Baal HaSulam, Shamati, Arikkel 38 “Frykten for Skaperen er Hans skatt”: Våre vismenn sa: ”Alt er i Guds hender, bortsett fra frykten for Gud,” fordi Han kan gi alt bortsett fra frykt. Dette er fordi hva Skaperen gir er mer kjærlighet, ikke frykt.

Vårt mål er å nå adhesjon med skaperen. Adhesjon oppnås ved likeverdig form. Likverdig form oppnås ved å nå Guds kjærlighet, til samme grad skaperen gjør.

Dette betyr at vi må oppnå kjælighet. Skaperen legger stadig til denne kjærligheten på sin side, og som et resultat føler vi at vi avanserer gjennom lidelse, fordi vi ikke legger til noe fra vår side.

For å nå kjærlighet må en person bygge sin spirituelle beholder som kalles ”frykt”, frykt for at han ikke kan føle kjærlighet til Skaperen.

For å kunne oppnå denne frykten trenger en person Toraen, Lyset som Reformer, Mitzvot (bud), og den rette intensjonen til å oppfylle dem. Hvis ikke vil han forbli på nivået av den urørlige naturen. Han trenger sine omgivelser til å minne han på den rette intensjonen i løpet av Tora og Mitzvot studiet, så andre vil holde han i den rette intensjonen og ikke la han glemme at skaperen er god. Så Toraen og Mitzvot ble ikke gitt til et individ, men til mange, og overalt står det ”du” i flertallets forstand, og ikke i entall mening.

Det er umulig å avansere uten intensjonen å oppnå skaperen, kjærlighet til han. Dette må være grunnen som alt begynner med, og som forplikter alle handlinger.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Toraen - Inga kommentarer →

Ønsket om å motta som vi befinner oss i nå, er ille. Det er bra om vi ønsker å nyte livet, og det hjelper oss så mye det kan. Men det blir ille og grusomt hvis et ønske om å sjenke fremkalles i oss, og det lar oss ikke følge skaperen til det øvre nivå. Ønsket om å motta plasserer en Machsom (barriere) mellom det øvre og oss, som ikke tillater oss å passere.

Punktet, gnisten av giverønsket lengter sterkt etter å følge skaperen. Jo mer ønsket om å motta dominerer det, jo mer lengter det etter skaperen. Jo mer dominansen av egoet blir avslørt, desto sterkere sliter dette punktet med det. Så dens intensjon for skaperen vokser og samtidig vokser også sorgen og smerten fra manglende evne til å følge skaperen. Dens følelse av eksil blir større og mer bitter.

Spenningen, trykket og lengselen vokser og dermed blir beholderen dannet. Beholderen for å oppnå dette øvre nivå blir ikke formet av ønsket om å motta som har snudd til et ønske om å gi, men er avledet av det. Det er et resultat av innsats og lidelser, av kampen mellom gnisten til givergleden i en person, og hans ønske om å motta.

Gnisten kjemper for å følge skaperen, men kan ikke gjøre det da ønsket om å motta holder den ved føttene, og ikke lar den bryte fri. Så vil dens anstrengelser (som ønsket om å motta er ansvarlig for, da den holder punktet i hjertet i sin hånd), bli til en beholder der enhet på det neste nivå blir avslørt.

Dette betyr at ønsket om å motta i seg selv ikke blir til denne beholderen, den vil alltid forbli begrenset, men vi jobber over den, ved å bygge vår beholder over den, med byggesteinene fra våre anstrengelser.

Fra den 1^st del av den Daily Kabbalah Lesson 12/25/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om «horden», om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som «frykter Gud og tilber Farao.» På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne «horden» i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: «Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.» Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke «organer» i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles «menneske», Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer «marionetten» min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. «Marionetten» forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi deltar i morgen- leksjoner og workshops skal vi appelere til Skaperen gjennom gruppen?

Svar. Bare gjennom gruppen! Det kan ikke være noen personlig appell til Skaperen. Alle Shamati artiklene ble skrevet for en person som er engasjert i spirituellt arbeid innenfor en gruppe. Forresten nevnes det ikke i disse artiklene at man må henvise seg til Skaperen gjennom gruppen da det er en naturlig og åpenbar ting.

Hvis jeg sier at jeg ser på Skaperen, betyr det at det er en gruppe foran meg. Ellers ser jeg ikke Ham.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi trenger hele tiden å fokuserer på det faktum at “Det finnes ingen andre foruten Ham – og kun på dette emnet, som om det ikke fantes noe annet enn det. Alle de andre emnene er til for å støtte dette, og å identifisere ulike individuelle tilstander.

Videre dykker jeg inn i dette emnet fordi Skaperen produserer alle mine følelser i meg. Nå snakker Han til meg gjennom min lærer, som er Hans kanal, og ikke noe mer. Alt rundt meg er en manifestajon av Skaperen i meg; Jeg meg selv er Hans avspring og må reagere på hva som skjer i henhold til dette.

Jo mer en person forstår og vet det unike i dette, og ikke kobler fra venner, fra verden eller fra noe, jo mer vil han prøve å føle det i virkeligheten.

Dette er den eneste kraften i naturen som blir åpenbart til oss på den måten. Hver dag avslører vi dens økende integralitet, indre kobling. Naturen er integrert,og vi skal ikke forstyrre den. Vi må tvert imot tilpasse oss den. Det er derfor kabbala sier at vi må handle i den eksterne verden: å gi alle et normalt og fornuftig forbruk, og generelt bry oss om dette. Alt annet er bare å søke enhet, og gjennom enhet til den Ene.

Eventuelle endringer du ønsker å se kan bare komme gjennom dette emnet av Skaperens unikum. Det bestemmer alt: hvorfor bør vi forenes. Hvorfor bør vi reagere på noe på denne måten og ikke ellers, etc.. Du vil alltid komme frem til det riktige svaret gjennom dette.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Det øvre lyset er av en uendelig og permanent natur.  Resten er en konsekvens av lyset og dets skapelse. Alt som ikke er selve lyset, representerer derfor et plagg som legges over et annet plagg og dekker lyset som er inni dem.

Hvert dekke, fra det første til det siste, kalles «mottakerønsket» – bortsett fra det interne lyset, som er et ønske om å gi – skaperen.

Derfor snakker vi om tallrike faser, virkeligheter, Partzufim, Sefirot osv, selv om de alle bare er lysets plagg. Hvert dekke er som en skjerm som simpelthen mottar en viss type inntrykk fra lyset og i det er det mulig å skjelne mellom ting som kommer direkte fra lysets egenskaper og ting som kommer fra det som dekket det. Samme ting kan forklares på vegne av ønsker og beholdere og fra lysets synspunkt, det vil si, fra handling – eller fra intensjonens synsvinkel.

Lyset er «null»-fasen (Shoresh de Shoresh). Det bestemte seg for å skape noe motsatt seg selv, noe som ville ønske å motta fra det, nyte det og bruke det. Dette kalles «skapelsen», fødselsøyeblikket.

Alt som utvikler seg i denne verden kommer fra den autentiske impulsen, som er lysets ønske i korrelasjon med mottakerønsket, som er ønsket om å skape noe som vil benytte seg av lyset og ha glede av det. Skaperen har innebygd et slikt ønske i selve roten på skapelsen, om å skape for å gi godhet.

Dette instinktet finnes i dypet av våre ønsker. Uten det, ville vi ikke ha vært istand til å få barn og ha omsorg for dem. Men til slutt forvrenges det av våre selvopptatte ønsker og tar en helt annerledes, egoistisk form. De såkalte fire fasene av direkte lys er på de øvre plaggene. Det utvikler seg mer og mer, fra null-fasen, der alt var lov – og til fjerde fase, som forbød all egoistisk nytelse.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil ønsket om å kjenne skaperen oppstå i alle mennesker som lever på jorden?

Svar: Det vil ikke oppstå av seg selv.

De folkene som dette ønsket oppstår i kalles Israel (Yashar El), som oversatt betyr å bevege seg fremover, til å strebe etter dette målet uavhengig av hverandre.

Det finnes også mennesker som ikke har denne selvstendige bevegelsen, men krisen som vil fortsette å utfolde seg, vil tvinge dem til å løpe vekk.  Da vil de uunngåelig bli med dem som streber fremover.

Det vil si de har et ønske om å unnslippe uønskede forhold, som presset bakfra istedenfor en lengsel etter målet. På denne måten vil 90% av menneskeheten bevege seg mot korreksjon, målet med skapelsen.

Fra en Virtual Lesson 11/18/12

Kategori: Israel, Krise, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Verden vil ikke anerkjenne viktigheten av kabbalah før den har nådd behovet for korreksjon. Men dette behovet er ennå ikke avdekket og det er dette som skjer i dag. Vi har nådd en blindgate og står presset opp mot en vegg, hjelpesløse, uten å vite hva vi skal gjøre.

Til nå har vi alltid klart å overvinne problemene med at vi forbedret våre liv, men i dag finner vi det motsatte. Vi synker ned i en endeløs krise som bare vokser.

Dette indikerer at folk allerede har begynt å oppdage behovet for en reell endring.

Her blir vi møtt med spørsmålet om meningen med livet, som vi tidligere ikke spurte om. Alle tidligere generasjoner håpet på mer, å forstå mer, føle mer, fly til månen, dykke ned i havet etc… Omsider vil alt vi bygger bli ødelagt og situasjoner blir så ille at døden noen ganger kan synes mer fristende. ”Hva skal vi med dette livet?” I dag er dette et generelt spørsmål , som stadig kommer til å finslipes.

Her kommer behovet for korreksjon, og det kan kun oppfylles av lyset som skapte det.

Metoden som tillater oss å tilkalle lyset som korrigerer ønsket, kalles kabbalah. Den forbinder lyset som skapte ønsket og som kan korrigere og oppfylle selve ønsket. Så når det ikke finnes noen andre løsninger, blir menneskeheten til slutt nødt til å  oppdage denne metoden og å anvende den i henhold til sin skjebne.

I mellomtiden, i overgangsperioden, vet verden enda ikke om dette. Vi vet ikke mye, men vi prøver i det minste å lytte. Vi må forstå essensen av kabbalah så fort vi kan og presentere den så godt og så mye vi kan til alle. Da vil verden nå korreksjon.

Per definisjon er kabbalah avdekkingen av skaperen til det skapte vesen, eller en endring av hans ønsker, der han vil motta skaperens form og oppdage Ham. Punktet vi forklarer dette aspektet fra, er enten fra lyset, eller fra beholderne. Vi snakker enten om avdekkelsen av lyset til beholderen, eller om en beholder som lyset vil bli avdekket for i den grad de har likhet i form. Det ikke lyset som blir åpenbart i beholderen, men beholderen som mottar en form lik lyset, som kalles ”Skaperen.” Slik blir lyset avdekket for skapelsen og dette er målet.

In the meantime, in the period of transition, the world doesn’t know about it yet. We don’t know much, but we are at least trying to hear. We have to understand the essence of the wisdom of Kabbalah as fast as we can and present it as well and much as we can to everyone. Then the world will reach correction.
Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/14/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Kabbalastudier, Krise, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at misunnelse hjelper oss å avansere. Jeg forstår ikke hva vi trenger misunnelse for?

Svar: Jeg misunner alle. I går, da folk sang under måltidet, misunte jeg dem virkelig. Hvorfor kan ikke jeg synge sånn? Eller når noen raskt oppfatter materialet vi studerer, misunner jeg også ham. Hvorfor klarer han dette og ikke jeg? Er denne misunnelsen ille?

Tenk deg at det finnes folk her som ser ut til å befinne seg på et mye høyere nivå enn deg, det er selvfølgelig bra de har oppnådd noe. Men det har ikke jeg? Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan de og ikke jeg?

Du kan si: “Så du vil ikke at de skal oppnå dette nivået, eller” Nei, jeg vil at de skal avansere enda mer, men jeg ønsker å avansere videre med dem. Noe som betyr at det er en positiv misunnelse som driver meg fremover. Jeg ønsker ikke å bringe dem ned, jeg vil følge de fremover, dette er et veldig viktig punkt.

Misunnelse betyr som regel at jeg ikke unner de andre hva jeg misunner dem for. Men for oss er misunnelse litt annerledes, det betyr at jeg ønsker det samme som jeg misunner.

Spørsmål: Jeg har aldri misunt noen. Hvordan kan jeg misunne en venn når jeg vet at Skaperen har gitt ham en viss egenskap?  Si at det er en god datamaskin og en dårlig datamaskin som ikke kan bli god. Dette er hvordan Skaperen har skapt det.

Svar: Nei, du beroliger deg selv med det, fordi du er lat. Nå må du synes det er synd at du er lat.

Spørsmål: Ja, jeg er lat. Jeg skjønner at det er min egenskap og det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg sier til Skaperen; ”Det er slik vi er, slik du har skapt oss, så hva er det du vil med oss?!”

Svar: Først av alt er alle spørsmålene en person spør legitime og riktige, da de stammer fra et ønske i ham, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men hele gruppen burde vekke alle de andre, ellers vil de fortsette å sove. Det er her må vi spille.

Hvorfor organiserer vi forskjellige spill nå? Fordi jeg må vise mine venner at jeg befinner meg på et høyere nivå enn de gjør, og at det finnes noe annet i meg: ”Hva du ikke vet enda, vet jeg,” osv… Vi må lokke hverandre og hinte om at det finnes noe stort i spiritualitet. Hvis ikke, flytter vi ikke på oss. Skaperen vil forbli skjult til vi oppdager Han gjennom  vår likeverdige form. Så det finnes ikke noe vi kan gjøre, vi må misunne hverandre.

Misunnelse er en viktig egenskap. Alt ble skapt for en grunn. Under ingen omstendigheter bør du undertrykke noe i deg. Du skal føle misunnelse.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →