Spørsmål: Den globale krisen har allerede vist seg offentlig. Når vil massene begynne å stille spørsmål ved hva som skjer? Når vil stormen bryte løs?

Svar: Dette kommer an på oss. Vi må gjøre vårt beste for å spre metoden for vår korreksjon. Vårt budskap er enkelt, og dette kan vi tilby styresmaktene i de landene som allerede har problemer.

Hovedproblemet er hva vi skal gjøre med det grensesprengende egoet. Mennesket har et normalt, verdslig ønske om å få alt som er nødvendig for at det skal eksistere. Han trenger mat, familie og andre ting som man ikke kan klare seg uten. Utenom dette er hans egoistiske ønske som er rettet mot å ta imot i stadig utvikling. Det ligger så dypt i hver og en av oss at vi ikke en gang kan definere hva et grunnleggende behov er.

Vil mennesket være fornøyd om han får sitt daglige brød, så å si? Nei, det vil han ikke. Hva gjør vi så med egoismen? Hva kan vi fylle det svarte hullet med?

Svaret på dette er som følger: Egoismen vokste slik for at vi skulle endre den om til et spirituelt ønske, en spirituell beholder som er fylt med oppnåelse, giverkraft, kjærlighet og til slutt med det øvre lyset. Hvordan gjøres dette? Hvordan kan vi gjøre en endring fra et samfunn med mottakere som aldri blir tilfredsstilte i sin jakt på materiell velstand, om til et samfunn med minimalt forbruk, basert på grunnleggende behov?

Verden vil ellers ikke være i stand til å eksistere videre på grunn av at ressursene raskt tar slutt. Forbruket vil ikke klare å tilfredsstille egoismen vår lenger. Menneskene i verden vil ikke kunne handle fra butikk til butikk, og fylle handlevognene ”til randen” lenger. Festen er over, og fra nå av vil alle kun få det som han eller hun trenger.

Hvordan skal menneskene så oppnå tilfredsstillelse? Vi må sende alle disse millionene av mennesker på skolebenken. De vil få alle nødvendige goder som kompensasjon for sine studier, ellers vil de ikke ha rett på så mye. Hvorfor skulle de vel det? Problemer er problemer, og alle befinner seg oppi det. Styresmaktene gir dem de grunnleggende nødvendighetene, alle fortsetter å leve der de befinner seg, stabiliteten blir opprettholdt og samtidig begynner alle å studere.

Hva er det egentlig de studerer? De studerer livslovene til det helhetlige systemet. I realiteten er det lovene for gruppen, men kabbala nevnes ikke i leksjonene. Temaet er systemene og mekanismene som tilhører et samfunn bygget på samhold. Når de får alt de trenger, i det minste så lenge de er på skolen, vil menneskene høre på og studere fakta som beviser at vi ikke har en annen måte å overleve på enn gjennom samhold.

Du har med ”villdyr” å gjøre og de kommer for å lære, selv om de bare ønsker å tjene penger og oppnå visse fordeler ved dette. Gravis begynner de å forstå at det ikke finnes noen annen løsning, at vi har beveget oss over i et nytt system og at verden fra nå av vil utvikle seg på en annen måte. Forbrukssamfunnet er over, og denne type samfunn vil dø ut. Det eksisterte ikke så lenge uansett, maksimalt i hundre år, fra slutten på 1800-tallet og gjennom 1970- til 1990-årene. Selv i løpet av denne perioden har det vært kriser, inkludert den store depresjonen i 1930-årene.

Menneskene vil derfor begynne å studere mens styresmaktene vil gi dem alt de trenger, noe som er mye mindre kostbart enn å skape nye jobber. Sistnevnte er meningsløst siden ingen vil kjøpe det som blir produsert likevel. Dessuten er råmaterialet og energien nesten borte.

Den beste og billigste løsningen er derfor å sette menneskene på skolebenken, uansett hvor det måtte være: hjemmefra via internett, i teateret og overalt ellers. Det viktigste er å plassere alle i studerende omgivelser. Studeringen vil gjøre mennesket klokere og få han til å forstå at han trer inn i en ny verden der de tidligere lovene ikke gjelder. Baal HaSulam skriver det også: Vi må gå på skolen og igjen lære oss hvordan vi skal leve i framtiden.

Til slutt, takket være studiene, vil menneskene igjen oppnå et nytt ønske og begynne å se endringer i det, helt til de forstår at tilfredsstillelse kan komme fra et annet og høyere nivå. Prosessen vil være gradvis siden vi har å gjøre med en gigantisk masse som begynner å modnes. Det vil virkelig endre oss også.

I dag har vi ikke andre valg. Det er derfor ingen klarer å finne noe. Bare se for deg hvor mye lys disse hundretalls millioner av menneskene kan tiltrekke seg ved bare å høre på hva de blir fortalt. Det er denne løsningen Baal HaSulam peker på, løsningen som åpner seg foran oss på en logisk måte siden det ikke finnes andre verktøy for å lede menneskene litt nærmere lyset.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Millioner av mennesker over hele verden ønsker å utvikle seg spirituelt, men hva med de som ikke ønsker dette?

Svar: Alle lider og alle føler seg dårlige. Se bare hvor mye uro som stadig utvikler seg rundt om i verden. Er det ikke tydelig at vi står ovenfor mange problemer? Denne prosessen øker i en utrolig fart. Jeg fikk nylig et brev fra Spania der vanlige mennesker står overfor alvorlige problemer. Arbeidsledigheten er skyhøy.

Det er slik skaperen presser oss, og får alle til å vende seg mot han. Enten man vil eller ikke, begynner menneskene å spørre seg: ”Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi løse disse problemene?” For det første er det å unngå problemene selve nøkkelen. Om mennesket ikke har noe å spise eller ingen penger til å betale husleien med, om man mangler grunnleggende nødvendigheter, vil spiritualitet ha liten interesse for dem. Du kan likevel vise dem hva som er løsningen på problemene.

Les hva analytikerne skriver, let hvor du enn vil: I dag er det ingen som har løsningen på problemene som verden står overfor. Dette er i alle fall helt tydelig. De som fremdeles har makten, i tillegg til politiske kommentatorer, er fullstendig klar over at vi befinner oss i en blindgate. Ingen har mot til å stå fram og tilby en løsning på egenhånd. Det er veldig tydelig hvor urealitiske og upraktiske deres løsninger på problemet ville vært. I denne type situasjoner er det bare vi som tør å uttale oss, og vi må skynde oss å gjøre det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Lidelse, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden er i ferd med å endre seg til en ny verden hvor vi slutter å forbruke luksusvarer og hvor vi begrenser oss til et mer fornuftig forbruk, til det som et vanlig menneske har behov for. Vi kommer ikke til å kunne produsere vaskemaskiner som går i stykker etter tre år, mens det i dag lages produkter med dårlig kvalitet nettopp fordi bransjen vil at man skal kjøpe en ny vare istedet for å reparere den man har.

Vi er nødt til å endre måten vi lever på. Det må verdens regjeringer forstå, men hvordan skal de fortsatt klare å holde innbyggerne sine rolige? Hvordan skal de kunne utdanne og forklare realiteten for dem?

Vi er derfor nødt til å klargjøre en utdanningspakke som vi vil tilby alle, en utdanningspakke som viser med aller største tydelighet at den står støtt. Vi har ikke noe annet valg enn å studere og lære oss den nye verdenen.

Å jobbe vil ikke lenger være nødvendig. Istedet kommer man til å gå på skole, men ikke for  å lære. I skolen kommer man til å studere hvordan man skal kunne ta imot ekte glede i livet. Kommer det til å være verdt bryet? Du kommer uansett ikke til å kunne fortsette å jobbe, for det vil ikke lenger være behov for deg. Depresjonstiden var en del av utviklingen, den var en mellomstor nedgang i den sykliske prosessen, men i våre dager er alt annerledes. Vi er i ferd med å gå tom for ressurser.Vi står på terskelen til en ny fase. Det har vært skrevet mangt og meget om dette.

Vår jobb er derfor å informere folk om at en ny tid er kommet. Arbeidsledigheten er allerede et problem, og det kommer ikke til å bli flere jobber med tiden. Hvordan skal folk livnære seg da? En løsning vil være å bare produsere akkurat nok varer til alle, og bare produkter som vi har behov for, mens vi samtidig lærer oss å distribuere dem på en skikkelig måte og mens vi lærer oss hvordan vi skal leve livene våre i denne nye verdenen.

Vi må fortelle om menneskehetens evolusjon og historie, hvordan egoismen opp til nå har vokst og nådd sitt siste nivå, vi må forklare integrasjonsnivået og lovene som det indre systemet opererer under, sammenkoblingen mellom alle dets deler og hvordan gjensidighet og ekte tilknytning utfolder seg her. Det er den eneste muligheten vi har, for dette er hva naturen tvinger oss til å gjøre.

Meningen er at vi skal få et balansert forbruk, lik dyrene som bare tar akkurat det de trenger fra naturen for å livnære seg. Dyrene gjør dette instinktivt uten å være beregnende, mens vi er nødt til å strukturere forholdet vårt til naturen på en bevisst, merkbar måte gjennom utdanning, ved å begrense oss og ved å få kontroll over den onde tilbøyeligheten vår, rett og slett fordi vi ikke har råd til å la være.

Men hvis vi blir bedt om å være fornøyd bare vi får mat i magen og tak over hodet, og vi samtidig har lyst til å sluke hele verden, hvordan skal vi da klare å tilfredsstille egoene våre? «Er det alt? Jeg er jo ikke en bjørn i en hule eller en fugl i bur!»
«Nei, det er du virkelig ikke, og du kommer til å få mer glede enn du noen gang har drømt om. Det lar seg nemlig gjøre. La oss finne ut hvordan.»

Siden alle ønsker å bli belønnet med en gang, er det ingen som kommer til å ville gjøre slike endringer. Derfor må vi forberede en utdanningspakke og en allmenn læreplan. Det kommer til å begynne i det små. Ennå kan vi ikke gå åpent ut med dette, men det er på tide at vi forbereder og sprer materiale som forklarer hva som forårsaker krisene vi står overfor. Det vil gjøre løsningen mer forståelig. Det finnes jo tross alt ingen andre løsninger der ute. Enten vi liker det eller ikke kommer vi ikke til å ha noe annet valg.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 31/5/2011, «The Peace».

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Mennesker med punktet i hjertet har fått en forståelse, virkemidler og en evne til å hjelpe verden. Vi må nå begynne å praktisere det vi har fått slik at vi kan iverksette det vi har lært ett hundre prosent.

Vi har fortsatt tid: Menneskene leter fremdeles etter årsaken til alle problemene, og etter en mulighet til å forbedre situasjonen. Til slutt vil de forstå at det ikke finnes en egen løsning for deres land, fordi de er avhengig av hele verden. ”Hva er poenget med å samles på torget? Hvordan vil dette hjelpe oss? Må jeg rette en bønn til hele verden?” Ja, det må du. La oss sammen finne ut hva vi har oversett, slik at vi kan forstå hvor vi kan finne hjelp.”

Da vil nasjonene vende seg til oss. Profetene skriver om dette, og nevner store lidelser over hele verden. Det finnes ikke lokale katastrofer lengre, men epidemier, naturkatastrofer osv. Alt dette skjer for å presse Israel, til tross for landets tilsynelatende begrensede størrelse på en global skala.

Et globalt drama utfolder seg foran våre øyne. Israel har fortsatt ikke nådd det punktet der innbyggerne har mistet sine jobber og nødvendige sosiale tjenester, slik som helseforsikringer og trygdeordninger. I USA er det for eksempel et stort antall huseiere som ikke klarer å betale sine boliglån, mens deres hjem på samme tid har falt i verdi og nå er mindre verdt enn summen som deres gjeld utgjør.

Situasjonen er dyster. Menneskene vil se dette enda tydeligere når krisen blir enda mer helhetlig og unektelig global. Det er ikke en tilfeldighet at G8-deltakerne som samlet seg i Deauville gjennomførte et lite hensiktsmessig møte.

Jeg prøver ikke å gjøre narr av dem, for det er faktisk ikke noe de kan gjøre. En stor katastrofe venter oss, alle forstår dette og alle tier om det. De kan ikke bare stoppe møtene, siden de må gjøre noe selv om det bare er for å vise seg.

Fra den fjerde delen av Morgenleksjonen 30/05/2011, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Definisjon av problemet: Verdens frie fall inn i en global krise og en faretruende mangel på naturressurser (olje, vann og så videre) gjør det nødvendig å endre den globale økonomien om til en økonomi som består av fornuftig forbruk.

Mange mennesker, inkludert forretningsmenn, økonomer, politikere og andre er enige i denne konklusjonen. Man klarer likevel ikke å se for seg muligheten for at mennesket skal eksistere uten konkurranse, i henhold til prinsippet ”hver og en i henhold til sine behov”. Det er faktisk enda vanskeligere å se for seg en fredelig, koordinert overgang til en fornuftig, begrenset produksjon og et fornuftig forbruk.

Framtiden ser i dag ut til å bli et samfunn med et fornuftig forbruksnivå som skapes av noen få overlevende etter en verdenskrig. Har vi i stedet en fredelig løsning på hvordan vi skal kunne praktisere fornuftig forbruk som et alternativ?

Løsningen på en fredelig overgang til et fornuftig forbruksnivå: Vi må skape en kritisk masse med intelligente mennesker som forstår at det nåværende systemet ikke lenger fungerer. Rollen (oppgaven) til krisen er å radikalt øke antall mennesker som er forberedt på å vurdere de virkelige problemene på en klok og fornuftig måte.

I løpet av denne perioden er deres hovedoppgave å øke antallet mennesker som er bevisste på problemet, og forklare de faktiske mekanismene som styrer verden slik at deres holdning til verden kan bli objektiv, konstruktiv og basert på et korrekt verdisystem. Denne perioden ender når antall mennesker som forstår menneskehetens problemer på en korrekt måte blir så stort at det kan ha en betydelig påvirkning på samfunnet.

Utvikling av et modellsamfunn med fornuftig forbruk, for å sikre normal utvikling: Modellen består av økonomiske og spirituelle deler. Spirituell utvikling og tilfredsstillelse må kompensere for det menneskelige behovet for økonomisk vekst utover det som er nødvendig.

Implementering av modellen:

1. Å skape og forbedre et utdanningsnettverk. Å lære om livet i henhold til den utviklede samfunnsmodellen med fornuftig forbruk.

2. Faktisk implementering.

Presserende oppgaver:

I dag befinner vi oss midt i den første av fire faser:

• Utviklingen av en nettverksstruktur som vil forklare den kritiske tilstanden til menneskeheten og den eneste bærekraftige modellen til det framtidige samfunnet til den voksne befolkningen. Å definere prinsippene om helhetlig utdannelse for barn, som er nødvendig for å gi dem overlevelsesevner under de nye (helhetlige) vilkårene i naturen.
• Utviklingen av en økonomisk modell
• Utviklingen av en spirituell modell
• Forfremmelsen av de økonomiske og spirituelle modellene til resten av verden gjennom nettverksstrukturen.

Kategori: Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Vi er alle egoister. Hvordan skal vi da klare å organisere hverdagen i det menneskelige samfunnet på en slik måte at vi ikke spiser hverandre opp?

Det er derfor mennesker har blitt enige om å at vi ikke klarer oss alene likevel. Andre mennesker tjener meg på en eller annen måte, og jeg tjener dem på en annen måte. Uten dette vil vi ikke klare oss. Så snart vi forstår dette vil vi klare å bli enige: La oss gjøre dette før situasjonen blir helt katastrofal. La oss gjøre det av barmhjertighet: Jeg gir litt til deg, og du gir litt til meg.

Om jeg for eksempel kjører bil og noen foran meg plutselig stopper opp, da må jeg også stanse. Om det er noen som står foran meg i køen, må jeg vente. Jeg bruker tid, bensin og penger på andre fordi vi har blitt enige om gjensidig sympati, og vi må derfor betale for det. Vi skaper fond for å hjelpe hverandre, som for eksempel helsefond og pensjonsfond. Mennesket forstår at det er verdt å betale helseforsikring selv om han selv er frisk fordi hans egoisme anerkjenner at han selv vil tjene på dette. Slik foretar vi bevilgninger i forkant siden vi har bruk for hverandre. Dette er ”barmhjertighet”: Vi er villige til å gi til andre på bestemte måter fordi vi ikke vil overleve uten dem.

Som et resultat av dette deles menneskene inn i to kategorier: noen yter barmhjertighet og ønsker at alt skal være ”vakkert”, mens andre støtter ”sannhets”-kategorien som sier: ”Mitt er mitt, og ditt er ditt”. Hvem har så rett? Svaret er: Ingen!

Om hvert eneste menneske holder fast på det som er hans, vil samfunnet bli ødelagt og splittet. Dersom vi legger til barmhjertighet, vil vi på en måte myke opp eller forbedre situasjonen. Som et resultat av dette har de menneskelige samfunnene opp gjennom historien vært ulike hverandre når det gjelder disse to tilnærmingsmåtene.

Samfunnet kan enten bli mykere eller tøffere. Kapitalismen i sin rene form liker ikke å spille spill: Om du har fortjent det, ta imot det som er ditt, men om du ikke har fortjent det, kan du bare sulte i hjel. Andre forstår at dette ikke er en god løsning siden sultne mennesker vil komme og rane deg, og kanskje til og med drepe deg. Derfor er det verdt å gi dem noe ”av barmhjertighet”.

Det er slik menneskeheten utvikler seg, men den klarer ikke å oppnå fred på denne måten. I dag er det slik at sannheten tilhører den sterkeste delen, mens den svake er avhengig av barmhjertigheten. Det er likevel slik at rettferdigheten står i midten som grunnlaget for likevekt, slik at balansen kan svinge fram og tilbake.

Det er slik samfunnet holder seg unna selvutslettelse, men dette fører oss ikke nærmere virkelig fred – mot forsoning og gjensidig utfylling.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

I dag prøver menneskeheten å knytte seg sammen. Mennesker forstår instinktivt at det å være sammen er bedre enn å være alene. Ulike land prøver å blir enige om avtaler på nytt og på nytt, slik at de får ta del i en union som kan gjøre dem sterkere og mer suksessrike. Vil de lykkes med å gjøre det på denne måten? Etter hver vil vi se at dette bare leder til konflikter, og til og med kriger. Problemet er det samme: Vi vet ikke hvordan vi skal knytte oss sammen.

Tidspresset for å slutte seg sammen har på en naturlig måte trengt inn i menneskeheten gjennom mange år. Det er dette partnerskapet som er medfødt hos mennesker og nasjoner: Jeg passer på meg selv, og likevel ser jeg at det er mer hensiktmessig for meg selv å knytte meg til andre. Sammen vil vi skape et monopol, og bli sterkere enn alle andre.

Dette behovet har ikke blitt svakere, og vil til slutt føre oss mot så enorme problemer at naturen selv vil vise oss at vi er nødt til å oppnå samhold. Vi blir vist at vi er nødt til å smelte sammen til én eneste, global helhet, å utfylle hverandre fullstendig, bli perfekte, hele, og akseptere ”den runde verden”  der alle delene henger sammen med hverandre.

Hvordan skal vi nå kunne bygge opp menneskesamfunnet om naturen utfordrer oss på denne måten? Egoismens problem gjelder tross alt bare det menneskelige samfunnet. Dette er det eneste stedet der egoismen jobber imot samhørighet. Som et resultat av dette oppdager vi at vi ikke klarer å knytte oss sammen.

Hvorfor satte skaperen en hindring foran oss, gjorde oss annerledes og ulike hverandre? Om vi var helt like, ville alt være mye tydeligere: Hvert menneske vil da gi en bestemt del og ta imot en bestemt del, og materien ville slått seg til ro.

Vi er likevel forskjellige. Derfor må vi løfte oss over vår egoisme og aktivere intensjonen der vi handler for å kunne gi, uten at vi selv oppnår noen som helst personlige fordeler av dette. Kun på grunn av dette vil mennesket bli i stand til knytte seg til andre. Da vil han oppnå tilstanden der man gir for gi, og deretter – det å ta imot for å kunne gi. Bare dersom hvert eneste menneske retter seg etter disse lovene, vil vi oppnå perfekt samhold oss imellom.

Det er derfor vi ble skapt ulike, ellers ville vi løst problemet på det materielle, animalske nivået og blitt som maurer i en maurtue.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”The Peace”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Krise, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Vi har vært vitne til et eksempel på hvordan verden kan endres. En halv million mennesker samler seg på allmenningen i nasjonens hovedstad og krever nytt styre. Deres protester forårsaker at styresmaktene kollapser. Er det noen som trodde at dette var mulig? Dette overgår jo tross alt all logikk!

Dette er et veldig godt eksempel på hva som kan skje med alle styresmakter. Om dette skjer med diktaturene i Øst-Afrika eller i Asia, så kan det helt sikkert også skje i Europa eller i USA. Det bare virker som om det ikke er mulig.

Vår natur avdekker i disse dager nye verktøy for å oppnå sosial endring, og dette vil føre til mye turbulens. Vi tenker: Hvordan kan mennesker snu fra et egoistisk konsumeringssamfunn, slik som i USA, til et samfunn basert på like muligheter for alle? Styresmaktene vil ikke klare å få dette til siden de er bundet av forpliktelsene til alle som støttet dem. De må gi dem den livsstandarden de ble lovet, og kan derfor ikke endre seg selv eller sin filosofi.

Når en halv million mennesker strømmer til gatene for å protestere, kollapser styresmaktene. Dette er ikke fordi de ikke har styrke til å slå ned på dette, siden diktatorene har nok makt til å knuse demonstrantene med et par bomber. De vil likevel ikke være i stand til å gjøre dette siden naturen allerede har endret seg, samfunnet har utviklet seg og vi går nye tider i møte. Det er enkelte ting mennesket ikke klarer å utføre, men han forstår ikke selv hvorfor.

Det er slik det skjer, og derfor har vi store endringer i vente.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Kongresser, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Avisen ”Globes” har publisert en omfattende artikkel som tar for seg ”lykkeindustrien,” industrien som visstnok gjør oss mer og mer ulykkelige. Depresjonsnivået i Vesten er kontinuerlig økende, mens gjennomsnittsalderen for de som blir rammet av denne sykdommen er synkende. Ifølge data fra WHO vil depresjon være en av hovedårsakene til funksjonshemming og død innen år 2020, kun forbigått av hjerte- og karsykdommer.

Det moderne mennesket drukner i sin ensomhet, mens samfunnet ikke har noen livbøye å tilby han. Med unntak av islam, har religionens rolle som en kilde til støtte nesten totalt forsvunnet. Samfunn kollapser, og konseptet ”en stor og lykkelig familie” er i vestlige land blitt meningsløst. Når menneskene nå går mer og mer over til å benytte virtuell kommunikasjon, vil de feilaktig anta at de fra nå av fint kan klare seg uten ekte, omsorgsfulle omgivelser. Som et resultat av dette vil mennesket kun lete etter løsningen på alle problemene alene, inni sitt skall, gjennom en dataskjerm.

Hverdagslivet til et samfunn som lider av oppmerksomhetssvikt flyr avsted med lynets hastighet. Mennesker ”twitrer” korte triller i håp om få tid til å uttrykke noe som ikke en gang vil bli hørt av noen andre kort tid etter. Alt som krever en indre innsats, utholdenhet eller tid blir avvist umiddelbart. Når mennesket føler seg helt tom og ikke har noen virkelige mål i livet, vil bekymringer og depresjoner slå til. Hvor kan han så finne dette målet? Hvor kan han finne en mening?

I dag vil alle seriøse forskere hevde at lykke ligger i kontakten med andre mennesker, i det å gi, og at ekte mening kun kan avdekkes gjennom samhørigheten oss imellom. Den berømte australske psykologen Viktor Frankl sier at et menneske som sitter alene hjemme og prøver å finne en mening med livet på egenhånd, er som en som prøver å åpne en dør, men som ikke skjønner den må åpnes innover og ikke utover.

”Du finner ikke lykken inni et skall,” sier en av ekspertene som ble intervjuet i avisen”Globes”. Ved å kun fokusere på seg selv istedenfor å gi en hjelpende hånd til andre mennesker, vil et menneske bare øke sin narsissisme og depresjon.

Kategori: Depresjon, Helse, Krise, Lidelse, Nyheter, Religion, Samfunn, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor har samfunnet en avvisende holdning til kvinner? Hvorfor behandler mennene dem som om de befinner seg på et lavere nivå enn dem?

Svar: Denne holdningen er et resultat av at kvinner ikke kan oppnå spiritualitet alene. Hun er avhengig av en mann for å oppnå dette.

Vår felles sjel består av en mannlig og en kvinnelig del der den kvinnelige delen, Nukva, er ønsket om tilfredsstillelse. I vår virkelighet kommer dette til syne gjennom at kvinnen trenger et hjem, at hun føder barn og tar vare på dem. Hennes barn er hele hennes liv. Det er derfor hun er mer avhengig av samfunnet enn det menn er. Hun trenger stabilitet og tro på morgendagen.

Kvinnen føler seg med andre ord mindre tilfreds enn mannen og dette er et premiss for hennes spirituelle utvikling, selv om dette blir sett på som en svakhet i vår egoistiske verden. I den spirituelle virkeligheten er alt motsatt: Jo større ønsket er, jo mer utvikler mennesket seg. Vi, skapningene, er kun avhengige av ønsket. Om dette ønsket er rettet i riktig retning, vil dette være nøkkelen til suksess.

Derfor er det slik at om mennene ikke tar opp i seg kvinnenes ønsker, vil de heller ikke klare å utvikle seg spirituelt.

Fra leksjon 5/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Kvinner, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →