Spørsmål: Hvem er ”Jeg” og hvordan kan jeg distansere meg fra dette ”virkelighetsshowet”? Om alle mine tanker og følelser kun er en ”film”, hvor er jeg da?

Svar: Pr i dag klarer du ikke å distansere deg fra ”filmen” du ser fordi du er inni den selv, inni det rene ønsket om nytelse. Om du klarer å leve innenfor begge ønskene (ønsket om å nyte og ønsket om å gi), vil du kunne styre begge kreftene: kraften fra skaperen og kraften fra skapningen. Om lyset opplyser deg og skjenker deg sin givende egenskap, vil du klare å se forskjellen mellom deg og filmen.

I dag klarer du ikke å analysere din egen virkelighet fordi du kun har ett ønske: å ta imot nytelse. Du aner ikke om lyset påvirker deg eller ikke. Du er som en baby som ikke vet hvem som tar vare på han, eller hva som skjer rundt han. Babyen skriker fordi han kjenner en dårlig følelse, men han vet ikke en gang hvem han skriker til for å få hjelp.

Fra Kabbalah for Beginners, ”Perception of Reality”

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Talmud Eser Sefirot, Volum 3, del 8, spørsmål 36: ”Place”. Tid, sted og bevegelse er praktisk talt like begreper som bestemmer relativ endring og fornyelse av form (ønsker). Når vi derimot snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, kalles dette endring av ”sted”, mens når vi snakker om årsak og virkning kalles det ”tidsrekkefølgen”.

Hvorfor er tid, sted og bevegelse praktisk talt like begreper? Det er fordi de er endringer som finner sted i våre ønsker, Kelim. Ønsket om nytelse går gjennom endringer. Hvorfor tror og føler jeg én endring som om tiden går, og en annen som endring av sted eller bevegelse? Hvorfor opplever jeg alt som skjer som endringer i tid, sted eller bevegelse?

Er ikke bevegelse et sted? Om jeg endrer sted, betyr det jo at jeg er i bevegelse. Likevel blir jeg fortalt: ”Nei, det kommer inn under en helt annen kategori”. Alle kategoriene er derimot endringer som finner sted innenfor ønsket om nytelse. Sammenlignet med hva? Kun sammenlignet med den givende kvaliteten som det har, rettere sagt i den grad det er inkludert i Bina.

Malchut kan bli inkludert i Bina i tre former som kalles tid, bevegelse og sted. De gir Malchut ulike følelser. Hvilke? Når vi snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, det vil si den suksessive endringen av tilstandene, så kalles dette endring av ”sted”, det vil si at ens nivå eller indre tilstand endrer seg. Når vi derimot snakker om årsak og virkning, om hva som skjer først og hva som skjer etterpå, det vil si at det er rekkefølgen og ikke stedet som endrer seg, kalles det ”tidsrekkefølgen”. Om vi snakker om hvilken tilstand som er til stede på hvert sted, kalles dette ”sted”.

Fra del to av Morgenleksjonen 16/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jo mer jeg utvikler meg, jo mer takknemlig bør jeg være for at det finnes en øvre kraft som utvikler meg. Jeg vet likevel ikke hvordan jeg skal gjøre det, og hvordan jeg skal kunne stole på eksistensen av en øvre kraft?

Svar: Ikke stol på den! Ikke tro på den øvre kraften før du aktiverer din kraft nedenfra. Det finnes ingen skaper uten skapningen. Vi utvikler oss kun i henhold til vår forespørsel, MAN, ved å påvirke naturkreftene gjennom denne bønnen.

Når kabbalistene beskriver Partzufim, så forteller de oss kun om givende handlinger. Partzufim eksisterer ikke i seg selv. Akkurat på samme måte skriver de om vår innsats og eksistens: Det finnes ingen skaper og ingen virkeligheter, det finnes ingenting om mennesket ikke aktiverer sin givende kraft.

Så snart mennesket aktiverer den givende kraften, vil virkelighetene øyeblikkelig oppstå, ikke i forhold til en selv, men på en generell måte siden man ikke eksisterer uten. Hele virkeligheten, inkludert den spirituelle virkeligheten, eksisterer ikke utenfor mennesket. Det er dette kunnskapen kabbala slår fast i seksjonen ”Oppfattelsen av virkeligheten”.

Hva kan da mennesket egentlig stole på? Utenfor mennesket finnes det ingenting, alt er kun inni han. Om vi ikke aktiverer oss selv, skaper vi ikke virkelighetssystemet.

Så snart jeg er villig til å gi, vil jeg umiddelbart stå ansikt til ansikt med det uendelige lyset. Mellom dette lyset og meg vil da virkelighetene bli født, og dette er et kommunikasjonssystem mellom meg og den uendelige virkeligheten. Om jeg derimot ikke utfører givende handlinger, vil ikke noe eksistere i det hele tatt.

Hele den spirituelle virkeligheten (vi snakker ikke her om den materielle virkeligheten, for den er kun en innbilning) eksisterer inni mennesket i den grad han har den givende kraften. Om han ikke har den givende kraften, er det heller ingenting som eksisterer. Vi kan ikke si at det er noe utenfor mennesket uten at han selv bygger det, skaper det og tar det i bruk.

Fra del to av Morgenleksjonen 08/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Vi er alle et resultat av lyset, og derfor må vi også oppnå det. Alle våre sterkeste ønsker, bønner og lengsler er rettet mot lyset.

Disse er de eneste ønskene vi har, men de er ubevisste, og sannheten er at vi kun lever for dette. Alle andre tilfredsstillelser og kilder til nytelse, slik som mat, klær, nye biler etc kommer fra lyset. Vi oppfatter de kun i en viss form, som en slags nytelse, for eksempel en bil, et barn, varme, hvile, et flott landskap og så videre. Det er likevel bare lyset som viser meg alle disse objektene, og det er alt jeg føler.

Alle mennesker vil derfor gradvis slutte å interessere seg for alle disse tingene, og vil i stedet prøve å finne kilden – selve lyset, og ikke alle avledningene. Jeg vil ikke lenger ha et ønske om å kjøpe meg en spesiell bil lengre, for hva gir det meg egentlig? Den gir meg nytelse. Jeg ønsker derimot nå å få denne nytelsen i sin ”rene form”, uten den faktiske bilen. Hvorfor trenger jeg denne metallklumpen? Jeg får bare nytelse fra den når jeg kjører den, og når jeg ikke gjør det har jeg ingen glede av den. Når jeg så blir trøtt av å kjøre rundt, så står den bare utenfor huset, mens jeg fremdeles leter etter nytelse.

Når vi gjennomgikk vår historiske utvikling, prøvde vi konstant å finne ting eller ”bølger” som var bedre og mer hensiktsmessig. Det er derfor alt i verden i dag bare blir mindre av størrelse, kvantitet blir til kvalitet. Vi er akkurat på samme måte: I stedet for å undersøke den materielle verden, begynner vi å lengte etter spirituell tilfredsstillelse.

Menneskene forstår det ikke ennå, men tallet på selvmord, terrorangrep, økningen i narkotikamisbruk og skilsmisser er alle indikatorer på menneskets enorme mangel på tilfredsstillelse. Den er så stor at mennesket ikke klarer å tilfredsstille denne mangelen i løpet av dette livet. Dette er et tegn på menneskets behov for lyset i seg selv, heller enn alle de andre substituttene som lyset viser i oss.

Fra programmet ”Kabbalah for Beginners” 08/12/10

Kategori: Depresjon, Egoisme, Historie, Krise, Lidelse, Oppfattelse, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at det uendelige lyser er utenfor oss. Hva mener du med ”utenfor oss”?

Svar: ”Utenfor oss” betyr ”utenfor” det punktet i våre ønsker der jeg oppfatter vår virkelighet, meg selv og alle andre. Ved siden av dette punktet finnes det ikke noe mer, siden skaperen kun skapte ett eneste punkt. Alt vi oppfatter (virkelighetene og det som fyller dem) er følelsen av dette punktet i seg selv.

Det er kun et bittelite punkt i forhold til det hvite, uendelige lyset.

Fra serien Introduksjonsleksjoner, ”Perception of Reality” 23/11/10

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For øyeblikket beveger du deg framover, stiller deg selv mange spørsmål og håper på at noe skal skje. Hvem er det som står bak alle disse ønskene og handlingene dine? Dette må du finne ut av!

Mens du blir kjent med kraften som knytter sammen og styrer hele skaperverket, endrer du gradvis oppfattelsesverktøyene dine: hjertet og hjernen. Du blir mer følsom, og begynner å forstå mer og mer av hva som skjer og av skaperens handlinger.

Plutselig oppdager du en enorm virkelighet. Den er mye mer omfattende, dypere og kompleks enn det du tidligere klarte å se, og dette gjelder på alle områder. Du opplever at alt blir annerledes. Senere vil du derimot forstå at det er du som endrer deg, og at alt utenfor deg forblir det samme.

Etter hvert vil du forstå at alt du ser kun er skaperen selv. Det er fordi det ikke finnes noen andre enn han. Det du ser som denne virkeligheten er kun din skygge av han, og slik vil det være helt til du har nådd tilstanden der denne skyggen forsvinner.

For å oppnå likhet med skaperen, må vi med andre ord gå gjennom flere forandringer. I din oppfattelse kalles disse virkelighetene for Assiya, Yetzira, Beriah, Atzilut, Adam Kadmon og til slutt den uendelige virkeligheten. Dette er dine nivåer av oppfattelse, og gjennom dem blir virkeligheten presentert for deg i en mye mer reell form.

Hva endret seg egentlig? Kun din forståelse. Du endrer dine følelsesorganer, og ser hvordan  bildet av virkeligheten blir ekte, konstant og uendelig. Alt kommer an på hvilket nivå du observerer det fra i forhold til det uendelige lyset.

Deretter begynner du å forstå at den skyggen du så av skaperen, alt som ble holdt skjult, selve virkeligheten, var for ditt eget beste. Du så noen silhuetter, et bestemt bilde som du måtte slette, og så at du måtte bli lik skaperen innenfor denne skyggen for å få den til å forsvinne.

Fra leksjon 26/11/10, Baal HaSulams brev # 151

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse - Inga kommentarer →