Mange av historiene i boken Zohar er skrevet på et allegorisk språk (Midrash). De beskriver tilsynelatende mennesker og engler (kreftene til naturen), dyr og planter, og det er fordi bokens forfattere ønsket å forklare alle skapelsens nivåer til oss: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Baal HaSulam forberedte fire introduksjoner til boken Zohar:

1. ”Preface to the Wisdom of Kabbalah (Pticha)”: Dette er et vitenskapelig forord der han forklarer strukturen til virkelighetene, Partzufim, Sefirot, handlingene til lyset og ønskene (beholdere, Kelim).

2. ”The Preamble to the Sulam Commentary”: Denne er knyttet til forordet som er nevnt over. Her forklarer han også hvordan man skal jobbe innenfor de tre linjene, med lyset og ønskene, bare på en litt mer detaljert måte, nærmere hver enkelt sjel.

3. ”Preface to the Book of Zohar”: I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam oppfattelsen av virkeligheten. Han forklarer hvordan vi går fra vår vanlige, fysiske oppfattelse av virkeligheten til en spirituell oppfattelse. Dette skjer når vi begynner å forstå virkeligheten gjennom denne verden, som da blir gjennomsiktig, og når vi ser kreftene som jobber i den i stedet for det eksterne bildet av verden.

Det er det samme som når vi ser på dataskjermen, og vi ser et bestemt bilde der. Bildet eksisterer kun på grunn av oss siden vi skapte denne skjermen og denne avbildingsmetoden med vilje. Egentlig er det kun et eksternt uttrykk for informasjon som er lagret inni datamaskinen, på harddisken. Om vi kunne lese informasjonen direkte fra disken, ville vi ikke hatt behov for å få det opp på en skjerm og for deretter å lese det derifra.

Læren om kabbala er instrumentet som tillater oss å trenge inn i den interne, skjulte delen av virkeligheten og ikke bare se den eksterne formen som blir presentert for oss for øyeblikket, men også den interne aktiviteten: kreftene som jobber bak scenen til det velkjente bildet av verden.

I denne introduksjonen forklarer Baal HaSulam også at vår oppfattelse av virkeligheten er delt opp i fire komponenter: essens, abstrakt form, form kledd i materie og materie i seg selv. Før vi når den siste korreksjonen (Gmar Tikkun), vil vi kun oppnå vår materie (ønske) og formen som dette ønsket tar: enten egoistisk eller altruistisk. Vi kan ikke kjenne den abstrakte formen, og enda mindre essensen. Slik utvikler vi oss mot den siste korreksjonen.

Læren om kabbala gir oss derfor en svært seriøs advarsel mot å vikle oss inn i fantasier, men ber oss heller om å være realistiske og å bruke en vitenskapelig tilnærmingsmåte i vårt arbeid med å avdekke den spirituelle virkeligheten i en ekte og håndgripelig form.

4. ”Introduction to The Book of Zohar”: Her forklarer Baal HaSulam ulike problemer som mennesket møter når vi stiller spørsmål om hvem vi er, hva som er vår essens og rolle i denne verden, hvorfor skaperen skapte oss med så mange feil, så lave og så forferdelige, hvorfor vi må gå hele denne lange veien for å bli lik han og så videre. I begynnelsen av denne introduksjonen stiller Baal HaSulam disse spørsmålene, og han besvarer dem etter hvert.

På slutten av introduksjonen er det en veldig spesiell og allmenn kjent del der han skriver om korreksjon i vår tid. Der forklarer han at virkeligheten er delt opp i ytre og indre deler. Mennesker som føler at de hører til i spirituell oppnåelse, blir sett på som den indre delen av denne virkeligheten. Det er disse menneskene som må knytte seg sammen og benytte seg av boken Zohar for å trekke lyset som endrer mot seg selv.

Ved å gjøre dette vil de bli en spirituell kilde og et spirituelt senter i verden. Gjennom den spirituelle kraften vil de spre læren om kabbala, og hele verden vil føle at de har noe veldig spesielt: kunnskap, visdom, den korrekte og felles tilnærmingsmåten til hva som skjer i verden og svarene på spørsmålene om dette feltet.

Verden vil begynne å forstå at disse menneskene befinner seg på et mye høyere nivå enn forskere og de såkalte store lederne i denne verden, siden de sitter på kunnskapen til kreftene som påvirker og endrer vår verden på en slik uforutsigbar måte.

Etter motstanden og konfrontasjonene vil verden fremdeles føle en tiltrekning til disse menneskene og kjenne igjen den øvre kraften i dem, den øvre visdommen. Til slutt vil hele verden bli korrigert. Korreksjonen blir i hovedsak utføres mellom individene som blir sett på som den indre delen av virkeligheten, de med punktet i hjertet, mens resten av verden kun vil ta del i dette senere, henge seg på dem, akkurat slik massene i dag lever sine daglige liv mens verden blir styrt av en håndfull andre.

Akkurat som Baal HaSulam beskriver det på slutten av ”Introduction to The Book of Zohar” vil hele menneskeheten fortsette å utvikle seg helt til verden oppnår samhold. Alt blir som én helhet takket være denne boken, og alle vil oppnå akkurat de samme ti opprinnelige Sefirot som Rabbi Shimon og hans ni disipler skrev om.

Fra leksjon 4, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg oppleve alle de kabbalistiske begrepene som vi studerer i Talmud Eser Sefirot, for eksempel NHY og Nefesh?

Svar: Når du oppnår den spirituelle virkeligheten føler du lyset som kalles NHY eller lyset Nefesh. Du vil føle det! Da vil du også forstå hva kabbalistene skriver om.

Dette kalles ”menneskets sjel vil lære han opp”. Du vil føle det, og ut i fra dine følelser vil du også forstå hva det kalles. Det er som om du befinner deg i en ukjent by der du ser på noen bygninger som ikke kan kjennes igjen på utsiden, og du sier: ”Dette er et teater som ble bygget for 300 år siden, og der er et museum”. Du beskriver slik alt du ser. Når du kjenner igjen ting, vil du avdekke deres navn, betydning og alt annet.

Dette kalles spirituell oppnåelse, og det betyr at menneskets sjel lærer han. Det er som om det finnes en instruktør inni deg som lærer deg opp. Dette er sjelen din. Det er fordi du stiller deg inn på de originale kildene. Hvor fikk kabbalistene denne kunnskapen fra? Kun fra deres oppnåelse. Hvor fikk Adam HaRishon kunnskapen fra siden han var det første mennesket som oppnådde spiritualitet? Han avdekket sin indre virkelighet, den spirituelle virkeligheten.

Det finnes ingen fantasiverden som dukker opp siden vår virkelighet er det eksterne skallet til vår kropp. Når vi trer inn i den, ser vi den spirituelle virkeligheten. Der avdekket Adam alt og han begynte å gi alle de ulike delene av virkeligheten navn. Det er slik du også vil bli kjent med hva hvert eneste element i den spirituelle virkeligheten blir kalt.

Fra leksjon 25/03/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg vil fortelle deg en hemmelighet, men dette må kun bli mellom oss. Hør her: Vi lever i en helt utrolig og fantastisk verden. Alt er fantastisk: Det finnes kun godhet, fred og forsoning uansett hvor du snur deg. Du føler dessverre ikke noe av dette. Du er avskrudd, og ligger bevisstløs uten følelser eller gnister.

Hvorfor? Det er fordi du ser virkeligheten kun fra én side. Uten at du også knytter deg til den motsatte siden, vil du heller ikke føle noen ting. Det er fordi du er blitt skapt, og skapelsen kan ikke skille ut lyset uten mørke.

Bevegelsesløs og passiv eksisterer du i skaperen. Hvordan kan han avdekke denne fantastiske verden til deg – eller med andre ord: avdekke seg selv? Hvordan kan skaperen avdekke seg selv for deg?

Det finnes kun ett virkemiddel: å avbryte søvnen din med en dråpe ondskap, slik at om du smaker på den vil du våkne opp og befinne deg i uendelig godhet. Det er dette han gjør.

Om ikke dette skjer vil du forbli uten følelser for evig tid. Du vil ikke klare å vurdere din tilstand, måle den eller forstå hvor du er eller hvem du er. Du vil ikke ha noen som helst bakkekontakt under dine føtter.

Gjennom drømmen hører og håper du at det er mulig å tiltrekke deg en tilknytning til det evige grunnlaget som du eksisterer i, å plassere deg i konstant avhengighet til det og uansett hva som skjer, å måle og sjekke dine følelser kun i forhold til det.

Når du gjør dette, vil alt ordne seg for deg og det vil ikke finnes mer ondskap i din virkelighet. Det er fordi alt blir avdekket for deg, og alle de motsatte, mørke konturene er kun ment for å legge vekt på og framheve godhet og lyset i dine øyne.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/03/2011, Om global utdannelse

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Det finnes en gammel forbindelse mellom kabbala og filosofi. Det virker som om filosofi er grunnlaget for alle vitenskaper. Det fantes ingen egne vitenskaper for tusen år siden, slik som matematikk, fysikk, kjemi, biologi, geografi og astronomi. Hver forsker gjorde alt, og fungerte til og med som lege samtidig.

Denne generelle kunnskapen ble kalt filosofi, og kan oversettes som ”kjærlighet for visdom”, kunnskap. Johann Reuchlin, en berømt filosof på 1500-tallet skrev: ”Min lærer Pythagoras, filosofiens far, hentet sin kunnskap fra kabbalistene…han var den første som oversatte ordet kabbala, som var ukjent for menneskene på hans tid, til det greske ordet filosofi”.

Forbindelsen mellom kabbala og filosofi, og alle de andre vitenskapene generelt sett, ligger veldig dypt. Vitenskapen er allerede en del av avdekkingen av skaperen, hans handlinger, som ikke bare avdekkes gjennom følelsene i kroppen, men også gjennom den mekanismen i oss som kalles ”mennesket” og som allerede handler om det menneskelige nivået, selv om dette tross alt fremdeles er et menneske i denne virkeligheten.

Før den fikk en forbindelse til kabbala, utviklet den gamle vitenskapen seg på det bevegelige nivået. Det var kun etterpå at kabbala ble avdekket av det første mennesket, Adam HaRishon, og utviklet seg videre gjennom tyve generasjoner helt til Abraham. Den avdekket skaperens handlinger, og slik kunne den moderne vitenskapen i denne virkeligheten springe ut fra dens grunnlag.

Vi ser likevel ikke forbindelsen mellom disse. Vanlig vitenskap er tross alt bygget opp på grunnlag av det menneskelige sinn og følelser, et egoistisk ønske om å ta imot nytelse når vi avdekker virkeligheten, og dette er ikke er knyttet til kabbala og den spirituelle virkeligheten. I realiteten er det ikke slik siden den også gransker de samme handlingene til skaperen, men de blir avdekket på en annerledes og egoistisk måte.

Dette er skaperens handlinger som peker mot tilknytningen mellom de ulike delene av virkeligheten. Derfor er selv de vanlige naturvitenskapene også som en slags avdekking av skaperen, men kun på vårt jordiske nivå.

Det er fordi ingenting annet enn skaperen eksisterer i universet, og alt vi avdekker er hans handlinger. Når vi avdekker han med våre egoistiske ønsker, kalles dette naturvitenskaper. Vi kan også avdekke han gjennom et ønske om å gi, og da kalles dette kabbala.

Begge eksemplene er uansett en avdekking av skaperen. Skaperen er én, og han kan ikke deles i to. Det er vi, forskerne, som deler han opp på denne måten, avhengig av ønskene vi har når vi ser på han.

Fra skaperens side finnes det ingen skiller: alle delene skjer i forhold til oss. Det er slik vi får det evige problemet med å finne ut hvordan én ting knytter seg til en annen og hvordan de påvirker hverandre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/2010, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når forfatterne av boken Zohar, Rabbi Shimon og hans disipler, studerte sammen i hulen, og når det senere kom til mindre kabbalistiske grupper, var de fullstendig klar over at man er avhengig av andre når det gjelder tanker, ønsker og intensjoner. De var de eneste i verden. I dag studerer vi sammen med hundrevis av mennesker som vi ser via dataskjermen, og tusenvis av andre som vi ikke kjenner i det hele tatt…

Svar: Jeg opplever hele verden som deler av min sjel. Det er klart at jeg ikke ser på verden på denne måten, men jeg må jobbe mot å se det for meg og behandle den som om det var slik. Til tross for det faktum at verden er full av rivaler, fiender og det som verre er, så er alt dette mine interne egenskaper. Om de endres, vil jeg se en perfekt virkelighet foran meg, den uendelige virkeligheten.

Derfor må jeg behandle alt rundt meg som om det ble sendt til meg for å korrigere min forståelse av virkeligheten, og til slutt oppleve meg selv som i et perfekt ønske som er fylt med det uendelige lyset. For å gjøre dette blir jeg gitt omgivelsene rundt meg, en relativt liten gruppe. Selv om den kan bestå av noen millioner mennesker fra hele verden, må jeg fremdeles strebe etter å føle dem siden de alle er mine ønsker, deler av min sjel, som våkner opp til spiritualitet.

Jeg kan samle dem, knytte dem til hverandre som én helhetlig kraft, og med deres hjelp kan jeg skape de andre delene av sjelen min. Hele verden er tross alt min ene sjel. Det er slik jeg må se virkeligheten.

Derfor må Rabbi Shimons disipler, Aris studenter og vi selv forstå virkeligheten på en noen lunde lik måte. Verden er fremdeles den samme, akkurat som holdningen og metoden. Det er ulike teknologiske hjelpemidler, et mer utviklet samhold mellom oss og i den globale tilnærmingsmåten til de grunnleggende kildene og oppvåkningen av verden. Det personlig arbeidet og holdningen forblir likevel det samme.

Fra første del av Morgenleksjonen 8/3/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kun to elementer eksisterer i virkeligheten: skaperen og skapningen. Til slutt føler skapningen overfloden som skaperen gir han. Om skapningen endrer seg, skjer det fordi skaperen enten endrer han til det bedre eller til det verre, i alle ulike former, avhengig av subjektive følelser.

Vi gir ulike navn til skaperens påvirkning på skapningen: ”dømming” og ”barmhjertighet”, ”godhet” og ”ondskap”, i henhold til hva som blir avdekket for oss. Disse definisjonene vil uansett ikke gå lenger enn godhet eller ondskap, fordi de er bestemt av vårt ønske om å få tilfredsstillelse.

Det finnes ganske enkelt mange former av godhet og ondskap siden ønsket om nytelse består av ulike nivåer. Lyset bærer med seg ulike former gjennom sin innflytelse. Det er derfor vi deler skaperens innflytelse inn i tre typer:

• Lyset som avdekker beholderne
• Lyset som korrigerer beholderne
• Lyset som tilfredsstiller beholderne

Dette er rekkefølgen: avdekking, korrigering og tilfredsstillelse. Denne prosessen består av mange nivåer som er medfødt for hvert eneste ønske og for hver gruppe av ønsker som er knyttet sammen med hverandre. De er alle ulike i henhold til sitt nivå av Aviut (tykkelse), i dybde og i kraft, og det at de omgås vekker tusenvis på tusenvis av reaksjoner inni oss.

En del av mitt ønske er for eksempel i ferd med å avdekkes, en annen del går gjennom korreksjon, mens den tredje delen allerede er tilfredsstilt. Sammenhengene av ønsker er så ulike og endrer seg så mye at vi opplever så mange reaksjoner og følelser at vi ikke en gang vil klare å telle dem. De skaper det bildet av virkeligheten der vi eksisterer.

Til slutt ser vi kun åpenbaringen av ønskets kraft, og vi oppfatter det som mange knuste biter. Vi klarer naturlig nok ikke å kontrollere våre ønsker, deres grupper og kombinasjoner, og spesielt ikke de nivåene som vi opplever. Det er derfor vi i vår utvikling kun trenger å strebe mot den største nærheten til skaperen, kjærlighetens og giverkraftens egenskaper, og mot samhold.

Vi vekker lyset, dets kraft og dets åpenbaring gjennom denne bestrebelsen. Når det kommer nær oss, går vi gjennom nivåene med avdekking, korreksjon og tilfredsstillelse av våre ønsker.

Fra første del av Morgenleksjonen 1/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, artikkel 29: ”Marrying a Virgin”: Hver gang mennesket tar imot en kone, vil han ta imot en jomfru som aldri har hatt en ektemann. Han har med andre ord aldri benyttet denne Malchut og hun må alltid være en ny kone. I det spirituelle arbeidet kalles Malchut ”kongeriket i himmelen” som mennesket må ta på seg på nytt hver dag. Han må se for seg at han nå begynner det spirituelle arbeidet, og ikke bry seg om noe av det som skjedde tidligere.

Skaperen skapte skapningen, og eksisterer sammen med den. Vi kaller dette den første tilstanden eller den uendelige virkeligheten. Skapningen oppfatter likevel ikke seg selv i denne tilstanden. Den ble bare skapt på denne måten, men den har ikke detaljerte oppfattelsesegenskaper bortsett fra én følelse. Derfor er den som det uorganiske nivået: en dråpe sæd som ikke har noen selvbevissthet.

Skaperens ønske er å lede skapningen mot forståelsen av hvem han er, slik at han kan oppnå likhet med han. Derfor er den sanne tilstanden skjult fra skapningen, og den begynner i stedet å oppfatte seg selv i den motsatte tilstanden. Denne fasen deler seg på sin side opp i flere deler: Skapningen ser sin egen eksistens på det uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivået.

Du og jeg føler vår eksistens på det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Vi føler likevel ikke at vi utviklet oss fra det uorganiske nivået. Vi føler ikke våre tidligere livssykluser på det menneskelige nivået, men opplever kun at vi eksisterer her og nå.

Hovedsaken er at hver eneste analyse må skje av seg selv. Mennesket i denne virkeligheten søker oppnåelse, samhørighet med skaperen, og utvikler seg til et nivå der han begynner å uttrykke sin del av skapelsen, hans holdning til skaperen.

Skaperen leder han til dette, gir han følelsen av tomhet i livet, mens han på den andre siden motiveres til å knytte seg til han og bli lik han. Slik vekker skaperen menneskets ønske på det første spirituelle punktet. Om mennesket forstår dette ønsket på riktig måte ved hjelp av korreksjonsmetoden, det vil si ved hjelp av vitenskapen kabbala, om han øker sitt lille ønske med hjelp av gruppen, løfter viktigheten av å bli lik skaperen og knytter seg til han, om han til slutt gjør sitt ønske likt skaperens ønske, da vil han oppnå et nytt nivå. Det opprinnelige punktet i han vokser for å bli Malchut.

På hebraisk betyr Malchut kongerike. Det kalles også ”kongeriket i himmelen” siden mennesket gjør Malchut lik Bina, himmelen. Det er slik den første tilknytningen mellom Malchut og Bina, mellom skapningen og skaperen, blir til.

For deretter å kunne gi mennesket mulighet til å utvikle seg videre, må alt han har hatt fra før viskes ut og han tar imot den neste delen av det egoistiske ønsket som må bli korrigert og gjort likt skaperen. Denne delen må ledes mot oppnåelse slik at han kan bli et menneske på et høyere nivå. Da vil ingen spor etter tidligere tilstander etterlates.

Om mennesket jobber på riktig måte, vil han hele tiden ta imot ”en jomfru til kone”. Da vil han enda en gang korrigere sitt ønske for å kunne gi, gjøre det likt skaperen og oppnå større likhet og nærhet til han. Når han fullfører denne fasen, vil oppnåelsen nok en gang forsvinne i han og mennesket mottar igjen et nytt, korrupt ønske som han enda en gang må jobbe med ved hjelp av gruppen. Han må løfte viktigheten av målet, øke sitt ønske og knytte seg sammen med de andre sjelene. Det er slik mennesket utvikler seg.

Han tar kontinuerlig imot en ny del av Malchut, en ”ny kone”. Om han jobber for å kunne gi og ønsker å bli lik skaperen, da vil alt som skjedde tidligere slettes fullstendig i den nye tilstanden og han har ikke noe å stole på fra tidligere erfaringer. Det er virkelig et nytt nivå, ”jomfruelighet”.

Fra første del av Morgenleksjonen 20/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg gjør en innsats for å knytte meg til vennene i gruppen, men jeg ser at de avviser mine anstrengelser. Om alt i virkeligheten bare er meg selv, hvem er det da som egentlig avviser hvem?

Svar: Du avviser deg selv. Baal HaSulam sier at hvordan du enn ser på gruppen, så er det også slik du ser på skaperen. Det er fordi at bortsett fra deg, så er han det eneste som eksisterer. Han er likevel skjult og du kan ikke jobbe sammen med han. Det er derfor du har blitt skapt for at du skal kunne se ditt speilbilde i omgivelsene. I den grad du selv er korrupt, ser du også andre rundt deg som korrupte, distanserte fra hverandre og uten et ønske om å knytte seg til deg.

Det er helt klart at mennesket i seg selv uttrykkes gjennom alt. Siden mennesket eksisterer innenfor de separerende kreftene, må han jobbe med omgivelsene på en sofistikert måte for å kunne bruke dem som et verktøy for å bygge seg selv opp.

Det er nettopp slik jeg virkelig klarer å jobbe med meg selv. Det er derfor jeg må finne de riktige omgivelsene, ”forme” dem på riktig måte, forholde meg til dem på den riktige måten og ta imot den riktige innflytelsen fra dem. Dette vil gjøre meg i stand til å utvikle meg.

Fra første del av Morgenleksjonen 16/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mennesket står ovenfor et stort problem: Hvordan vet han hvilken virkelighet han lever i? Hvordan er det meningen at han skal se på virkeligheten? Hvilket perspektiv skal han velge? Hvordan distanserer han seg fra det indre bedraget, slik at han ikke bare ser det han ønsker å se gjennom sin egoisme, men heller på en objektiv måte observerer virkeligheten fritt for egoets egenskaper, ønsker og følelser?

Vi vet at vi dømmer i henhold til hvor korrupte vi er og ser på alt med subjektive, forutinntatte øyner som virkelig forstyrrer vårt perspektiv på livet. Virkeligheten gjør det samme. Vi har opp gjennom historien sett at menneskene har blitt skuffet over sitt syn på virkeligheten, sin tilnærmingsmåte til livet, og at de ikke har klart å forstå virkeligheten de lever i og hvorfor de lever her.

Et menneske som studerer kabbala har en mulighet til å se sannheten, men et menneske som er innestengt i den interne sfæren av vår virkelighet, avgrenset av denne lille sirkelen, kan ikke se noe som går utenfor dens grenser. Innenfor den ser han alt i henhold til sitt ego, basert på hva som vil være personlig fordelaktig for han selv og klarer ikke å tenke på noe annet.

Uansett er alle hans bestrebelser rettet innover, kun mot hans indre punkt. Derfor er det ikke mulig for han å utvikle et ønske eller en tanke for å se noe som er utenfor hans egne, indre interesser. Han ble skapt slik i utgangspunktet slik at han ikke skulle klare å se eller føle noe som ikke samsvarer med hans indre punkt. Mennesket kan ikke en gang begynne å tenke på det, siden det er helt utenfor dets oppfattelsesområde.

Det finnes kanskje en annen virkelighet ved siden av han som er milliarder ganger større og kraftigere enn den han opplever innenfor sitt indre egoistiske punkt, men han har absolutt ingen interesse av det og kan derfor ikke se det. Hans informasjonsgener (Reshimot) styrer slik at han kun bryr seg om ting som har betydning for han selv, og det er nettopp det han gjør.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilke muligheter vil et ubegrenset sinn åpne opp for oss?

Svar: Jeg begynner å forstå skapningen i dypet av min materie. Om jeg ser på materie uten min hjernes deltagelse, da ser jeg kun hvordan alt ser ut fra utsiden. Ved hjelp av sinnet kan jeg trenge inn i materien og se stadig dypere røtter helt til jeg oppnår skapelsesplanen.

Jeg går gjennom materien helt inn til den opprinnelige roten som skapte den, helt til skaperen, helt til skapelsesplanen. Jeg oppnår: Hvorfor ble den født og hva er dens funksjon fra begynnelsen av skapelsen til vår nåværende tilstand? Nå jeg kommer tilbake, oppnår jeg den endelige skapelsen siden begynnelsen og slutten er ett sted.

Det viser seg at prosessen som jeg gjennomgår er oppnåelsen av et sinn. Derfor oppnår jeg et sinn når jeg oppnår 125 spirituelle nivåer. Det er derfor denne oppnåelsen er 620 ganger større enn å oppnå et sinn innenfor ønsket om å få.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am”-hallen 25.01.2011

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →