Et menneske kan ikke eksistere uavhengig av samfunnet. Vi er med hensikt laget på en måte som forplikter oss til å leve blant andre mennesker. Dette er en følge av knusingen av den felles sjelen til mange sjeler.

For å avdekke skaperen, må vi avdekke den ødelagte forbindelsen mellom oss og korrigere den. Ved å oppnå hans handlinger, oppnår vi slik hans fullkommenhet. Derfor er vi laget slik at ingen av oss er i stand til å leve i fullstendig isolasjon, for ellers ville vi falle ned på dyrenes nivå. Når man har utviklet seg til det kommunikative nivået, må man leve som et menneske. Det vil si; å utnytte alle de andre og også bidra med sitt til alles fordel.

Utviklingen av menneskeheten bør sees på som utviklingen av forbindelser oss imellom og vår avhengighet av hverandre. Først fantes det bare familier. Deretter utviklet store familiesamfunn seg, etterfulgt av stammer, landsbyer, byer og nasjoner. For noen hundre år siden begynte man med en aktiv internasjonal handel mellom mange land.

Det var grunnen til at utviklede nasjoner reiste ut for å erobre og oppdage nye land; de følte en mangel på tilknytning. Det egoistiske ønsket skyver oss alltid mot samhold og utveksling.

Slik utviklet vi økonomien, som er et speilbilde av vår indre lengsel etter en tilknytning til hverandre. Derfor er hele økonomien bygget på vår egoisme, på ønsket om nytelse som føler at det må seire på bekostning av alle andre: Jeg gir til deg, du gir til meg osv. Den ene var bonde, den andre håndverker – og forbindelsen dem imellom ble lønnsom for begge.

Det er klart at det er umulig å stanse den evolusjonære utviklingen og gå tilbake til å produsere alt selv, å opprettholde en naturlig husholdning, slik folk gjorde i gamle dager. Slik bygger vi opp de ulike formene for tilknytning mellom oss. Alt dette er i samsvar med vår egoistiske karakter, som utviklet seg over mange årtusen og gjennom mange generasjoner, helt fram til vår tid – og vi innser plutselig at denne forbindelsen ikke lenger er så enkel som vi trodde den var, da vi betraktet alt gjennom vårt ego! Nå avdekkes en ny forbindelse – og den er gjensidig og universell. Slik avdekkes den fra naturens side.

Vi utviklet tilknytningene oss imellom slik vi ønsket å gjøre det, på en måte som syntes å tjene oss best gjennom etablering av lønnsomme forbindelser oss imellom. Vi utviklet dem gjennom vårt frie ønske, etterfulgt av krav fra vår egoisme. Dette var begynnelsen på politikk, samfunn, økonomi, familie, utdanning og alle andre vitale systemer.

Men plutselig avdekkes en ny form for forbindelse. Den er annerledes og motstrider alt jeg har gjort til nå! Derfor dukker problemene opp – og kriser bryter ut.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 17/8/11, “The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Historie, Krise, Økonomi, Samfunn, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på fremtidsutsiktene for verdens aksjemarked?

Svar: Jeg er på ingen måte en økonom, så dette spørsmålet er jeg ikke i stand til å svare på. Jeg vil bare si at verden begynner å bli trøtt av hva det nå enn er som skjer, og det faktum at mennesker har negative følelser er ikke et godt tegn. Stemningen er blitt verre. Optimistene forsvinner; menneskene tror ikke lenger på politikernes evner, tilliten til dem er oppbrukt; ingen forventer normaltilstander; det er en konstant trussel om nye konkurser; alle er deprimerte.

Ezra Klein skriver i The Washington Post at ingen vet hvor økonomiens oppgang vil komme fra, men at man uansett er sikre på hvor den ikke vil komme fra: Fra USA, Europa, Japan eller Kina, økonomiene som «har vært overopphetet»  og der autoritetene kun drømmer om en «myk landing». De er med andre ord redde for konkurser og offenlig uro.

Akkurat nå har vi følelsen av at vi har blitt vant til krisen, men dette er midlertidig – naturen vil tvinge oss til å være klokere enn som så og bli lik den. Vi må bli én helhet med omgivelsene. Dette oppnås mellom mennesker ved å observere tilstanden til den gjensidige garantien: en godhjertet samhørighet der man forholder seg til naturen på samme måte som til en selv. I dette tilfellet vil verden oppnå balanse og harmoni, og den vil styre mellom oss.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk (Dr. Johan Galtung, norsk sosiolog og matematiker, professor innen fredsforskning, grunnlegger av TRANSCEND, et utviklings- og fredsnettverk):

Fem globale trender utvikler seg i dag i det globale rommet mellom stater og regioner: USAs fall, Vestens tilbakegang, svekkelsen av statene og styrkingen av regioner, løftet av de underutviklede og Kinas vekst.

Fem sosiale trender utvikler seg i det sosiale rommet mellom ulike menneskegrupper: styrkingen av nasjonene, styrkingen av sivilsamfunnet, veksten av ungdomsaktivitetene, kvinnenes økende rolle, forverringen av ulikheter og opprør (fra professor Galtungs rapport ved St. Gallen’s Symposium, mai 2011).

Min kommentar: Disse og andre trender er et resultat av utviklingen av vårt egoistiske ønske som blir mer og mer knyttet andre, faktisk i så stor grad at det nesten er blitt en helhet. Denne indre samhørigheten mellom våre ønsker er virkelig en global, helhetlig og sammensatt gjensidig garanti, den moderne verden.

Om vi kombinerer alle disse trendene og presenterer deres form av gjensidig giverkraft, vil vi oppnå formelen for vår gode utvikling. Disse trendene vil ellers knuse menneskeheten i biter gjennom en ny verdenskrig.

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, «muterte» former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige «drivstoffet», vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på de høyreekstreme bevegelsene i vårt moderne samfunn?

Svar: De finnes i utviklede land uavhengig av nasjonens politikk og sosiale forhold, og de er først og fremst et resultat av tilstedeværelsen av et stort antall innvandrere som finnes i vestlige land.

Dette skjer fordi den demografiske krisen tvinger landene til å hente arbeidskraft fra utlandet, og som et resultat av dette skjer det en kollisjon mellom ulike kulturer og religioner. Løsningen kan bare komme gjennom en obligatorisk utdannelse for alle, da dette vil løfte menneskene over alle ulikhetene, lede dem sammen som én eneste og helhetlig samhørighet.

For å lykkes med dette, er det nødvendig å introdusere en obligatorisk utdannelse for alle medlemmene i samfunnet, inkludert innvandrere. Alle land vil ellers stå overfor forferdelige konsekvenser i form av borgerkriger….

Kategori: Krise, Nyheter, Oppdragelse, Politikk, Religion, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Prinsippielt er hele den kabbalistiske vitenskapen kun tiltenkt for å vise mennesker hvordan vi raskt og på en skikkelig måte kan heve oss  over våre egoistiske ønsker, over vår egoistiske natur, for denne naturen er veldig dyp, mektig og skremmende – og det er nesten umulig for et menneske å heve seg over den. Men om man tar i bruk denne metoden, kabbala, kan man allikevel gradvis endre seg. Gjør man ikke det, blir man drevet til det gjennom lidelse.

Derfor ventet kabbala til vår tidsepoke, der den kunne avdekkes og bistå mennesket med å vende seg fra det tidligere nivået vi inntil nylig eksisterte på, til det neste nivået, framtiden, der vi er forpliktet til å ha internt samhold med hverandre i et globalt, helhetlig system. Og i dag viser allerede naturen oss hvor global og internt forbundet den er, og hvordan dens globale samhørighet allerede begynner å trenge inn i det menneskelige samfunn.

Derfor eksisterer vi allerede, ufrivillig, i en global, helhetlig samhørighet med hverandre. Men denne samhørigheten senkes ned over oss ovenfra og er ennå ikke formet inni oss. Inni oss er vi ikke selv globalt og helhetlig forbundet med hverandre ennå.

I våre nåværende kalkulasjoner, intensjoner, handlinger, endringer, verdier og forventninger tar vi derfor ikke hensyn til det felles systemet vi befinner oss i, men ser på oss selv som ulike, separate elementer. Her får vi et problem, for nå kan vi ikke lengre anslå vår oppførsel og våre handlinger, samt deres mulige konsekvenser, ved kun å ta hensyn til oss selv. Gjør vi det, oppnår vi ingenting. Vi må ta hensyn til hele det enorme systemet vi ufrivillig eksisterer i.

Derfor forteller kabbala oss hvordan vi kan oppnå denne helhetlige naturen, slik at vi skal kunne kommunisere skikkelig med hverandre og beregne våre handlinger riktig, uten å gjøre feil. Dersom vi fortsetter på vårt snevre, egoistiske nivå, uten å være i samsvar med det systemet av krefter vi eksisterer i, kommer vi ellers til å erfare en stadig økende krise.

For å frigjøre oss fra denne vanskelige, lange og tragiske stien, avdekkes kabbala i vår tidsepoke. Den viser oss hvordan vi kan bli internt knyttet til hverandre, hvordan vi kan plassere oss selv riktig i forhold til omgivelsene og hvordan vi kan beregne våre handlinger riktig for virkelig å kunne motta den gode giverkraften fra dem.

Dette gjelder like mye for hvert enkelt individ som for hver nasjon, hver regjering og hele verden. Det vil si at det som står på spill for hver enkelt av oss og hele menneskeheten, er å tilegne oss en indre, helhetlig natur slik at vi kan handle kun ut fra vår følelse av samhold. Da handler vi riktig og naturen kommer alltid til å reagere velvillig på våre handlinger.

For at alt dette skal kunne skje, avdekkes kabbala for oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 31/7/11

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil jeg kunne klare å forme en bønn til skaperen basert på daglige, fysiske problemer fra arbeidslivet og hjemme om jeg studerer i en virtuell gruppe og ikke opplever alvorlige hindringer ?

Svar: Det er ikke nødvendig å lete etter hindringer uansett om det gjelder en virtuell eller fysisk gruppe. Hindringer kommer av seg selv, fra vårt ønske om å virkelig komme nærmere hverandre og knytte oss til hverandre. Det er da problemene begynner! Om du ikke opplever noen problemer, bør du derfor knytte deg til andre og begynne å bli kjent med dem.

Forstyrrelser kommer i henhold til egen tilstand. Når andre mennesker holder avstand, dukker det ikke opp problemer mellom dem. Vi ser at vår verden beveger seg mer og mer mot demokrati. «Demokrati» er det største bedraget, der jeg kommer lengre bort fra deg og du kommer lengre bort fra meg. Nå har vi nesten ingenting med hverandre å gjøre, og vi sier at alle har frihet: «Denne er min, og denne er din; bare ikke rør alt som er mitt, så vil alt bli bra».

Dette er likevel ikke et forhold, for i bunn og grunn er vi ikke knyttet til hverandre på noen som helst måte! Det lille vi får fra hverandre, gir vi videre til hverandre som en slags støtfanger. På alle andre måter har vi lite med hverandre å gjøre. Når vi ikke er nær hverandre, finnes det heller ingen problemer – egoet vårt er klart for å si seg enig i dette og dette er den mest behagelige løsningen på dette. Det er derfor den moderne verden har oppnådd demokrati, beskyttelse av individuelle rettigheter og så videre.

Om vi begynner å handle som dette i en gruppe, vil vi aldri oppnå samhold. Demokrati vil ikke være løsningen for å oppnå samhold om alt skal bli gjort gjennom å ta på seg hansker og holde avstand.

Vi har klart oss på denne måten fram til i dag. Uansett hvor mye vi vegrer oss mot dette, finnes det ingen valg i dag: Naturen presser oss, tvinger oss til å knytte oss sammen og etablere et samhold. Selv om vi fremdeles prøver å holde på avstanden og det samme demokratiet, viser naturen oss at vi er knyttet sammen med hverandre. Det er her problemene starter!

Jeg kan ikke komme lengre bort! Større avstand er umulig i forhold til formen som naturen viser meg. Den viser meg at jeg er knyttet sammen med alle andre, og på samme tid ønsker jeg ikke å knytte meg til dem. Dette er i hovedsak essensen i den moderne krisen.

I gruppen har vi behov for å jobbe i hjertet. Det har ingen betydning om vi befinner oss i samme rom eller foran dataskjermer under virtuelle leksjoner. Nøkkelen er å unngå å gi oss selv et feil bilde og tro at vi allerede har oppnådd samhold. Dette er et stort prolem siden mennesket overbeviser seg selv, i henhold til egoismens forsvarsmekanismer, om at alt er bra og at han har oppnådd nok samhold med andre. Han glemmer det helt og opplever mange forstyrrelser.

Når vi ønsker å finne ut av dette og vi gjør det sammen, begynner vi å jobbe med det og avdekke den onde kraften som skiller oss, våre hjerter. Dette er ikke et enkelt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/07/2011, Shamati #218 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra bbc.co.uk): “Bhutan har satt lykkepolitikk på FNs agenda….

“Ideen er basert på Bhutans BNL-modell, brutto nasjonal lykke, som måler nivået av livskvalitet ved å prøve å finne en balanse mellom det materielle og det spirituelle….

“Kriger og konflikter er ikke et tegn på lykke. De er forårsaket av egoer og ledernes personlige interesser.”

Min kommentar: Jeg støtter dette tiltaket.

Kategori: Krise, Nyheter, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Aviser skriver at terroristen som utførte den fryktelige ugjerningen i Norge var avhengig av grusomme dataspill og program om seriemordere. Hvorfor forstår ikke folk i verden et så lite og enkelt konsept som at media skaper disse morderne og og plasserer psykopatiske tanker inni hodene deres? Det er jo så tydelig…

Svar: Verden styres av mennesker som vet hvordan man kan tjene penger. Det er de som styrer rettssystemet, utdanningssystemet og regjeringene, og de har ikke tenkt å «stenge butikken» så lenge de tjener penger. Det er lønnsomt for dem å skape press og situasjoner som lurer folk til å skrive om terrorister og intervjue ofre for terrorangrep for å tjene penger på dem. Det er lønnsomt for dem å produsere og selge så mye våpen som mulig for å opprettholde drivhus med kriger og fiendtlighet. Og det er lønnsomt for dem å sende ekstraordinære nyhetssendinger om tragedier og katastrofer.

De bryr seg ikke om noen ting. Alle vil ha sin egen fortjeneste. En produserer og selger våpen, en annen organiserer avlytting og samler materiale slik at han kan selge all mulig informasjon, selv om det er sjokkerende og upassende når det blir avslørt i det offentlige.

Bak alle disse handlingene står noen og håver inn rene inntekter. Mennesker som har gagn av dette kontrollerer massemedia, regjeringer, handelsstanden – og resultatet blir at verden ser ut slik som den gjør.

Tross alt finnes det mennesker i verden som bare tenker på penger. De har ingen andre interesser. Det har ingen ting med kynisme å gjøre, for en kynisk person innser at det finnes noe større her og er nedlatende til det. Et menneske som tjener en formue er ikke nedlatende til noen ting. Han er rett og slett uvitende om det. Hans synsfelt er veldig snevert, han er fullstendig oppslukt av én aktivitet og ingen ting annet eksisterer for ham.

Derfor har disse menneskene stor makt. Det er fordi de i virkeligheten bare har ett ønske. Om de behøver regjeringens samarbeid for å tjene penger, sørger de for å få tilgang til regjeringen. Trenger de en hær, ordner de tilgang inn i hæren. Trenger de politiet, bruker de sine kontakter i politiet. Vil de at sentrale aviser skal skrive det de ønsker, kjøper de avisene. Bak scenen tilhører alt dem.

Derfor er det lønnsomt for disse menneskene å ha omgivelser med velutviklede oppfatningsevner og nytelser som er relatert til det. Disse menneskene danner den offentlige opinion og peiler den inn på grusomhet, narkotika, prostitusjon, terrorisme osv. Det er ikke slik at regjeringer er svake i forhold til dem, men at de aktivt deltar.

Saken som står på spill her er penger – og penger er makt. La oss nå se hvor svake pengene egentlig er. Men hva kan erstatte dem? Det må finnes en valuta, en verdi eller en måte å måle et menneskes bidrag og framgang med. Hva kan du gi et menneske i steden for «hardt stål», som alt kan måles med? Det er det som er kriteriet for innsatsen.

Det viser seg at vi trenger «spirituelt stål» – giverkraftens målestokk, målestokken for nærhet med skaperen. Det er den vi må bruke for å måle vår innsats og vår inntekt, mens alle materielle goder blir redusert til kun det nødvendige.

For å kunne foreta den omveltningen, må verden snus opp-ned. Det viktigste for de som holder roret i dag og leder samfunnet, er å lage produkter som de tjener penger på. Og de må nødvendigvis falle ned fra sitt Olympus, eller korrigeres og akseptere den nye «valutaen» som sin betaling.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 25/7/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →