Først må vi opparbeide et forhold som beskrives som ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”, etterfulgt av ”Elsk andre slik du elsker deg selv”. Vi trenger bare å bestemme hvem den ”andre” (vennen) er, og hva ”å gjøre” betyr. Det har å gjøre med menneskets handlinger i forhold til en venn, som må oppnå en håndgripelig form blant alle menneskene i denne virkeligheten.

Til slutt vil slike forhold utvikle seg blant alle menneskene, og dette kalles den uendelige virkeligheten, som står for den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Her i denne sfæren som vi kaller jorden, blant disse animalske kroppene, vil vi etablere forbindelser som kalles vår uendelige sjel.

Når vi kommer til dette punktet, vil vi befinne oss i en annen virkelighet. Det vil ikke lenger være behov for all denne materialismen, og den vil forsvinne fra vår oppfattelse. Selv nå eksisterer den kun i vår oppfattelse, for hele denne virkeligheten er bare innbilt.

Dette er den eneste meningen med vår eksistens på jorden. Det er her alt skjer.

Før tempelet falt, når menneskene levde i spirituell oppnåelse, levde de vel ikke akkurat i en annen galakse eller dimensjon, gjorde de vel? Det er riktig at de internt levde i en annen dimensjon, med en annen holdning. I tillegg eksisterte også den uorganiske, organiske og bevegelige naturen i den virkeligheten, og alle levde normale liv. De alte opp kveg, tok vare på eiendommene sine, fikk barn, hadde jobber og betalte skatt.

Forholdene mellom dem var likevel spirituelle siden de alle levde i en gjensidig givende kraft, og opprettholdt denne så godt de kunne ut i fra egne egenskaper. Hvert menneske var viktig alt etter deres evne til å kunne gi. Dommer ble avsagt etter samme prinsipp, ut i fra vurderingen om hvor mye skade mennesket påførte samfunnet og hvordan hans egoistiske ønske plutselig utviklet seg.

Slik levde menneskene fra Israel, de som Abraham førte ut av Babylon, helt til det andre tempelet falt. Nå må vi gjennom gruppen realisere hva læren om kabbala lærer oss i praksis, det vil si at våre interne forhold må grunnlegges av kjærlighet og samhold slik at vi kan leve sammen ”som én sjel”.

Dette har ingenting med ekstern nærhet å gjøre. Vi trenger ikke akkurat å spise fra den samme tallerkenen, leve i det samme huset og føre en felles husholdning. Alt handler om interne forhold.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Oppfattelse, Samfunn - Inga kommentarer →

Når lyset kommer i kontakt med ønsket om å få, tilegner vi oss til slutt et bilde av virkeligheten, akkurat på samme måte som lyset i vår virkelighet viser en film på en skjerm. I motsetning til filmen avbilder det øvre lyset et bilde, ikke på skjermen på utsiden, men inni oss, og skaper slik et bilde av virkeligheten i vår materie, ønsket om å ta imot nytelse.

Det er derfor vi ser en levende verden og levende skapninger ”foran oss” (det er slik vi ser det vi kjenner inni oss), og ikke bilder på en flat overflate. Se for deg at du tegner en liten dukke som springer mot deg. Du skaper det og det er ikke lenger et bilde, men en skapning av kjøtt, blod og bein som har et sinn og følelser fordi det er innenfor din materie (ditt ønske). Dette er i hovedsak alt vi gjør, siden det ikke finnes noe annet enn ønsket og lyset.

Om ønsket ditt våkner til live, løfter seg og oppnår et minimumsnivå av den givende kraften, skaper dette nye bilder og nye skapninger sammen med lyset. Du ser selv, som fra siden, hvordan dine ulike ønsker endrer seg når det kommer i kontakt med lyset og skaper ulike former for liv. Kan du tenke deg hvilken virkelighet du lever i? Foran øynene dine endrer virkeligheten seg med hele sitt innhold, og med alt som skapes av deg.

Det er tydelig at du er fullstendig bevisst på at du tidligere også eksisterte i en virkelighet som ble skapt av din egen materie. Et spørsmål dukker da opp: Skaper jeg disse formene, fornyer jeg dem eller eksisterte de allerede og kommer først nå til syne i denne formen, samtidig med at ønsket mitt vokser og jeg beveger meg oppover stigen av spirituelle trinn?

På hvert spirituelle nivå møter jeg nye former, nye virkeligheter. Skapte jeg denne nye virkeligheten som jeg oppdaget eller eksisterte den allerede fra før, bare at jeg først nå oppdaget den? Svaret er at jeg bare avdekker den. Når det gjelder meg selv, så er det virkelig jeg som skaper den siden den lever i mine ønsker.

Fra Kabbalah for Beginners, ”Perception of Reality” 20/10/10

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Et menneske som begynner å studere vitenskapen om kabbala oppdager at hans tidligere begreper befinner seg langt fra virkeligheten. ”Kropp”, ”sjel” og andre kjente begreper får en helt annen mening.

Vitenskapen om kabbala legger alt fram på en veldig enkel måte, og gir deg så godt som ingen sjanse til å bli forvirret. Det finnes et ønske om å få, og inni dette kan vi finne og observere ulike former av den givende kraften. Dette er det eneste som skjer i vår virkelighet.

Avhengig av hvilket nivå du befinner deg på, vil dette være den virkeligheten du opplever. Du kan føle virkeligheten på nivå null, og du kan med andre ord leve i vår virkelighet der det givende nivået er lik null. Vi befinner oss helt nederst, men selv her er det fire utviklingsnivåer: uorganisk, organisk, bevegelig og menneskelig.

Etter hvert som du stiger oppover de 125 nivåene på den spirituelle stigen, vil du oppnå det givende nivået, eller med andre ord: skaperen. På det 125. nivået vil du til slutt oppnå 100 % av den givende kraften.

Vi snakker om likhet i form eller om hvordan skapningen oppnår en givende form over ønsket om nytelse. Du må hele tiden stige oppover i ditt ønske om å ta imot for å kunne tilegne deg formen til det givende ønsket som befinner seg over dette. Formen av den givende egenskapen som du kler ønsket ditt om å ta imot inn i, vil lede deg til det givende nivået siden du har realisert dette i henhold til de kravene som stilles. Det er slik du blir lik og likestilt med skaperen, og utvikler deg til å bli et menneske (Adam).

Dette er egentlig veldig enkelt: Du trenger bare å kombinere to egenskaper på riktig måte, løfte deg oppover en skråstilt stige som er bygget opp av to krefter eller to linjer: den høyre og den venstre. Nybegynnere får tydelige veiledninger. Kabbalister skiller faktisk ikke mellom virkelighetene, alt kommer an på mennesket: Om du utvikler dine evner mot den givende formen, vil du se mer enn du gjør nå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 6/1/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Zohar, Introduksjon, artikkel ”Yitro (Jethro)”: Zohar forklarer rekkefølgen av utstrålingen av Partzufim av Atzilut: Atik, AA, AVI og ZA, hvordan kilden til alt, Masach av Malchut av Midat ha Din, bruker Partzuf Atik, og virker i AA for å skjule Hochma der… Etterpå forklarer den VAK de ZA når det gjelder seks forheng, og det broderte forhenget, GAR de ZA.

Forfatterne av boken Zohar avdekket rekkefølgen av forholdene mellom dem, og innenfor samhørigheten mellom dem avdekket de Partzufim, virkeligheten, egenskaper og indre forståelser. Alt dette finnes mellom menneskene.

Når mennesket ser på andre som om de er knyttet sammen med hverandre, blir dette kalt ”den uendelige virkeligheten”. Om han ser dem som delvis knyttet til hverandre, kalles dette Partzufim som er over han. Det er slik de snakker med hverandre, avdekker hver eneste egenskap og kaller det ”Rabbi Yossi, Rabbi Hiya, Rabbi Elazar, Rabbi Shimon” i tillegg til ulike bilder av naturen.

Alt dette er tilstander som våre sjeler går gjennom i prosessen med å korrigere seg selv. Jeg vet fra min personlige erfaring hvor vanskelig det er for et menneske å oppdage et veldig enkelt bilde i sin fantasi: at det ikke finnes noe annet enn de atskilte sjelene. Deres fullstendige atskillelse blir til vår oppfattelse av vår virkelighet. Deres delvise samhørighet, inkluderingen av ønskene inni hverandre gjennom prinsippet ”Elsk din neste som deg selv”, skaper følelsen av den øvre virkeligheten i sjelene.

Deres totale samhold blir oppfattet av sjelene som den uendelige virkeligheten – ubegrenset samhørighet og derfor fullkommen oppfyllelse gjennom lyset.

Fra del to av Morgenleksjonen 02/01/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er vår egen frie vilje når vi leser Zohar?

Svar: Vi leser boken Zohar for å oppnå egen fri vilje, ellers ville verken boken eller læren om kabbala hatt noen funksjon. Hvorfor trenger vi den? Er det for å få greie på hvor mange engler som finnes i himmelen? Hvilken forskjell vil det utgjøre om jeg talte dem og ga dem navn? Jeg ville likevel ikke vite hva ”himler” eller ”engler” er, eller om de har vinger eller ikke.

På grunn av dette oppsøker jeg Zohar, studerer læren om kabbala, arbeider i gruppen og innenfor det spirituelle for å kunne oppnå egen fri vilje, for å oppnå det mirakuløse hjelpemiddelet, Segula, gjennom alle disse virkemidlene.

Boken foran meg er et spesielt, kunstig apparat som knytter meg til den spirituelle virkeligheten som jeg ikke er bevisst på og som jeg ikke kjenner egenskapene til. Kabbalister sier at jeg har et eget ”adapter” som kan knytte meg til en ukjent virkelighet.

La oss si at det finnes en idé om en ”mikroverden” i kvantefysikken, en verden av elementære partikler. Selv om jeg lever blant dem, føler jeg dem ikke, men fysikere seier at det er mulig å lage et instrument som vil hjelpe deg med å oppnå denne virkeligheten og dermed begynne å forstå den. Det er derfor de bygger ulike anretninger, slik som akseleratorer av elementære partikler.

På denne måten finnes det verktøy som hjelper oss med å oppdage den indre, skjulte verden til partiklene fra den virkeligheten vi føler i dag. Vi kan oppnå en virkelighet der vi ikke er i stand til å oppfatte noen ting som helst, fordi våre sanser ikke fungerer innenfor dens rekkevidde.

Læren om kabbala gir meg også et verktøy, å lese Zohar, som kan hjelpe meg med å oppnå den skjulte spirituelle virkeligheten, og det virker! Bare bruk den.

Ved å bruke verktøy innen kabbala, vil du nå være den som endrer og dette verktøyet gjøres om til ditt indre instrument. I motsetning til deg, vil forskerne som studerer jordiske vitenskaper ikke endre seg. De bare perfeksjonerer de verktøyene de allerede har, og gjør dem kraftigere. På grunn av dette vil alt de gjør bli kalt den eksterne virkeligheten, utenfor mennesket.

I kabbala jobber vi med den indre virkeligheten, fordi vi kan endre vår natur gjennom den. På samme tid begynner vi plutselig å få øye på fenomener som tidligere var helt utenfor våre sanser.

Vi forbedrer ikke den sensitiviteten vi allerede har, slik som musikere som oppfatter lyder mye bedre enn vi gjør eller kunstnere som forstår farger mye bedre. Kabbala hjelper oss med å oppnå en tilstand der egenskaper som vi ikke tidligere har hatt, nå utvikler seg i oss.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners With Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi blir fortalt at vi kun skal se på gruppen ut i fra dens indre, korrigerte tilstand. Hvordan skiller dette seg fra resten av verden, som vi også oppfatter som ukorrigert?

Svar: Det er ingen forskjell i den indre betydningen. Det er likevel slik at når du ser på gruppen, klarer du ikke å unngå å legge merke til at deres streben etter spiritualitet også vises eksternt, at de kommer til leksjonen hver dag. Dette betyr at de streber mot å oppnå spiritualitet, men at de ikke har lykkes ennå.

Du har en ekstern skjerm der du ser hvordan de lenger etter å kunne gi, mens de fremdeles befinner seg i det egoistiske systemet som kun har til hensikt å forbruke alt og alle for å tilfredsstille seg selv. De vet likevel allerede, forstår på en eller annen måte og føler at det er en mulighet for å oppnå en annen holdning til verden: å erstatte forbruk med den givende kraften.

De vet at det finnes to måter å erfare livet i universet på:

1. Et liv der jeg instinktivt prøver å fråtse i alt fordi jeg ble født slik, og dette blir kalt ”den onde tilbøyeligheten” som vi alle blir født med.
2. Det er også en annen holdning til livet: det å gi, tre ut av seg selv, når mitt ”jeg” ikke eksisterer i seg selv uten at det er knyttet til alle andre. Denne tilnærmingsmåten er den vi ønsker å oppnå.

Det ser derfor ut som om vi har to tilnærmingsmåter. Alle lever enn så lenge i henhold til det første prinsippet ved å forbruke alt for seg selv. Det er det vi nå ser, ”denne verden”. Vi drømmer om å oppnå et annet syn på livet, og se den spirituelle virkeligheten som eksisterer gjennom å gi.

Hva vil skje med den fysiske virkeligheten da? Vil den forsvinne? Nei, det vil den ikke. Den vil eksistere så lenge du trenger den, i den grad det er behov for å bevare den som en nødvendig komponent.

Nå må du være i stand til å forstå hva din fysiske kropp er: Den er en nødvendig måleindikator som du må ivareta for å kunne fortsette å forbruke for din egen del, og ikke for å gi. I virkeligheten finnes det ingen kropp. I den grad du har behov for å være til stede i det egoistiske forbruket, vil du fortsatt eksistere i denne fysiske virkeligheten. I den grad du trer ut av deg selv, går du inn i den spirituelle virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Hele læren om kabbala snakker kun om de givende handlingene som blir satt ut i live gjennom vår gjensidige samhørighet. Hele virkeligheten utenom vår verden eksisterer gjennom å gi. Denne verden viser seg for oss gjennom den motsatte egenskapen, der alle er opptatt av å ta så mye som mulig til seg selv. Innenfor denne holdningen om å ”konsumere til seg selv” opplever vi vår materielle virkelighet.

Se for deg bitte små ønsker som er strødd ut over et flatt underlag. Om hvert eneste av dem ønsker å oppnå maksimal profitt ved å utnytte alle andre, vil de skape en felles samhørighet som blir oppfattet som ”denne virkeligheten”, i alle sine materielle former. Da blir menneskene knyttet sammen gjennom hierarki, de gifter seg, får barn og knytter seg til hverandre ut i fra intensjonen om å få nytelse fra andre. Det er slik de organiserer alt seg imellom.

Det er dette vi kaller ”vår verden” eller ”denne virkeligheten” innenfor alle nivåene: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende (menneskelige). Vi ser på de andre som nære eller fjerne, er avhengige av dem i større eller mindre grad, men alt dette i henhold til vår intensjon om å føle nytelse.

Vi bygger denne virkeligheten selv, med våre intensjoner om å nyte alt som finnes. Om noen sier: ”Nei! Jeg ønsker å forholde meg til de som har en intensjon om å gi, ikke å ta imot”, vil han gjennom sin nye holdning oppleve den samme virkeligheten som en spirituell virkelighet. Det er beskrevet som: ”Jeg så en omvendt verden”.

Alt bestemmes gjennom intensjonen. Å gå fra intensjonen ”for meg selv” til intensjonen om å gi, betyr at man krysser Machsom (grensen som skiller oss fra spiritualitet). I denne intensjonen om å gi finnes det 125 nivåer før vi oppnår en perfekt intensjon, en absolutt givende kraft.

Virkeligheten som vi opplever nå gjennom intensjonen om å tilfredsstille oss selv, finnes ikke. Den blir gitt oss kun for at vi skal bruke den som en inngangsbillett til den sanne oppfattelsen av virkeligheten.

Vi tok imot en egoistisk holdning mot andre for at vi skulle jobbe med oss selv, begynne med denne holdningen og fortsette videre mot en overgang til den givende egenskapen, ved å klatre opp de 125 nivåene, utforske samholdet mellom oss mer og mer, det vil si å klatre oppover trinnene i de spirituelle virkelighetene. Kun vår intensjon bestemmer hva vi opplever, denne eller den øvre virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Så lenge mennesket ikke har oppnådd en fullkommen oppfattelse av virkeligheten når det gjelder den spirituelle forståelsen, vil han fortsette å støte på ulike problemer. For det første vil han ha problemer med å skille mellom den materielle og den spirituelle virkeligheten.

Vi lever på et materielt nivå og må oppfylle visse eksterne krav. Vi må organisere arbeidet i forhold som gjelder gruppen, familien og på jobb, i tillegg til hvordan vi forholder oss til vennene. Dette gjør vi ved å følge reglene i den materielle virkeligheten, som vi aksepterer som en del av det øvre styret.

Det er forventet at vi viser en tosidig respons, både fra de eksterne og de interne synspunktene. Om vi ser alt fra det ”interne” perspektivet, hvorfor trenger vi da å spre læren om kabbala i det hele tatt? Hvem er det da jeg prøver å formidle den videre til? Er det til allerede korrigerte, indre deler?

Vårt bilde av virkeligheten er ennå ikke perfekt, og det vil utvikle seg over tid. Det blir gjort slik med vilje for at mennesket som står overfor en knust virkelighet skal kunne oppnå fri vilje når det gjelder to prinsipper. ”Om jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg?” og ”Det finnes ingen andre enn han”.

For det andre er det motsetninger innenfor arbeidet med vennene. De er enten fullstendig korrigerte, eller jeg må jobbe sammen med dem som med mine likestilte, noe som krever et annet samarbeid og en annen type forventninger.

Denne tosidigheten berører alle nybegynnere, og de må lære seg å jobbe med dette. Spesielt takket være denne tosidigheten, ved å kombinere motsetningene før og etter handlingen, oppnår vi den korrekte analysen og dens iverksettelse.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/11/10, ”Which Degree Should One Achieve so He Will Not Have to Reincarnate”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at vi må utvikle vår sensitivitet. Kan du forklare hvorfor dette er nødvendig, og hvordan vi skal gjøre det?

Svar: Veien til spirituell oppnåelse ligger i å øke vår sensitivitet. Vaner blir som medfødte egenskaper. Vi utvikler slike egenskaper og muligheter i oss selv som vi ikke brukte tidligere, og forsto ikke en gang at disse mulighetene lå inni oss – å føle fenomener som vi ikke klarte å oppdage før nå. De er til stede i naturen rundt oss, fordi den øvre virkeligheten er her. Hvor er den egentlig? Den eksisterer på en annen frekvens, i en annen egenskap som ikke finnes inni meg, og det er derfor jeg ikke oppdager den.

Derfor er alt avhengig av hvor mye vi vil øke vår sensitivitet i forhold til den givende egenskapen. Da vil jeg inni meg, i stedet for å se det nettet som trekker til seg, som handler mellom skapningene på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene, heller se det givende nettet som handler mellom sjelene på det menneskelige eller ”kommuniserende” nivået. Det er dette vi må oppnå. Derfor er alt avhengig av vår sensitivitet.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Bare ved å lese boken Zohar oppnår man mye, og den framkaller ulike fenomener og endringer i mennesket. Mennesket forstår ikke hva han leser, men han forsøker å forstå det, drevet av sin egen natur, selv om det fra kabbalas ståsted ikke er nødvendig i det hele tatt. Han kan lese den med den riktige intensjonen eller en som ikke er like riktig.

Uansett virker boken på han, påvirker han slik at han utvikler seg. Han kan ikke unngå å føle endringene inni seg. Han må bare sørge for å komme tilbake til boken så ofte som han kan, lese i den ved ethvert ledig øyeblikk som dukker opp og på et vis opprettholde tilknytningen til den.

Da vil han se at denne boken er bygget opp på en slik måte at den skaper et bilde av en virkelighet for han, en virkelighet som er parallell til vår egen virkelighet, og han begynner så vidt å flytte seg mellom dem. I stedet for den overflatiske fortellingen ser han for seg noe utover denne virkeligheten. Det er slik Zohar virker inni mennesket, og den skaper nye oppfattelsesegenskaper inni han.

Fra del to av Morgenleksjonen 29/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →