Spørsmål: Vi har to energiformer i skapelsen; pluss og minus, ønsket om å gi og ønsket om å ta imot, den maskuline og den feminine energien. Kanskje det som mangler for å oppdage den ene energien som kalles «Èn» er kontakten mellom den maskuline og den feminine energien? Hvis dette er tilfellet, hvordan skaper vi kontakt?

Svar: Det kan vi bare gjøre ved å inkludere skaperen. Kun han kan skape harmoni mellom pluss og minus. Det blir sagt; «En mann og en kvinne og Shechina (guddommeligheten) mellom dem. En mann og en kvinne, pluss og minus, disse to kreftene kan aldri sammenslås uten av skaperen.

I naturen må der alltid være motstandskraft mellom pluss og minus, der den innbyrdes energien mellom dem blir prominent og det er skaperen som spiller denne rollen. Først viser han seg i form av ego, motstandskraften mellom pluss og minus, deretter kobler han alt til ett system – og så, på toppen av denne motstandskraften viser han seg og vi begynner å fornemme ham.

Vi kan ikke fornemme ham på ordentlig. Han oppfattes i ønskene våre, i beholderne, i motstandskraften vi skaper mellom pluss og minus.

Si at dette er resistoren vår, pluss eller minus, egoet vårt (Ego). Hvis «strøm» flyter gjennom den, som vil si at vi har kontakt på tross av egoet, begynner vi på toppen av resistoren (R) å fremkalle skaperen.

Skaperen står i kontrast til egoet vårt, siden han skapte mørke fra lys. Så det er på toppen av dette «instrumentet» vi oppdager skaperen. Dette «instrumentet» er vår Masach (skjerm).

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr «fremkallelse av skaperen»?

Svar: Skaperen (Bore) betyr «Kom og se» (Bo-Re), som vil si fremkallelse.

Hvordan kan vi tilnærme oss ham? Vi kan kun gjøre det ved å samles. La oss si vi har ti ulike mennesker. Hvis vi gradvis konstruerer ett menneske av dem alle sammen (som ett menneske med ett hjerte), kommer vi til et punkt der vi blir til èn helhet. Da fremkaller vi skaperen. «Re» betyr «fremkallelse».

Skaperen avdekker seg selv med andre ord i èn Kli (beholder), i sin nye egenskap. Det er vi som «skaper» skaperen. Det er vi som konstruerer ham utfra ti, tyve, tusen ulike punkter. Det har ingenting å si hvor mange punkt som er involvert i èn samlet helhet.

La oss si vi har en konstruksjon som består av førti mennesker; denne konstruksjonen kalles «som èn». Dette er skaperen. Med andre ord, når vi samler en masse til «èn», gir det oss en fornemmelse av skaperen. Det er kun i denne formen vi fornemmer skaperen og derfor kalles han «Bo-Re«.

Vi kan bare fornemme det i egenskapene våre. Nå fornemmer vi verden utfra de egoistiske kvalifikasjonene våre. Men hvis vi klarer å forandre de isolerte, knuste og ødelagte kvalifikasjonene våre og gjøre dem integrerte og samlet, vil vi bli istand til å oppfatte «helheten», samholdet, som kalles «skaperen».

Spørsmål: Avdekker vi skaperen for de 99%?

Svar: Vi avdekker skaperen for å glede alle som er utenfor oss. Skaperen kan kun oppdages i giveregenskapen. Derfor arbeider vi med å forbedre forbindelsen mellom oss og å forsterke viktigheten av samholdet vårt ved å gjøre det større enn egoismen vår.

Når vi hever oss over og går utenfor oss selv, samles vi til ett felles spirituelt legeme som kalles «Partzuf«.

Dette er nøyaktig stedet hvor vi fremkaller enheten som kalles «skaperen».

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på målet som ligger foran deg?

Svar: Målet mitt er å danne en gruppe som tydelig følger en direkte linje mot skaperen og fører an massene ved å tiltrekke seg mer og mer mennesker.

Det vil skje når gruppen undergår flere tidlige kritiske nivåer, som et ungt barn som må vokse og nå modenhet uten å gå seg vill og være istand til å ta vare på seg selv; kle seg, ta på seg sko, finne en jobb og etablere seg i livet.

Det er i denne tilstanden gruppen bør eksistere i den spirituelle virkeligheten, å selv kunne avansere og vite at denne bevegelsen kun skjer grunnet presset nedenfra, som den sikrer seg ved disseminasjonen blant den generelle befolkningen.

Fra KabTV`s «Foundations of the Integral Society», 18/3/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den «evige sabbat», som det sies om at alt vil bli på den syvende dag?

Svar: Den «evige sabbat» representerer fullstendig hengivenhet hos skaperen og skapningen. Det er en følelse av fullstendig korreksjon.

«Evig hvile» betyr at du ikke har noe å kjempe mot, men du har mye arbeid i konstant positiv aspirasjon for skaperen. Denne aspirasjonen er ikke resultat av mangel, men kommer av realiseringen av større perfeksjon.

Vi aner ikke hvordan dette er mulig. Hvordan kan jeg bevege meg forover uten i det hele tatt å bruke venstrefoten? Det er som en midt-fot dukker opp og du beveger deg bare forover i avdekkelse av skaperen.

Det vil si, du går mot ham, ikke fordi du korrigerer deg selv og går mot ham, men fordi han avdekkes mer og mer og du trèr mer og mer inn i ham. Slik virker systemet.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar«, Artikkel 10: Slik er det fordi han ikke har interesse for mottakelse, kun for å gi. Klipot, derimot, vil ikke ha noe med giverkraft å gjøre, men bare å ta imot for sin egen skyld, for egen nytelse. Det finnes ingen større motsetning enn dette.

Spørsmål: Hva er klipa?

Svar: Klipa er noe som forhindrer meg i å nærme meg skaperen. Jeg gjenkjenner det som en kraft som legger hindringer foran meg.

Ærlig talt, hva kan forhindre meg?

Jeg ønsker å more meg og det betyr at all slags nytelser forhindrer meg; de distraherer meg, tar meg bort fra likhet med skaperen og holder meg tilbake fra å avansere mot samhold og giverkraft. Det er disse nytelsene som kalles «smuss».

Så klipa er noe ekstremt behagelig. La oss si at jeg heller foretrekker å slappe av hjemme, istedenfor å delta i vennenes samling. Det er mer behagelig å ha tanke for det som skjer med meg personlig, enn for verden og korreksjon. Jeg er mer opptatt av å ta vare på mine egne barn enn naboens.

Men det virkelige klipa er når jeg føler at jeg avanserer mot skaperen med en viss metode og på den måten kan glede ham, men plutselig finner ut at det er mer behagelig å fravike og bli distrahert av noe. Dette er klipa; det virker som om det henger seg i klærne mine og holder meg tilbake.

Vi skjønner ikke alt dette før vi oppnår intensjonen over ønsket, før vi går ut fra ønsket og begynner å handle på grunnlag av intensjon.

Å handle på grunnlag av intensjon vil si å tilføre begrensning (Tzimtzum) til mottakerønsket. Jeg må bli uavhengig av det og fullstendig fri til å velge. Med andre ord, uavhengig av ønsket. Jeg kan selv bestemme at jeg vil bearbeide det for å motta. Jeg har mulighet for å arbeide for å gi, men bestemmer meg for det motsatte. Dette er «smuss». Motsatt, hvis jeg ikke har noe valg, kan jeg ikke bli bedt om noe. Å ta imot med egoistisk intensjon er klipa som går igjen i alle oppturene våre, til korreksjonens avslutning. Og det krever alltid en vanskelig avgjørelse – hvordan skal jeg handle, for å ta imot, eller for å gi?

Vi snakker om det egoistiske ønskets arbeid med lys og beholdere og ikke bare om avvisning av de «små» gledene i verden. Jeg blir bedt om å ta en høyere avgjørelse når jeg begynner å føle at det finnes en konge med egoistisk natur. Dette er skaperens bakside og jeg tror det er den som dominerer verden. Slik bør det være og jeg tar mine beslutninger under disse betingelsene.

Avgjørelsen er dessuten bare mulig når jeg hever meg over begrensningen, når jeg er uavhengig. Det er da jeg bestemmer meg for å glede meg over å ta imot og forvandles til klipa.

Generelt sett er det smusset som gir en energi og skubber en mot målet. De fremkaller en slik motivasjon at man blir nødt til å klatre over dem, som en fjellklatrer, man må overvinne dem og stige til toppen, til kongens slott. Og hver bevegelse er et skritt over smusset.

Klipa er essensen til skapelsens materie, mottakerønsket som tok egoistisk form og viser seg for oss på denne måten. Derfor er det umulig å gå ett skritt videre uten å være i kontakt med klipa.

Men vi kobler oss selvfølgelig ikke sammen med det. Vi må alltid holde oss i høyrelinjen og da vil energi fra smusset alltid komme til rett tid og i rett form.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13, «Introduction to The Book of Zohar«

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er substansen til det skjulte?

Svar: Det skjulte ble til av våre korrupte følelser og sinn. Det er som om jeg forsøker å forstå noe og ikke klarer det. Jeg strever, «stanger med hodet», prøver å tilnærme meg fra flere retninger uten å forstå det. Jeg finner ulike punkter å holde meg til, men klarer ikke å trenge inn i det for å finne logikken. Årsaken er mangel på forbindelse, som betyr mangel på persepsjonsbeholdere.

Det er som et puslespill som må settes sammen slik at hver bulk vil passe perfekt inn i den tilpassede fordypningen. Her gjelder samme regelen. Jeg mangler den riktige fordypningen i mangelen min som får den biten av puslespillet til å trenge inn i meg og forbinde seg med meg. Da vil jeg forstå, realisere og føle – og bildet vil plutselig bli klart for meg.

Jeg husker at jeg, da jeg studerte hos Rabash, kom og klagde bittert over at det skjulte varer så lenge. Men det skjulte stammer fra mangel på likhet, fra mangel på forenlighet mellom de indre kvalifikasjonene og manglene i deg og verden som må trenge inn hos deg. Mangelen din kan foreløpig ikke oppfatte denne formen, så hva kan vi gjøre? Du er som et barn som med makt prøver å putte en terning inn i et rundt hull. Ungen forstår ikke at det er umulig og fortsetter med å presse terningen mens han gråter.

Vi skjønner heller ikke behovet for forenlighet her og at det oppnås ved observasjon og innsats. Det er vanskelig og vi skjønner hvorfor et barn ikke utstår en slik situasjon. Det er det samme som skjer med oss og årsaken er alltid uforenlighet, mangel på likhet. Hele og fullstendige bilder kommer ovenfra, men vi må bli forenlige med dem.

Så hver begivenhet i livet ditt, alle situasjoner som ikke oppfattes som helt perfekte, som skaperens speilbilde, indikerer en mangel på persepsjonsbeholdere, uforenligheten din med den øvre.

Først av alt skal du være takknemlig for denne følelsen av mangel; det er allerede en realisering. Du må ikke roe ned og fortie denne følelsen, men heller bearbeide den hensiktsmessig. Gled deg over at ondskapen kommer fram og begynn å korrigere den.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, The Study of The Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De festlige dagene av Purim er veldig gode og fordelaktige. Disse dagene finnes det gode krefter i verden, samholdskrefter, som kan hjelpe oss til å forbinde oss og løse problemer.

Vi har kun ett problem: å finne nettverket av krefter mellom oss, en slik forbindelse der skaperen kan avdekkes. Noe annet trenger vi ikke! Det viktigste for oss er å avdekke skaperen. Det er vår hovedoppgave, som kun kan løses av forbindelsen mellom oss.

Med èn gang vi har etablert et nettverk av forbindelse med hverandre, selv av minimal kvalitet, vil vi øyeblikkelig fornemme skaperen.

Derfor er det bra at vi samles under disse dagene. Prøv å gjøre alt dette! Dere aner ikke hvor mye vi trenger det! Så snart den kollektive kraften begynner å manifesteres mellom oss, vil vi ha et mektig våpen i hendene, et mektig verktøy for å korrigere verden og da vil vi begynne arbeidet med det.

Uten det vet vi ikke hvilken retning å ta, hva vi må kontrollere og hvor vi må presse. Manifesteringen av skaperen åpner øynene våre, frigjør hendene våre og viser oss veien.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Gruppearbeid, Helligdager, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.

Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?

Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.

På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.

Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: «Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham» og som det blir sagt i verset om forening: «Fra dine handlinger kjenner vi deg.»

I begynnelsen av «The Introduction to The Book of Zohar» nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å «rydde ting opp». Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og «ugress» som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.

Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.

Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra  «The Preface to the Book Of Zohar»  kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger «fra dine handlinger kjenner vi deg» – studere ham.

Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.

Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Det er opprinnelsen av ordet «Bore – skaper», som betyr «Bo-Reh – Kom og se.»

På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å «sveve i skyene» i et forsøk på å studere den øvre og «kommer ned på bakken», der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.

Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.

Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: «fra dine handlinger kjenner vi deg.» Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.

Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.

Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; «Vi kjenner deg fra handlingene dine?»

Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.

Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?

Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I samme øyeblikk du kommer med anklager til skaperen, vil han umiddelbart bli skjult og du har ikke lengre skaperen som mål, men noe annet. Det er fordi skaperen er den eneste kraften, det finnes ingen annen enn ham og han er god og velgjørende. Har du ham som mål, har du ingenting å klage over. Med en gang du avleder litt fra den riktige retningen, føler du øyeblikkelig misnøye og blir full av klager.

Vend deg i riktig retning og gjør så godt du kan, til du avleder på ny og begynner å klage. Ved at du er misfornøyd og beseirer det hver gang, avanserer du da mot skaperen lik en båt som endrer kurs. Det er fordi du ikke kan avansere direkte mot skaperen; du har ikke giveregenskapen, den gode og velgjørendes egenskaper. Det bilde må du skape over mottakeregenskapen din, over din motsetning. Du danner et duplikat av disse egenskapene og ikke egenskapene i seg selv.

Det er allmenn kjent at den eneste måten man kan lage en skulptur er ved å fjerne overskuddet. Du kan ta en stor stein og hogge bort alle de unødvendige delene for å få den ønskede formen. Du kan lage en statue av gips, men uansett er grensen det viktige; den eksterne formen vi skaper på toppen av mottakerønsket ved hver gang å klargjøre hvor vi trekker linjen mellom mottakerønsket og giverønsket.

Så vårt arbeid består alltid av tilbøyeligheten vår til å ligne og derfor kalles mennesket  «Adam» som betyr «Domeh» (på hebraisk: å være lik) skaperen. Vårt arbeid er å forsvare skaperen. Jeg klarer ikke å fokusere på det, å bli god og velgjørende og det finnes ingen annen enn ham, alene. Ved å forsvare ham, blir jeg lik ham og tilskriver meg hans form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →