Spørsmål: Skal jeg se etter lidelse på den spirituelle veien, eller skal jeg heller prøve å unngå den?

Svar: Du må aldri tenke på lidelse. Om mennesket opplever lidelse, må han vite at i den grad han føler negative følelser, blir han også kontrollert av urenheten, Klipa.

Det er fordi lidelse ikke kommer fra skaperen. Han er god og gjør godt. Alt jeg føler kommer fra han, selv om det ser ut som om jeg blir påvirket fra ulike retninger. Om mine følelser er motsatt av godhet, om de er utrivelige og negative, betyr dette at jeg i like stor grad blir styrt av Klipa, egoistiske ønsker. Dette nøytraliserer skaperens gode innflytelse, og snur den fra lys til mørke. Det er derfor jeg ikke føler meg bra.

Den dårlige følelsen er ment for å vise meg hvor dypt nedsunket jeg er i ondskap. Den må presse meg til å snu mine følelser mot godhet. Om jeg befinner meg i de riktige omgivelsene, kan jeg oppnå dette umiddelbart. Gruppens støtte egger meg til å endre den negative følelsen om til en god følelse med det samme.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Er glede et kriterium for utvikling?

Svar: Når jeg smelter sammen med skaperen og underkaster meg hans innflytelse, føler jeg at jeg gleder han.

Spørsmål forts: Er det ikke slik at vi må oppnå fortvilelse? Bør jeg være glad selv, eller bare vite at han er glad?

Svar: Noen ganger føler mennesket fortvilelse, men dette fører ikke til utvikling. Jeg kan ikke komme nærmere skaperen i en slik tilstand. Det beste er å gjøre alt som står i din kraft for å unngå å synke ned i fortvilelsen. Det står skrevet: ”En tosk sitter med sine hender foldet, og spiser seg selv opp”. Det er Klipa å tro at vi kan utvikle oss gjennom fortvilelse.

Når jeg sørgende nyter min ondskap med håp om utvikling, holder Klipa sannheten borte fra meg. Jeg ser ikke lyset, skaperen, virkeligheten full av korreksjoner, glede eller tilfredsstillelse. Jeg er inni det onde akkurat som en mark inni en reddik, og det finnes ingen måte for meg å utvikle meg videre herifra.

Vi utvikler oss aldri ut fra ondskap. Se for deg et barn som er nedsunket i ondskap. Hvordan vil han utvikle seg? Han vil knapt være i stand til det, og kanskje ikke utvikle seg i det hele tatt.

Vi utvikler oss kun gjennom glede, tilfredsstillelse og god innflytelse. Derfor må vi bruke all vår energi på å komme ut av fortvilelsen og løpe videre, bort fra den. Et ekstra øyeblikk i fortvilelse er allerede ille. Da er det bedre at du tar deg en liten lur. Alt annet enn å bli vant til å føle fortvilelse.

Spørsmål forts: Hva betyr det å hilse skaperen først, og deretter menneskene?

Svar: Det betyr at du først må oppnå kontakt med dine tanker vedrørende målet med livet ditt, årsaken til at du ble skapt, og hvorfor du gjør, tenker og bestemmer deg for dette. Dette gjør du selvsagt for å kunne avdekke skaperen inni deg. Det betyr at du har hilst på han. Etterpå har du allerede vendt deg mot mennesket inni deg, og hilser på han for å lede han til skaperens nivå.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kan ikke endringer til det bedre skje uten lidelse?

Svar: Lidelse er enhver følelse som tar meg ut av den nåværende tilstanden, og over i den neste. Tenk deg at jeg akkurat nå befinner meg i en behagelig tilstand. Om min materie og essens består av ønsket om å ta imot og alle mine ønsker er tilfredsstilte, har jeg ikke andre muligheter enn å bevege meg videre. Kun følelsen av en mangel fører meg til kilden til tilfredsstillelse. Når jeg ønsker å drikke, flytter jeg meg nærmere flasken. Når jeg ønsker å sove, flytter jeg meg nærmere sengen min og så videre. Om jeg ikke har noen ønsker i det hele tatt, betyr det at det ikke er noen bevegelse eller utvikling.

Hvilke lidelser må jeg føle for å kunne utvikle meg? For en smart eller energisk person skal det bare en liten lidelse til for å få han til å bevege seg videre i den hensikt å prøve å løse problemet. Late mennesker fortsetter å lide, men det vil likevel være vanskelig for dem å flytte seg fra sin nåværende tilstand. Tosker føler smerte, men forstår ikke hvor den kommer fra eller hvorfor den kommer. De sitter der og gråter, men klarer ikke å flytte seg fra der de befinner seg.

Lidelsen kommer også i ulike former. En ukomfortabel posisjon får meg til å endre sittestilling, og det er også en slags lidelse. ”Lidelse” er fravær av en total og fullkommen bekvemhet. Om lidelse – det vil si at man får flere tomme ønsker – blir ikke fremkalt i et menneske, da vil han ikke kunne bevege seg eller utvikle seg mer.

Den øvre kraften skapte oss fullstendig motsatt av seg selv slik at vi gradvis skulle utvikle et ønske om å bli lik den. Dette er ikke mulig før vi føler at vi på en eller annen måte er motsatt av denne kraften. Vi beveger oss alltid kun i henhold til skaperen, kun i henhold til denne kraften. Uansett hva vi gjør eller føler i dette livet, vil vi til slutt kun føle vår holdning eller vår motsetning til han.

Om vi bare forstår dette og er bevisst på det hele tiden, vil vi utvikle oss videre gjennom små skritt, uten pauser, alltid inspirerte og med en følelse av at dette er en opplevelse, et spennende eventyr. Vi må bare forstå at alt inni meg blir vekket av skaperen. Hvert eneste sekund, hele tiden, uansett hvordan jeg føler meg, må jeg knytte alt til han. Dette vil lede meg mot han uten opphold, og ingenting annet vil være nødvendig!

Til slutt vil hele livet mitt bli en riktig bevegelse mot det evige og perfekte målet, mot samhold som allerede eksisterer. La oss bare være late eller dumme, vi ble tross alt skapt slik med vilje. Hver og en av oss småkoker i sine egne problemer, som ble skapt med vilje fra skaperens side for å få oss til å løse dem sammen.

Om vi skaper det riktige miljøet eller samfunnet rundt oss, som kan holde oss sammen, da vil vi hvert eneste sekund føle oss bekvemme, vel og merke i veldig små doser, men nok til å få oss til å avansere.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Lidelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan mennesket etterleve rådet om å ”være lystig” om han føler ”smaken av avfall” i sitt spirituelle arbeid?

Svar: Dette er en fase der du ennå ikke forstår viktigheten av avfall. Er det noe som kan gro uten avfall eller gjødsel? Det finnes ikke noe som er ubrukelig i denne verden, alt kommer an på din egen holdning. Vi må gå gjennom alle tilstandene og føle hver og en av dem. I disse tilstandene vil døden virke bedre enn livet, men du vil ikke klare å unngå dem siden du må forstå hva ”ønsket om nytelse” betyr.

Jeg snakker nå helt åpent og ærlig, uten å overdrive: Om du ikke opplever dette, vil du ikke klare å komme ut av kraften til ønsket om nytelse, selv om dette ikke vil hjelpe noe særlig i seg selv. Dette avdekker ”dødsengelen”. Uten gruppens støtte, uten en streng, daglig rutine og uten at du tar på deg plikter, vil det være umulig å håndtere denne følelsen.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta på deg plikter som tvinger deg til å fullføre en viss oppgave i dag. Det må føles som et press for deg, akkurat som et forspann på en okse. Det finnes ikke noe verre enn å føle seg fri. Foruten det faktum at du ikke ser, føler, forstår eller husker noe, vil du begynne å jobbe fordi du er nødt, og gradvis vil du komme ut av den nedadgående tilstanden og fortsette på veien.

Vi blir styrt av to krefter, og den eneste muligheten vi blir gitt er å skifte fra styret til en regel til innflytelsen av en annen. Foruten regelen med to krefter er det et mellomnivå der du velger hvilken innflytelse du vil skal påvirke deg. Du må prøve å kontrollere disse to kreftene ut i fra mellomnivået, den midterste linjen, som om dette er to tømmer som du holder i hendene dine.

Det er derfor du må holde deg til den daglige rutinen: gå til leksjonen, gå gjennom leksjonen, synge, danse på rommet ditt når ingen kan se deg, le – gjør alt du kan for å komme ut av en dårlig tilstand! Det verste du kan gjøre er å fortvile.

Fra leksjon om Rabashs artikkel 07/01/11

Kategori: Depresjon, Indre arbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hensikten med at mine egoistiske ønsker vokser?

Svar: Deres oppgave er å lede deg slik at du mislykkes, slik at du føler at du er verdiløs, at livet ditt er forferdelig, at ønskene dine er foraktelige og generelt sett at ikke noe av det som befinner seg rundt deg er verdt noe som helst.

Det eneste du trenger nå er at lyset skal vekke deg. Det vil vekke deg til de same ønskene, og vise deg at de er enda verre enn det du trodde tidligere. Da vil du virkelig ønske å heve deg over dem, og du vil begynne å avdekke den motsatte siden av virkeligheten, over disse ønskene. I forkant av dette må du begynne å studere med gruppen, siden forelesinger og direkte kommunikasjon ikke kan erstattes av noe annet.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am” Hall 4/1/11

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom å avdekke ondskapen som kabbalistene skriver om, det vil si vår uvillighet mot å oppnå samhold med andre, og ondskapen som et vanlig menneske føler i denne verden?

Svar: For å kunne oppnå den spirituelle følelsen av ondskap, må du gjøre en betydelig innsats siden spirituell ondskap kun blir avdekket over Machsom. Under finnes det ingen ond tilbøyelighet. Akkurat nå finnes det ikke noe ego i deg, bare som i en liten kakerlakk!

Den onde tilbøyeligheten er kraften som åpent jobber mot skaperen, det er Farao! Dette blir avdekket når du ønsker å knytte deg til skaperen og andre sjeler med all din kraft, men oppdager at dette egentlig er noe som fyller deg med hat og avsky. Farao kjemper mot skaperen: en kamp mellom den onde og gode tilbøyeligheten.

De er begge inni deg, og blir avdekket kun fordi dette er to motsetninger. Den ene kan ikke eksistere uten den andre.

På den ene siden er det ikke spirituell avdekking av ondskap når du opplever ubehagelige følelser mens du ønsker å utvikle deg spirituelt. Det er mange mennesker i verden som kjenner på mye mer ubehagelige følelser enn dette. Kanskje du opplever det som en spirituell bekymring fordi du ikke føler den spirituelle virkeligheten og ikke forstår den, men egentlig skjer alt dette innenfor egoismen.

Dette er selvfølgelig ikke en vanlig forbrukeregoisme lenger, men lidelse på grunn av din manglende evne til å knytte deg til andre, ønsket om å trekke deg tilbake og uvillighet til i det hele tatt å tenke på dette, det manglende ønsket om å korrigere deg selv. For deg ser det nå ut som om spiritualitet er noe som er fordelaktig for egoismen din. Vi er allerede i forberedelsesperioden før vi går inn i den spirituelle virkeligheten, men foreløpig har du ikke tilegnet deg de rette spirituelle ideene. Ingenting av dette er spiritualitet. Spiritualitet kan kun være ”for” eller ”imot” skaperen selv, for hans nytelse eller for min egen. Det er likevel nødvendig at jeg er imot han!

Spiritualitet er enten Farao eller skaperen. Jeg er i midten, mellom dem i Klipat Noga, der jeg kan velge: godhet eller ondskap, ”for” skaperen eller ”imot” han.

Det finnes ikke noe annet enn dette! Virkeligheten som vi nå ser rundt oss, eksisterer ikke i den spirituelle virkeligheten. Denne virkeligheten er ikke virkelig: Vi lever i en fantasiverden. De uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivåene eksisterer kun innenfor våre egoistiske ønsker.

Hvorfor er denne virkeligheten en fantasiverden? Det er fordi den ikke har noen tilknytning til skaperen! Den lever gjennom et lite lysglimt som på en eller annen måte vekker den til live. Det er derfor det ikke er noe som er godt eller ondt her.

Følelsen av ondskap som du opplever kommer kun på grunn av mangelen på den bevegelige, egoistiske tilfredsstillelsen. Alle dine høye tanker, ønsker, fantasier og drømmer er innfall av ditt velutviklede, overdimensjonerte ego som krever alt det ønsker seg og tvinger deg til lidelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi befinner oss på det laveste nivået, og det ikke finnes noe lavere punkt som vi kan falle ned til, hvilke begivenhetsutviklinger er det da alle Baal HaSulams spådommer handler om når han skriver om muligheten for en tredje og fjerde verdenskrig etc?

Svar: Dette er kun en avdekking av vår tilstand, en avdekking av det onde, og ikke et fall nedover i gradene. Om vår tilstand til og med blir verre, vil det kun være en avdekking av ”syndere”, det vil si knuste Kelim (ønsker) eller Reshimot (informasjonsopplysninger) som til og med er enda mer ødelagte.

Etter knusningen i virkeligheten Nekudim er vi i et fullstendig knust Kli (ønske), men Reshimot blir likevel gradvis avdekket ut i fra det, steg for steg. Først blir de mest delikate Reshimot avdekket, og deretter vil de gradvis bli verre, helt til det siste og verste Reshimot er avdekket.

Vi er nå på det laveste nivået av dette ønsket, der det verste ønsket holder på å bli avdekket. Disse Reshimot tilhører det menneskelige nivået og de er svært tunge, og det er derfor de vanskeligste tilstandene nå blir avdekket.

Akkurat disse Reshimot kan derfor vekke oss til korreksjon, men om vi ikke avdekker dem på riktig måte vil det føre til store katastrofer. Dette er likevel ikke å anse som korreksjoner, selv om avdekking av det onde, sammenlignet med spiritualitet, vil være en avdekking, det å komme nærmere.

Vi er allerede i mørket. Om mørket begynner å bli lysere, betyr det at lyset allerede skinner og oppklarer det. Om vi ikke oppklarer noe som helst, vil dette være det verste som skjer.

Når lyset begynner å skinne på vår nåværende tilstand, begynner vi å se mørket. Å føle mørket er allerede det motsatte av lyset. På arameisk kalles ”natt” for ”Orta”, som kommer fra det hebraiske ordet ”lys”. Mørke er motsatt av lys, men lyset selv opplyser våre feil og det er derfor vi føler mørke. Dette er allerede avdekking.

Fra del to av Morgenleksjonen 22/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Tyskland: Hvordan kan vi reise MAN på riktig måte mens vi venter på den store kongressen i Berlin?

Svar: Fra 28. til 30. januar 2011 vil det avholdes en europeisk kabbalakongress i Berlin. Vi må forberede oss til denne kongressen mer enn vi noen gang har forberedt oss til en kongress tidligere. Det er fordi Europa er det vanskeligste kontinentet, kilden til alle kriger og problemer i verden. Dette har vært tilfelle opp gjennom hele historien, og det fortsetter å være slik den dag i dag.

Derfor er det viktig at vi klarer å hjelpe europeerne til å stoppe opp og tenke på ekte samhold, i stedet for hvordan de kan oppnå felles gevinst gjennom samarbeid gjennom EU. Dette vil da være et stort framskritt for hele verden. Uhensiktsmessige handlinger vil ellers begynne å utvikle seg på dette kontinentet nok en gang, og jeg tror at Europas innbyggere allerede begynner å føle på kroppen at dette holder på å skje.

Derfor må vi alle sammen jobbe i fellesskap mot en positiv innflytelse for Europa.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/12/10 Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

I det siste har vi hørt mye om ulike problemer og naturkatastrofer, som for eksempel oversvømmelser og snøstormer i Europa, branner i Russland, stormer i USA og nå nylig skogbrannen i Israel. Eksperter på området spår at det er vanskelige tider i vente for hele verden på grunn av global oppvarming og klimaendringer som har begynt å gjøre sin virkning, og som vil føre med seg store problemer.

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi eksisterer i naturen, og Gematria (tallenes betydning) i ordene ”natur” og ”skaperen” er like.

Baal HaSulam forklarer i artikkelen ”The Peace” at vi må se på skaperen som en naturlov. Vi må ikke tenke at han kan endre seg bare vi ber han om det. De vise kabbalistene ønsket å få slutt på denne illusjonen, slik at vi skulle slutte å tro at det er mulig å endre skaperen.

Han er grunnleggende god, og gjør alt godt. Han er uforanderlig, og dette gjelder også hans holdning til oss. Godt lys kommer ned til oss fra han, og det blir svakere og svakere jo lenger ned i virkelighetene og den skjulte materien den kommer. Det er slik vi opplever det gjennom våre sanser.

Når vi mottar dette lyset, passerer det gjennom våre egenskaper som er omvendte av det, og som fullt og helt er rettet mot det å få. Alt det gode som kommer til oss vil derfor bli ondt i henhold til hvor omvendte våre kvaliteter er i forhold til lyset. Det er fordi lyset er givende og kjærlig, mens jeg er mottakende og hatefull. På grunn av denne forskjellen ser jeg på lysets gode innflytelse som ond i alle sine ulike fremstillingsformer.

Alle ønskene mine er så egoistiske av natur at jeg er villig til å misbruke hele verden for å kunne tilfredsstille dem. Fordi jeg bruker dem kun for selvtilfredsstillelse, vil jeg lide mer og mer fra den ene generasjonen til den andre, fra det ene året til det neste etter hvert som jeg blir mer sensitiv, utviklet og avhengig.

I dette århundret har menneskeheten nådd en tilstand der den ikke vet hvor den skal fortsette, eller hvordan den skal komme seg ut av det blindsporet den har kjørt seg fast i. Siden vi lever i en global verden er vi avhengige av hverandre på alle mulige måter, samtidig som egoet vårt holder oss atskilte og fengsler oss.

Når overfloden av godhet kommer ovenfra og ned til oss, er det ikke ment for en spesiell person, men for et felles, helhetlig ego. Derfor styrer vi selv mot veldig store katastrofer.

Selv om vi prøver å unngå det, slik Baal HaSulam skriver, så er det ikke til å unngå at naturen og skaperen til slutt vil vinne og tvinge oss til å akseptere og ta i bruk loven om balanse med dem.

Vitenskapen om kabbala forklarer denne loven på en enkel måte. Den sier at skaperen påvirker oss, og at det er et system av virkeligheter eller filtre mellom han og oss som har til hensikt å slippe skaperens lys igjennom på visse betingelser.

Loven som styrer dette systemet fra skaperen til oss og fra oss til han, kalles loven om likhet i form eller loven om balanse. Det er slik at i den grad vi tar imot påvirkning fra skaperen, må vi svare han og gi tilbake til han med samme kraft for å oppnå balanse.

Siden skaperen hele tiden øker sin påvirkning på oss, må vi også korrigere oss mer og mer. Det er derfor egoet vårt fortsetter å vokse i henhold til en spesifikk formel, og det er i henhold til den samme formelen at innflytelsen fra skaperens side blir effektuert.

Om vi derimot endrer vårt ego til det å gi, vil vi oppnå balanse med han, og balansen vil være synlig. Samme hvor mye han enn påvirker oss, vil vi oppfatte det på riktig måte. Han gir til meg, og jeg gir tilbake til han.

Vi kan si det slik at vi ved å endre vår natur, våre egoistiske ønsker, til det å gi, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet mot andre mennesker, vil løse hele problemet. Det er slik vi kan oppnå felles balanse: Naturen vil roe seg ned, og menneskeheten vil begynne å føle seg annerledes.

I tillegg vil vi oppdage den øvre dimensjonen, den øvre virkeligheten, og oppdage at hele dette systemet med filtre og virkeligheter eksisterer utenfor oss, mens vi eksisterer i balanse med skaperen, gjennom likhet i form og ved å knytte oss til han.

Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 07/12/10

Kategori: Israel, Krise, Lidelse, Nyheter, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om den lavere Partzuf befinner seg i mørket, hvor får den styrken sin til å løfte seg opp for å ta imot lyset?

Svar: Den lavere Partzuf har ingen styrke til å løfte seg til den øvre Partzuf, men den kan ta imot ønsket om å gjøre dette. Et menneske mottar den første oppvåkningen ovenfra, men senere må han realisere den selv. Det står skrevet: ”Skaperen legger menneskets hånd i den gode skjebnen, og sier ’Velg dette’”.

Om du ikke gjør det, vil du få muligheten en gang til selv om det vil skje på en annen måte. Det blir tatt hensyn til hvilke tilstander du går gjennom, men kun i forbindelse med fri vilje. Det betyr at du må svare på en korrekt måte, ellers vil omgivelsene som gir deg valgmulighetene neste gang bli mer ”aggressive” og ikke like gunstige.

Om du går glipp av sjansen til å gjøre det som er forventet av deg andre gangen også, vil en ny vekkelse skje enda en gang. Skapelsesplanen må jo settes ut i live. Omstendighetene blir tøffere og mer ubehagelige, og slik vil det fortsette videre.

Hver gang et menneske ikke handler som forventet når en vekkelse blir sent han fra oven, vil situasjonen som gir han det samme valget bli mer utfordrende. Om han ikke aksepterer egenskapene til barmhjertighet (Hassadim) og ikke bruker dem til å korrigere seg, vil barmhjertigheten gå over til å bli tøffe egenskaper som skal overkommes (Gevurot).

Alt er derfor bestemt ut i fra vår respons på hva som skjer rundt oss.

Fra første del av Morgenleksjonen 06/12/2010, ”Introduction to the Book of Zohar”, Artikkel ”Who Created These”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Lidelse - Inga kommentarer →