Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, «Speech for the Completion of The Zohar» (En tale for fullførelsen av Zohar): Vi må forstå hva Dvekut (hengivelse) overfor skaperen betyr. Tanken har tross alt overhode ingen oppfattelse av ham. Våre vise har diskutert spørsmålet foran meg og stillt spørsmål angående verset, «og holde fast ved ham: hvordan er det mulig å holde fast ved ham? Han fortærer ild.»

Og de svarte: «Hold fast ved hans egenskaper: Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.»

Hvis vi forandrer flere egenskaper hos oss, ved å vende dem fra «for å motta» til «for å gi», hvordan hjelper det oss til å forstå hvem skaperen er? Og hvordan hjelper det oss videre til å bli lik ham? Hvordan oppnår vi denne likheten? Hvordan holder vi fast ved ham? Vi kan jo ikke ta på ham. Så hvordan gjør indre «triksing» oss istand til å ligne noen vi hverken kan se eller identifisere oss med? Hvordan kan vi forstå prinsippet av «fra dine handlinger kjenner vi deg?» Hvordan fører de indre endringene meg til ham? Hvordan er det mulig å elske andre, hvis dette ikke er i min natur?

Derfor forventes det ikke av meg å elske umiddelbart. Jeg kan korrigere 611 av ønskene mine og den 612. korrigeringen vil da bli ervervelsen av egenskapen Hassadim i sin helhet og den 613. korrigeringen vil bli «å motta for å gi.» Det er umulig å pålegge noen å elske. Det er fra korreksjonene som kommer forut vi kan oppnå det.

Slik oppnås også likheten med skaperen. Vi oppfyller og ordner alle nødvendige handlinger internt. Det er ikke selve gjerningene som er viktige, men klargjøringen vi foretar med hensyn til alle detaljene. Alle klargjøringene føyer seg sammen og blir til spirituelle beholdere.

Så vi mangler ingenting i arbeidet vårt. Vi kan ikke nå korreksjonens avslutning med ett hopp. Faktisk befinner vi oss allerede ved korreksjonens avslutning, men vi har ikke beholdere til å fornemme det med. Så vi må samle alle beholderne langs veien for endelig å nå denne realiseringen.

Spørsmål: Hva betyr «å holde fast ved skaperen» for oss i dag?

Svar: Jeg skaper bildet hans inni meg gjennom ulik intern innsikt. Det handler ikke om eksterne tegn, men om en intern essens. Skaperen er en ånd av giverkraft som fødes og fyller meg. Det er en egenskap hvor jeg kan produsere «gi for givergleden» eller å «motta for å gi». Det er en avspeiling jeg reflekterer innenfra og utover.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi bli som skaperen, dersom vi enkelte ganger synes handlingene hans er uriktige?

Svar: Det er ikke bare enkelte ganger, men konstant! Hva er det som er bra i denne verden? Selv de mest ondskapsfulle kjeltringer klarer ikke å utstå det som foregår her. Og allikevel er denne verden skapt av ham. 

Faktisk anser vi denne verden som 100% motsatt skaperen. Hvorfor? Fordi vi er i motsetning til ham. Skaperens lys skinner i oss og hans lys er absolutt godhet. Men når lyset treffer vår «lysfølsomme film», produseres en negativ motsatt originalen. Så jo mer lys vi mottar, dess større blir mørket og omvendt. Slik er det vi ser verden.

Lyset lager ulike bilder på skjermen til mottakerønsket vårt og de lages alle på negativen. De er i motsetning til lyset. Slik er verden skissert inni oss.

Hvordan kan vi oppnå likhet med skaperen? Hvordan kan vi utfra vår motsetning se ham og ikke en innbillt forestilling? For å kunne gjøre det, må vi forvandle «rammen» og snu kontrastlinjene i den. Gjør vi det med den første «rammen», oppnår vi det første spirituelle nivået. Deretter arbeider vi med den andre, den tredje og alle etterfølgende «rammer».

Så hele Torah samkjøres med mennesket og lever i oss. Hvert menneske er en liten verden.

Slik har alt med «teknikken» å gjøre: om hvordan man arbeider internt for å vende det innbillte mørket til lys og det innbilte lyset til mørke. For å gjøre det må jeg helomvende egenskapene mine til det motsatte; og forandre negativen til en positiv. Denne indre omveltningen er Torah, lyset som endrer. Det er det jeg trenger.

Jeg føler skaperen inni meg. Selv nå oppfatter jeg ham i de uorganiske, organiske og levende nivåene i naturen og hos mennesker. Alt rundt meg er skaperen som «tolker» seg selv for meg og kopierer seg selv i meg. Jeg må bare dekodere dette bildet.

Jeg bearbeider ikke verden, vennene, eller skaperen, men snarere meg selv, mitt indre. Når jeg gjør det, kan jeg bruke de tilsynelatende eksterne formene for å dekodere originalbildet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/1/13, «A Speech on the Completion of The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Får vi oppvekkere ovenfra uavbrutt? Og hva er en riktig respons på dem fra vår side?

Svar: Det er ikke bare oppvekkeren ovenfra, men faktisk er hele vår eksistens kun mulig takket være det øvre lyset som oppeholder oss, som en magnet holder en metallbit i luften, og utfører forskjellige handlinger med oss.

Det finnes ikke tvil om dette; skapelsens materie ville ikke ha vært istand til å eksistere, kunne ikke endre seg og ikke fornemme seg selv uten det øvre lyset. Lyset utfører alt.

Riktig respons fra vår side er å forsøke å øke følsomheten og vår raffinerte forståelse for hva den øvre kraften gjør med oss, å skjønne hvordan vi må reagere for å bli akkurat lik det og å stå fast ved dets egenskaper, til endringene det gjør med oss og og til dets innflytelse over oss.

Det betyr at for hver bulk eller hvert hakk skaperen lager i meg, tilslutter jeg meg umiddelbart og ikler meg det, som Nukvas ønske i det maskuline ønsket. Da samarbeider vi konstant i den generelle handlingen, som partnere. Slik må jeg forsøke å håndtere det i livet mitt. Da vil jeg oppnå tilstanden av helhet som kalles hengivenhet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor mange timer med undervisning vil det ta for å forme en integrert visjon inne i en person?

Svar: Jeg er sikker på at en følelse av den nye holdningen til verden er formet i en person i løpet av den aller første timen. Det kan være en og en halv eller to timers trening rettet mot tilkobling og samhandling med andre.

Allerede under den første timen begynner en person å føle at han ser annerledes på folk, på verden og på seg selv. Plutselig oppdager han at det ikke bare er «Jeg individuelt,» men at det finnes noe annet enn det. Han blir veldig tiltrukket av «foruten meg individuelt.» Han føler varme. Gjennom sine samhandlinger med andre føler han tillit og avslapning som om han var i sin mors liv.

Kommentar: Men det finnes mye av denne type trening …

Svar: Dette er ikke psykologi, Det er umulig å forvirre den med noe annet fordi her får en person totalt forskjellige kommunikasjonsmidler –utenfor seg selv. Han begynner å føle verden utenfor seg selv, utover hans egenskaper. Det spiller ingen rolle hvilken egenskaper jeg ble født med og hva slags oppdragelse jeg fikk. Nå begynner jeg å heve meg over mine originale egenskaper, og egenskapene jeg har ervervet til dagens dato. Så begynner jeg å se andre, hva de virkelig er.

Det integrerte miljøet gir uunngåelig en person ekstra sanser. Han begynner å føle verden på en mye bredere måte.

Fra KabTV’s “Integral World,” 11/27/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan individualiteten opprettholdes i et integrert samfunn?

Svar: Egoisme dør ikke. Den sørger konstant for drivstoff til «vi» hos deg, og «viet» ditt fortsetter hele tiden å vokse.

Som resultat av generell egoistisk utvikling over tusener av år, har vi nådd et visst nivå av realisering og er blitt runde. Og nå er vi et samfunn som ikke ønsker å tenke på noe, et samfunn der medikamenter og underholdning regjerer og vi ikke har behov for andre ting.

Så snart du begynner å oppfatte det integrerte samfunnet og inkluderes i det dukker en ny form for egoisme opp, en «rund» egoisme, som vokser når den individuelle egoismen din skyver den mot neste nivå.

I dag føler mange mennesker at de mister sin individualisme, fordi naturen sletter den. Folk føler seg fortapt, de vet ikke hvem de er og hva formålet er. De kan ikke lengre realisere seg selv slik de tidligere gjorde, før egoismen ble rund; i dag finnes ingenting de kan realisere seg selv gjennom.

Derfor anses den siste 40-50 års generasjonen som den fortapte generasjon. Slik kalles den fordi egoismen har sluttet å vokse, folk føler ikke behov for å stifte familie og å få barn. Hvorfor skal jeg anstrenge meg for noe, legge planer, oppdage nye planeter, som om det skulle finnes noe der ute. Lysten er forsvunnet, egoismen er sluttet å vokse; den er blitt rund.

Begynn å tilpasse deg innenfor denne nye formen for egoisme og du vil se hvordan den vil begynne å vokse i deg, men på en rund måte, sirkelen vil enten utvide seg, eller stige. Det er vårt neste nivå. Med andre ord; formen for egoisme er endret, den er blitt global og integrert; veksten vil fortsette – og det blir nydelig.

Vi vil begynne å se totalt nye krefter og gjensidige forbindelser i naturen, vi vil oppnå naturen og plutselig vil vi oppdage felt, lover og former som Einstein bare kunne drømme om.

Den nye mekanismen av følelser og intellekt vil gjøre en istand til å fornemme hele naturen holistisk, å se hele dens mangfold og oppfatte i den kreftene som styrer alt, nettverket av krefter, som man selv vil oppdage. Man vil skape en analog av den generelle naturen inni seg selv, man vil begynne å gå ned i alle lagene. Det er en helt ny vitenskap. Ikke mye er skrevet om den; vårt neste indre utviklingsnivå.

Menneskeheten vil oppdage dette utviklingsnivået. Og så snart den begynner å utvikle seg altruistisk, der de stadig styrker den indre forbindelsen seg imellom, hvor gradvis forening, gjensidige fornemmelser og forståelse tar plass og vil fortsette, til dette felles nettverket av gjensidig kontakt forvandles til en fullstendig analog forbindelse – da vil vi miste oppfattelsen av tid.

Dette er inngangen til kraftfeltet der sinn og følelser eksisterer – og ikke materie. Nå oppfatter vi det bare med våre egoistiske sanser. Så snart egoismen fullstendig forvandles til altruisme, en heldekkende gjensidig forbindelse mellom oss, vil oppfattelsen av materiets eksistens forsvinne.

Fra KabTVs «Integral World», 27/11/12

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Silas Beane, fysiker): «Der er en berømt påstand som sier at vi antakelig lever i en simulering. Idèen er at mennesker i fremtiden med letthet vil bli istand til å simulere hele universer. Og med tanke på det enorme tidsspekteret foran oss, vil antallet simuleringer sannsynligvis bli enormt. Så om du stiller spørsmålet: «Lever vi i den ene sanne virkeligheten, eller i èn av de mange etterligningene?», er svaret, statistisk sett, at vi sannsynligvis lever i en etterligning…

«I vårt univers er de fysiske lovene de samme i alle retninger. Men i en gitterkrets endres dette, siden du ikke lengre har noen kontinuerlig sekvens av rom-tid og de fysiske lovene ville være avhengige av retning… Jeg holdt et foredrag om dette temaet forleden uke og resultatet var overveldende. Halvparten av menneskene så på meg som om jeg hadde mistet forstanden, mens den andre halvparten var entusiastisk.»

Min kommentar: Jeg forstår ham veldig godt. Men som alltid, med et gjennombrudd, blir forskerne rammet av de uvitende og må være forberedt på kritikk, til folk modnes…

Kategori: Nyheter, Oppfattelse, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på nytelsen en mann og en kvinne får i tilstanden av ett felles integrert sinn, eller er det samme nytelsen?

Svar: Hver person har sin egen nytelse, siden alle har sin egen rot og sine forbindelser med andre. De er strengt subjektive. Derfor er det umulig å si hvordan menn skiller seg fra kvinner i tilstanden av nytelse og oppfyllelse.

Ulikheten kan forklares billedlig i det som eksisterer i vår verden. Der er tross alt forskjell på hvordan en mann oppfatter verdenen og hvordan en kvinne gjør det. En mann er, på et vis, istand til å føle noe en annen mann går gjennom. Han er, derimot ikke istand til å føle hva kvinnen går gjennom. Han forstår henne ikke, fordi hun har en totalt annerledes verdensoppfatning.

En mann og en kvinne er to verdener. Det samme gjelder i det spirituelle. En maskulin del av den spirituelle virkeligheten finner det umulig å forestille seg den feminine delens erfaringer. Du kan tiltrekke og inkludere ønsket hennes i deg selv, for å oppfylle dem – men du gjør det ikke istedet for henne; du gjør det for henne.

Spørsmål: Men smeltes ikke alt sammen til slutt?

Svar: Til slutt smelter de sammen og utfyller hverandre i gjensidig forbindelse. Men det er fortsatt en forbindelse av motsetninger.

Fra KabTVs «Samtaler med Michael Laitman», 11/3/12

Kategori: Kvinner, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

På den ene siden finnes mange sjeler og hver av dem er splittet i flere deler. Men kan spiritualitet splittes i flere deler? Vi vet at der er èn hel realitet og ingenting annet. Selv når vi er forvirret og ser dens separerte deler, er det i virkeligheten èn helhet, siden kun èn tilstand ble skapt i begynnelsen, èn sjel.

Den kalles sjelen til Adam HaRishon (det første mennesket), Malchut av Ein Sof (uendelighet). Etter forberedelsen oppdager vi denne realiteten bak Partzufim og «verdenene» mye klarere. Det handler om et ønske som er hengivent til skaperen. På rotnivået av hengivelse kalles det Malchut av Ein Sof og på hengivelsens fjerde nivå kalles det sjelen til Adam HaRishon. Alt dreier seg om hvordan vi ser dette ønsket på et visst punkt av utviklingen vår.

Så kun verdenen Ein Sof ble skapt, eller sjelen til Adam HaRishon – og ingenting annet. Denne sjelen i alle mennesker kalles «Israel», som betyr Yashar–El (direkte til skaperen), som har oppnådd spiritualitet. Og dette er helt i alle, siden spiritualitet ikke splittes i seksjoner og biter, slik vi ser det i den fysiske virkeligheten. Kun mangelen på korreksjon forhindrer meg fra å se det reelle bildet, men uansett er jeg inni det, i begynnelsesstadiet av èn sjel som ble forberedt for oss å avdekke.

Men kabbalister sier at der er 600 000 sjeler som er oppdelt i «gnister». Så hva står denne konstruksjonen for, et «geneologisk tre»? Det er det deformerte bildet av virkeligheten som er splittet av styrken til det korrupte ønsket hos hver av oss. Først atskiller dette ønsket og forhindrer fullstendig lyset fra å slippe inn, ettersom det er helt motsatt det. Deretter, ved korrigeringens styrke, begynner ønsket å motta intensjonen av for giveregenskapens skyld. Det blir, med andre ord, foredlet. Til den graden det har denne intensjonen, lyser den felles sjelen i det. Det vil si at ønsket gradvis oppdager sin virkelige tilstand. Først føler det at det er en del av den generelle sjelen og til slutt oppdager det at det er det samme som denne sjelen. Da oppdager det at det er Adam HaRishon.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, «600 000 Souls»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kongressen ”En flamme i ørkenen” ser ut til å slutte sirkelen som den første kongressen i ørkenen startet for ett år siden. Vi føler at den forrige fasen er slutt og det finnes nye muligheter foran oss for den følelsesmessige forbindelsen mellom oss. Hvordan vil vår globale gruppe se ut etter sin spirituelle fødsel, når vi lykkes i å oppnå forbindelse?

Svar: Jeg tror ikke vår ytre form vil forandre seg så mye, og den indre forbindelsen kan ikke beskrives i ord. Det vil oppstå en slik forbindelse mellom oss at du vil hele tiden føle det som om ditt barn er borte fra deg, den fysiske avstanden skiller deg, men du kjenner og føler Ham så godt at Hans bilde har blitt en del av deg og lever i deg: dette er hvordan vi alle vil føle hverandre.

Vi vil ikke trenge å snakke så mye siden vi vil forstå hverandres følelser internt ved hengivenhet. Det vil være få ord og avklaringer vil være korte og enklere. Det vil være som om vi alle spiser en salat, og jeg sier at det ikke er nok salt, og dere forstår det allerede når jeg har sagt et halvt ord. Vi smaker tross alt den samme maten, og føler den samme virkeligheten.

Vi trenger ikke endeløse ord og kraftige media for å skape forbindelsen mellom oss som vi gjør i dag, når vi ikke føler oss sammenkoblet. Vi vil samsvare, men på en svært kort og rett på sak måte, siden vi vil uansett forstå hva hver og en føler. Vi vil bli som ”en mann med et hjerte.”

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/8/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →