Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alt er forutbestemt

Skaperen bor virkelig inni hjertet til hvert eneste menneske fra Israel, og det er fra hans side. Hva mangler man så? Bare å vite dette. Kunnskap endrer og kunnskap skaper helhet.
– Baal HaSulam, A Sage’s Fruit, Vol. 1, “Letter No. 32”

Alt er planlagt på forhånd og hver eneste sjel befinner seg allerede i alt sitt lys, sin godhet og sin evighet. Takket være fallet ned i den egoistiske kroppen og returen til dens røtter, blir sjelen belønnet med den fullstendige likheten med skaperen og virkelig oppnåelse av han. 
– Baal HaSulam, Letter No. 25

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Alt er forutbestemt

Avdekkingen av skaperen endrer ikke ens faktiske virkelighet, men legger til den bevisstheten som han ikke hadde tidligere. 

– Baal HaSulam, The Writings of the Last Generation

Det er ikke noe som er mer naturlig enn å komme i kontakt med ens skaper, for han eier naturen. Hver eneste skapning har egentlig kontakt med sin skaper, som det står skrevet, “Hele verden er full av hans salighet”, og det er ikke slik at man ikke vet dette eller ikke føler det. 

Det er faktisk slik at en som oppnår kontakt med han kun oppnår bevisstheten. Det er som om han har en skatt i lommen sin, og at han ikke er klar over det selv. Deretter dukker det opp en annen som gjør han klar over hva han har i lommen sin, og nettopp denne kunnskapen gjør han rik. 

– Baal HaSulam, “The Solution”

Kategori: Kabbalistiske kilder, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg oppnå samhold med verden om hele verden bare tenker på seg selv?

Svar: Det har ingen betydning. Det er bare du som oppfatter at verden tenker på seg selv. I virkeligheten tenker den ikke på seg selv, men det er du som oppfatter verden på denne måten.

Når du blir korrigert og knytter alle til deg, vil du plutselig finne ut at det ikke finnes noen “andre”. Din ukorrigerte egoisme gjør at hele verden tilsynelatende fremstår som om den er knust i mange ulike deler, og du oppfatter det som om du må korrigere disse delene, mens det egentlig er slik at du korrigerer deg selv.

Fra den virtuelle leksjonen 14/08/11

Kategori: Egoisme, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Nøkkelen i det totale bildet er å forstå at vi lever i én tilstand. Når punktet i hjertet vekkes i oss, presser det oss til å avdekke den sanne virkeligheten som fullt og helt er avhengig er anstrengelsene til det aktuelle mennesket, og ingenting annet.

Hele virkeligheten eksisterer allerede i sin fullstendige perfeksjon og skjønnhet. Vi er likevel ikke i stand til å oppnå oppfattelsen av den sanne virkeligheten uten å avdekke ondskapen, lidelsene og sorgene.

Da rettferdiggjør mennesket på en naturlig måte alle tilstandene langs veien når det gjelder utviklingsprosessen av hans ønsker. Han forstår at all lidelsen som hver eneste del av hans sjel opplever er nødvendig for å avdekke den sanne tilstanden som var perfekt helt fra begynnelsen av. Han så disse ønskene som atskilte, knuste, fjerne og som lidelse fordi dette var den eneste måten han kunne forstå denne enorme torturen på. Han kunne bare oppnå denne lidelsen på grunn av at den ble delt opp i mange deler som han så på som ukjente.

Gradvis, ved hjelp av lyset som korrigerer hans holdning i henhold til dem, avdekker mennesket at dette er hans egne deler, og i samme grad oppnår han muligheten til å rettferdiggjøre alt verden har gått gjennom opp gjennom historien.

Det er slik han samler all lidelsen inni seg, oppi denne enorme beholderen, ønsket, og slik klarer han å håndtere det. Dette er en stor kombinasjon av lidelse fra alle sjelene opp gjennom tidene, samlet i én beholder med kjærlighet for dem og i samhørighet med dem. Da oppnår han tilstanden der man “sørger for Jerusalem”, som er hele den knuste Malchut. Når han avdekker den, oppdager han også dens gleder.

Ut i fra dette blir det klart at knusningen var nødvendig for å hjelpe oss til å avdekke lidelsen i hele denne enorme sjelen mens vi var motsatte av dens perfeksjon. Det er derfor et menneske rettferdiggjør alle disse handlingene: knusningen og hele korreksjonsprosessen, og ser at dette er stor barmhjertighet og forstår skaperens absolutte kjærlighet for han.

Om det ikke var for knusningen, ville han ikke være i stand til å tåle et så tomt Kli (ønske) – motsatt av dets fantastiske giverkraft! På grunn av dette er knusningen som vi befinner oss i pr i dag en gledelig mulighet til å oppnå absolutt ønske, absolutt angst og sorg for Jerusalem for at man til slutt skal kjenne dens glede.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 9/8/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra news.com.au): “Den menneskelige hjernen skaper sin egen versjon av virkeligheten, og verden som vi ser rundt oss er stort sett en fantasiverden, i henhold til en kjent britisk forsker [Bruce Hood, Ph.D.]….

Mesteparten av verden er ikke ekte. Vi er kun klar over en liten del av hva som skjer, fortalte professor Hood til The (London) Times. ‘Vi har inntrykk av at det finnes et utvidet panorama foran øynene våre, men alt vi ser er et område på størrelse med tommelfingeren vår på en armlengdes avstand. Resten er påfyll, siden hjernen skaper stabile omgivelser.’

“Han la til: ‘Selv om du kanskje tror at du er et individ og kaptein på ditt eget skip, er det mange prosesser som kontrolleres av de som befinner seg rundt deg og av dine omgivelser’….

“‘Det eneste jeg kan garantere deg er at publikum vil sitte igjen med spørsmålet om de noensinne kan stole på sin egen hjerne igjen,’ sa han.”

Min kommentar: Kabbala sier at vi lever i en fantasiverden som er skapt av våre egoistiske egenskaper. Om vi oppnår høyere egenskaper, det motsatte av egoisme, vil vi føle en sann, øvre, ekstern og evig virkelighet, og vi vil begynne å eksistere i de nyoppnådde egenskapene til evig tid også (se kategorien Oppfattelse for mer informasjon).

Kategori: Oppfattelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken setning kan jeg skrive ned med store bokstaver og ha foran meg, slik at jeg hver gang jeg blir distrahert og lar tankene vandre kan finne tilbake til den og fokusere på nytt igjen?

Svar: Tenk deg en tilstand som det er verdt å strebe etter hele tiden, og beskriv dette slik at denne setningen øyeblikkelig vil minne deg om at du ser på virkeligheten som oppdelt og knust i ulike deler kun fordi du befinner deg inni egoismen.

Så snart du ser bort i fra denne synsvinkelen gjennom egoet ditt, blir alt én eneste helhet. Det er som om du ser på virkeligheten gjennom et slør som har mange små hull i seg og det du ser er tilsynelatende bygget opp av enkeltdeler. Deretter fjerner du dette sløret fra øynene dine og hele virkeligheten viser seg å være en.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/07/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Når mennesket oppnår avdekking av den sanne naturen og avdekker et indre syn, begynner han å se nok en virkelighet inni seg i tillegg til den han følte tidligere. Han oppfatter denne nye virkeligheten som mer intens enn den nåværende, og føler at den bestemmer hva som skjer i vår virkelighet.

Derfor kaller han denne nye virkeligheten som han har avdekket for ”den øvre virkeligheten”. Dette er en verden av krefter som blir avslørt for han. Disse kreftene, som handler innenfor ønsket hans, leder han mot alle slags erfaringer og inntrykk, bestemmer ulike former og bilder inni han. Han vet ikke hva han skal kalle disse nye kreftene, hvordan han skal beskrive dem og hvordan han skal snakke om dem.

Siden han opplever en ny følelse som ikke har noen tilknytning til noe fra hele hans fortid, vil det selvsagt være uklart hva han skal kalle det. Deretter avdekker han samholdet mellom disse nye følelsene og bildene som de viser på den laveste skjermen som bestemmer verden for oss.

Han oppdager at hver eneste kraft som han avdekker, hver eneste følelse i den øvre virkeligheten har sitt eget resultat når det gjelder bildet vi ser her i den lavere virkeligheten. Det er som om hvert eneste objekt eller handling i sin virkelighet har sin egen kraft som står bak det, som støtter han, manipulerer han og styrer han.

Han står igjen med bare én måte å forklare den øvre virkeligheten på – ved å ta navn fra denne lavere virkeligheten for å klare det. Dette språket kalles ”grenenes språk”. Nå klarer et menneske som føler den øvre virkeligheten å snakke om hva han føler! Han har navn for hver eneste kraft, hver eneste spirituelle handling, hver eneste spirituelle essens i henhold til resultatene i disse kreftene, som de bestemmer og skaper for oss i denne virkeligheten.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/07/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den virkelige fornemmelsen av lys?

Svar: Jeg har ingen ting å gi et annet menneske, men når jeg virkelig ønsker å gi ham/henne noe blir en spesiell strøm åpenbart inni meg, i min holdning til ham/henne, i min lengsel etter å gi og elske – og dette kalles “lys”.

For å kunne sanse et ytre fenomen er det nødvendig å oppnå likhet i form med det. Som en radio som er stilt inn på en spesiell frekvensbølge, frambringer jeg bølgen, egenskapen som er utenfor meg. Inni meg skaper jeg et eksempel, eller en modell av den givende egenskapen som er utenfor. Og slik fanger og fornemmer jeg denne egenskapen.

Dersom jeg oppriktig ønsker å forholde meg til et annet menneske i henhold til giverkraftens lov, begynner jeg plutselig, i min holdning til ham/henne å utvikle en viss tilfredsstillelse som synes å komme fra utsiden, selv om det i virkeligheten flyter til overflaten innenfra. Denne reaksjonen jeg følte i min lengsel etter å gi er lyset.

Fra femte del av Morgenleksjonen 20/7/11, “Arvut“

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi forsetter å jobbe med vårt indre samhold og forholdet oss imellom, vil vi også elske hverandre mer i den eksterne virkeligheten?

Svar: Ja, og det gjelder ikke bare oss, men hele verden. Dette er tross alt bare ett system. Om vi på vårt nivå (som er høyere enn det resten av verden befinner seg på), prøver å trekke våre spirituelle deler tettere sammen mot samhørighet, vil vi ved å gjøre dette også lede de materielle delene, det vil si menneskene, til å oppnå samhold seg imellom.

Det finnes faktisk ingen mennesker, og det finnes ingen samhold eller brudd mellom dem. Dette er de samme sjelene, bare det at de ser på seg selv og forholdet dem imellom fra en vinkel som kalles ”denne verden”. Alt du ser er de samme sjelene i det samme nettverket, bare at de oppfatter seg selv og nettverket dem imellom som vår fantasiverden.

Derfor streber vi mot å bygge opp dette samholdet, å holde oss innenfor dette systemet sammen med dem, bare på et høyere bevissthetsnivå og med en større forståelse, og dette vil naturligvis påvirke alle andre.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Mennesket et skapt på en slik måte at det virker for ham som om andre mennesker eksisterer og en enorm verden omslutter ham. Men alt dette er hans indre ønsker som han ennå ikke har klart å samle for å se at det er bare han, alene, som står foran skaperen.

Man bør tilkjenne alle forvrengninger, forstyrrelser og tilsynelatende “tilfeldige” episoder man opplever, ikke til utallige og innbilte kilder og årsaker som fortsatt viser seg for ham grunnet ufullkommenheten i arbeidet hans, men bare til skaperen.

Det er dette det interne arbeidet består av. Tross alt, er alt som mennesket ikke tilkjenner skaperen, men heller tilskriver andre krefter, som andre mennesker, ulike årsaker, skjebnen, eller til og med seg selv, alt dette kalles “avguder”. Slik anser han seg som avhengig av andre enn skaperen, som om det finnes en annen kraft som kan være en kilde til påvirkning for ham, enten god eller ond.

Vi må forstå prinsippet av “det finnes ingen andre enn Ham” hevet over alle hindringer som er ment å lede oss på avveier, så vi lærer å koble oss til den eneste kraften, én kraft. Dette arbeidet består av flere tilsynelatende kategorier, nivåer:

• Å forstå hvor enestående kilden er, om andre kilder eksisterer eller er det den eneste;
• Å forstå kildens natur, om den er god eller ond;
• Å forstå forholdet vårt til kilden: Er det “for sitt eget gagn” eller “med ønske om å gi”

Man utfører arbeidet forbundet med kilden med sin personlige spirituelle beholder, mangel, ved å bli integrert i alle de andre og slik føler man seg som den eneste skapelsen. Man integrerer også alle kreftene som påvirker en, alle de forskjellige kildene til én kilde. Med andre ord, finnes flere ulike kategorier i dette arbeidet, avhengig av forbindelsen mellom disse to, et menneske og skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 7/7/2011, Shamati #15

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →