Spørsmål: Som en del av jobben min har jeg vært i kontakt med flere professorer i det siste, og vi har blant annet snakket om Kabbalah. Jeg må si at de forstår prinsippene, men de tror ikke på det.

Svar:  Korrekt. De har en rasjonell tilnærming. “Vi har studert så mye om vår verden med flere forskjellige vitenskaper at bildet er tydelig i helhet. Men her kommer en fyr som ikke ser ”gal” ut og  begynner å snakke om et konsept som vi ikke er sikker på hvor han henter det fra. Han sier at dette er grunnlaget til all vitenskap og han knytter alt til Lys og beholdere.”

”Vi vet ikke noe om dette. Vi ser ingen bevis på hva han forteller oss om. Hans forklaringer kan godt høres veldig logisk, men han etablerer sin visdom på en virtuell forutsetning. ”La oss si at det er slik, sier han, og på denne forutsetningen baserer han en hel perfekt filosofi.”

”Men hvorfor skal vi akseptere det som en vitenskap, hvis det i henhold til vår standard ikke er en vitenskap? En vitenskap er hva som kan bli studert og tenkt på. Han sier at hans vitenskap bare krever at man lever etter det og endres internt. Vi har aldri hørt om noe lignende. Hva betyr det å ”endre menneskets natur?” Vi har en kultur og utdanning, vi lærer folk  å være snille og empatiske; hva kan bli bedre? Hva har dette å gjøre med vitenskap?

Forskere kan ikke erkjenne relativitet i deres oppfatning. De forstår ikke at endringer i en person endrer hans virkelighet, da alt er skapt av interne reaksjoner.

Kabbalah forklarer denne presise gjensidige tilkoblingen: I den grad jeg forandrer meg selv, forandres den verden jeg føler. Dette er nøkkel- formelen som har en fast koeffisient og parametere i endring som reflekterer beholderen, mine begjær, min sensitivitet, mine intensjoner, mine tanker osv..: de endres og deretter endres verden.

X er meg, K is den faste koeffisient og Y er verden. Jeg snakker til dem som er villige til å lytte til dette.

Men forskerne er ikke klar for dette. De mangler et nytt begjær som vil trekke dem ut av denne verden. Hvis de ikke har utviklet seg for å nå dette, vil de ikke høre etter. Man må være sensitiv, ikke bare til verdslige fenomener, men også til fenomener av den åndelige verden.

Spørsmål: Så hva betyr det? At intelligente mennesker, forskere, ikke kan forstå oss?

Svar: De er faktisk mest ”motstandsdyktig” siden de er sikre på at de allerede har et solid grunnlag.

Spørsmål: Så hvem kan vi henvende oss til da?

Svar: Det finnes en kabbalistisk fabel om en mann ved navn Ptachiya som kom til en by og tok alle de ”tomme” folkene til ørkenen. Tross alt hvis spørsmålet om smaken av livet er fremkalt i en person, vil han føle seg elending og tom.

Men hvis en person ikke føler det, hvis han ikke har noen beholder, ingen begjær som matcher det, betyr det at han ikke har nådd et visst nivå av oppfatning.

Vi stopper ikke spredningen selvfølgelig, men kun en person som har et punkt i hjertet kan høre budskapet  i kabbala. Alternativet er å føle at du er et slagent dyr som ikke har noen sted å løpe fra de endeløse slagene som treffer det. Da vil det være klart til å følge oss, bare for å bli kvitt problemene.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/2/13, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Kabbalah Dissemination, My Similarity to the Creator, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi leser så mye fra forskjellige kabbalistiske kilder, vi ser oss selv og verden i forskjellige potensielle situasjoner, og det ser ut til at korreksjon er en svært kompleks og vanskelig ting som praktisk talt er umulig.

Det er slik det ser ut helt til en person forstår at alt han trenger å gjøre er å sjekke etter og identifisere korrupsjonen så mye han klarer for å spørre etter deres korrkesjon. Vi trenger ikke tenke på hvordan det vil bli korrigert siden dette er noe vi aldri kan forstå, heller ikke forestille oss hvilket nivå som vil komme istedenfor det korrupte. Vi trenger bare å ville å korrigere hvert eneste nivå.

Vårt problem er bare i hva vi mener med begrepet korreksjon. Anta jeg har en bil og jeg ser forskjellige feil på den: den har flatt dekk, et problem med stempelet eller en annen del. Min anmodning burde ikke handle om å fikse bilen, men om å bruke den. Da vil jeg oppdage at den er fikset.

Vi må korrigere vår intensjon og ikke handlingen. Dette er hva vi glemmer, fordi vi ønsker å se det korrigerte nivået. Men ting kan korrigeres kun i henhold til hvordan vi kan og ønsker å bruke det riktig, i riktig retning, i de riktige handlingene. Ellers befinner bilen seg på kanten av en klippe og jeg må si hvilken retning jeg ønsker å kjøre den. Den vil forbli i ustand hvis jeg ikke velger den riktige retningen, fordi vi ”hever oss i hellighet og ikke synker i hellighet.” Dette er den eneste måten!

Det er veldig viktig å vite dette: Vi korrigerer ikke handlingen men intensjonen. Dette er et helt annet nivå av oppfatning; det er som om jeg velger forskjellige briller for å se på livet, i det deriverte. Hvis dette er hvordan jeg begynner å se på ting, er ikke korrigeringen i seg selv vanskelig lenger. Det er ikke et problem i det hele tatt, da det ikke er mitt ansvar. Jeg må kun velge hvordan å  bruke riktig hva som blir korrigert. Det sies: ”Gjør dine begjær til Hans begjær”; hvis min intensjon i å bruke denne delen av begjæret er helt identisk med skaperens intensjon, blir den korrigert umiddelbart, Lyset fullfører alt.

Til en viss grad er dette litt rart. Se på det på denne måten og det vil hjelpe deg å skille mellom handling og intensjon, siden dette er en feil som konstant drar oss til handling og konstant tar oss til et nivå som er helt irrelevant for oss, til et ”legemelig” nivå, og ikke til det ”menneskelig” nivå. Det ”menneskelige” nivået er lik skaperen, og hvis det er likt, da er verten og jeg ved bordet og bordet er den eneste grunnen for å kobles mot hverandre. Det viktigste er intensjonen, forholdet mellom oss, og ikke alle delikatessene på bordet.

Så ikke se på verden som noe vanskelig å korrigere. Tvert imot er sensitivitet i å identifisere hva som trenger å bli korrigert, som må korrigeres på min del, er det som er hele problemet.

Fra den 2^de delen av den Daily Kabbalah Lesson 01/01/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Når folk var nærmere naturen, følte de naturen på en slik måte som nesten ser mystisk ut for oss. Men reelle fenomener ble faktisk åpenbart til dem. Stammer i Amazonas føler feks skogen mye bedre enn vi gjør, de lukter dens dufter kilometer unna, de kan lese tegn og tyde spor og alle dens lyder.

De har tross alt ingenting annet. En mann bor i den, hans liv avhenger av det, og det er derfor han stadig utvikler sin forbindelse med miljøet. Ifølge fuglenes flyrute og vindens retning vet han mange ting. Han kobler sammen all den livløse, vegetative og animerte naturen, og oppfatter den som en.

Men vi er motsatte. Vi beskytter oss fra omgivelsene. Vi lukker dører og vinduer for å slippe å se den urbane støyen å høre bråket fra biler. Som et resultat blokkerer vi våre beholdere for oppfattelse. Vi isolerer oss selv fra livet og universet.

Spørsmål: Men folk forvirrer ofte mellomm nærhet til naturen og noe overnaturlig.

Svar: Alt dette er følelser og opplevelser som vi kan utvikle i oss selv. Det finnes mennesker som kan holde din hånd og fortelle deg hvem du er og hva dine planer er. Det er de som kan forutsi femtiden: de leser tanker. Dette er naturlige sanser som har blitt borte under utviklingen av sivilisasjonen, og de er ikke noen slags ”overnaturlige sanser.” Naturen installerte i mennesket mye skarpere sanser enn dagens følelser. Og det etterlater ingen tvil om det finnes ingen mirakler.
Fra den 4de delen fra den Daily Kabbalah Lesson 12/30/12, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om «horden», om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som «frykter Gud og tilber Farao.» På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne «horden» i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: «Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.» Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke «organer» i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles «menneske», Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer «marionetten» min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. «Marionetten» forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Læren om kabbalah er en spesiell metode som faktisk forklarer alt.  Men man er nødt til å oppnå det. Det oppfattes ikke av intellektet og ønskene vi har medfødt i oss, ikke gjennom vår natur.

Vi ble født på det «dyriske nivået» og er nødt til å utvikle egenskapene til neste nivå i oss, det «menneskelige» (Adam) nivået, som betyr å ligne (Domeh – på hebraisk) den øvre kraften.

I vår fysiske realitet mottar vi også ulike signaler fra verden rundt oss, ifølge vår likhet med den. Jeg oppfatter verden rundt meg ifølge følsomheten min til frekvenskjedene og ifølge følsomheten til sanseorganene mine, som syn, hørsel osv; men i tillegg eksisterer mange flere frekvenser som jeg ikke oppfatter. Jeg oppfatter kun verden i rekkevidden av frekvenser som sansene mine er innstilt på, eller gjennom instrumentene jeg kan lage for å utvide rekkevidden på disse frekvensene – og ikke noe mer. Vi skaper ikke noe vi ikke er i besittelse av; vi utvider kun det vi har.

For å avdekke den øvre kraften, er vi derimot nødt til å skape en fullstendig ny ekstra sans inni oss. Kvalitativt er den ny; siden alle sansene våre er låst i å motta, i den egoistiske intensjonen om egenvinning, oppfatter vi verden rundt oss kun i henhold til det som angår oss: hvilke goder vi kan få utav det og hvilke dårlige ting vi vil unngå.

Først oppfatter jeg verden gjennom filteret til de fem sanseorganene mine, i frekvensen jeg er innstilt på. Bortsett fra det, har jeg egoet mitt, som filtrerer alt i henhold til prinsippet «Er dette bra, eller ille for meg?» Hvis der ikke er noen respons i vårt enorme ønske om noe, i estimeringen av potensiell gagn eller harme, vil jeg hverken oppfatte eller se det. Vi oppfatter kun det ønsket vårt vil ha, hva som er positivt eller negativt for det, eller hva som kan skade meg eller fornøye meg – da ser jeg det.

Med en slik innstilling vil det ikke hjelpe sansene våre om vi skaper ulike instrumenter som teleskop, mikroskop osv. Ingenting vil hjelpe, siden egoet vårt – som står bak dem – fortsatt vil klassifisere alt ifølge samme skala.

Det finnes mye forskning på disse temaene i psykologien og fysikken. I moderne fysikk finnes konseptet «observatøren». Først hevdet Newtons fysikk at universet er slik vi ser det. Bildet vi fikk beskrevet var forholdsvis enkelt, selv om Newton studerte både kabbalah og hebraisk for å kunne lese kildenes originalversjon.

Deretter kom Albert Einstein og Hugh Everett som kom fram til en annerledes formulering av konseptet: Verden rundt oss er slik vi oppfatter den; faktisk er den helt annerledes, men når vi oppfatter den, endrer vi den – ettersom vi snur og vender på den og deler den opp med vår tilskrivelse. Hvilken som helst fysisk begivenhet vi observerer, vil vi ødelegge bare ved å iakkta dem – og som resultat vil de aldri være slik de var, uten oss.

Så det er ikke nok at vi oppfatter alt gjennom filteret til egoet vårt, men selv ved bare å se på noe, ved vår deltagelse, forstyrrer vi bildet av virkeligheten. Se på en stjerne – og den er allerede annerledes, bare ved at du ser på den; dette er hva fysikerne sier.

I dag innser vi at det finnes en annen oppfattelse av virkeligheten, ikke bare den formelle oppfattelsen som baserer seg på våre dyriske tilskrivelser. Læren om kabbalah formulerer det enkelt. Den sier: Istedet for den vanlige oppfattelsen din, istedet for egoet – der du mottar kun for egen vinning – stabiliser en annen oppfattelse, gjør den totalt annerledes; la den være for å gi. Hvis du åpner opp egenskapen til denne nye oppfattelsen og fokuserer den utenfor deg selv, vil du avgjøre hvordan verden faktisk ser ut. Du vil se at den er helt annerledes; du vil se at den er virkelig. I tillegg til det, vil du forandre deg. Den nye sansen, eller oppfattelsen som dukker opp i deg, kalles en «sjel».

Det spiller faktisk ingen rolle hva du kaller den for. På den ene eller andre måten vil du, med denne nye sansen, se hele den eksterne virkeligheten som «er urørt» for hva den er – kreftene, forbindelsene og dens mål. Du vil bli så tilpasset den og så sammenkoblet med den, at alt som finnes i egoet ditt, den dyriske tilstanden og det dyriske legemet, simpelthen vil «dø». Det vil si at du ikke kommer til å føle den – den nåværende følelsen av livet vil synes så mikroskopisk for deg, sammenlignet med det du vil føle når du oppdager virkeligheten rundt deg og begynner å eksistere i den.

Det er dette læren om kabbalah fører oss mot.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis vi i forhold til Skaperen befinner oss i den tredje korrigerte tilstanden, hva betyr det å måtte gi glede til Skaperen?

Svar: Vi har aldri gått ut av den tredje eller den første tilstanden: i forhold til Skaperen er det ingen endringer. Alt som ble skapt av Ham ble opprettet umiddelbart, og det er ikke engang spørsmål om tid. Vi vil begynne å føle dette snart.

Ari skrev i sitt dikt: Se, at før utstrålingene var utstrålt og skapningene skapt, hadde det øvre enkle lys fylt hele eksistensen. Hva det var før og da betyr? Baal HaSulam forklarer dette i sine skrifter.

Tidsbegrepet er informativt.  Men vi forstår ikke det heller. Årsak og virkning er alltid relatert til tid for oss.

Det bildet vi oppnår i den åndelige virkeligheten er utenfor våre begrensninger av tid, rom og bevegelse. Vi føler dem bare på vårt laveste jordiske nivå. Når vi begynner å føle den øvre vil vi se at det ikke er tid, ingen død, ingen fødsel – ingenting! Det er bare en konstant stigning i egenskapen til giverønsket

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en gruppe? Er de fysiske kropper eller min indre holdning?

Svar: Det er å foretrekke at jeg ser på dem som fysiske legemer. Det er ønskelig at jeg oppfatter dem i mine fem sanser.

Når vi trer inn i det neste nivået, og befinner oss på et ekte bevisst nivå av gjensidig forbindelse, vil avstander være meningsløse. Dette betyr at vi vil nå et nivå som fysikere snakker om som eksisterer utenfor tid og rom, der visse krefter og verdener opererer. Og sånn fungerer det faktisk! Forskere nærmer seg denne barrieren og innrømmer: ” Ja, det er mulig at det er noe utover denne barrieren, men hva? Det vet vi ikke. Der forsvinner følelsene og det blir umulig å studere ting.”

I vårt tilfelle, skjer ikke dette. Hvis vi går inn i det samme området, betyr ikke avstander eller følelser noe for oss. Jeg trenger ikke å se noen, jeg føler en persons form, hans giverønske og hvordan jeg er koblet til han i et gjensidig giverønske. Han kan være mer og jeg kan være mindre (det spiller ingen rolle), men vi er allerede på et annet nivå av forbindelse mellom oss.

Da betyr ikke avstand noe for meg, og jeg føler heller ikke om det er en mann eller kvinne, en voksen eller et barn; dette spiller ingen rolle om vi er koblet sammen på denne måten. Jeg føler de tidligere generasjoner av kabbalister som befinner seg i dette systemet, som utviklet seg selv og forblir der. Jeg har allerede en annerledes følelse, ulike briller.
Fra Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva får en person når han oppnår åndelighet?

Svar: Han får kvalitativ ny kunnskap fordi hans åpenbaring er nå en del av ham. I vår verden oppdager jeg forskjellige ytre fenomener. Feks hvis jeg er en kjemiker, observerer, undersøker og beskriver jeg en kjemisk prosess.

Med kabbalah avlører jeg den øvre verden og er meg selv i bildet som åpnes for meg. Jeg er identisk med mine funn, og har de samme kvaliteter som er i virkeligheten,  og som jeg oppdager. Selvfølgelig på samme tid ser jeg alle stadiene jeg har passert, både de åndelige og materielle. De forblir inni meg, og jeg kan stige til enhver av dem for å etablere kontakt med andre.

Generelt er åndelig utvikling en presis oppnåelse. Jeg kan ikke bare få vite eller forstå noe. Kjenne og oppnå er ikke det samme. Oppnåelse betyr at jeg blir til det nivået jeg har nådd, ikke bare blir kjennt med et nytt nivå, men blir til det.

Fra den 4 delen av Daily Kabbalah Lesson 12/4/12, “Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er realiseringen av det onde en uopphørlig prosess?

Svar: Oi! Vi har fortsatt til gode å komme dit! Da vil du se hvordan hvert sekund er strukket ut. Det har rett og slett ingen ende, det bare forsvinner. Tid er ikke komprimert i et punkt som de sier i vår verden, men heller strukket ut slik at den forsvinner.

Det er ikke som folk vanligvis tenker, at tiden er akselererende som i teknologi der vi flytter fra hertz til kilohertz til megahertz, til laser frekvenser osv. Nei! Her skjer alt motsatt. Tid stopper gradvis, men i løpet av ett sekund kan man nå igjennom et stort antall tilstander. Det andre sekundet stopper fortsatt ikke.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De siste nedskrevne kildene tilhørende læren om kabbalah er datert omtrent 500 år tilbake i tiden. Dette er bøkene til the Holy ARI. Ca. 20 volum av hans skrifter viser detaljert hele systemet av denne virkelighetens ledelse og dens gjensidige vekselspill med den høyere virkeligheten.

ARIs bøker forklarer ikke bare hvordan denne virkeligheten kontrolleres av høyere krefter, men også vår innflytelse på dem, den motsatte innflytelsen – og hvordan denne påvirkningen så trigger handlingene til de høyere kreftene overfor oss. ARIs bøker beskriver hele dette vekselspillet mellom de høyere kreftene og oss, vår frie vilje, vår skjebne, tidligere reinkarnasjoner osv. De gir oss en seriøs og detaljert beskrivelse av alt som finnes.

Allikevel skulle det vise seg å ikke være tilstrekkelig. I det 20. århundrede (4-500 år etter ARI), kommer en annen kabbalist, Baal HaSulam («Stigens Mester»), på teppet. Hvorfor? Fordi han beskrev i detaljer «stigen» man må bestige når man klatrer fra denne virkeligheten, den nåværende tilstanden som alle folk befinner seg i, til toppnivået av ens utvikling.

Det handler hverken om fysisk vekst, eller om intellektuell utvikling. Vi kan se at det ikke er så mye å skryte av i denne verden. Det handler snarere om den avanseringen vi alle er nødt til å gjennomføre: å tilegne oss den høyere virkeligheten, styresettet. Det handler om tilegnelse av den evige, perfekte virkeligheten, som ennå er utenfor vår oppfattelsesevne. Baal HaSulam presenterte en moderne metodologi som vi nå anvender.

Hans sønn Rabash, videreutviklet farens metode og har gjort den mer praktisk. Han laget en konkret skritt-for-skritt instruksjon, som er beskrevet i mange artikler. Disse artiklene viser tydelig hvordan vi, ved å forandre oss, ved å utvide sanseorganene våre, kan begynne å oppfatte det skjulte universet – som bare våre egne begrensninger skjuler for oss.

Det er allmenn kunnskap at vi er begrenset. Vi hører bare  innenfor en viss rekkevidde av lyder, vi ser kun et begrenset lysspekter osv. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – er med andre ord begrenset. Men her snakker vi om andre oppfattelsesorganer og ikke om de vi har nå.

For å forbedre våre følelsesorganer har vi oppfunnet mange instrumenter, som teleskop og mikroskop for øynene, flere typer radare, lokaliseringsinstrumenter osv. Men det viktigste for oss er å finne ut hvilke tilleggsorganer for oppfattelse vi trenger for å fornemme virkeligheten rundt oss.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →