seg over hver eneste avdekking av nye, onde egenskaper inni seg siden de ikke er nye, men holder seg skjult inni mennesket, og det er ikke kjent når all vår ondskap vil avdekkes inni oss, det vil si den ondskapen som til nå ikke har blitt avdekket.

Det er helt sikkert at vi vil oppleve de øyeblikkene når ondskapen blir avdekket som ubehagelige. Mennesket begynner å tære på seg selv siden han er uenig dette og ikke ønsker det. Dette tilnærmingsmåten må også korrigeres.

Sant å si må vi bare være glade når ondskapen avdekkes, men ikke som masochister. Om denne ondskapen når det nødvendige nivået, vil mennesket eksplodere og produsere et slikt indre rop. En så sterk følelse vil dukke opp i hans hjerte at han vil få en avdekking ovenfra.

I henhold til hjertet sitt kommer han ut til de andre menneskene og begynner å føle den spirituelle virkeligheten, virkeligheten som ikke kan føles inni deg men kun gjennom ønskene til andre mennesker. Dette er en god følelse. Da opplever mennesket hvert eneste øyeblikk som et stort eventyr der hans ønsker og intensjoner begynner å åpne opp virkeligheten for han.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am”- hallen 21/12/2010

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Lidelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fokuserer kabbala på, og hva kan læren gi et menneske?

Svar: Når barndommen tar slutt, åpnes menneskets øyne gradvis og han befinner seg i en spesiell virkelighet. Det er mulig å leve i den uten å ofre den så mye som en tanke: å bare leve ”slik som alle andre”, å se på andre. Det er likevel mulig at mennesket ønsker å forstå litt mer av livet. Alt er avhengig av menneskets interne behov, behovene som presser han.

Mennesket ønsker å avdekke virkeligheten rundt han: rommet hans når han er liten, deretter hagen, byen, landet, verden, planeten, og deretter går han videre ut i rommet. Til slutt forstår han at alle disse forsøkene ikke gir han noen tilfredsstillelse.

I dag har menneskene til og med mistet interessen for videre utforsking av rommet. Det eneste som er igjen av dette er den merkantile bruken for å styre mobiltelefoner via satellitter og spionasje. Vi lar oss ikke lenger inspirere av romferder til galakser langt, langt borte. Menneskets interne ønske har endret seg, og streber ikke lenger mot lange, kosmiske distanser, men heller motsatt: Det streber mot noe inni seg.

Derfor blir spørsmålet: Hvor kom dette fra og hvorfor? For første gang i den menneskelige historien prøver vi ikke bare å gjøre ”mer”, men vi ønsker først og fremst å forstå: Hvorfor skal vi gjøre det? Dette er et spørsmål om våre røtter: Hvor kommer alt fra? Hvor bringer det meg?

År etter år blir det mer og mer vanskelig for mennesker å selge noe nytt, og det er fordi de allerede er mettet på alt. Dette betyr ikke at de ikke har ønsker, men at du helt enkelt ikke kan gi dem det de ønsker! Det er derfor de blir sittende igjen, utilfredse, desillusjonerte og begynner å ta narkotiske stoffer for å kunne glemme det hele.

De trenger et svar på hva som er meningen med livet, og ikke bare på hvordan man kan leve et velfødt, komfortabelt liv for en selv, på en måte som er behagelig for den animalske kroppen.

Dette kan til og med observeres innen motebransjen, der alt har blitt mye friere og enklere etter hvert. Det viser at mennesket befrir seg fra materielle verdier siden han ikke lenger ser verdi eller tilfredsstillelse i dette. Han ønsker rett og slett å føle seg komfortabel og ikke føle en mangel av noe materielt, uten å ha et overdrevent fokus på det eller å måtte ta vare på det.

Dette er hele forskjellen. Jeg trenger en bil, et hus og tusen andre forskjellige ting for å kunne leve komfortabelt. Dette er ikke interessant for meg i seg selv. Jeg ønsker kun å gjøre det behagelig for meg selv, men jeg har egentlig ikke behov for noe. Det gjør livet mitt lettere, og det er bra, men dette er ikke et mål i seg selv. Jeg ønsker å oppdage noe annet, noe høyere.

Det er her et indre spørsmål dukker opp vedrørende meningen med livet. Mennesket kan ikke lenger finne hjelp innen teknologisk utvikling, vitenskap, filosofi eller psykologi, ingenting vil klare å besvare dette spørsmålet. Det er fordi dette er et spørsmål om hans røtter: Hvor kommer jeg fra? Har jeg en høyere mening utenom dette animalske livet?

Jeg har allerede slitt ut dette livet, men hva annet kan jeg få? Nok en supermoderne leke eller ett fjernsyn til? Du kan drømme om hvilken som helst underholdning, men alt kommer fra et nivå som jeg ikke lenger er interessert i. Jeg har ikke skylden for dette! Inni meg finnes det spørsmål som blir vekket opp og som tilhører et annet nivå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/01/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Depresjon, Krise, Lidelse, Spiritualitet, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →