Menneskeheten har i uminnelig tid trodd på et liv etter døden, men den kommende verden er faktisk neste nivå.
Det finnes i alt fem virkeligheter/verdener: Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira og Assiya. Hver av dem er inndelt i fem Partzufim og i hvert Partzuf er der fem Sefirot. De utgjør totalt 125 nivå og hvert nivå kalles også en verden. Det handler om en viss «plass» i mottakerønsket mitt som har visse egenskaper.

Jeg oppnår til sist stabilitet, jeg er i min nåværende tilstand og føler da at jeg forstår, oppfatter og lever ifølge definisjonene, verdiene, oppfattelsen og metoden for oppklaring som er typisk for dette nivået. Dette nivået er min virkelighet, «denne verden.» Alt befinner seg på dette nivået, inkludert de største kabbalistene som også befinner seg på nivåene av den uorganiske, organiske og animale naturen av sin eksistens.

Denne tilstanden har vi fått fra starten av. Det er ingen som spør om jeg har lyst til å bli født her.

Men jeg kan tilføye neste nivå og neste virkelighet til den nåværende tilstanden. Det sies: «I din levetid skal du se din verden.» Det vil si at jeg må oppnå den her og ikke etter døden. Derfor kalles læren om kabbala «avdekkelsen av skaperen for skapningene i denne verden.» Jeg kan avdekke skaperen på nivået til denne verden. Avdekkelsen av skaperen kalles oppdagelsen av et nytt nivå av de 125 nivåene. Det er slik jeg oppnår det, ved å begynne fra det minste til jeg når det fulleste målet.

Den neste virkeligheten vil avdekkes hvis jeg former bildet av giverglede av de tingene jeg har forberedt. Da vil jeg oppnå nye følelser og en ny oppfattelse i det bildet, i mitt nye ønske om å gi. Dette blir min neste virkelighet, ett av de 125 nivåene.

(122326)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra True Activist):
«Diskusjon om religion og spiritualitet har forårsaket mer splid enn noe annet tema opp gjennom historien. Mens troen på et synkronistisk design har hjulpet mange å nå ufattelige høyder, avviser andre rett ut selve idèen om en høyere eksistens – eller evig liv.

«Fra et vitenskapelig aspekt, foretrekker mange å anta selve oppfatningen om et liv etter døden som latterlig – eller i det minste som usannsynlig.

«Men èn ekspert hevder at beviset på liv etter graven finnes i kvantefysikken. Professor Robert Lanza tror at teorien om biosentrisme lærer at døden, slik vi kjenner den, er en illusjon skapt av bevisstheten vår.

«En rekke spirituelle tekster lærer at «eksistens» på dette planet er en erfaring for den ubegrensede, udødelige sjelen. Men troen på det ukjente har vært grunnlaget som formet åndelig tradisjon, ikke vitenskap. Professorens funn kan endre dette.

«Vi ser kun på livet som en aktivitet av karbon og et tilsetningsstoff av molekyler – vi lever en stund, deretter råtner vi i jorden, sa Lanza på nettsiden…

«Biosentrisme er troen på at liv og biologi er sentrale i virkeligheten og at livet skapte universet og ikke motsatt. Dette antyder at personens bevissthet bestemmer form og størrelse på objekter i universet.»

Min kommentar: Kabbala snakker om dette siden Adams dager. Fornemmelsen av verden er subjektiv. Foreløpig fornemmer vi eksistens gjennom det vi kaller kroppen, dvs. i de fem sanseorganene våre. Kabbala gir alle muligheten til å utvikle ekstra sanseorganer og på den måten oppleve en annen virkelighet, som er høyere enn eksistensen i den dyriske kroppen.

(121080)

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er egenskapen giverglede skjult for oss?

Svar: Denne egenskapen blir avdekket i forhold til mitt egoistiske ønske! Hvis egenskapen giverglede ville blitt avdekket av seg selv, hadde jeg uten tvil begynt å få lyst på den. Men hvorfor ønsker jeg den ikke? Fordi der er en motsetning mellom ønsket om å gi og mitt ønske om å ta imot for å tilfredsstille meg selv.

Hvis jeg kunne sett verden utelukkende gjennom en prisme av giverglede, ville den ha sett nydelig ut for meg og ville ha vært full av godhet, det kunne ikke ha blitt bedre! Det er paradis, egenskapen Bina! Men hvis jeg ser den gjennom de egoistiske lystene som styrer meg, kan jeg ikke si meg enig i en slik vurdering.

Så når vil jeg endelig bli enig? Hvis jeg, med kraft jeg får fra gruppen, verdsetter viktigheten av giverglede over egoistisk mottakelse, oppnår jeg fri vilje. Men det oppnår jeg kun gjennom tro over fornuft, som vil si å sette gruppens synspunkt over mitt eget.

(24640)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/10/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lærer at engler er krefter. Når begynner man tydelig å føle dem inni seg?

Svar: I den fysiske virkeligheten fornemmer vi ulike krefter relatert til uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. De er relatert til tyngdekraften, klimatiske fenomen og hele verden omkring oss.

De tar del i det menneskelige livet ved enten den positive eller negative påvirkningen de har. Disse kreftene kalles engler. Når vi leser om tre «menn» som kom til Abraham, englene Rafael, Mikael og Gabriel, betyr det at han skjelnet disse kreftene inni seg. Engler er kreftene til sjelen vår, de er ikke noe utenfor oss. Noen av disse kreftene dukker opp, andre forsvinner og deres påvirkning er i konstant endring.

Det finnes faktisk ingenting annet enn engler på ulike nivå av ønsker. Personen oppfatter dem og klassifiserer dem etter hvilke av dem han kan bruke for å avansere eller ei. Vi observerer det samme i vår verden. Men her kjenner vi igjen eksterne former former for disse kreftene; vind, regn, lyd, mennesker, dyr, interne fornemmelser, alt dette er engler.

En kabbalist i vår verden ser ikke på fenomenene fra utsiden. Han ser gjennom dem hva skaperen ønsker å vise ham og påvirke ham med. Han fokuserer derfor på begivenhetens indre essens og hva den betyr. Tross alt, gjennom disse effektene så snakker skaperen med oss. Hva er det han ønsker å si?

Han ønsker å forene påvirkningen på alle nivå, de uorganiske, de organiske, de animale og de kommunikative og føre dem inn i hjertet vårt, slik at vi kun føler ham bak dem. Da vil de ikke lenger være en hindring som skjuler skaperen for oss.

(24635)

From the «Weekly Torah Portion», 22/10/10

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis skaperen er en tanke, betyr det at jeg også blir en tanke når jeg har oppnådd likhet med skaperens egenskaper?

Svar: Når vi oppfyller skapelsesplanen, blir også vi en del av denne tanken. Skaperen skapte lysten hos skapningen for å gi den eksistensmulighet, så den kunne være håndgripelig og reell. For å kunne eksistere utenfor skaperen, har vi behov for materie, som er det vi kaller lyst. Men muligheten for å bli lik skaperen, å smelte sammen med ham og å tilegne seg hengivenhet, oppnås utelukkende i form av tanke. Skaperen ønsker å glede oss og gjør det i form av tanke. Hvis vi ønsker å gi til ham, gjør vi det også i form av en tanke. Tankene styrer alt. Det gjelder også hos mennesket. Hos hver og en av oss finnes ulike ønsker og lyster, men vi evaluerer et menneske basert på dets evne til å tenke.

(26056)

Fra KabTV`s Kabbalah for Beginners, 21/10/10

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å konstant glede skaperen?

Svar: Ved å tenke på ham hele tiden.

Alle aktivititetene du deltar i; enten det er jobb, studie, om du spiser, om du er i sengen – også når du ikke er alene der, hvor og hvordan spiller ingen rolle – alle tankene dine må være rettet mot skaperen. For hele naturens plan, med alle dens krefter er rettet mot dette, for å kunne arbeide med giverglede.

Hvis du handler slik, begynner et helt nytt felt av følelser å avdekkes foran deg, en ny verden. Du begynner å se systemet som styrer, som foreløpig synes å være skjult siden vi ikke oppfører oss riktig innenfor det. Vi ser det ikke. Vi kan bare se det hvis vi lenges etter det for givergledens skyld og da oppdager vi hvordan det fungerer.

Det eksisterer en lov om likhet i form som fungerer i alle verdener, vår egen inkludert. Når jeg ønsker å oppdage noe, konstruerer jeg en sensor som tilsvarer fenomenet jeg ønsker å oppdage. Det samme gjelder her; hvis jeg ønsker å oppdage systemet av krefter som styrer verden, må jeg ha disse egenskapene, da vil det avdekkes for meg.

Derfor må jeg være fokusert på det hele tiden, slik at alt det jeg gjør, alle tankene, ønskene og handlingene mine kun er med intensjon om å glede skaperen, for å tilfredsstille ham.

Hva er intensjonen om å glede skaperen? Jeg har ikke lyst til å forvirre dere, men det finnes ingen skaper og der er ingen å glede. Ved å kontrollere tankene og ønskene mine justerer jeg tilsynelatende meg selv, jeg sikter mot å oppfatte den sanne skapelsen. Men det som til slutt avdekkes hos meg er kraften som aktiverer og styrer alt – og den kalles «skaperen.» Denne kraften kan kun oppdages inni meg. Den kabbalistiske intensjonen skaper inni meg muligheten til å føle en annen virkelighet som er parallell til vår virkelighet. Hvis vår virkelighet kun eksisterer innenfor den egoistiske kraften av mottakelse som er utviklet ifølge en plan uavhengig av oss og som vi er helt underdanige, så vil muligheten for absolutt frihet dukke opp når jeg går inn i en annen virkelighet.

Fra kongressen i Bulgaria, «Dawn of a New World», første dag, 1/11/13, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forskjellen på spirituelle og fysiske virkeligheter er at det spirituelle er vår interne tilstand.
Det finnes ingen eksterne bilder med flyvende engler og onde ånder. Den verden vi oppfatter utenfor oss er vår interne tilstand. Alle sensasjonene utvikles innenfor materiet av vår oppfattelse.

For noen århundreder siden ble galninger med visjoner ansett som helgener og seere. Psykologien forklarte senere at hallusinasjoner forårsakes av interne prosesser som foregår i folks psyke. Læren om kabbala støtter psykologien i dette.

Fra urtiden av, fra selve begynnelsen av skaperens avdekkelse for et menneske, har kabbala sagt at dette verdensbildet kun er projeksjoner av våre indre fornemmelser. Men vi har mulighet til å endre vår psykologi og vår oppfattelse og til ikke å leve i den nåværende virkeligheten som foregår spontant og presenterer bildet av denne verden for oss; vi kan selv velge hvilken film vi har lyst til å se.

For å kunne gjøre det er vi nødt til å begynne å utforske hvem vi er, hvem det er som styrer oss, hvordan det fungerer og da vil vi være istand til å se oss selv fra et rasjonelt og sobert synspunkt. Det står skrevet: «Dommeren har bare det hans øyne kan se.» Alt annet er kun vår fantasi. Hele våre liv og hele denne verden er også en drøm.

Kabbala gir oss nødvendig verktøy for å utrette endringene; slik avviker det fra andre tilnærminger, enten de er religiøse eller vitenskapelige. Kabbala gir oss hjelpemiddel til å forandre drømmene og de innbilte bildene vi lever i; det gjør oss istand til å utforske dem, til å iaktta dem fra siden og se kreftene som påvirker dem og å skape disse bildene. Det hever oss til et nivå der vi begynner å utvikle disse bildene, virkelighetens form.

Vi utvikler vesentlig muligheten til å definere hvilken dimensjon vi vil være i og hva vi bør velge.

Slik stiger vi til et nivå der vi tilegner oss kreftene som styrer oss og lærer hvordan vi skal bruke dem. Og til sist, bak alle disse kreftene, avdekker vi den øvre intelligensen, skaperens ønske. Det er det mest opphøyde nivået, nivået for avdekkelse av skapelsens årsak, dens formål og design; vi oppnår fullstendig enhet med skaperen.

Men det er bare et forbigående høydepunkt og det som kommer etterpå, la oss vente og se. Når den tiden kommer vil vi tross alt eksistere i en annen form. Og der vil være nye og annerledes nivåer av oppnåelse og avansering. Men de har ikke noe til felles med materialistiske ønsker, for på det stadiet kommer vår holdning mot materiet allerede til å være korrigert. Denne nye avdekkelsen er utenfor grensene til «materiet» i mye mer edle egenskaper.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg er faktisk ikke i verden, verden er inni meg.

Prosessen med å «lese» den eksterne virkeligheten som intern, oppdeles i fire faser og umiddelbart, på første trinn, må jeg bare la meg ledes av det jeg ser.

Og jeg ser at skaperen gjør denne «filmfremvisningen» for meg. Det er som om en projektor er plassert inni meg og viser meg hele verden og alt som skjer med den. Lyset fra «lampen» på «projektoren» passerer gjennom «filmen», deler den inn i «rammer» og lander på «skjermen», som er i hodet mitt; som resultat ser jeg et løpende bilde av virkeligheten. Vel, skaperen selv er det abstrakte øvre lyset, uendelighetens lys.

Så «filmen» er faktisk mine Reshimot som skaper det ene eller det andre bildet for meg. Og var det ikke for denne mekanismen, ville jeg ikke ha skjelnet hva som skjer siden Reshimot ville ha forblitt innenfor. Men skaperen illuminerer dem og avdekker min indre verden som ekstern virkelighet.

Baal HaSulam skriver om dette i sin «Introduction to The Book Of Zohar (Introduksjon til boken Zohar).

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/9/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Skaperen utstiller faktisk en «teatralsk forestilling» foran meg der alt, skuespillerne og alt sammen, er dukker, bortsatt fra meg.
Derfor, når jeg prøver å føre dem nærmere ham, korrigerer jeg egentlig meg selv. Hele verden er en del av sjelen min, knuste og splintrede beholdere, oppsplittede ønsker som er bortspredt fra meg i ulike retninger. Og nå må jeg føre dem nærmere sammen igjen.

Hvis jeg hadde vært sterk nok, ville skaperen ha latt meg føle sorgene deres som mine egne. Men for å gjøre arbeidet lettere for meg, sender han meg følelsen av problemene «deres» for at jeg skal arbeide med dem. Men hvis jeg ignorerer dette arbeidet, kommer jeg selv til å føle at jeg har problemer.

Det er derfor jeg ennå oppfatter hele verden «fra sidelinjen», for da er det enklere for meg å bearbeide den. For hvis elendigheten til alle menneskene som dør av sult, i krig og andre katastrofetilstander ville ha manifestert seg i meg, hvis jeg hadde konsentrert alle de tomme beholderne mine selv i liten grad på vår verden, ville jeg ikke ha tålt presset.

For å forhindre dette ble disse beholderne separert fra meg og gitt til meg for å føle dem som fremmede for at jeg gradvis, etter hvert som jeg blir sterkere, skal føre dem nærmere meg selv. Da, iløpet av tilnærmingen, finner jeg ut at de ikke har problemer, at de tvert imot er korrigerte og opplever nytelse. Baal HaSulam skrev om dette i artikkelen «The Creator`s Concealment and Revelation» («Skaperens dølgsmål og avdekkelse»).

Det finnes ikke noe alternativ. Jeg klarer ikke å absorbere alle verdens sykdommer, selv om vi snakker om mine beholdere, mine ønsker.

Vi skjønner bare ikke at en høyere barmhjertighet faktisk skjuler seg i knusingen av beholderne. Til sist oppnår jeg, takket være den, en beholder som er istand til å innhegne hele virkeligheten, alle skaperens lys; men jeg føler aldri denne tomme beholderen slik den er, fordi det er umulig å utstå denne følelsen.

Et menneske makter knapt nok å holde seg oppreist med alle problemene sine, selv på den lille scenen vi har. Så hva kan vi si om hele det tomme Malchut i den uendelige virkeligheten. Et menneske får enkelte ganger en liten dråpe av den tilstanden, «opplysningen av Malchut«, en forferdelig følelse av et gapende tomrom…

Vi fikk imidlertid knusingen av beholderne for å hjelpe oss og er nå istand til å gjennomgå en rekke stadier og å gradvis samle dem sammen. Og når jeg fører en ekstern del nærmere meg i prosessen, blir denne bitre «frukten» søt og da legger jeg den i «kurven» min til den er fyllt med fruktene fra kunnskapens tre.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Adam-Den felles sjel, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den viktigste dagen under kongressen? På hvilket tidspunkt burde vi maksimere vår innsats?

Svar: Det viktigste for meg, deg og du og jeg er å finne en felles strøm mellom oss så den vokser til kontakt mellom alle. Så det felles ønsket flyter og begynner å samle en større konsentrasjon av begjær, tanker og intensjoner. Så alt dette begynner å leve mellom oss, ikke i hver og en av oss, men mellom oss. Da vil alle begynne og verdsette å bry seg om det fordi vi vil begynne å føle vår virkelige eksistens i denne «Crimson kulen.»

Det hele avhenger av hvordan dere kommer sammen og streber for samhold, verdsetter det og er redd for å miste det fra sansene. Da vil det følge oss hele tiden, og vi vil alltid bære den.

Det er derfor jeg ikke kan si når det starter, jeg har allerede denne følelsen og prøver å gi den til dere. Lag skattejakt, hold alt dette og inkluder alle vennene.

 
Fra Convention in St. Petersburg 7/11/13, “Forberedende leksjon”

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →