I nyhetene (fra Ohio State University):«Er du plaget av negative, uønskede tanker? Bare kast dem vekk.»

«Hvis du er plaget av uønskede negative tanker, prøv å bare rive dem opp og kast dem i søppelet.»

«I et nytt studie, har forskere kommet fram til at når folk skriver tankene sine ned på et papir og deretter kaster papiret, kvitter de seg også mentalt med tankene. På den andre siden, øker sannsynligheten for å bruke tankene når man vurderer noe, dersom man først skriver tankene ned på en lapp og putter den i lommen for å ta vare på den.»

«Måten du tagger tankene dine – som søppel, eller noe som er verdt å ta vare på – synes å gjøre en forskjell i hvordan du bruker disse tankene, sa Richard Petty, medforfatter av studiet og professor ved Ohio State University…

«På visse nivå, kan det høres dumt ut. Men vi fant ut at det faktisk funker – ved fysisk å kaste bort eller å ta vare på tankene dine, påvirker du måten du vil bruke disse tankene på. Å bare forestille seg disse handlingene, har ingen effekt.»

«Oppdagelsen tyder på at folk kan behandle tankene sine som fysiske, konkrete objekter, sa Petty. Det er innlysende i språket vi bruker.»

«Men hvor viktig er den fysiske handlingen av å kaste tankene vekk, eller å bevare dem i lommen? For å finne det ut, utførte forskerne et tredje eksperiment der de tok i bruk datamaskiner. 78 spanske collegestudenter skrev ned tankene sine i et databasert word-process dokument. Deretter brukte noen musen for å trekke filen til gjenvinningsboksen på pc-en, mens andre flyttet filen til en oppbevaringsdiskett.»

Akkurat som i de forutgående studiene, tok deltakerne som hadde kastet de negative tankene dem mindre i bruk – enn de som hadde tatt vare på tankene ved å overføre dem til en diskett.»

Min kommentar: Tanken er ikke bare fysisk. Den er mye mer kraftfull enn en legemlig handling. I tillegg forblir den for alltid i nettverket av spirituell forbindelse mellom oss.

Kategori: Nyheter, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Vi har en liten verden. I dag kan vi allerede se hvordan naturen presser oss fra alle kanter. Du kan ikke unnslippe denne «globusen». Vi kan ikke lengre gjøre hva vi vil, brenne olje og slippe karbondioksyd ut i atmosfæren.

Naturlovene er uforanderlige. Men vi mangler kunnskap om lovene som gjelder det menneskelige utviklingsnivået. Barnets utvikling forstår vi, men vi overraskes stadig av menneskehetens utvikling. I dag ser vi plutselig at vi er alle sammen blitt èn familie.

Dette bekreftes av studier i ulike felt, selv om vanlige folk ikke er klar over hva som skjer. Verden er gjensidig sammenkoblet og avhengig. Problemene i et land spres videre til andre land. Og hvilket som helst land kan paralyseres av sanksjoner, selv om det har alt det trenger for å overleve.

Derfor finnes loven om det felles legemet, den samlede familien – og ingen rømningsveier eksisterer. Å sørge for en tilstand av gjensidig garanti på globalt nivå, er derfor uunngåelig. Bare slik kan vi oppnå harmoni med naturen – ved å styrke gode forhold oss imellom. I dette gir naturen oss frihet til å vokse uavhengig. Men gjør vi ikke det, får vi motgang: krisen, krig, naturkatastrofer.

Det er ingen tilfeldighet at forholdet vårt til USA blir kjøligere. Det er dessuten veldig megetsigende. Og avgjørelsen ligger medfødt i Israels folk. Vi har nøkkelen. Følgelig er vi istand til å oppnå samhold, gjensidig garanti. Vi er adskilte, vi svikter hverandre, vi viser bare solidaritet i krigssituasjoner og vanskelige tider…

Det er på tide å si: «NOK!» Ingen kommer til å slutte fred med oss før vi slutter fred oss imellom. Hvordan? Gjennom undervisning. Det er dette enkle budskapet vi må gi videre til alle mennesker: Det finnes ingen fremtid uten samhold. Vi er nødt til å la luften fylles med dette budskapet, før vi raser videre nedover i militære konflikter, for situasjon forverres stadig.

Så la oss begynne. Det finnes allerede mennesker som skjønner og fornemmer dette. Vi har en undervisningsmetode og den bør gjennomføres. Samhold må læres – det skjer ikke av seg selv. Tyngdeloven inntrer automatisk. Samhold, derimot, skapes av systematisk arbeid. Vi kan sammenligne det med hvordan ytre påvirkning får folk til å slutte å røyke. Når jeg kontinuerlig hører fra alle kanter at jeg skader både meg selv og andre, begynner det å påvirke meg.

Samhold føles ikke så behagelig i førstningen. Men gradvis fyller det livet og vi kommer ikke til å klare oss uten det. Vi kommer ikke til å skjønne hvordan vi levde tidligere. Først leker vi med det, som barn. Og så, plutselig, begynner vi å føle det, siden vanen blir til vår andre natur, siden leken blir til virkelighet. Før eller siden blir jeg ikke istand til å gjøre ting annerledes, uten gode forbindelser. Alt avhenger av oss.

Kategori: Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Israel, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan kabbalah og kabbalistiske bøker hjelpe økonomien å komme ut av den globale krisen?

Svar: Det er ingenting som kan hjelpe økonomien unntatt restrukturering av dagens samfunn. I dag kan ikke samfunnet sørge for arbeid til alle og en god inntekt som alle drømmer om. For dette finnes det ikke nok naturressurser, energi eller noe som helst. Menneskeheten må omstruktureres, så alle har alt det de trenger på et rimelig  forbruksnivå. Økonomien må endres i forhold til dette prinsippet.

Jeg har mange studenter som er økonomer og seriøse sådan, som prøver med stor innsats å skape økomoni eller rimelig forbruk. Det er ikke lett, fordi vi må endre tilnærmingen til livet: å se alle som likemenn, å se alle avhengige; dette er hva naturen krever av oss i dag.

Men hvordan kan vi oppnå dette? Det første er å re-utdanne en person slik at han kan se andre på denne måten, ellers vil han bli tvunget av enorm lidelse, en global atomkrig etc..

Hva som skjer i Amerika er bare en liten del av hva vi blir vist. I går så jeg på TV milelange køer av folk som står for å få seg vann eller en bolle med suppe. Og dette er i New York!

Dette kan skje over hele verden og mye, mye verre. I Amerika kan de i det minste rydde opp i ødeleggelsen etter orkanen, selv om det vil koste dem $200 milliarder, om ikke mer. De vil finne penger, de vil trykke dem og du vil betale for dette. Men om det skulle skje her, hvem ville betale for oss? Dette er et problem.

Derfor gir Kabbalah råd om hvordan å unngå dette.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Krise, Økonomi, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som stormen herjer Amerika og mennesker er bekymret, kan vi da formidle vårt budskap til dem gjennom hjertet og ikke gjennom tankene?

Svar: Ja, det viser seg at jeg ikke skriver romantiske noveller og jeg kan ikke utrykke følelser som jeg skulle ønske. Jeg er skapt annerledes. Jeg kan gråte når jeg ser en formel, når jeg ser på komponentene, som i medisin når en pasient ser på sine medisinske tester og ser en katastrofe reflektert i dem. Det kan virke som det bare er tall, men de fremkaller en storm av følelser i  ham.

Det er det samme her. Vi forstyrrer den grunnleggende naturloven, loven om balanse, det blir som å bøye en jernstang, på et bestemt punkt vil den bryte, men i mellomtiden synes det som vi fortsatt har en sikkerhetsmargin. Det er sånn det alltid skjer: det er en grense hvor langt du kan gå, men du må ikke krysse grensen.

Vi må forklare dette til folk på forskjellige måter. Her ligger roten til alle våre problemer. Vi må fortelle dem sannheten: Vi kunne gråte med dere, men det vil ikke hjelpe. Gråt er bare en dårskap, og vi må finne det virkelige problemet. Det virkelige problemet er at vi går mot naturlovene. Det er nok å se på statistikken for naturkatastrofer, selv det siste året. Det spiller ingen rolle at eksperter ikke alltid er enige om de har menneskeskapt karakter. På en eller annen måte stammer de fra naturens lover, så vi må strebe etter balanse.

Vi kunna ha gjort dette tidligere, da ville det ikke blitt noen økonomisk krise, krise i familien, i utdanningen osv… Men i dag realiseres en generell intens krise i mange aspekter. Hvorfor? Det er fordi vi ikke korrigerte ubalansen da de første små tegnene viste seg. ”Ja ja, så hva om der er flere skilsmisser?  Så hva om barna er udisiplinerte? Så hva om media er korrupt? Så hva om vi kan kjøpe og selge alt? Vi legger ikke merke til det voksende egoet som stadig fjerner oss fra balanse og utfallet av alt dette vil være totalt sammenbrudd. Først kan vi se det i økonomien, så i naturkatastrofer, så i global sult etc…

Så vi må ikke dryge. Vi må forklare til folk vitenskapelig hvorfor balanse, homeostasis er avgjørende. Det finnes nok artikler og solide bevis på dette.

Fra 4 del av den daglige kabbalah leksjonen 31-10-12 Matan Torah (The giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, USA Valg - Inga kommentarer →

Hjertet er midtpunktet. Det er ingen tilfeldighet at vi assosierer menneskelig begjær og lidenskap med hjertet. Vi sier, «fra mitt hjertes dyp», eller «hjertet mitt blør», eller «hjertet mitt bobler av glede», eller «følg hjertet ditt». Hjertet kan være «vennligsinnet», «ømt», «dalende», «knust», osv. Hjertet indikerer livets essens, både når det gjelder det fysiske og det spirituelle. Vi bruker selvfølgelig dette ordet symbolsk. Hjertet i seg selv er et fysisk organ. Det kan implanteres og/eller erstattes, selv med menneskelige inngrep. I all sin vesentlighet, er hjertet en «pumpe».

Men det er vanskelig å overvurdere hvor viktig dette organet er, siden det symboliserer naturens hovedakt – som er å motta og å gi. Hjertet «samler» blod fra hele kroppen, for å videreføre det til alle de andre organene ved å tilføre press. Slik sørger det for næring for alle kroppsdelene og renser dem for gift.

Hjertet arbeider selvfølgelig ikke alene. Det kan ikke bare pumpe blod gjennom hele kroppen, uten hjelp fra blodårene – som samarbeider med hjertet og presser blodet videre til hver eneste celle i organismen. Hjertet fungerer ikke fordi det er så sterkt, men setter snarere rytmen og fremkaller kroppens opprinnelige impuls. Da begynner sammensatte mekanismer i blodomløpet (som ennå ikke er ferdig utforsket av moderne vitenskap) å arbeide sammen med hjertet. Derfor er ikke hjertet bare en kroppslig «pumpe». Det koordinerer også andre systemer.

Sammensatte problemstillinger assosieres med hjertets funksjon, siden «mottaket og tildelingen» er nødt til å være velbalansert. Kroppens helse avhenger av harmonien mellom disse to tilstandene, som muliggjør evalueringen av et menneskes fysiske og spirituelle (interne) helsetilstand. Når et system av mottak og tildeling er velbalansert (slik det er avpasset i hjertet), vil den ene gjensidig og harmonisk påvirke de andre og opprettholde korrekte forhold med omgivelsen sin. Vi mottar og gir (på samme vis som hjertet) og sørger slik for et sunt medmenneskelig samarbeid.

Vi er alle, med andre ord, forbundet med hverandre på mellommenneskelig nivå gjennom «hjertene» våre, som vil si, gjennom våre egenskaper. Ideelt sett, må vi bruke våre egenskaper for å nå ett mål, som er å opprettholde harmoniske forhold med andre mennesker, å fordele og å motta alt som trengs.

Samtidig behøver ikke hjertet mer enn minimal energi for å fungere normalt. Det konsumerer ikke blodet som strømmer gjennom det. Det mottar heller ingenting spesielt; det simpelthen fungerer. «Tilfredsstillelsen» det får (om vi kan anvende dette ordet i en slik sammenheng), er det fakta at det tjener hele kroppen og øser energi inn i den.

Dette er et godt eksempel på mental/spirituell helse med adferd i overensstemmelse med prinsippene «Gjør ikke mot andre det du selv misliker» og «Elsk din neste som deg selv». En må anse behovene til ens omgivelse som sine egne og sørge for andre med alt som står i ens makt, for å tilfredsstille deres eksterne behov. Akkurat slik er det hjertet fungerer.

Aktuell forskning fastslår at vi er nært gjensidig sammenkoblet på mange ulike måter, som ikke utelukker våre sjelers samhold. Så vi kan si at systemene vi tilhører, påvirker hverandre gjensidig. Som resultat gjenspeiles det på hjertet, når vi har et nervesammenbrudd, eller er ved dårlig mot. Hjertet er veldig følsomt overfor humørsvingninger; hjertet kan bli «sykt», ikke bare som resultat av en fysisk sykdom. Det er ingen tilfeldighet at vi legger hånden over hjertet, når vi gjennomgår en kritisk situasjon. Nervesystemet påvirker øyeblikkelig hjertet og tvinger det til å reagere.

Vår forståelse av hva som foregår i de øvre systemene av våre egoistiske forhold, begynner herfra. Inntil videre anvender vi «hjertene» våre utelukkende for egennyttig mottak, uten noe tegn på å gi, som vil si at vi bruker hjertet helt feil – siden alt det trenger er harmoni. I tillegg påvirker vi det fysiske hjertet fra nivået av våre ønsker og korrupte forhold.

Til nå, har vi ikke involvert oss i integrerende forbindelser i det globale samfunnet; det forklarer hvorfor innvirkningen av disse mekanismene ble så svake. En nær forbindelse mellom oss alle, kom til syne i midten av det forrige århundredet. Allikevel fortsetter vi med vår egoistiske adferd, istedet for å fremdyrke kontakten vår. Som resultat, påvirkes våre fysiske hjerter av feilaktige, egoistiske vekselspill. Det er ikke rart at hjerte og karsykdommer er blitt så utbredt i våre dager.

Det er ikke vanskelig å helbrede hjertet, siden det ikke er et veldig komplisert organ. Alt vi gjør er å «reparere» det, ved å bruke forskjellige symptomatiske remedier og i mellomtiden fortsetter statistikken å vise en deprimerende trend. Dette skjer fordi vi ikke har begynt å korrigere våre mellommenneskelige forhold. Kun ved å konstruere rett mekanisme av mottak og tildeling på menneskelig nivå, det høyeste nivået, kun gjennom å «pumpe» systemet med rette og likeverdige forhold som formidler fred og harmoni, kan vi forandre våre fysiske systemer – og først og fremst hjerte- og karsystemet.

Jeg vil legge til at hjertets form, lukkekammerne, måten det arbeider på og relaterte systemer, er i overensstemmelse med vår spirituelle struktur. Vi tar, imidlertid, ikke hensyn til helheten av vår organisme, men behandler heller synlige symptomer og ikke den reelle årsaken til sykdommen.

Selv leger er enige om at «alt kommer fra hodet» og «hodet over alt» er våre forhold, tanker og ønsker. I det spirituelle er «hjertet» våre ønskers kjerne, så mye stammer fra de spirituelle egenskapene til et individ.

Den eneste helbredelsen for hjertet, er faktisk kjærlighet. Det sies at «Kjærlighet dekker over alle lovbrudd». Med andre ord, dersom ens hjerte arbeider utelukkende for fordeling og prøver å tilfredsstille eksterne behov, vil det si at «en arbeider med kjærlighet», enten for sin egen del, eller for sin nestes. Denne type arbeid vil, uten tvil, resultere i en fullstendig helbredelse. Så istedet for «institutter for hjerteforskning», ville jeg ha åpnet «institutter for kjærlighet». Det vil være den beste forebyggende metoden, noensinne.

Fra en «Samtale om det nye livet», 10/10/12

Kategori: Felles sjel, Integrerende oppdragelse, Kjærlighet, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Etter å ha studert kroppens anatomi, har vi ennå ingen fullstendig forståelse av forbindelsen mellom alle systemene i menneskekroppen. Tar vi for eksempel hjernen, finnes det «representanter» for hjernen over hele kroppen. Uten dem, ville den ikke ane hva og hvordan den må gjøre ting. På lignende måte, har et statsoverhode en rekke kvalifiserte eksperter for å kunne fungere optimalt.

Vi tar feil når vi tror at «hovedprosessoren» er i hodet. Ser vi dypere inn i det, vil vi se at den overhode ikke eksisterer i kroppen vår. Tar du et menneske i nærmere øyesyn, vil du se et beskjedent, dødelig menneske, så det er uklart hvor det får sine ordre fra og hvor programvaren er.

Faktisk kommer den relevante informasjonen fra omgivelsen og det er den som driver oss. Jeg håper at vi i nærmeste fremtid vil oppdage at et menneskes liv avhenger av kontakt og den enkeltes vilje til å samarbeide med omgivelsen. Derfra mottar hjernen ordre som er et resultat av i hvor stor grad samfunnet har behov for et spesielt individ. Og er der ikke behov for en, mottar hjernen ingenting. I kroppene våre dør annen hver celle og blir erstattet av nye. I samfunnet lever du når der er behov for deg. Når behovet ikke lengre er der, mottar hjernen en ordre og setter i gang visse prosesser som fører til at individet forlater sin fysiske rolle.

Fra en «samtale om nytt liv«, 10/10/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg best mulig holde fast ved det spirituelle arbeidet i dagliglivet (på gata, offentlig transport, osv)?

Svar: Jeg prøver å se alt gjennom systemet av forbindelse, gjennom systemet av gjensidig fullstendighet. Jeg lurer på om jeg, gjennom alt som tar plass foran meg, vil se det gjensidige samarbeidet mellom to motsatte krefter som viser meg ulike bilder.

Hvis jeg befinner meg i en sirkel på et seminar og der er ni venner foran meg, som både er partnere og konkurrenter på et vis, ifølge hvem som gir best svar og hvem svarer mindre nøyaktig, hvordan vi kan utfylle hverandre, hvordan vi kan spille på lag for å finne riktig svar. Her finnes så mye nærhet og motsetning.

Hvorfor kan jeg ikke se en identisk partner i alle som vekker følelser hos meg på gata? Det spiller ingen rolle om det er for, eller mot. Det viktige er hvordan jeg reagerer på dem. Kan jeg reagere på en fremmed, som jeg ville ha gjort om det var noen som står meg veldig nær? Egoet mitt lar meg ikke gjøre det. Hvis jeg kunne sett ham på en annen måte, ville jeg ha sett et svært nært og kjært menneske – og jeg ville straks ha endret holdningen min overfor ham.

Vi må bruke dette, ved å slå på start-knappen til mottakelse og giverglede og konstant klarlegge forbindelsen vår med andre. Da blir du mer fleksibel og får en mykere holdning til livet og virkeligheten.

Men i sin helhet ønsker du selvfølgelig å se styrelsen gjennom denne holdningen, som presenterer hele bildet for deg og viser deg det, så du ser realisering av skaperen, for at du bak dette bildet skal se styrelsen.

Fra en virtuell leksjon om innføring i kabbala, 23/9/12

Kategori: Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk begynner allerede å innse at ting bare kommer til å forverres i verden. Allikevel befinner kabbala seg langt fra massene. Hvordan kan vi dekke denne avstanden? Og hvorfor er den der?

Svar: Den er der, for at både vi og menneskeheten skal få muligheten til å gjøre en innsats. Denne adskillelsen lar oss og det eksterne samfunnet arbeide gjensidig i forhold til hverandre. Denne avstanden ble skapt med hensikt: Her må du sette inn kunnskapen, innsikten og forståelsen din.

Det kan synes som om det forhindrer fortsettelsen av en naturlig prosess. En gang i tiden klatret apene ned fra trærne og ble etterhvert til primitive mennesker. Deretter fulgte æraen med trelldom, middelalderen og den kapitalistiske perioden. Og i dag, når denne utviklingen har resultert i et sammenbrudd, kunne folk begynt å innse behovet for godt samhold. Hvorfor fortsetter ikke denne utviklingen automatisk?

Fordi mennesket da aldri ville komme til syne. Det ville vært den samme apen som kom ned fra trærne, drevet av sin egoisme. Vi innser ikke at vi er fullstendig underkastet kontrollen av forkjærligheten til oss selv. Om jeg kunne se det systemet som vi alle eksisterer innenfor, ville jeg sett at jeg ikke utfører en eneste ting selvstendig. I en slik situasjon kommer ikke skapningen fram. Trekk hvem som helst gjennom et filter av uavhengighet – og ingenting blir igjen av dem – ingenting bortsett fra den øvre kraften, som var der til å begynne med.

«Hvordan dannes et menneske?»: Dette er spørsmålet. Et menneske kan bare dannes ved å sørge for at det får mørke, litt kunnskap og litt styrke – for å gi det en mulighet til å finne en måte å overvinne sin natur og skape noe motsatt seg selv, utfra mørket, uten mye kunnskap eller forståelse. Da vil en ønske å ta de nødvendige komponentene fra skaperen og villig overgi seg til omgivelsen, som vil forplikte en til å gjøre det. Og gjennom dette gjensidige arbeidet, blir en istand til å tilegne seg en overnaturlig form, en form som står over ens natur. Denne formen kalles et «menneske» (Adam), en form som skaptes uten å ta i bruk Reshimot (informative gener), som vi har iboende i oss fra den tiden vi var primater.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 19/9/12, «Introduction to The Book, Panim Meirot uMasbirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Evolusjon, Kropp og sjel, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem refererer Baal HaSulam til, når han skriver om de som er «vise i hjertet»?

Svar: «Vis i hjertet», er en som leter etter måter å åpne hjertet sitt for en høyere kunnskap (Kunnskap/Visdom – Hochma), en kunnskap om samhold, der vi forbinder oss sammen med andre.

Vi ønsker å forbinde hjertene våre, å koble sammen ønskene våre – og fra alle hjertene og sluttsummen av alle ønskene, velger vi kun de som er rede for kobling. Ved å skape en forbindelse mellom disse ønskene, danner vi et felles nettverk som alle ønsker å begynne å opptre innenfor.

Når vi befinner oss innenfor dette nettverket, glemmer vi hvilke ønsker kommer fra hvem, fordi dette nå er vårt felles system. Der inne begynner vi å fornemme Hochmas lys og kalles derfor vise i hjertet. Vi avdekker nemlig Hochmas lys (visdom) innenfor forbindelsen av hjertene våre.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/9/12, Panim Meirot UMasbirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I vårt daglige liv bruker vi konstant eksempler på hva vi ser rundt oss. I enhver situasjon, kjapt, ubevisst eller bevisst ser jeg et bilde fra en film eller lignende og gjenskaper dette. Hvis jeg ikke hadde sett det, kunne jeg ikke spille. Jeg ville vært på nivå med dyr, et instinktivt nivå. Alt som befinner seg høyere enn instinkter er lånt fra utsiden, fra samfunnet vi befinner oss i, som vi tar eksempler fra.

Vi må gi en person så gode eksempler at han hele tiden vet hvordan han må oppføre seg for å bli brakt til samhold med andre, og kun det. Han bør bli utstyrt med nok av eksempler så han vil gjenspille dem: eksempel etter eksempel.

Ellers ville vi ikke oppføre oss. Hver gang spiller vi en rolle som vi har sett ett sted og som har blitt en slags modell for oss: den måten jeg sover, spiser snakker og står. For meg selv, alene, uansett hvordan, kan jeg alltid stole på disse eksterne eksemplene.

Kategori: Oppdragelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →