Baal Ha Sulam, «Speech for the Completion of The Zohar» (En tale for fullførelsen av Zohar): Vi må forstå hva Dvekut (hengivelse) overfor skaperen betyr. Tanken har tross alt overhode ingen oppfattelse av ham. Våre vise har diskutert spørsmålet foran meg og stillt spørsmål angående verset, «og holde fast ved ham: hvordan er det mulig å holde fast ved ham? Han fortærer ild.»

Og de svarte: «Hold fast ved hans egenskaper: Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.»

Hvis vi forandrer flere egenskaper hos oss, ved å vende dem fra «for å motta» til «for å gi», hvordan hjelper det oss til å forstå hvem skaperen er? Og hvordan hjelper det oss videre til å bli lik ham? Hvordan oppnår vi denne likheten? Hvordan holder vi fast ved ham? Vi kan jo ikke ta på ham. Så hvordan gjør indre «triksing» oss istand til å ligne noen vi hverken kan se eller identifisere oss med? Hvordan kan vi forstå prinsippet av «fra dine handlinger kjenner vi deg?» Hvordan fører de indre endringene meg til ham? Hvordan er det mulig å elske andre, hvis dette ikke er i min natur?

Derfor forventes det ikke av meg å elske umiddelbart. Jeg kan korrigere 611 av ønskene mine og den 612. korrigeringen vil da bli ervervelsen av egenskapen Hassadim i sin helhet og den 613. korrigeringen vil bli «å motta for å gi.» Det er umulig å pålegge noen å elske. Det er fra korreksjonene som kommer forut vi kan oppnå det.

Slik oppnås også likheten med skaperen. Vi oppfyller og ordner alle nødvendige handlinger internt. Det er ikke selve gjerningene som er viktige, men klargjøringen vi foretar med hensyn til alle detaljene. Alle klargjøringene føyer seg sammen og blir til spirituelle beholdere.

Så vi mangler ingenting i arbeidet vårt. Vi kan ikke nå korreksjonens avslutning med ett hopp. Faktisk befinner vi oss allerede ved korreksjonens avslutning, men vi har ikke beholdere til å fornemme det med. Så vi må samle alle beholderne langs veien for endelig å nå denne realiseringen.

Spørsmål: Hva betyr «å holde fast ved skaperen» for oss i dag?

Svar: Jeg skaper bildet hans inni meg gjennom ulik intern innsikt. Det handler ikke om eksterne tegn, men om en intern essens. Skaperen er en ånd av giverkraft som fødes og fyller meg. Det er en egenskap hvor jeg kan produsere «gi for givergleden» eller å «motta for å gi». Det er en avspeiling jeg reflekterer innenfra og utover.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Får vi oppvekkere ovenfra uavbrutt? Og hva er en riktig respons på dem fra vår side?

Svar: Det er ikke bare oppvekkeren ovenfra, men faktisk er hele vår eksistens kun mulig takket være det øvre lyset som oppeholder oss, som en magnet holder en metallbit i luften, og utfører forskjellige handlinger med oss.

Det finnes ikke tvil om dette; skapelsens materie ville ikke ha vært istand til å eksistere, kunne ikke endre seg og ikke fornemme seg selv uten det øvre lyset. Lyset utfører alt.

Riktig respons fra vår side er å forsøke å øke følsomheten og vår raffinerte forståelse for hva den øvre kraften gjør med oss, å skjønne hvordan vi må reagere for å bli akkurat lik det og å stå fast ved dets egenskaper, til endringene det gjør med oss og og til dets innflytelse over oss.

Det betyr at for hver bulk eller hvert hakk skaperen lager i meg, tilslutter jeg meg umiddelbart og ikler meg det, som Nukvas ønske i det maskuline ønsket. Da samarbeider vi konstant i den generelle handlingen, som partnere. Slik må jeg forsøke å håndtere det i livet mitt. Da vil jeg oppnå tilstanden av helhet som kalles hengivenhet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvordan er det mulig å kombinere annulleringen av seg selv overfor gruppen og ønsket om å forstå meningen av teksten som vi studerer?

Svar: Den ene følelsen utelukker ikke den andre. Sammen med alle andre må jeg lenges etter forbindelsen i ett felles punkt. I dette kontaktpunktet, hvor vi er samlet, føler vi fenomenet som kalles Malchut.

Først av alt er alles lengsel etter å integreres med alle andre påkrevd. For dette er følgende komponenter nødvendige: selvannullering, målets storhet og viktigheten av vennene og gruppen. Jeg må fokusere samlet på alt dette og lenges etter det punktet med generell forbindelse.

Andre mennesker deltar med meg i denne lengselen. Vi arbeider sammen. Hver og èn annullerer det han har. Vi lar hele denne virkeligheten bli igjen på bunnen og streber alle sammen forover. Gjennom forbindelsen vår ønsker vi å forme giverbeholderen og fra den vil kontakten vår med skaperen, giverønsket, fødes.

I denne lengselen etter å gi til skaperen, vil vi begynne å fornemme ham, det øvre lyset som lander på oss og fyller oss. Jo mer denne lengselen blir klargjort og vokser i henhold til tykkelsen av ønsket: 0, 1, 2, 3 og 4, dess mer utviklet blir det. Og i samme grad vil giverkraften, hengivenhet til skaperen avdekkes hos oss. Faktisk er dette hele arbeidet vårt.

Spørsmålet er: Hvordan kan denne lengselen etter selvannullering og forståelse av materialet kombineres? Å forstå er det samme som å vite, det betyr å avdekke, eller å forbinde. Sefira Daat (Kunnskap) symboliserer forbindelse; «Og Adam kjente Hava (Eva), sin hustru», som det sies.

Når jeg annullerer meg selv på bunnen, hjelper jeg med å forberede meg selv for forbindelse. Uten det, blir jeg ikke istand til å forbinde meg med andre. For å kunne stige til kontaktpunktet, må jeg annullere meg selv.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/1/13, Writings of Baal Ha Sulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det indre arbeidet begynner når en person føler at  i alle situasjoner, på alle steder, uansett hvor han befinner seg i ønskene og tankene, så er der en oppvekker ovenfra og han må tilføye sin respons til denne øvre handlingen. Først ønsker han å skille seg fra det han føler og prøve å finne ut akkurat hva det er skaperen sender ham, hvorfor, hva grunnen er og hva det er han ønsker å forme i et menneske med det. Han er nødt til å klargjøre hva som skjer med ham for å kunne skille den naturlige responsen fra den han må utvikle på innsiden, over den naturlige.

Responsen et menneske bygger over sin natur er komponert av hans deltakelse i begivenhetene og den andre halvparten må han rette mot skaperen, siden han vet at han ikke kan gjøre det alene. Men han er glad for å oppdage den delen hvor han trenger skaperens deltakelse, å føle skaperen som en partner, som den høytstående og som sin redningsmann inni seg.

I dette tilfellet ser han et klart mål foran seg og skjønner at han må oppnå kontakt. Det vil si at den første oppvekkeren fra skaperen som kommer i menneskets hjerte og sinn når den rette utførelsen. Tegnet på at det er riktig utført, er personens holdningsendring til det motsatte av det den tidligere var og den store gleden han føler ved det, som betyr et vellykket forsøk på å heve seg over seg selv.

Og hele denne progressen kommer av at den øvre kraften nå vedblir i et menneske. Hver handling vi utfører hvert eneste øyeblikk realiseres på den måten, dersom vi mottar den riktig.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Knusingen var påkrevd. Uten den ville vi bare blitt hengende i samme tilstand, mellom egoisme og altruisme, hverken her eller der. Og når man er opphengt i samme situasjon, er man ikke istand til å endre noe. For å gå, er man nødt til å kontinuerlig bevege beina, så den ene er langt foran den andre; det må finnes et skille mellom to tilstander. I det tilfellet forflytter vi oss fra tilstanden vi oppfattet som uønsket, til noe som er bedre.

Jeg forflytter meg, med andre ord, fra en dårlig tilstand til en god tilstand. Det kan sammenlignes med å gå: foten som var foran, er nå bak – mens jeg forflytter den andre foten forover for å ta et skritt videre. Deretter tar jeg enda et skritt og enda ett; føttene roterer og etterlater bak seg den som var foran.

Jeg setter ikke andre fot ved siden av den første, som en tilføyelse til samme tilstand; jeg fortsetter å forflytte den lengre forover. Samme regel gjelder i den spirituelle virkeligheten. Jeg må vende det negative til pluss. Nedtur promoterer derfor alltid opptur.

Jeg har alltid tre situasjoner: midten, den forrige og den fremtidige.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kabbalistisk gruppe er basert på lovene som tilhører neste nivå. Det er derfor vi samles, for å gjenskape disse betingelsene. Vi spiller som om vi allerede var i den forestående virkeligheten og bygger forhold og relasjoner som, til slutt, vil bli til de virkelighetene vi studerer i kabbalah.

Assiyas virkelighet er den første vi må trenge inn i og begynne å føle blant oss. Å være i denne virkeligheten betyr at vi blir fullstendig tilpasset dens nivå internt (i våre ønsker, tanker, hjerter og sinn). Rabash`s artikler forklarer hvordan vi når samhold og begynner å fornemme spiritualitet blant oss.

Selvfølgelig «stiger» vi ikke opp noe sted. Vi stiger til vår personlige spirituelle høyde, i utstrekning av kontaktnivået som eksisterer mellom oss. Senere vil følelsene våre forandres og «harmonien» vår vil bli sterkere og dypere. Vi vil ikke lengre behandle hverandre egoistisk. Vi vil redusere egoet vårt. Vi vil annulere egoismen vår og fordrive den fra relasjonen mellom oss ifølge prinsippet, «Ikke gjør mot din venn det du selv avskyr.» Som resultat av det, vil vi begynne å fornemme den øvre virkeligheten.

Etterpå vil vi knytte oss enda mer sammen og øke vår gjensidige kontakt. Vi vil skape et innbyrdes system og ifølge det vil vi bli istand til å sanse en ny type realisering i form av lys fra Nefesh, Ruach, Neshama, Haya og Yechida. Alt avhenger av hvor mye egoismen vår vokser og vi på tross av den knytter oss sammen, hvordan vi prøver å nøytralisere egoismen og til og med bruker den, for å koble sammen de to motsatte kreftene og knytte et bånd.

Se for dere at tusener av mennesker fra gruppene våre i hele verden vil føle den gjensidige kontakten: hvor de er og hvordan de er gjensidig sammenkoblet. Dette seriøse multi-polarsystemet er et integrert samfunn. Vår egoisme fortsetter å vokse og vi blir mer og mer samlet og «penetrerer» hverandre stadig mer.

Og vår egoisme vokser ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet: Den viser seg for oss i alle slags nye, fullstendig ukjente former. Plutselig begynner vi å legge merke til frastøtende nyanser hos andre, som vi ikke så før. Det betyr at egoismen vår stiger og aktiverer disse følelsene hos oss! Plutselig ser vi at våre venners egoisme har vokst seg tusen ganger større og vi aner ikke hvordan vi skal tilnærme oss den røffe og stikkende personligheten deres. Vi ser fortsatt på oss selv som vennlige og behagelige. Vi vet ikke hvordan vi skal behandle vennene våre og heller ikke hva vi skal gjøre med oss selv.

Hvis vi ser på dette bildet ovenfra (fra skaperens synspunkt), blir det klart at det er han som forårsaker disse situasjonene for å forfremme oss. Fra skaperens synspunkt er de uunngåelige, mens vi på vår side, kunne fortsette å korrigere oss selv for å stige enda høyere.

Rabash`s artikler gir nøyaktige råd om hvordan man forbinder seg med venner. Alle avledes fra det eneste prinsippet, «Elsk din neste som deg selv», fordi dette er loven til det øvre nivået, der vi alle er forbundet gjennom våre ønsker og tanker.

Våre handlinger utfyller hverandre og danner ett generelt ønske, som i utgangspunktet skaptes av skaperen. På dette punktet, viser hvert ønske seg for oss 620 ganger større. Derfor fornemmer vi alle, som om de var oss selv. Dessuten føler hver og èn av oss seg 620 ganger større, som om vi var «mangedoblet» med andre. Det er umulig å beskrive denne formelen, siden den definerer den kvalitative tilstanden som kalles uendelighetens virkelighet. Det gjenstår for oss å nå den.

Fra Novosibirsk Kongressen, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kvinne kan forene seg med en annen kvinne til èn helhet (1), kun dersom de begge hever seg over seg selv, over punktene i hjertene ( • ). På det nåværende fysiske nivået er forening med en venn umulig. Det betyr at hvis en kvinne forener seg med en annen kvinne, er hun klar over at det er en tilstand som allerede er veldig nær en spirituell forbindelse. Målet forplikter,med andre ord, kvinnene.

For menn er det enklere å skape kontakt, siden de ser belønningen i denne virkeligheten. De treffes på grunnlag av business, idrett, eller går på pub.

Men vi må huske at bak menn som forbinder seg, finnes kvinner som takket være denne forbindelsen også er rede for forbindelse.

Slik er sakens natur og den kan hverken fordømmes eller roses. Imidlertid kan vi bruke den, siden det for mange kvinner er lettere å organisere en spirituell beholder og hvis mennene støtter dem, blir det den riktige veien til spiritualitet for oss alle.

Det er meningen av uttrykket «hjelp som et motstykke til ham», som vi ennå behøver å forstå i hele sin dybde. Et menneske fikk hjelp og dersom han bruker den riktig, vil han nå målet. Derfor sa skaperen, «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (2. Mosebok 2,18), eller med andre ord, det er ikke godt å leve uten skaperen. «Jeg vil lage en hjelper som et motstykke til ham», slik at han kan nå meg (skaperen).

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/12, Shamati #7

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kvinner, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som en del av jobben min har jeg vært i kontakt med flere professorer i det siste, og vi har blant annet snakket om Kabbalah. Jeg må si at de forstår prinsippene, men de tror ikke på det.

Svar:  Korrekt. De har en rasjonell tilnærming. “Vi har studert så mye om vår verden med flere forskjellige vitenskaper at bildet er tydelig i helhet. Men her kommer en fyr som ikke ser ”gal” ut og  begynner å snakke om et konsept som vi ikke er sikker på hvor han henter det fra. Han sier at dette er grunnlaget til all vitenskap og han knytter alt til Lys og beholdere.”

”Vi vet ikke noe om dette. Vi ser ingen bevis på hva han forteller oss om. Hans forklaringer kan godt høres veldig logisk, men han etablerer sin visdom på en virtuell forutsetning. ”La oss si at det er slik, sier han, og på denne forutsetningen baserer han en hel perfekt filosofi.”

”Men hvorfor skal vi akseptere det som en vitenskap, hvis det i henhold til vår standard ikke er en vitenskap? En vitenskap er hva som kan bli studert og tenkt på. Han sier at hans vitenskap bare krever at man lever etter det og endres internt. Vi har aldri hørt om noe lignende. Hva betyr det å ”endre menneskets natur?” Vi har en kultur og utdanning, vi lærer folk  å være snille og empatiske; hva kan bli bedre? Hva har dette å gjøre med vitenskap?

Forskere kan ikke erkjenne relativitet i deres oppfatning. De forstår ikke at endringer i en person endrer hans virkelighet, da alt er skapt av interne reaksjoner.

Kabbalah forklarer denne presise gjensidige tilkoblingen: I den grad jeg forandrer meg selv, forandres den verden jeg føler. Dette er nøkkel- formelen som har en fast koeffisient og parametere i endring som reflekterer beholderen, mine begjær, min sensitivitet, mine intensjoner, mine tanker osv..: de endres og deretter endres verden.

X er meg, K is den faste koeffisient og Y er verden. Jeg snakker til dem som er villige til å lytte til dette.

Men forskerne er ikke klar for dette. De mangler et nytt begjær som vil trekke dem ut av denne verden. Hvis de ikke har utviklet seg for å nå dette, vil de ikke høre etter. Man må være sensitiv, ikke bare til verdslige fenomener, men også til fenomener av den åndelige verden.

Spørsmål: Så hva betyr det? At intelligente mennesker, forskere, ikke kan forstå oss?

Svar: De er faktisk mest ”motstandsdyktig” siden de er sikre på at de allerede har et solid grunnlag.

Spørsmål: Så hvem kan vi henvende oss til da?

Svar: Det finnes en kabbalistisk fabel om en mann ved navn Ptachiya som kom til en by og tok alle de ”tomme” folkene til ørkenen. Tross alt hvis spørsmålet om smaken av livet er fremkalt i en person, vil han føle seg elending og tom.

Men hvis en person ikke føler det, hvis han ikke har noen beholder, ingen begjær som matcher det, betyr det at han ikke har nådd et visst nivå av oppfatning.

Vi stopper ikke spredningen selvfølgelig, men kun en person som har et punkt i hjertet kan høre budskapet  i kabbala. Alternativet er å føle at du er et slagent dyr som ikke har noen sted å løpe fra de endeløse slagene som treffer det. Da vil det være klart til å følge oss, bare for å bli kvitt problemene.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/2/13, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Kabbalah Dissemination, My Similarity to the Creator, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I artikkelen «The Peace» blir det sagt: «Butikken er åpen og butikkeieren selger på kreditt. Boken er åpen og hånden skriver. Alle som ønsker å låne kan komme og låne. Og samlerne kommer fast tilbake, dag for dag og samler fra et menneske bevisst og ubevisst.» Hva er kreditten?

Svar: Og hva er mottakelse? Hva får du i butikken? Stjeler du det, ved ikke å vite det?

Hele livet ditt, alle tankene dine, alt som kontinuerlig passerer gjennom deg, får du fra butikken – fra det første atomet, til den absolutt siste store oppnåelsen. Du er skapt på en viss måte, med særskilte fysiske, interne, psykologiske, spirituelle, mentale egenskaper, slik at du forvandler deg selv. Du har fått denne kunnskapen og betingelsene. Du befinner deg på et sted med forvandling. Før deg selv nærmere likhet med skaperen. Slik betaler du for det du mottar.

Ellers gjør man det ufrivillig, under konstant, gjentatt motstand og lidelse. Men lidelsen betaler ikke for noe. Man innser bare at man er nødt til å betale; man er nødt til å forandre seg. Det kan ta ytterligere 100 år.

Du har muligheten til å begynne å forandre deg nå og rettferdiggjøre eksistensen din, som er hva du får fra butikken. Betalingen utføres i henhold til våre overkommelige handlinger, rettet mot å bli som skaperen – som er måten jeg forvandler virkeligheten til likhet med ham. Jeg endrer ikke bare holdningen jeg har til alt, men også undervisning, oppdragelse, disseminasjon, hele verden – men først og fremst meg selv.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken intern, emojsonell tilstand skal jeg strebe etter i enhver situajon, som en mann av den fremtidige sivilisasjonen?

Svar: Hver og en av oss skal føle et ansvar for å sørge for at denne sivilisasjonen er realisert spirituelt, så menneskeheten vil fullføre sitt arbeid med å bli et sted for åpenbaringen av Skaperen!

Fra Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 6

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →