Baal HaSulam, ”The Last Generation”: Verden er som en familie, og rammen av den altruistiske kommunismen bør til slutt omslutte hele verden med en lik levestandard for alle.

Spørsmål: Det ser ut til at kabbala må innføre kommunisme på verdensbasis?

Svar: Vårt problem er at vi ikke forstår den egentlige meningen med ordene. Når vi uttaler ordet ”Toraen” ser vi for oss en ”hellig” bok, når vi snakker om ”bud” tenker vi på noen fysiske handlinger som vi må utføre, og ordet ”tro” relaterer vi til å blind tro på historier som vi blir fortalt.

Vi erstatter med andre ord sannheten med falske ideer. ”Bud” er faktisk korrigeringssteg av det egoistiske ønsket, og Toraen er kraften som endrer dem.

Det samme gjelder ordet ”kommunisme” som stammer fra ordet ”en kommune”, og som tolkes på samme måte som samhold og brorskap. Store egoister brukte disse ordene for sine lave bruksområder som var motsatt av kommunismen.

De etablerte det verste diktaturet i historien: et diktatur der man satte minoriteten over majoriteten, et regime med komplett spirituell undertrykkelse og vold, som ikke bare brukte mennesket som arbeidskraft, slaver, men som også med stor kraft prøvde å utrydde ønsket om nytelse, egoismen, i mennesket.

”Kommunisme” er i realiteten et veldig opphøyet og vakkert ord. Det forutsetter broderlig kjærlighet blant menneskene som lever i henhold til loven om gjensidig garanti, og som er knyttet sammen gjennom ett eneste ønske.

Fra del fire av Morgenleksjonen 2/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at energiske kvinner kopierer menns tilnærmingsmåte gjennom å vise sin styrke?

Svar: Da de ikke har noe annet valg, er kvinnene tvunget til å løse sine utfordringer i livet på egen hånd for å kunne forsørge seg selv med det som mennene ikke gir dem. Det er derfor de blir tvunget til å gå gjennom utdanningssystemet og jobbe hardt, samtidig som de tar vare på hjemmet og oppdrar barn uten en ektemann. Resultatet blir at de i dag stiger høyere og høyere på karrierestigen, og trer inn i flere og flere posisjoner der kvinner tidligere ikke hadde innpass.

Alt dette skjer fordi menn stikker av fra ansvaret, fra den delen som det er deres ansvar å ta vare på. Kvinnene aksepterer det moderne samfunnets utfordringer, mens mennene ikke gjør det.

De moderne omgivelsene betinger hele tiden at vi er frie, og forteller oss ”lev slik du ønsker, ingen kan si noe til deg”. Menneskene føler ingen ansvar for samfunnet, sitt land, sitt folk eller verden. Gjør alt som faller deg inn så lenge du ikke dreper, stjeler eller andre slike ting.

Dette er det motsatte av det Baal HaSulam forklarer oss: I henhold til de spirituelle røttene, står hver og en av oss i gjeld til samfunnet. Kalkulasjonen dreier seg ikke bare om hva man tar, men også om hvor mye man mislykkes med å gi. Hvert eneste menneske må jobbe og bidra til sin del av samfunnet. Hvert menneske må ta på seg den byrden det er å ha familie, oppdra barn og så videre.

I vårt samfunn blir det likevel ikke sett på som brudd på reglene om mennesket ikke bidrar med sin del. Lovbruddet er om han tar mer enn det som er akseptert. I denne situasjonen vil vi fortsatt lide helt til menneskeheten befinner seg ”på kanten av stupet” så å si. Kanskje det vil hjelpe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Ekteskap, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det slik at den moderne likestillingen mellom kjønnene kan skade forholdet mellom menn og kvinner?

Svar: ”Likestillingen” som vi har fått i stand i henhold til vår egoistiske fornuft er ikke likestilling i virkeligheten, men en fordreining av naturens lover. I naturen er ikke de maskuline og feminine tilbøyelighetene like, det er heller motsatt: De er ulike, motsetninger til hverandre og atskilte fra hverandre gjennom alle de indre og ytre personlige egenskapene, livsaktiviteter, fysiologi og alt annet. Ved å sette likhetstegn mellom dem, knuser vi naturen og skaper en enorm kløft som til slutt ikke vil tjene noen.

Jeg trenger ikke å forklare hva det vil si å gå imot naturen. Vi prøver å gjøre det som faller oss inn på et høyt nivå, i stedet for å lære fra naturen og gi hvert kjønn den formen som passer det. Dette vil føre til mange flere problemer for oss. Til slutt er det ingen som vil være glad for denne ”likestillingen”.

Fra naturens side må jeg være en mann med spesifikke egenskaper og sette en bestemt funksjon ut i live. Jeg har en nisje som jeg må ivareta. Dette er stedet der jeg vil finne ro, korreksjon, tilfredsstillelse og perfeksjon. Derfor kan jeg ikke gi etter for egoismen som styrer meg til å handle slik den ønsker, gjennom ordrer fra egoistiske krefter. Det er ingen tvil om at alt dette virkelig vil gjøre skade.

La oss håpe på at vi kan klare å gå fra korrupsjon til korreksjon. Det er likevel mange problemer som venter oss langs denne veien.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Kvinner, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Det finnes tre nivåer når det gjelder å føle trygghet vedrørende framtiden:

1. Materiell trygghet er når alle ønsker å sikre seg et normal liv for seg selv, i dag og for framtiden. (Læren om kabbala sier at mennesket ikke bare må sikre seg for i dag, men også framover: spare til pensjon, ha helseforsikring og ikke bli en byrde for samfunnet).
2. Trygghet som samfunnet gir når mennesket er omsluttet av omgivelser der alle tar vare på hverandre.
3. Det tredje sikkerhetsnivået har ingenting med penger, opparbeidet materiell velstand eller samfunnet å gjøre – det kommer fra skaperen.

Dette er nivåer som vi må gå gjennom for å kunne løfte oss oppover. Det betyr ikke at vi får en bekymringsløs holdning, eller at alle redsler og problemer forsvinner. Det vil garantert komme fysiske problemer, akkurat på samme måte som vi i dag står ovenfor problemer i forhold til matfordeling og til og med sult. Alt eksisterer for å drive oss framover slik at vi søker den riktige trygghetsformen.

Fra del fire av Morgenleksjonen 2/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå trygghet på det materielle nivået, det vil si både innenfor det økonomiske, medisinske og sosiale nivået?

Svar: Disse problemene kan kun løses gjennom giverkraften, med hjelp av lyset. Om du ønsker å være frisk og om du ønsker å oppnå immunitet fra de forestående truslene, må du leve i et samfunn som har den gjensidige garantiens kraft.

Det kan være du tenker: Hva er så spesielt med disse vennene? Hva er det de har? Bankkontoer i Sveits? Egne selskaper? Suksessrike forretninger? Er alle leger, advokater, bankmenn eller viktige eksperter generelt? Faktum er at det ikke er slik i det hele tatt. Om de har det riktige og gode samholdet, vil du aldri kunne slå dem. De føler seg helt trygge. De tar imot et slik ”ansvar” ovenfra slik at ingen kan bruke dem for egen vinnings skyld eller lykkes mer enn dem. Det er fordi de har oppnådd tilfredsstillelse, slik ingen andre har. Trygghet uttrykkes kun innenfor samhold.

Vi ser dette til og med i vår virkelighet: Hva er ett eneste menneske egentlig i stand til å utføre på egenhånd? Selv om du tar med deg Schwarzenegger eller to, tre eller til og med tusen mennesker og du utstyrer dem med våpen, vil du føle deg trygg da? I dag føler vi oss ikke trygge på noe, ei heller på kreftene. Hvor mange våpen skal vi fortsette å produsere? Hvor mange verktøy skal vi ha for å beskytte oss selv? Uansett hvor mange våpen vi utstyrer oss med, vil ikke dette gi oss trygghet uansett. Kun innbyggerne vil føle seg roligere.

I Israel blir det for eksempel i perioder delt ut gassmasker. Jeg hørte nylig at flere mennesker ikke en gang vil ta imot dem lenger. Alle er lei av alt dette allerede. Menneskene ønsker en annen type trygghet.

Hva er nytten med å ha milliarder av kroner i banken? I dag betyr dette fremdeles noe, men framtidens samfunn vil måtte ta vare på seg selv på andre grunnlag, gjennom loven om giverkraften. Fullstendig giverkraft mellom alle medlemmene vil snu materiell bekymring for morgendagen om til kallet fra de spirituelle lovene siden menneskene ikke vil ha noen reelle behov for dette på innsiden. Bekymring for livsnødvendigheter vil være obligatorisk for mennesket og dette er pålagt han ovenfra, som ”å observere en ordre”.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/3/2011, om trygghet

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Helse, Israel, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Den ukontrollerte trykkingen av penger og det økonomiske tyranniet har sin begrensing, og jeg tror at vi snart vil nå dette punktet. Likevekt i den globale verden vil kreve at vi begynner å skape balanse mellom landene. Det vil si at alle, skjønt på en egoistisk måte, vil være i stand til å bruke de samme kreftene som de produserer.

Derfor vil de landene som lever på bekostning av andre brytes ned siden en slik ubalansert situasjon som vi har i dag ikke kan eksistere i den globale verden. De vil stå foran veldig alvorlige kriser, og jeg vet ikke i hvilken form de vil manifestere seg. Det kan for eksempel være som naturlige fenomener slik som miljøkatastrofer. Alle nivåene i naturen, det uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende, er tross alt deler av ett eneste system.

Naturens lov, skaperen, må lede oss mot likhet i form, og før noe annet må den gjøre oss mer eller mindre om til et likestilt, helhetlig system, det vil si at vi må oppnå en viss grad av intern likevekt mellom oss, og mellom alle land og alle nasjoner.

Det er derfor vi kommer til å stå ovenfor store endringer. Allerede nå ser vi pågående kriger som bare vil øke i omfang.

Fra del fire av Morgenleksjonen 1/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste ukene har vi sett hvordan folk i ulike land har tatt til gatene for å demonstrere mot sine styresmakter. Det er som om de protesterer mot at de ikke har mulighet til å ta del i styringen av sitt eget land. Hvordan kan vi gi dem kabbalistiske ideer om helhetlig samhold slik at de føler at dette kan være løsningen på problemene?

Svar: Dette er et svært viktig spørsmål som gradvis blir mer og mer sentralt for hver dag. Disse menneskene ber først og fremt om samhold. Det er med andre ord slik at mennesket spør seg: ”Hvordan kan jeg, en vanlig mann som lever på to dollar om dagen (som for eksempel flertallet i Egypt gjør), bestemme noe som helst i dette livet?”

De kan ikke forlate gatene og gå hjem, for da vil de bare måtte gå tilbake til et liv i ekstrem fattigdom, et liv som er verdsatt til ”to dollar dagen”. Når de protesterer har de følelsen av å være i stand til kontrollere noe, at de gjør noe. De føler at makten ligger i deres hender, og ikke i hendene til styresmaktene.

Dette kravet kan ikke løses med å gi dem en ekstra dollar pr dag for at de skal få dekket sine behov. Det er viktig å tenke over hva man kan gi disse millionene av mennesker slik at de kan føle at de har fått makten til å styre og utføre endringer. I dag er dette virkelig et universelt, globalt problem, som begynner å involvere større og større menneskemasser i verden.

Styresmaktene har begynt å gruble: Hva skal de gjøre? Politiske ledere er villige til å forlate sine posisjoner og gi etter for ulike endringer, men det vil aldri tilfredsstille deres folk. Vi kommer til å se mange demonstrasjoner og opprør framover, helt til avgjørelsen endelig vil komme til overflaten: Vi må sikre at hvert eneste menneske på denne jord føler at han også har ansvar, og at han har ære, makt og selvrespekt.

Menneskene utvikler seg! De tar til gatene og føler at de eier situasjonen. Når de føler det slik, er det umulig å kjøpe dem ut selv med penger fordi en slik status ikke vil være nok for dem. De vil fortsette å våkne opp, og skape en veldig truende situasjon. Jeg ser ikke hvordan styresmaktene vil klare å kontrollere dem.

Selv om én regjering erstatter en annen og aksepterer folkets representanter, så vil de så snart de kommer til makten distansere seg fra folket. Så snart de sitter komfortabelt i stolen og begynner å nyte situasjonen på toppen, vil ikke et menneske som lever i sin urbane slum eller i en avsidesliggende landsby føle at de er deres representanter lenger.

Vi kommer til å se denne tendensen i den politiske utviklingen om ikke altfor lenge. Til slutt vil det ikke være flere alternativ igjen. Menneskeheten vil komme til en tilstand der den vil stå ovenfor spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å bli like? Sannheten er at kun når alle føler likhet, vil mennesket føle at det leder styresmaktene, tar beslutninger og er viktig.

Det betyr ikke at man må ha direkte makt over andre, men at man må føle det slik inni seg. Dette er mulig å oppnå gjennom menneskets samhold som vi nå beveger oss mot.

Sosiologer er ikke kjent med dette fenomenet ennå, og de lager veldig forsiktige og overflatiske prognoser. Jeg tror at i de landene der disse prosessene allerede har startet, så vil ikke dette kunne stanses. Styresmaktene bør frykte et folk som allerede har fått smaken på sine muligheter for å endre noe og å ta ansvar. Før alle føler likhet med alle andre, vil de ikke finne fred. Det er dit verden nå beveger seg.

Fra del fire av Morgenleksjonen 17/02/2011, ”Introduction to the Book, Panim Meirot Umasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det eneste vi mangler er et anti-egoistisk filter (Masach). Ønsket i seg selv forandrer seg ikke. Det blir bare avdekket for å bli brukt alt etter hvilket nivå dets filter har oppnådd.

Filteret bestemmer hvilke ønsker du kan bruke, hvor mye og hvordan. Derfor har vi allerede alt utenom filteret – det er det eneste vi trenger!

Filteret er kraften for å overkomme min egoisme til tross for mitt egoistiske ønske, til tross for at tingene virker veldig tiltrekkende, deilige, fullstendig innlysende og rasjonelle og blir bekreftet av hele mitt sinn! Likevel går jeg hen og gjør det motsatte!

Jeg gjør ikke bare det motsatte, snur minus til pluss. Det ville vært altfor enkelt. Det er heller slik at jeg på ingen måte blir ledet av mitt ønske, min logikk eller noen av mine kalkulasjoner. Det finnes kun én kalkulasjon for meg: ”Dette er ønsket til den øvre!”

Jeg får ingenting ut av alt dette, og ønsker heller ikke å motta noe. Jeg ønsker kun å vite én ting: at dette er ønsket til den øvre. Dette kalles et ”filter” – kraften som gjør meg i stand til å handle på denne måten, over mitt ønske, over naturen, over egoismen og alle dens kalkulasjoner.

Det er mye nytelse oppi alt dette. Det er ikke masochisme å nyte å tråkke på ønsket mitt, men en nytelse som kommer fra det faktum at det gjør meg lik den øvre på et slags vis.

Det er akkurat som et barn som ønsker å bli lik en voksen. Dette er et naturlig instinkt som barn har. De må anstrenge seg veldig for å oppnå dette, selv om naturen hjelper dem.

Den øvre naturen har skjenket barna denne fantastiske gaven som gjør dem i stand til å vokse. Den ga ønsket om nytelse et så kraftfullt støt at den tvinger en til å jobbe veldig hardt og aldri stoppe for å hvile seg. Se på hvordan små barn oppfører seg, springer rundt uten stans og gjør noe hele tiden.

Dette er ren øvre kraft, den givende kraften, kraften til skaperen, som er til stede i små barn og i hver eneste skapning som ønsker å vokse. De gjør dette mot sin egen natur, siden vår natur streber mot hvile! Vi kan se dette i alle de fysiske lovene i universet: Alt streber mot en hvilende, ubevegelig og balansert tilstand. Entropi-lovene og bevaringen av energi streber mot dette.

Når det gjelder barn ser vi hvordan kroppen deres ikke lar dem hvile. Et barn springer alltid omkring og er ivrig etter å gjøre ting, og det er umulig å stanse det. I våre dager kalles dette fenomenet ”hyperaktivitet”, men faktum er at det ikke er ”hyper” aktivitet, men normal oppførsel for et økt ønske om nytelse som blir avdekket i den siste generasjonen. For et slikt utviklet ønske er ikke dette en overdrivelse, men normen.

Det er fantastisk å se hva barn gjør: De er anti-natur. Vi har bare blitt vant til å se barn som ikke klarer å finne roen, og det er derfor vi ikke blir overrasket av dette. Hvor tar kroppen og ønsket denne bevegelige kraften fra som gjør at han springer rundt på denne måten?

Dette er det vanlige bildet, bildet som ligger i enhver skapning. En voksen mor, slik som en hund eller en løvemor, er lat, trett, ligger og sover, sitter rolig og ønsker å hvile seg. Omkring henne på alle kanter er det barn som svirrer rundt og aldri blir trette. Dette er den motsatte naturen. Mennesket oppfører seg på samme måte.

Denne streben er gitt barn ovenfra, mot naturen, for at de skal kunne utvikle seg. På samme måte må vi også be om denne kraften for å kunne utvikle oss spirituelt!

Fra del to av Morgenleksjonen 24/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kan ikke endringer til det bedre skje uten lidelse?

Svar: Lidelse er enhver følelse som tar meg ut av den nåværende tilstanden, og over i den neste. Tenk deg at jeg akkurat nå befinner meg i en behagelig tilstand. Om min materie og essens består av ønsket om å ta imot og alle mine ønsker er tilfredsstilte, har jeg ikke andre muligheter enn å bevege meg videre. Kun følelsen av en mangel fører meg til kilden til tilfredsstillelse. Når jeg ønsker å drikke, flytter jeg meg nærmere flasken. Når jeg ønsker å sove, flytter jeg meg nærmere sengen min og så videre. Om jeg ikke har noen ønsker i det hele tatt, betyr det at det ikke er noen bevegelse eller utvikling.

Hvilke lidelser må jeg føle for å kunne utvikle meg? For en smart eller energisk person skal det bare en liten lidelse til for å få han til å bevege seg videre i den hensikt å prøve å løse problemet. Late mennesker fortsetter å lide, men det vil likevel være vanskelig for dem å flytte seg fra sin nåværende tilstand. Tosker føler smerte, men forstår ikke hvor den kommer fra eller hvorfor den kommer. De sitter der og gråter, men klarer ikke å flytte seg fra der de befinner seg.

Lidelsen kommer også i ulike former. En ukomfortabel posisjon får meg til å endre sittestilling, og det er også en slags lidelse. ”Lidelse” er fravær av en total og fullkommen bekvemhet. Om lidelse – det vil si at man får flere tomme ønsker – blir ikke fremkalt i et menneske, da vil han ikke kunne bevege seg eller utvikle seg mer.

Den øvre kraften skapte oss fullstendig motsatt av seg selv slik at vi gradvis skulle utvikle et ønske om å bli lik den. Dette er ikke mulig før vi føler at vi på en eller annen måte er motsatt av denne kraften. Vi beveger oss alltid kun i henhold til skaperen, kun i henhold til denne kraften. Uansett hva vi gjør eller føler i dette livet, vil vi til slutt kun føle vår holdning eller vår motsetning til han.

Om vi bare forstår dette og er bevisst på det hele tiden, vil vi utvikle oss videre gjennom små skritt, uten pauser, alltid inspirerte og med en følelse av at dette er en opplevelse, et spennende eventyr. Vi må bare forstå at alt inni meg blir vekket av skaperen. Hvert eneste sekund, hele tiden, uansett hvordan jeg føler meg, må jeg knytte alt til han. Dette vil lede meg mot han uten opphold, og ingenting annet vil være nødvendig!

Til slutt vil hele livet mitt bli en riktig bevegelse mot det evige og perfekte målet, mot samhold som allerede eksisterer. La oss bare være late eller dumme, vi ble tross alt skapt slik med vilje. Hver og en av oss småkoker i sine egne problemer, som ble skapt med vilje fra skaperens side for å få oss til å løse dem sammen.

Om vi skaper det riktige miljøet eller samfunnet rundt oss, som kan holde oss sammen, da vil vi hvert eneste sekund føle oss bekvemme, vel og merke i veldig små doser, men nok til å få oss til å avansere.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Lidelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at selv når mennesket vet hva som er bra for han, går han hen og gjør ting som skader han?

Svar: Dette er et fenomen som vi til og med ser hos små barn. Hvor mange ganger må du straffe et barn før han begynner å forstå noe? Når det først skjer, er dette et resultat av straffen eller vokste han bare opp og ble klokere? Kanskje avstraffelsene ikke hadde noen positiv effekt i det hele tatt? Dette er et viktig spørsmål: Hva forårsaker at vi endrer våre handlinger?

I virkeligheten endrer vi oss ikke på grunn av avstraffelse. Det er ikke noe som heter belønning og straff i det hele tatt i henhold til vår forståelse av begrepene. Vi lærer aldri under innflytelsen av skjebnens uhell. Vi bare utvikler oss helt til vi vokser ut av vårt Reshimo. Da vil nye Reshimot dukke opp i oss, omgivelsene rundt oss vil endre seg, og vi vil også endre oss under dets innflytelse. Vi endrer oss bare på grunn av konfrontasjonen med to parametere: våre indre informasjonsopplysninger (Reshimot) og samfunnet rundt oss. Når de påvirker hverandre, vil de avgjøre vår tilstand.

Vi må lede våre Reshimot i balanse med omgivelsene. Det er alt vi jobber for. Dette er den grunnleggende loven i universet: likhet, balanse og likevekt. Alt i naturen streber automatisk mot dette. Når en ubalanse dukker opp inni oss i forhold til omgivelsene, må vi derfor bevisst eller ubevisst (avhengig av menneskets utvikling) øyeblikkelig legge all vår energi i å prøve å lede oss selv mot balanse.

Når du for eksempel trer inn i et visst samfunn eller blant viss gruppe av mennesker, vil du alltid tilpasse deg siden du ønsker å bli lik de andre. Det er slik alt er bygget opp, og dette er loven om likevekt, den opprinnelige loven som skaperen satte foran alt. Siden han har skapt en natur som er motsatt av han selv (ønsket om å nyte), ønsker han at den gradvis oppnår balanse med han selv (ønsket om å gi). Det er derfor vekst skaper et sinn inni ønsket, og da oppnår skapningen bevissthet og følelser, avdekker skaperen og blir likestilt og identisk med han.

Mennesket skiller seg fra andre uanimalske skapninger ved at det utvikler et sinn som bevisst leder skapningen mot likevekt med skaperen. Derfor ligger hele vår frie vilje i det å konstant skape et miljø rundt oss som vil ”dra oss oppover” mot skaperen. Det betyr at vi må ta vare på omgivelsene slik at de alltid kan være på et nivå som er høyere enn oss. Da vil vi ønske å bli lik det, og slik vil vi opprettholde utviklingen mot skaperen. Ved å se for oss gruppen som høyere, mektigere og mer perfekt enn oss selv, vil vi utvikle oss videre.

Alt er derfor avhengig av at vi skaper de riktige omgivelsene siden de vil gjøre det mulig for oss å automatisk dra oss selv videre. I dette ligger hele loven om utvikling.

Fra leksjonen i Moskva 17/01/11, Shamati

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →