Boken Zohar, kapittel ”Mishpatim (forordninger)”, avsnitt 561: Selv til verset ”Og jeg vil sende en engel foran deg”… svarte ikke Moses med det samme. Det var tvert imot slik at når det sto skrevet ”Om din tilstedeværelse ikke går med oss, ikke led oss opp herifra”, svarte han dette til det som står skrevet: ”Min tilstedeværelse vil forsvinne, og jeg vil overlate resten til dere”.

Mennesket må se inni seg selv for å finne alle disse egenskapene som står beskrevet i Zohar: Hvem Moses er, hvem en engel er, hvem skaperen er, hva alle disse livløse objektene, plantene, dyrene og menneskene er, og hvordan de lever og eksisterer inni et menneske. Du må prøve å finne det inni deg, anstrenge deg for å bevege deg fra dette eksterne bildet som dukker opp foran oss og over til en indre overveielse om hvor alle disse kvalitetene, kreftene og ønskene finnes inni meg. Disse anstrengelsene er veldig viktige.

På denne måten korrigerer jeg min egoistiske oppfattelse som gjør at jeg tenker at noe skjer på utsiden av meg, ikke inni meg. Da snur jeg meg nettopp mot mine indre egenskaper og ”implanterer” Toraen i meg selv, ønsker å kjenne det igjen på sin riktige plass. Det er derfor vi hele tiden må prøve å tolke det som står i Zohar som våre egenskaper.

Fra del to av Morgenleksjonen 24/05/2011, The Book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Læren om kabbala forteller oss om hele virkeligheten. Den starter helt fra den spede begynnelsen av utviklingen, og tar oss gjennom alle trinnene sine mot fullførelsen.

Det opprinnelige punktet er den øvre kraften som kalles ”naturen” eller ”skaperen”. Siden vi ikke har noen som helst kjennskap til noe som kommer før dette, forholder vi oss til det som en mor. Det fantes ingenting før dette. Vår historie begynner fra det øyeblikket da den øvre kraften begynte å skape materienivåene: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Først brukte det sin egen kraft for å skape støttekrefter som det kunne bestå av og som kunne skape det. Disse kreftene delte seg umiddelbart i to deler: materien til skapningen og kraften til skaperen, med andre ord pluss og minus, lys og mørke, som påvirker materien for at den skal påvirke dem til å utvikle seg. Under påvirkning av disse to kreftene begynte materien å reagere, svare, oppleve følelser og dermed utvikle seg.

En av disse to kreftene kalles den ”høyre linjen” og den er fylt av naturen til skaperen, kjærlighet og giverkraft, og som et resultat av dette er den i stand til å gi liv til materie. Den andre kraften er kraften til egoismen, motsatt av skaperen og handler som om han ikke eksisterer. I virkeligheten er det derimot slik at begge disse kreftene handler i henhold til et øvre program.

Skaperen handler ovenfra med sin ene kraft som er delt i to: de givende kreftene og de mottakende kreftene. Vår materie befinner seg mellom dem. Disse to kreftene setter oss i bevegelse. De påvirker materien og stimulerer dens utvikling på de uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivåene.

I begynnelsen påvirker denne utviklingen kun de kreftene som gradvis former materien, helt til materien ikke når sin endelige form. Da eksploderer materien. Takket være denne eksplosjonen finner unike hendelser sted. De to kreftene, pluss og minus, blander seg med hverandre. Tidligere jobbet de med materien fra begge sider, mens de nå kommer til knusningen, blir inkludert i hverandre og lever sammen i materien, sammensmeltet i så stor grad at det er umulig å se hvem som er hvem, akkurat som i et enormt kaos.

Fram til i dag fant prosessen sted kun på nivået til kreftene, tankene og programmet. Nå gjøres kraften om til materie i denne verden. Stedet for rommet vårt oppstod i hovedsak som et resultat av Big Bang. Før dette var det ikke rom for vårt univers. Deretter begynte materien å utvikle seg fra gnisten til den spirituelle energien, fra et lite punkt av lys. Denne lille partikkelen med spirituelt lys var nok til å skape materie for hele universet.

I løpet av denne utviklingen skapte materien galakser, solsystemet og planeten jorden der vi vokser langs de samme linjene, på det uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivået, parallelt med den spirituelle utviklingen.

Som et resultat av dette, vil kraften til skaperen og dens motsetning til slutt smelte sammen på det fjerde utviklingsnivået, og vi befinner oss nå i denne situasjonen.

Forberedelsen er over. Fra nå av må vi styre hva vi skal gjøre videre. Vi har to krefter som har blandet seg med hverandre. De fullførte sin utvikling og dumper inn i hverandre inni oss i så stor grad at vi ikke vet hva vi skal gjøre. Vi føler oss dårlige.

Her finner vi læren om kabbala, metoden som tillater oss å balansere og samle disse to kreftene, etablere likhet og balanse mellom dem.

Fra leksjon 2, Roma-kongressen 21/05/2011

Kategori: Kongresser, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Omtaler boken Zohar én felles sjel eller mange enkeltsjeler?

Svar: Zohar omtaler sjelen til ett menneske. Det er fordi virkeligheten ikke består av annet enn én mann, én sjel, én skapning, Malchut – det har ingen betydning hva du kaller det.

Om det for oss virker som om det finnes mange mennesker, mange ønsker som er atskilte og fremmede, så kommer alt dette av at vi mangler den riktige oppfattelsen av virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg jobber innenfor gruppen og leter etter samholdet i vårt felles nettverk, bruker jeg sansene mine. Vil det å gjøre sansene mer sensitive gjøre skapelsen av den sjette sansen lettere?

Svar: Vi oppfatter verden med våre animalske sanser for å kunne fri oss fra spiritualitet, både gjennom dens positive og negative manifestasjoner. Den onde tilbøyeligheten er like spirituell som den gode tilbøyeligheten. Alt dette er skaperens krefter. Situasjonen er organisert på denne måten med hensikt, slik at vi har mulighet til å befri oss fra spiritualitet og utvikle oss på en uavhengig måte.

Dette er forberedelsesfasen, ment for at vi skal forberede et uavhengig punkt. Etterpå, når vi løfter oss over Machsom og inn i det spirituelle rommet, vil denne uavhengigheten vise seg i oss gjennom at vi tar på oss skaperens egenskaper, hans form. Det er derfor mennesket kalles ”lik” skaperen.

Når det gjelder vår nåværende oppfattelse gjennom våre animalske sanser, er dette en ren forberedelse for å sikre at vi blir uavhengige av skaperen. Ved å avdekke at alt kommer fra han i praksis, kan vi motsette oss det og styre oss selv gjennom vår egen vilje, og ikke fordi naturen tvinger oss.

Det står skrevet: ”Uansett hvor høyt man løfter seg over de andre, løfter også den onde tilbøyeligheten seg over han”. Vi blir alltid gitt enda et ønske for å motstå, unnvike og gjennom stahet å holde på vår stilling foran skaperen. Vi vil ellers bare ”smelte bort”, miste hele vår essens innen det spirituelle.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vårt hovedproblem er at vi ikke hører på hintene som skaperen gir oss. På en beskjeden måte henvender skaperen seg hele tiden til oss, men vi føler det ikke. Mennesket må føle at skaperen alltid hvisker han i øret.

Dette er ikke et psykologisk problem, ikke eksterne stemmer, og heller ikke tvangstanker. Dette er våre indre følelser som hele tiden må bli mer sensitive for å kunne oppfatte skaperens stemme.

Jeg må føle denne indre stemmen inni meg. ”Kommer det fra han eller fra meg?” Om jeg begynner å oppfatte disse hintene, vil de hjelpe meg mye. Man må føle inni seg at han hele tiden snakker og hinter.

Dette er ikke behagelig. Jeg vil måtte begrense meg og lede meg selv bort fra mange svakheter som jeg har, og noen ganger vil jeg gjør det motsatte. Hva kan du gjøre med det? Mennesket må finne en måte å slappe av på. Det finnes også øyeblikk som dette siden man tross alt er et menneske.

Uansett er denne sensitiviteten til den indre stemmen veldig viktig, som det står skrevet ”Jeg hørte en stemme”. Dette er ikke et tegn på schizofreni. Det er en veldig alvorlig innstilling som har likhetstrekk med hvordan musikkinstrumenter er stilt inn for at lyden skal samsvare med stemmegaffelen, den rene noten ”A”. Det er slik man må føle det: Under hvilken frekvens kan jeg ”få inn” skaperen?

Spørsmål: Hvordan kan vi lære å skille ut skaperens stemme blant alle de andre?

Svar: Kun gjennom ønsket ditt. Det finnes ingen annen måte å gjøre det på. Ingen og heller ingenting vil kunne hjelpe deg. I begynnelsen av det forrige århundret skrev kabbalisten Hazon Ish følgende i sin bok Faith and Confidence: ”Den givende egenskapen er en ømfintlig bevegelse i en sensitiv sjel. Det er slik han begynner boken sin. Det er nettopp denne ømfintlige innstillingen til frekvensen som skaperen sender fra vi må finne.

Spørsmål: Hvilken kraft er det som hjelper meg slik at jeg hele tiden kan beholde denne innstillingen, og finne ut hvor jeg er og i hvilken tilstand jeg befinner meg? Har det ingen betydning om jeg opplever gode eller dårlige følelser?

Svar: Hva er det som hjelper oss til å stille oss inn på denne ”ømfintlige sjelen”? Kun bevegelse mot andre, når jeg knytter meg til de andre til tross for at jeg ikke ønsker dette og når jeg til tross for alle vendingene, endringene og problemene likevel prøver å stille meg inn på denne frekvensen. Alle disse vendingene, endringene og problemene blir gitt til meg bevisst. De indikerer hvor jeg fremdeles ikke har funnet den riktige innstillingen. De viser meg hvor jeg avviker fra den nødvendige frekvensen. Alle problemene, utfordringene og negative opplevelsene er et uttrykk for hvor langt jeg befinner meg fra den riktige innstillingen, at jeg ikke har funnet den riktige resonansen.

Om mennesket opplever alt på denne måten, til tross for alt som skjer med han, om han ikke mister tanken om at ”det finnes ingen andre enn han” og også innstiller seg på ”om jeg ikke gjør det for meg selv, hvem vil så gjøre det?”, da vil dette være alt han trenger.

Spørsmål: Hvor føler han denne stemmen inni seg?

Svar: I bevegelen mot det som finnes på utsiden. Instrumentet der man kan føle skaperen kan føles i en ny resonansregion inni deg som begynner å resonere i forhold til andre.

Det er dette instrumentet vi må skape. Det kalles ”en sjel”.

Fra leksjon 21/04/2011

Kategori: Bønn, Intensjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om nøkkelen er å trekke til seg lyset som endrer, hvorfor diskuterer vi da strukturen av virkelighetene i TES (The Study of the Ten Sefirot) så grundig under leksjonen?

Svar: Vårt mål er ikke å snakke om strukturen til virkelighetene på detaljnivå; Vi prøver bare å forstå noen av detaljene for å kunne hente ut det kabbalistene forteller oss. Når vi studerer TES, akkurat som alle andre kilder, må vi for det første tenke på sjelen siden det er der alle disse elementene som jeg leser om finnes og det er der alle fenomenene finner sted.

Kabbalister som har avdekket den givende egenskapen inni seg selv, finner ut hvilke handlinger de kan utføre innenfor denne egenskapen og deretter skriver de om det. Utenom dette finnes det ingenting. Enten befinner vi oss i en eller annen fantasivirkelighet i denne verden, som jo i realiteten ikke eksisterer og som vil forsvinne senere, og lever i den som i en drøm, ellers når vi den autentiske virkeligheten som er bygget på giverkraften, virkeligheten til skaperen.

Det finnes tross alt ” ingen andre enn han”, og om noe virkelig eksisterer, så er det kun der det finnes. TES beskriver i hvilken form denne autentiske virkeligheten blir avdekket for oss inni våre ønsker.

Som kabbalist får jeg muligheten til å beskrive i hvilken grad jeg kan tre inn i denne virkeligheten, og oppdage at alt virkelig skjer inni meg, hvor bra jeg kan knytte meg til det og begynne å identifisere meg med det. Andre kabbalister gjør det samme. Vi skriver alle med andre ord om det samme samholdet med det evige øvre lyset, og det som vi finner der ut i fra vårt svarte skapelsespunkt, ”punktet av mangel”.

Når jeg får kontakt med lyset og oppnår likhet med det, føler jeg hvordan ulike fenomener begynner å skje inni meg og kler seg inni meg ovenfra og ned (lyset Hochma) eller i bredden (lyset Hassadim). Disse fenomenene skaper ulike følelser i meg, og jeg kan beskrive dem siden jeg har fått muligheten til å uttrykke dem i ord og lyder.

Alle inntrykkene som vi får skjer i møtet mellom dette punktet av mangel og lys, der førstnevnte blir lik den siste. Dette er essensen i læren om kabbala: å finne lyset inni det svarte skapelsespunktet.

Fra del tre av Morgenleksjonen 12/04/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kabbalistene tar livet her svært på alvor, selv om vår verden er en innbilt virkelighet. Hvorfor det?

Svar: Det er fordi vi vokser mens vi lever i denne verdenen. Selv om denne virkeligheten definitivt er imaginær, må man ta den på alvor og man må tilrettelegge for ting som om denne verdenen virkelig eksisterer.

Tenk deg at du blir med i leken til en gruppe unger. Du tar leken på alvor og gjør leken levende, slik barna gjør. De små løper omkring, de prøver å sette noe sammen og krangler om lekene, og for dem er dette selve livet. Du deltar i livene deres og du hjelper dem å sette delene sammen slik at barna vokser raskt og riktig i denne «sandkassen».

Dette krever en seriøs holdning. Å oppdra et barn i denne verdenen krever stor innsats, og man må behandle seg selv på eksakt samme måte. Det åndelige barnet som vokser inni en bør man behandle seriøst. Det er ikke rom for kompromisser her: Jeg tar vare på meg selv, familien, barna, foreldrene og alt det materielle. Det spiller ingen rolle at alt dette åpenbart er en illusjon.

Det er det egoistiske begjæret som avbilder den fysiske verdenen i hjernen min, og jeg kan ikke forandre det begjæret fordi det tilhører det uorganiske nivået. Selv en stor kabbalist som Rabbi Shimon måtte spise, drikke, jobbe og ta vare på studentene side. Tror du virkelig at de svevde i skyene og ikke brydde seg om å forsørge familiene sine?

Denne verdenen er en del av min vekst, «tannpinen inkludert», som Rabash pleide å si. Den eneste forskjellen er at jeg må strebe oppover om og om igjen, oppover mot å gi uten tanke for meg selv, oppover mot den åndelige verdenen. Kabbalistene har et annet problem, nemlig å holde seg alvorlige i denne sandkassen som er vår verden. De er forpliktet til det. Det er derfor de har slik en ansvarlig holdning til oppdragelse og til andre ting i den fysiske verdenen. Man må sørge for at alle vesentlige behov er dekket.

Det håndgripelige forsvinner ikke fra oppfattelsesevnen vår før vi kommer til slutten av korreksjonsperioden, hvor det ikke lenger vil være behov for dette fantasispillet.

Fra den fjerde delen av  Daily Kabbalah Lesson 4/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor finner vi skaperen i det omfattende virkelighetssystemet?

Svar: Skaperen er overalt. Virkelighetssystemet eksisterer bare i oss. La oss si at jeg befinner meg i midten, og at alle nivåene omslutter meg akkurat som det øvre kraftfeltet sprer seg som ringer i vannet.

Skaperen fyller hele universet. Ingen er store eller små, indre eller ytre for han. All oppdeling eksisterer kun på grunn av meg. Jeg lever i sentrum og må utvikle meg selv, mine sanser og mine korreksjoner for å kunne forstå én virkelighet, deretter den andre, den tredje og så videre. Hver eneste gang vokser egoet mitt fra nivå null til det første, andre, tredje og fjerde nivået. Jeg korrigerer min egoisme og oppnår giverkraften gjennom dette.

På denne måten inkluderer jeg alle virkelighetene inni meg selv. Tidligere oppfattet jeg det som at de eksisterte utenfor meg, men nå har jeg tatt dem tilbake, inn i mine indre ønsker.

Fra første del av Morgenleksjonen 8/4/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →