Forandringer kan kun skje fra bunnen og oppover, de sterkeste i denne verden vil aldri forandre seg – de har bygget et slikt system der de ikke kan gjøre noen innrømmelser. Jo mer verden gjør fremskritt, dess mer nådeløst vil de kjempe for sine egne goder. Den sterke vil vokse seg sterkere og fattigdom vil spre seg. Gapet mellom fattig og rik vil bare bli større og større.

Selv i dag kan vi se at middelklassen gradvis blir borte. Vi trodde tidligere at middelklassen ville være grunnlaget for fremtidens samfunn, men dette stemmer ikke og vil aldri skje. Tvert imot vil middelklassen bli fattige, og kun en liten del av menneskeheten på toppen av pyramiden vil være rike. Resten av menneskeheten vil befinne seg på randen av fattigdom.

Så de som befinner seg på toppen vil ikke høre noe. De vil oppføre seg hensynsløst og det øvre forsynet presser dem til dette. De vil kjempe til døden for hver krone som om det var viktig for dem. Dette er et åndelig prinsipp, ikke et spørsmål om penger.

Det vil oppstå en forferdelig krig mellom den delen av menneskeheten som sitter med rikdom og makt, og flertallet som lever i fattigdom. Det er kun mulig å snu denne situsjonen med samhold og enhet mellom alle de fattige, ikke mot de rike, men i en forbindelse hvor de fattige gjensidig støtter hverandre og gjennom dette oppnår fred og balanse.

De bør ikke forenes for å kjempe mot 1% som er på topp. Disse 1% vil krympe til en liten dimensjon, til et begrenset antall mennesker. Løsningen ligger ikke i krig da dette kun er et skall, urenhetens kraft. Løsningen ligger i å tiltrekke seg samholdsstyrke, skaperens kraft. Han vil kjempe mot Farao og alle de andre fiendene.

Det sies: “En helt reddes ikke av sin store styrke” ( Salme 33, 16). Så vi burde ikke stole blindt på dette. Det er takket være forbindelsen mellom oss at vi vil kunne korrigere alt. Vi trenger heller ikke å kjempe for disse forandringene. Vi vil organisere et vidunderlig gledesfyllt liv fra de smulene vi har. Vi vil ikke ha mye, det vil kun være tilstrekkelig for enhvers grunnleggende behov. Men dette vil være nok da alle andre behov vil bli dekket av den generelle stemningen blant folket i dette samfunnet.

I det øyeblikket styrken i forbindelse og samhold begynner å kontrollere de 99%, massene, vil de resterende 1% miste sin makt og evne til å styre. Alle de 99%, 7 milliarder mennnesker, vil kunne organisere et normalt liv ved å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov, mens de spirituelle kreftene som dveler i dem fyller alle deres andre behov. Dette betyr at den animalske kroppen vil motta det den trenger, og sjelen vil motta sitt. Dette vil være nok for en person til å leve et lykkelig liv.

Fra «Samtale om Helhetlig Utdannelse» 29.06.12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helhetlig utdannelse, Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra en leksjon i New Jersey

Spørsmål: Hvordan forklarer vi hva som skiller den kabbalistiske metoden, som oppfordrer til gjensidig ansvar og balanse med naturen, fra sosialisme og naturvern?

Svar: Omtaler vi den ekte kabbalistiske metoden, dreier det seg om skaperens avdekkelse overfor skapningene. Men det gjelder kun de som føler de har behov for å vite hvordan man kontrollerer sin skjebne, å se universets realitet, å heve seg over liv og død, å oppdage kraften som styrer oss – og faktisk påvirke den, å se fra utsiden alt som foregår på innsiden, alle årsakene og effektene, alt som var før oss og som kommer etter oss, med andre ord å «svelge» hele universet.

For mennesker som har dette behovet, leverer læren om kabbala en metode som avdekker hele tilværelsen. Det er en vitenskapelig metode som ikke krever at man godtar alt med lukkede øyne. Kabbala er ikke religion, eller mystikk; men vitenskap.

Men metoden kan også hjelpe mennesker som ikke har disse spørsmålene, men bare ønsker et materialistisk og fredelig liv. For den kabbalistiske metoden er basert på oppdagelsen av de eksisterende naturlovene.

Naturens «grunnlov» er loven om balanse. Hele naturens målsetting er oppnåelse av balanse. Ta for eksempel den neste loven, om termodynamikk og mengden av utilgjengelig energi i et system og andre lover. Fordelen er hos den som befinner seg i balanse innenfor et lukket system. Det synes klart for alle.

Naturen er et lukket system og alle dens komponenter må være i balanse, dvs de må være knyttet sammen ifølge en eller annen formel. Da oppnår de den sunneste og mest optimale tilværelsen.

Denne regelen er relevant for alle nivå i naturen; mellom stein, planter, dyr og mennesker. Alle fornemmer liv på forskjellig nivå; planter oppfatter seg som levende, dyr – mer, mennesker – enda mer. Stein fornemmer det tilsynelatende ikke, men senere vil vi finne ut at også stein har følelser.

Den kabbalistiske metoden har som målsetting å få hele menneskeheten til å oppnå balanse. Det er dette vi mangler i verden, i den generelle globale krisen. Krisens årsak er mangelen på balanse mellom naturens komponenter.

Det handler ikke om mystikk, eller en trosretning. Problemet er reellt. Vi befinner oss på vår lille planet, i dette uendelige universet. Alle forskere sier samstemt at dette er et lukket, integralt system, der alt er knyttet sammen – det gjelder også menneskeheten, som nå oppdager hvor sammenfiltret vi er. Og for å løse krisen, er vi nødt til å finne formelen for balanse.

Dere kan kalle det for sosialisme, kommunisme – men alt de gjør er i partiets interesse. Vi, derimot, handler fordi naturen krever det av oss. Jeg behøver ikke å handle i samsvar med den, men det kommer til å koste! Vi har simpelthen ikke noe valg!

Dette er ikke noen teori om oppfinnelsen av et kollektiv, det er den forpliktende naturkraften som viser seg. Derfor ber vi folk om å handle deretter og ikke lengre motstride naturen. Hvorfor fortsetter vi de tåpelige handlingene, når alle ser de destruktive resultatene av det?

Vi støtter oss til vitenskapelige bevis. Våre synspunkt får støtte på vitenskapelig basis av tusenvis forskere. Forklaringen er ikke vanskelig. Er jeg sosialist? Overhodet ikke! Jeg er verdens største egoist! Alt jeg ønsker er å åpne øynene og se alt på mest realistisk vis. Jeg vil ikke lukke øynene og gjemme meg for sannheten. Tvert imot!

Egoister er kortsynte. De ser ikke hva som kommer til å skje ett år, to år, ti eller tyve år i fremtiden. Men vi ønsker å ha tanke for fremtiden og iallefall skue en smule fremover. Mange skjønner at situasjonen allerede nå er veldig alvorlig. Som voksne, ansvarlige mennesker kan vi ikke tillate oss å være tilfreds med dagens situasjon. Vi ønsker å være smarte nok til å gjenkjenne det som venter oss. Derfor har vi vitenskapen – og vi støtter oss til dens slutninger.

Vi bygger ikke våre planer på sosialistiske prinsipper fra Lennon og Marx. Vi ser retningen, vi ser naturlovene; la oss handle etter dem. Tross alt er vi barn av naturen og lever innenfor den.

Om jeg hadde vært istand til å sørge for en god fremtid, hadde jeg ikke behøvd å henvende meg til andre – men vi er alle avhengige av hverandre.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, 9/5/12

Kategori: Barn, Kongresser, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg prøver å se virkeligheten gjennom samholdspunktet, føler jeg at lykke og materielle goder blir mindre viktige for meg. Hva er kriteriet for betydningen av våre aktiviteter? Hvordan «bygger» vi alle virkeligheten? Blir vi nødt til fullstendig å omjustere vårt verdisystem?

Svar: Vi bør uansett omjustere vårt verdisystem. Målet vårt er å arbeide for å oppnå samsvar med naturen, det vil si; tjene til livets opphold, overleve og oppnå harmoni med naturen uten å iaktta, eller vente på andre mens de gjennomgår sine personlige kriser, sine opp- og nedturer. Når noen plasserer seg stødig og ubøyelig i en slik tilstand og forsøker å balansere livet sitt med naturen, kan ingenting skade ham.

Normalt vil en slik holdning til livet gjøre deg lykkelig. Dessuten bør du «instille deg» mot riktige forretningsaktiviteter og et riktig forhold til familien og resten av verden. Du bør, med andre ord, bestemme deg for hvordan du omjusterer ting livet ditt består av og gjøre dem mer rasjonelle.

Jeg tror at hele verden ufrivillig går den veien. Det blir gradvis klart at vi, på den ene eller andre måten, vil forandre verden og vår personlige tilstand i den – enten gjennom en klar forståelse av situasjonen vi befinner oss i, eller ved at naturen tvinger oss til å begrense våre handlinger i så stor grad at vi ikke har noen fremtid dersom vi ikke bryr oss om å innse at vår nåværende innstilling  ikke fungerer. Det er imidlertid en lang og smertefull prosess.

Jeg håper at spredningen av vår kunnskap vil føre til at folk innser at det bare er ved de overnevnte betingelsene vi vil oppnå den mest rasjonelle og behagelige tilværelsen og begynne å fornemme, over alt annet, den høyere virkeligheten, gjennom begrepet av en helhetlig  og integrert verden.

Man trèr inn i en tilstand av samhold og evighet. Man fornemmer det tydelig. Materiet oppløses og smuldrer som ubehandlet lær. Vi opplever en fullstendig annerledes virkelighet, virkeligheten av krefter som våre sanser mottar som et visst bilde. Det er veldig reellt – og er faktisk veldig nær oss.

Jeg synes du bør endre dagliglivet ditt, virkeligheten rundt deg og arbeidet du utfører ifølge nivået du befinner deg på. Det kan imidlertid bare gjøres ifølge forståelsen din for spirituell disiplin i overgangen til et høyere trinn og oppnåelsen av likhet med det.

Fra KabTv`s «Foundations of the Integral Society», 26/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Nå for tiden kan ikke gruppen lengre være en lukket ènhet inni seg selv; den kan ikke la være å føre metoden utover til massene. Det ville ikke lengre kunne betegnes som en gruppe – og ville ikke være læren om kabbala.

Isolasjon er ikke et alternativ, vi ville bare ikke overleve. Verden krever, tvert imot, mer og mer fra oss.

Nå begynner den å skjønne hva en god fremtid avhenger av og hvordan man kan reddes fra krisen, eller gjøre den litt mildere. Ennå er de søkende, men det er allerede klart at man er avhengig av en ny retning hvis mennesket skal kunne avansere – og den ligger ikke i vitenskap eller teknologi.

Det viktigste er menneskers indre virkelighet og den gjensidige forbindelsen mellom dem. Etter hvert som menneskeheten skjønner det, oppdager den hvor hjelpeløs den er.

Vi har det på samme måte. Vi investerer mye arbeid i den spirituelle metoden og ser ingen resultat. I mellomtiden har vi ikke noe annet valg. Vi må forandre oss selv.

Eksterne eksperter skjønner også det, men her viser spørsmålet seg; «Hvordan kan vi gjøre det?» Selv vi har store vanskeligheter med å akseptere ideen om at lyset som endrer er den eneste løsningen.

Enkelte ganger kan det gå ti år før et menneske innser at det er nøyaktig dette lyset vi må plassere på førsteplass. Min innsats må rettes mot det for å vekke lyset – og det vil utføre oppdraget.

Verden befinner seg virkelig i en lignende situasjon i dag, der mange er søkende. De søker etter metoder som muliggjør et individs forandring. Til slutt vil de innse at det kun skjer gjennom helhetlig undervisning som vi,  Arvut-bevegelsen (Gjensidig Ansvar) anbefaler.

Verden vil oppdage dette. De har ikke noe annet valg. Og da kommer verden til å trenge oss. I mellomtiden må vi spre denne kunnskapen og dette systemet til folk så mye som mulig, så det blir lettere for dem å øke tidshastigheten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er viktig ved en persons utseende i en integral verden? Burde en person se bra ut?

Svar: Selvfølgelig. «En person trenger å være vakker på alle måter.» Kjenner du til dette sitatet? Men virkeligheten er langt ifra slik. Se på den moderne kulturen. Hvor ser du skjønnhet? Vi «svelger rått» alt det massemedia «mater» oss med og alt de bryr seg om er å selge oss disse tingene; de endrer noen få ting for å få oss til å begynne å kjøpe og bruke penger enda raskere. I virkeligheten har dette ingenting å gjøre med skjønnhet, estetikk eller design.

Se på den «kunstige» moten som ikke har noe nyskapende igjen, så den samme moten kommer tilbake hvert tyvende år. Men etter 20 år har vi ikke noe igjen av de gamle klærne. Med andre ord, dreier alt seg om butikk og det er ikke følelsen av skjønnhet og estetikk som driver oss, men følelsen av «skjønnhet av penger», av visse magnater som instruerer en hoffmann: «Gi oss noe nytt; folk kjøper ikke lengre de gamle sakene.» Du vet hvordan det fungerer. Så blir alt dette promotert mot deg og de overbeviser deg om at du ikke er vakker nok uten disse tingene.

Alt dette vil selvfølgelig gradvis forsvinne. Krisene vil utjevne alt og «High Fashion» vil bli borte. Vi vil gjennomgå så enorme vanskeligheter at ingenting blir igjen av de fasjonable forbruksvarene. En person vil ha en normal holdning til verden og livet. Hjernen hans vil «forandre seg». Han vil skjønne at han lever i en veldig seriøs virkelighet og at han kan oppnå evighet og perfeksjon, så han vil ikke kaste bort tiden med å kle opp «dyret» sitt bedre ved stadig å kjøpe de nye tingene og oppfylle unødvendige ønsker om rikdom, berømmelse, makt og kunnskap.

Jeg tror menneskeheten kommer til å oppfatte dette ganske fort. De vil bare ha som målsetting å forstå meningen med livet; de vil sitte igjen med disse spørsmålene. Og bortsett fra å finne svar på dette spørsmålet, vil de også være istand til å oppnå meningen med eksistensen og se dette for seg selv.

Fra KabTVs «Foundation of  the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi ser oss selv, kan vi se at vi er bortskjemte. Ikke har vi et veldig godt liv. Våre kvaliteter egenskaper, vaner og karaktertrekk er heller ikke veldig behagelige. Ikke er vi fornøyde med hverandre, ei heller veldig fornøyde med oss selv.

Denne situasjonen kan sammenlignes med et umodent eple på treet, liten, rynkete, surt og med en ubehagelig lukt. Men gradvis, vokser det og modnes.

De som ikke vet, vil ikke se fordelen av hele denne prosessen. Hvorfor absorberer  en verdiløs frukt  mineraler, vitaminer, vann og oksygen?

Det er kun helt på slutten at eplet plutselig får farge, utstråler en behagelig aroma og frister slik med sitt saftige fyll. Etter at eplet har modnet, ser det helt motsatt ut enn da det var i modnings prosessen.

Så kanskje vi også utvikler oss på en tilsvarende måte? Kanskje vi rett og slett ikke kan se det, fordi vi ender våre liv uten å vente på «modenhet» når hver og en av oss vil bli klok, vidunderlig, og edel, med andre ord, en god person.

Kanskje vi i motsetning til et eple eller et dyr, utvikler oss fra generasjon til generasjon. Hver generasjon er høyere og mer progressiv enn den forrige. Dette betyr at det er umulig å risse denne prosessen inn i rammen av et bestemt liv.

Tydeligvis likner all vår utvikling gjennom tusener av år på livet til en person som utvikler seg stadig mer og mer. Det ser ut som om vi til slutt vil komme til en herlig, modnet tilstand.

Angivelig, beveger vår utvikling seg i henhold til en slik ordning. Som ordtaket sier. Ikke vis en dåre uferdig arbeid.» Siden en vis/smart person er forskjellig fra en tosk fordi han ser den «nyfødte» og vet på forhånd hvordan slutten vil bli, på den måten kan han rettferdiggjøre prosessen vi går igjennom.

Men vi kan ikke se slutten, det er derfor det er så vanskelig for oss å rettferdiggjøre vår tilstand i dag. Det er helt klart at vår vei er full av sorg og vansker. Vi går fremover bare gjennom uheldige slag, problemer eller personlige feil.

Fra Kab TVs «A New Life” Episode 10:01.08.12

Kategori: Evolusjon, Felles sjel, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Når vi begynner å studere kabbala, fatter vi ikke hvilket behov vi har for menneskeheten. Ifølge kabbala finnes krefter som opererer over vår virkelighet og de skildrer den virkeligheten vi oppfatter. Det er derfor vi ønsker å fly avgårde inn i det ukjente, til skaperen og hans spirituelle system.

Følgelig oppfatter også hver og èn studiet personlig, på egen bekostning – og føler ikke noe behov for samhold med andre. Det er med denne første, snevre oppfattelsen alle vi egoister starter på reisen vår.

Først etter flere år, under påvirkning fra det omsluttende lyset, innser jeg at jeg må knytte meg sammen med venner for å avdekke lyset i det gjensidige samholdet hos dem. Når jeg er opptatt med meg selv, har lyset en omvendt effekt: Det viser hvor feil jeg tar. Slik skjønner jeg at jeg må knytte meg sammen med gruppen. I dens indre vil jeg finne den øvre virkeligheten.

Dette er en stor bevissthetsendring. Man begynner å skjønne at den spirituelle virkeligheten virkelig eksisterer; den eksisterer i forbindelsen mellom mennesker – på et sted med fullstendig antiegoistisk likestilling.

Da oppstår et problem: Hvordan overbeviser du deg selv, hvordan tilnærmer du deg den passende egenskapen? Dette må bli så betydningsfullt at alt annet vil synes uvesentlig. Herfra er hele mitt fokus på gruppen, på å knytte meg sammen med den. Det er mitt eneste mål, for jeg er avhengig av den. Dette er andre fase.

Deretter kommer den tredje fasen til syne – og den viser seg å være enda vanskeligere å forstå, for nå skjønner du at du må delta i massedisseminasjon. «Når ble dette en del av det? Er ikke målet vårt å oppnå skaperen? Først ville jeg gjøre det alene, deretter innså jeg at jeg behøver en gruppe. Men når ble det bestemt at jeg må ta meg av alle andre? En milliard kinesere, en milliard hinduer, en halv milliard europeere, afrikanere… hva har de med saken å gjøre? Hvem skal ta seg av hvem – og hvorfor må jeg gjøre det?»

Her er vår forklaring at du, gruppen og hele menneskeheten må forbindes for å oppnå likhet med skaperen. Og igjen får jeg det ikke til å stemme; «vennene mine og verdensgruppene har ett og samme mål, det har ikke de andre».

Det er sant. Det står jo skrevet: «Israel, Torah og skaperen er èn». Jeg er «Israel». Gruppen er «Torah», lyset som endrer. Og sammen går vi til skaperen.

De resterende 99%, derimot, befinner seg under. De trakter etter fysisk tilfredsstillelse. Så hvorfor trenger vi dem?

Som svar på det, må vi om og om igjen forklare at vi er overgangsforbindelsen for dem. Derfor må vi bli «et kongedømme av prester»; vi må lære hele menneskeheten om gjensidig ansvar og helhetlig samhold. Slik vil vi forbinde massene til oss, som AHP til Galgalta ve Einayim (GE) og vi vil samle alle menneskene sammen med skaperen til de ti Sefirot.

Det er veldig vanskelig å forklare dette til vennene i gruppen. Gruppen er stedet der handlingene tar plass. Den er kilden bak alt og stedet vi avdekker alt. Sirkelen sluttes der; AHP, vi, skaperen – alt er innenfor – alt ender opp i gruppen, i èn enkel beholder, sammenvevd av samholdet til punktene i hjertene våre. Èn del kommer nedenfra – og èn del kommer ovenfra.

Gruppene våre hverken forstår, eller ønsker å gjøre helomvending og bli budbringere av gjensidig garanti til massene. Det er ikke lett å si seg enig i noe så motsatt og å se hvordan så ulike ting knyttes sammen til èn. Men det vil gradvis falle på plass og ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når unge mennesker, en mann og en kvinne, lager planer for framtiden, drømmer de om hvordan de kommer til å leve. Kan ektefeller diskutere det ideelle bildet av en helhetlig familie i en helhetlig utdanningsgruppe, slik at alle kan bidra med sitt syn på dette?

Svar: Dette er nyttig allerede i dag. Når man skaper et bilde av en ideell familie, må vi forstå vår egoistiske natur og ha en fullstendig objektiv holdning ovenfor den. Om jeg på en objektiv måte kan åpne meg opp for gruppen, å «dissekere» meg foran den, og gruppen i tillegg kan forklare meg ut fra sitt synspunkt hvem jeg er og ellers, gjennom å forstå hverandres synspunkter, vaner og motivasjon, alt som er gitt til oss fra naturens side og som ligger i oss, da vil vi forsøke å løfte oss over det og over i et fullstendig nytt system basert på gjensidige forhold.

Vi vil ikke lenger forsøke å ødelegge hverandre fordi vi skaper noe gjensidig: det som er komfortabelt og godt for oss. Alle våre indre, negative impulser vil som en følge av dette automatisk endre seg til samhold over dette.

Vi begynner å se at om denne egoismen som vi har ikke fantes, ville vi ikke ha vært i stand til å komme i kontakt med hverandre. Takket være det faktum at vi bygger denne felles superstrukturen over den, blir egoismen faktisk vår partner, vår venn og hjelper, den handler tilsynelatende imot oss mens den i virkeligheten viser oss at nettopp gjennom motstand mot den, ved å vrenge innsiden utover gjennom vårt gjensidige forhold, skaper vi en ny familie, et nytt antiegoistisk samfunn.

Egoismen spiller en avgjørende rolle i dette samfunnet, for uten den ville vi ikke være i stand til å oppnå noe som helst. Det er dette naturen er bygget opp på, det er bevisst skapt som en del av oss. Hva skiller et menneske fra et dyr? Det er nettopp det faktum at gjennom år etter år, generasjon etter generasjon, vokser egoismen inni mennesket. Ved å bruke egoismen, bortsett fra i den motsatte mening, skaper vi en gjensidighet mellom oss; i stedet for å vekke avsky i oss, kommer vi nærmere hverandre, i stedet for avvisning og hat, oppstår kjærligheten. Alt er omfattet av dette.

Fra “Samtale om helhetlig utdannelse” #6, 14/12/11

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kjærlighet, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Iløpet av titusener av år har vi, fram til nå, utviklet oss ifølge skjebnen – og har oppnådd svært lite. Psykologi, vitenskapen som omhandler mennesket, vår natur og innerste virkelighet, er bare omtrent et hundre år. Før psykologiens eksistens så vi ikke nødvendigheten av å studere vår adferd. Vi utviklet oss tilfeldig, som dyr. Kun nå føler vi behov for kunnskap om mennesker, samfunn, omgivelse, hvordan vi kan danne dem og organisere våre liv riktig.

Selve konseptet «liv utenfor kroppen» høres ut som mystisisme, men har ingenting med det å gjøre. Det betyr å utvikle evnen til å se seg selv fra utsiden; å se verden gjennom en annens øyne. Ved å gjøre det, oppnår vi evne til å forstå hverandre. Og akkurat det er viktig for oss å kunne.

Det er omtrent umulig for menn å se verden gjennom en kvinnes øyne. Men nesten alle lever i en familie og innser betydningen av å skape en. Ellers vil vi dø ut, som dinosaurene. Vi er forpliktet til å sette barn til verden og å oppdra dem. Det er viktig å forstå det motsatte kjønns psykologi og ikke bare vite hvordan å leve riktig – men også å nyte livet.

Når vi inkluderes i hverandre, finner vi virkelighetens andre halvpart. Slik er vi skapt. Og det kalles «et liv utenfor kroppen», der vi oppnår en ekstra oppfatning fra utsiden. Inntil nå utviklet jeg meg egoistisk inni min egen kropp og prøvde å tilfredsstille ønskene mine så mye som mulig og å ta minst mulig hensyn til den andres kunnskap, mening og syn. Krisen som nå sprer seg i hele verden, tvinger meg til å bli en del av den andre, å godta hans syn, hans mening, hans indre virkelighet. Da går jeg tilsynelatende ut av meg selv og blir en del av andre mennesker. Slik oppnår jeg mangelen, ønskene og tankene til hele menneskeheten – alle mulighetene – som om jeg forlater min egen kropp og oppnår evne til å fornemme hele virkeligheten.

Den gamle tidsalderen viker for den nye; en totalt annerledes oppfatning av virkeligheten. Nå har jeg mulighet til å se og fornemme virkeligheten. Ikke inni min egen snevre oppfatning, men gjennom en felles fornemmelse og forståelse som tilhører hele menneskeheten.

Dersom jeg kommer nærmere alle andre mennesker og lever i et samfunn som representerer et mangfold av ulikheter, oppnår jeg evne til å se livet i hele spekteret av fornemmelser og oppfatninger – istedet for bare i min egen individuelle. Nå omfatter jeg alle menneskene – og verdensbildet mitt blir meget rikere.

Fra KabTV`s «A New Life», Episode #3, 29/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppfattelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace»:» Håpet om fred er uten håp… Det er en nødvendighet at det alltid vil finnes en stor minoritet i samfunnet som ikke er fornøyd med betingelsene som tilbys… Denne minoriteten vil derfor alltid være en klar og villig drivkraft for nye kverulanter og nye fredsmeglere som alltid kommer etterpå.»

På det menneskelige nivået ser vi at selv en henvendelse basert på de beste hensikter og intensjoner, ikke lar oss oppnå sannhet og fred. Det vil alltid finnes kverulanter som forstyrrer prosessen.

Hva kan vi gjøre? Ingenting. Menneskeheten og den menneskelige natur ble med hensikt skapt slik at de ikke kan leve sammen i fordragelighet. Vi kan bare akseptere det fakta at det ikke er i vår makt og ingenting mer enn det.

Hvor mye blodsutgydelse og lidelse må vi ha før vi innser at vi ikke er i stand til å oppnå de minimalt riktige forbindelsene med hverandre? Naturen avdekkes mer og mer for oss som global og helhetlig, forent i gjensidig avhengighet – og den «lille plassen» vi kan fortsette å eksistere på den gamle egoistiske måten krymper gradvis inn.De nye lovene nærmer seg med stormskritt.

Som en erstatning for det vi ikke klarer å oppnå gjennom samhold, anvender samfunnet ulike veldedighetssorganisasjoner, men vi kommer snart til å merke at denne «bistanden» faktisk leder til ødeleggelse. Baal HaSulam sier at ødeleggelsen praktisk talt kommer fra fredsmeglerne.

Det finnes bare èn løsning på problemet: å undervise folk til å leve sammen i gjensidig ansvar. Da vil menneskeheten føle at det finnes noe håndfast og sikkert å holde seg til. Det oppnår vi ved å danne den riktige omgivelsen. I tillegg til undervisning og oppnåelse av kunnskap, bør spesielle aktiviteter der omgivelsen påvirker folk anvendes. Begynner vi å grunnlegge en slik omgivelse, avdekkes de interne kreftene som behøves for å danne den – gjennom oss. Ellers finnes det ikke noe håp om fred.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →