Spørsmål: Toraen tilskriver stjernene til forskjellige astrologiske tegn. Styrer skaperen folks sjel med stjernene? Hva er forholdet mellom sjelen og stjernene?

Svar: Det er ikke noe spesielt med stjernene. Det er ganske enkelt en likning og det er det. Det er ingen kraft i stjernene og det gjør ingen forskjell om en spesiell stjerne blir ødelagt eller forblir. Dette er enkle livløse systemer som ikke har noen effekt på noe som er spirituelt eller tilhører den øvre verden..

Astrologi dukket først opp for lenge siden fordi folk ønsket å vite hvor de er, hvordan de skal oppføre seg, hvordan måle tiden og hva man skal gjøre.

I det gamle Babylon kunne astrologer angi en persons karakter og hva som vil skje med ham ifølge stjernene. På den tiden var mennesker mer følsomme og nærmere naturen og kunne fortelle mye om en person ved å lese forskjellige tegn. Men dette er ikke systemet til de øvre styresmakter. Dette er systemet til vår jordiske eksistens, som kan gjøre livet sikrere og mer komfortabelt.

I dag er det ganske meningsløst siden vi har mistet vår følsomhet til naturen og det finnes ingen visemenn som de som levde for lenge siden; de kan allikevel ikke hjelpe oss idag. Vi er så negative i vår tankegang og begjær, og så forurenset av forskjellige kjemikalier at ikke noe kan hjelpe oss.

Kommentar: Men mennesker er fortsatt interesset i spådommene til bulgarske Baba Venga eller andre.

Svar: Det er helt naturlig, men dette er ikke kabbala, og de kan heller ikke lære oss noe riktig. De kan spå hendelser på forhånd, men de kan ikke endre noe.

Fra Kabbala Leksjon på Russisk 12/27/15

Kategori: Babylon, Kabbalastudier, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes det noen sammenheng mellom kabbala og religion? Er kabbala en religion?

Svar: Kabbala er ikke en religion, men en vitenskap. Kabbala omhandler den delen av virkeligheten som er skjult fra oss, men som vi har en mulighet til å jobbe med, som i vitenskapen. Derfor kaller vi kabbala en vitenskap.

Gjennom spesielle handlinger som vi utfører på oss selv, kan vi avsløre vår sans for å oppfatte et høyere nivå. Vi har fem kroppslige sanser; syn, hørsel, smak, lukt og berøring som vi oppfatter denne verden med, men i en svært begrenset form. Men likevel oppfatter vi den til en viss grad, og lever deretter.

Vi kan ikke engang forestille oss at i verden rundt oss finnes det så mange andre fenomener da sansene våre ikke avslører dem på tilsvarende måte. På samme måte som vi ikke kan se hva som skjer langt unna uten en kikkert, eller at uten en radar kan vi heller ikke se hva som befinner seg i luften, bortsett fra lydbølgene som er i våre stemmenøkkel..

Vi har skapt mange instrumenter for å utvide utvalget av våre sanser. Men de kan kun utvide dem, mens kabbala skaper en ekstra følelse, “den sjette sans,” vi kan avsløre resten av virkeligheten som er skjult for oss med den. Da vet vi hva vi lever for og hvordan vi skal leve riktig. Det er nettopp dette en person trenger å oppnå.

Spørsmål: Hva slags ekstra sans er dette?

Svar: Denne sansen fungerer som våre kroppslige sanser, bare at våre fem sanser opptrer i form av mottak, forbruker, og den tiltrekker seg all data som befinner seg på utsiden. Denne ekstra sansen vi utvikler gjennom kabbala, operer i henhold til ønsket om å gi, giverønsket og kjærlighet.

Vi kommer på utsiden av oss selv og dermed hever vi oss over oss selv, og er ikke lenger begrenset av våre kropper med våre fem sanser. Vår åndelige forstand eksisterer utenfor vår legemlige kropp. Det er som om vi distribuerer dette til alle følelser av virkelighet. Først da kan vi oppfatte alt. Faktisk så er denne følelsen sjelen.
[165790]
Fra Israeli Radio Program 103FM, 8/9/15

Kategori: Kabbalastudier, Kropp og sjel, Oppfattelse, Religion, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vanlige mennesker forestiller seg ikke en gang at det finnes en form for høyere makt som nærmer seg oss og fremkaller problemer i våre liv. I antikken var det profeter som fortalte menneskene om skaperens handlinger. Men hvem skal i dag forklare folk hva det er som skjer med dem?

Svar: Kabbalistenes oppgave er å fortelle hva det er som skjer med alle sammen, og det viktigste er å si at det finnes en remedie til å korrigere den ubehagelige situasjonen vi er havnet i. Vi har muligheten til å forvandle alle negative fenomen til positive, å forvandle mørke til lys.

Spørsmål: For å gjøre dette, hvilken endring må skje i oss?

Svar: Alle endrinegene er rettet mot forbindelse. Vi føler ingenting annet. Vi er nødt til å overvinne hatet, avvisningen av hverandre, vår likegyldighet, og å forstå at det bare er gjennom forbindelsen mellom oss vi bringer den øvre makten nærmere oss på en god måte. Denne kraften vil kle seg i oss og vi vil da oppleve å få et fantastisk herlig liv.

Alle vil ha behov for å lære tilkoblingsmetoden og forening, for å forstå hva som må gjøres og hvordan. På den måten gjør vi oss fortjent et fantastisk liv og eliminerer alle katastrofer, problemer, sykdommer, krig og antisemittisme.

Det er et kraftig våpen som dette vi har i våre hender, men vi har ingen anelse om det – og det er dette som er problemet. Folk må oppdage og vite hva den øvre kraften er og hvordan man bruker den gjennom vår forbindelse. Krigen gjennomføres ikke med en ekstern fiende, men snarere inni Israels folk.

I mellomtiden skremmer det folk når man nevner skaperen, en høyere makt, fordi de forbinder det med religiøse konsepter som de er vant til. Ingen vet nøyaktig meningen bak disse ordene, men alle har sitt konsept som de tilsynelatende forstår.

Men i all vesentlighet er skaperen den kollektive kraften i naturen. Vi lærer om mange krefter i fysikk, kjemi, biologi og zoologi. Men den kollektive kraften som inkluderer de andre systemene i seg – dette er det vi kalle «skaperen.» Det er det hele!

Skaperen er ikke et slags mystisk bilde, men den kollektive kraften som holder inni seg hele skaperverket som ble opprettet av den. Derfor kalles det slik.

Dessuten symboliserer skaperen (Boreh) «Bo Reh» (kom og se). Det betyr at vi kan komme, avansere med vår korreksjon og «se». Gjennom forbindelsen med hverandre nærmer vi oss den øvre kraften, og slik danner vi evnen til å føle skaperen i oss.

Loven om likhet i form eksisterer i henhold til hvordan vi bare kan føle et fenomen som vi har felles kjennetegn med. Så hvordan skaffer vi oss felles kjennetegn med skaperen, så vi kan føle ham? Disse egenskapene oppnår vi gjennom vår forbindelse med andre.

(142268)

Fra KabTV`s «Kabbalists Write – Preparing the People of Israel for Light», 20/8/14

Kategori: Israel, Israel i dag, Kabbala disseminasjon, Krise, Religion, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Kan kabbalastudiet seriøst forstyrre et menneskes religiøse overbevisning?

Svar: Kabbala hindrer ingen i å utføre vaner eller overholde tradisjonelle og kulturelle skikker. Men man kan ikke lenger  tro blindt på en annen verden med himmel som belønning og helvete som straff, for kabbala lærer oss å avdekke skaperen i dette livet. Det ene motstrider det andre.

Man slutter gradvis å forvente belønning et eller annet sted, etter døden, i en annen verden. Det er vanskelig, men dette bildet forsvinner og alle forventningene bytter sted til nåtid og avdekkelse her og nå! Hele fokuset skifter, fra en annen verden til denne virkeligheten og dette livet.

Slik endres oppmerksomheten gradvis mot en «fremtidig verden» og skaperen som den virkeligheten man nærmer seg og planlegger å avdekke i dette livet. Dette blir målet i livet og grunnen til at vi lever og gjennomfører kabbalistenes råd.

Av den grunnen blir det vanskelig å fortsette innenfor det religiøse miljøet. Man føler man ikke lenger er knyttet til det åndsmessig. Disse menneskene tror på belønning etter døden og alle handlingene deres bærer preg av det. Til og med belønning i dette livet ser de annerledes på, derfor føler man at man ikke er som dem – og ulikhet skaper avstand.

Men dette fører ikke til avskrivning av religion, for til slutt vil hele menneskeheten bli ledet mot kabbala og tilegne seg skaperen og lyset. Kabbala respekterer alle trosretninger. Religion ble grunnlagt av Abraham og kommer til å eksistere så lenge folk trenger det og til de blir klar til å oppnå skaperen.

Ettersom de modnes, vil de bevege seg fra religion mot selve åpenbaringen og gradvis forandre målet. Vi har ikke lov til å påskynde denne utviklingsprosessen, men kan bare vise mulighetene som ligger foran dem.

Og naturligvis er det de ikke-religiøse som først nærmer seg kabbala, for de har et større behov for tilfredsstillelse. Den sekulære tror han har kontroll over livet sitt og plutselig viser det seg at han ikke har noen frihet. Det ydmyker ham og får ham enten til å glemme det eller å begynne med kabbala.

De religiøse tror i mellomtiden fortsatt at de har en skaper som passer på dem og vil derfor lukke øynene til det meste og bli enda mer fanatiske for å beskytte seg mot tvil og tomhetsfølelse.

De hater kabbala fordi det åpner opp øynene for det fakta at det bare finnes ett mål – avdekkelsen av skaperen. Men de er allikevel bedre beskyttet mot sjokk, til mangelen på tilfredsstillelse kommer til dem fra naturen, skaperen, og uttrykker seg inni dem. Da vil de komme til kabbala.

(28181)

Utdrag fra «Body and Soul«, 30/11/2010

Kategori: Kropp og sjel, Religion, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Hans Hellighet, den 14. Dalai Lama av Tibet) : «Planetens ressurser blir utarmet; antall naturkatastrofer er økende. Det representerer nye utfordringer for folk. For å løse dem, må vi lære å se på hele menneskeheten som en helhet.

«I dagens verden, med dens globale økonomiske og miljømessige problemer, blir landegrensene mindre viktige. Det samme kan sies om religiøse ulikheter. Globale utfordringer som tårner seg opp foran oss, går utenom rammeverket til land og religioner. De relaterer til hele menneskeheten og derfor må vi samhandle.

«Gjennom undervisning kan vi endre folks tankemåte, slik at prioriteten ikke blir på selvet – men på det globale vi. Hver av oss er en del av et større vi. Og motsatt er hele verden en del av oss. Så det er i vår egeninteresse seriøst å ivareta velferden til hele menneskeheten og miljøet.

«Den sosialistiske ideen er grunnlagt på velferden til samfunnet som en helhet og ikke det ene individet. Marxistisk økonomi snakker om lik fordeling av godene, mens i kapitalismen søker alle egen vinning.

«Vi kan bare forandre verden ved å stole på folks godvilje gjennom undervisning, istedet for med tvang.

«Det moderne undervisningssystemet forkuserer på materialistiske verdier. Når det gjelder spirituelle verdier; kjærlighet, medfølelse, tilgivelse – så handler ulike religiøse tradisjoner om dem. Vi må lære barn grunnlaget for etikk. Det er vanskelig å gjøre det, bare basert på religion. Vi trenger sekulær etikk.»

Min kommentar: Konklusjonen er riktig, men det finnes ingen løsning, kun ønsker. Men det er også bra – hvis det blir hørt. Vanligvis nikker folk og sier seg enige med slike som Dalai Lama og glemmer det igjen. Men de må høre det og deretter, med nok lidelse, vil de huske – ikke bare ønsker, de vil også finne løsningen: integrert undervisning.

(124760)

Kategori: Krise, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er fellestrekkene mellom læren om kabbala og sufisme og hva er det som skiller dem?

Svar: Sufisme står ikke i kontrast til kabbala. Begge snakker om samme sak. Men sufisme forklarer ikke teknikken bak skapelsens oppbygning, skapelsessystemet og dets atferd. Den er mer tilpasset massene siden den omtaler løsninger på menneskelige og spirituelle problemer, men på denne virkelighetens nivå.

Sufismen forklarer ikke strukturen til den øvre virkeligheten i nøyaktig form, slik som læren om kabbala gjør: Sefirot, Partzufim, Olamot, Ohr, NRNHY, KHB, ZON, Tzimtzum, Masach, Ohr Hozer og alle de resterende konseptene. Kun læren om kabbala gir en beskrivelse av «himmelsk mekanikk.»

Prinsippielt kan du si at du ikke har noe behov for det. Men det er faktisk ikke sånn. Når du begynner å oppnå den øvre virkeligheten, blir denne mekanikken nødvendig. Du kan ikke rydde opp og foreta avklaringer inni deg og utelukkende stole på følelsene dine, eller veilederen. For deg har veilederen allerede forvandlet seg fra et menneske til en intern karakteristikk. Istedenfor å se ansikter, fornemmer du skaperen. Da har du behov for dypere definisjoner og følelser, du er nødt til å arbeide med mer subtile og mer målte tilstander.

Jeg er ingen stor ekspert på sufisme, men for meg synes det som det er en del av kabbala. Og hvis vi trenger dypere inn i ekte sufisme er det mulig å finne skillet som bortenfor det kabbala blir viktig. I henhold til sitt grunnlag er sufismen det rette studiet for å lede et menneske mot målet, men opp til en bestemt grense.

Ideen er at det med oss alle er ulike nivåer av ego. Sufismen stanser på et veldig dypt nivå av ego. Og for mennesker med et stort ego er sufisme ikke nok; de har behov for et større våpen mot seg selv. Derfor trenger de læren om kabbala.

Desverre har sufismen sluttet å utvikle seg over tiden. Den er uønsket i den muslimske verden i dag. Det er virkelig synd, for èn gang fantes det en forbindelse mellom jøder og muslimer gjennom sufisme.

Spørsmål: Jeg har venner blant sufiene. Kan jeg forsøke å forklare dem hvordan nivået på utviklingen deres kan forandre seg på denne måten?

Svar: Jeg tror ikke det er verdt å tiltrekke de som er involvert med sufisme til læren om kabbala. Vi er imot tvang. Vi har fri inngang og utgang. De kan komme, høre på oss og gå igjen; her er det ingen forpliktelse. Men jeg ville gitt dem en populær bok om kabbala, så de kan se likhetstrekkene og forskjellen.

Prinsippielt er læren om kabbala den indre delen av Torah og mesteparten av Koranen er basert på Torah. Torah utgjør grunnlaget for alle religioner. Derfor finnes det ingen motsetninger her.

(124414)

Fra The Moscow Virtual Convention, «Unity Wthout Bounderies», Dag 3, 15/12/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kom og se ordene til vismannen Rabbi Even Ezra i boken Yesod Mora, (Grunnlaget for frykt) p.8b: «Vær nå oppmerksomme på og vit at alle Mitzvot  (bud) som står skrevet i Torah eller konvensjonene som fedrene grunnla, selv om de for det meste handler om handling eller tale, er de alle med hensikt å korrigere hjertet…»

Baal HaSulam «Innledning til boken Panim Meirot uMasbirot«

De som utelukkende er opptatt av bekledningen i Torah tar alvorlig feil. Og når skaperens krav tilsidesettes og mestepartene av de mange vismennene til Torah ikke kjenner dens hensikt og de anser kunnskapen i Torah med sine formål bare som tillegg til talmudske debatter – som, selv om de er hellige og dyrebare – ikke kan belyse sjelene våre.

Rav Kook, Igrot (Brev), Del 2, Nr. 153

(122549)

Kategori: Kabbalistiske kilder, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En avgudsdyrker er en som arbeider til nytte for sin egen egoisme og idealiserer den.

Verdens nasjoner som skaper bilder og lager støtter anses ikke som avgudsdyrkere, siden de ikke er klar over at deres opprinnelige natur er ønske om å motta. Det finnes med andre ord noen som skaper fysiske bilder og det finnes andre som skaper innbilte bilder.

Spør en jøde hvorfor han lukker øynene når han siterer «Hør, Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn.» Han vet ikke hvorfor han gjør det. Han forstår ikke en gang at han gjør det fordi det ikke er tillatt å forestille seg et bilde.

Skaperen er giverglede og kjærlighet og han eksisterer bare innenfor vårt rette indre ønske, og vi kan kun oppdage denne egenskapen ifølge vårt eget ønske. Ellers eksisterer han ikke! Han eksisterer ikke noen plass, selv ikke som omsluttende lys. Vi snakker simpelthen slik for å kunne uttrykke den spirituelle egenskapen med vårt legemlige språk.

Skaperen (Bo-re), betyr «kom og se». Hvis du får beholderen din, kan du oppdage ham – og han eksisterer ikke utenfor beholderen. Det er umulig å forklare dette til vanlige folk. De tror at skaperen finnes hvis de tror på ham.

Det finnes faktisk ikke noe grunnlag for det. Det er vi selv som skaper skaperen, som oppstår inni oss fra en form for transcendental dimensjon ifølge våre egenskaper.

(121540)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene: (fra Brainpickings): En liten pike med navnet Phyllis fra New York, skrev i 1936 et brev til den store Albert Einstein:

«The Riverside Church

19. januar 1936

Min kjære Dr. Einstein,

Vi har fremført spørsmålet: ber forskere? på søndagskolen vår. Det begynte med spørsmålet om man kan tro på både vitenskap og religion. Vi skriver til forskere og andre viktige menn, for å prøve å få svar på spørmålet.

Vi vil føle stor takknemlighet om du svarer på spørsmålet vårt: ber forskere – og hva ber de om?

Vi er i sjette klasse, frøken Ellies klasse.

Med vennlig hilsen

Phyllis.»

«Kun fire dager senere besvarte Einstein brevet – er det ikke flott når kulturelle kjemper responderer på barns ærlige nysjerrighet? – og svaret hans kommuniserer med samme spirituelle kvalifikasjon i vitenskapen som Carl Sagan berømmet flere tiår senere og som Ptolemy gjorde tusenår tidligere. Seks år tidligere hadde Einstein utforsket samme sak, med mye mer sammensatt språk og overveldende retorikk, i sin legendariske samtale med den indiske filosofen Tagore.

«24. januar 1936

Kjære Phyllis,

Jeg skal prøve å besvare spørsmålet ditt så enkelt jeg kan. Her er svaret mitt:

Forskere tror at alt som skjer, menneskelige anliggender inkludert, er forårsaket av naturlovene. Forskere kan derfor ikke være tilbøyelige til å tro at begivenhetenes gang kan påvirkes av bønn, dvs, av et overnaturlig manifestert ønske.

Vi må imidlertid innrømme at vår reelle kunnskap om disse kreftene er ufullstendig, så troen på en endelig, grunnleggende ånd hviler til syvende og sist på en form for tro. Slik tro er fortsatt utstrakt, selv med aktuelle oppnåelser innenfor forskning.

Men også, alle som er seriøst involvert i vitenskapelig aktivitet blir overbevist om at en ånd manifesterer seg i universets lover, en som er umåtelig overordnet mennesket. På den måten fører jakten på vitenskapen  til en spesiell religiøs følelse, selv om den sikkert er veldig forskjellig fra religiøsiteten hos en mer naiv person.

De hjerteligste hilsener

din A. Einstein.»

Min kommentar:

Her har vi et ekte kabbalistisk synspunkt på eksistensen av den høyere kraften i verden, som ikke skal tilbes, men avdekkes

Kategori: Nyheter, Religion, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →