Spørsmål: Hvordan kan en student som studerer virtuelt best delta på seminar?

Svar: Du må organisere et virtuelt seminar med venner som står deg mentalt nær, fra samme land, med felles språk. Du bør alltid begynne fra det som er lettest og deretter fortsette med det mer innviklede: det er korrigeringens rekkefølge.

Og uansett har alle mulighet til å koble seg til fokusgruppen som leder diskusjonen på direktesending og være sammen med den, dersom en ikke har venner å kommunisere med. Alle hjelpemidler som bidrar til samhold hilses velkommen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, «Talk About Past Conventions»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skaperen skapte den onde og den gode tilbøyeligheten. Det står skrevet, «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten». Så hvor kommer den gode tilbøyeligheten fra?

Svar: I virkeligheten finnes ingen god tilbøyelighet. Bare den onde tilbøyeligheten finnes, som i utgangspunktet ble skapt av skaperen. Derfor opplyser han oss om at han skapte den onde tilbøyeligheten. Men vi korrigerer den ved hjelp av Torah og vender den om til den gode tilbøyeligheten.

«Tilbøyelighet» er ønske. Ønsket forblir. Men «ond» betyr at jeg konstant ønsker å motta for min egen skyld og det skader meg, for jeg stenger meg selv inne i denne virkeligheten som et lite dyr og er i live de årene jeg må. Det er det mest fattigslige livet man kan ha.

Den gode tilbøyeligheten betyr at vi prøver å forbinde oss i gruppen og skjønner at vi ikke er istand til det og begynner å rope ut i felles bønn. Da kommer lyset som endrer og skaper samhold mellom oss. Og inni samholdet avdekkes lyset, giverintensjonen. Da har vi den gode tilbøyeligheten istedet for den onde. Det er det samme ønsket, men med intensjon om å forbinde oss med vår neste.

Fra tredje seminar på Kongresssen i New Jersey, 12/5/12

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan grupper som blir igjen hjemme støtte kongressen på riktig måte?

Svar: Gruppene som blir hjemme må forstå at de blir ikke hjemme, de er ikke på utsiden. I den spirituelle virkeligheten finnes ingen avstand, tid, eller fysiske gjenstander som skiller oss. Den spirituelle virkeligheten er et felt der nærhet i spirituelle egenskaper avgjør hvor nær du står et annet menneske. Vi må hige etter å stå hverandre så nære som mulig!

Derfor, når vi gjør de samme tingene, når vi føler oss forbundet, når vi studerer under ledelsen til èn lærer og utfører de samme instruksjonene og higer etter å fornemme vår gjensidige forbindelse over hele verden – da vil vi, takket være de spirituelle og fysiske ulikhetene mellom oss og som resultat av kontakten vår over disse ulikhetene, bygge en sterk spirituell beholder, eller Kli.

Den spirituelle beholderens styrke avgjøres nøyaktig av ulikheten mellom de egoistiske ønskene inni den – og av styrken til forbindelsen over dem.

Fra Samholdsdagen over hele verden, 22/4/12, Forberedelse til kongressen

Kategori: Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er betydningen av at du må ta spranget ut i «Rødehavet» for å unnslippe «Farao»?

Svar: Det er en tilstand av fortvilelse, der Farao, egoet ditt, dytter deg bakfra. Han lar deg ikke gå, han vil sluke deg, spise deg rå – og du føler at denne tilstanden er verre enn døden.

Da Tvillingtårnene i New York brant, hoppet folk fra 50. etasje. Det var meningsløst, men folk klarte bare ikke å forbli i ilden. Selv et sekund utenfor flammene syntes som redning, så de hoppet.

Man har samme følelsen når man flykter fra Egypt. Du orker ikke å være i denne tilstanden ett sekund mer og er rede til å hoppe i havet, uansett hvor det måtte være. For deg er dette redningen. Når du når denne tilstanden, åpner havet seg.

Du overvinner delingspunktet, knusningspunktet – og det er ingen vei tilbake. Du har allerede bestemt deg – og ved å gjøre det, har du fullstendig drept, avskjært og kuttet forbindelsen med egoet ditt.

Spørsmål: Har egoet nå nådd denne tilstanden, der vi bare kan overvinne den sammen i en gruppe?

Svar: Ja, dette er et felles punkt i gruppen, som beskrives som Nachshon som hoppet ut i vannet først.

Det er punktet til «Moses» – som er gruppens sentrum – men som hver gang endrer rolle ifølge egenskapen som hver gang avdekkes i den.

Så punktet til Nachshon avdekkes i gruppen, når hele gruppen er overbevist om at samhold, nærhet og gjensidig støtte er det som er viktigst for den.

Samtidig bryr de seg ikke om at de befinner seg i mørke. Det som er viktig er å komme nærmere, selv om de kommer til å dø sammen. Det er viktigere enn å forbli alene i egoet og eksistere i det på en behagelig dyrisk måte. Dette handler om vår frie vilje.

Da deler havet seg. Det betyr ganske enkelt at du oppdager neste nivå, som er stupet ut i «Rødehavet».

Dette er slutten på perioden du levde kontrollert av egoet ditt. Fra nå av, vender du ikke tilbake til det.

Du vender aldri tilbake til et tidligere nivå. Når du tror du har det enda verre, er det bare fordi du har fått et nytt nivå som ennå ikke er korrigert.

Fra KabTVs «Foundations of the Integral Society», 1/4/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi skaper nå et nytt følelsesorgan. Læren om kabbala er ikke bare læren om mottakelse; det er en metode som utvikler det høyeste følelsesorganet inni oss.

Det eksisterer ikke i et individ, men avdekkes mellom mennesker når de forsøker å skape denne gjensidige påvirkningen seg imellom som vil avdekke den øvre kraften som vil fylle opp hele rommet mellom dem.

Det er bare vi som kan stimulere denne detektoren, denne sensoren. Den kan kun opptrè mellom oss – ikke i hver og èn av oss – men mellom oss. I den grad vi forsøker å komme nærmere hverandre og bli til èn helhet, vil vi oppdage denne kraften som fyller oss i følge loven om likhet i form – loven om likhet, balanse og homeostase. Dette er kabbalas metode.

Jeg minnes da jeg begynte å studere under Rabash og ennå ikke forstod noe. Han ga meg etpar fraser som jeg kunne huske, selv om jeg ikke forstod hva han mente med dem. Han sa: «Det viktigste er å utvikle en sans for skaperen som fyller alt, for denne naturkraften som omslutter oss.»

Å utvikle en følelse? Jeg forstod ikke hva det vil si «å utvikle en følelse». Generelt sett er naturen min rasjonell og jeg er teknisk anlagt. Jeg vil heller forstå, istedet for å føle.

Det tok lang tid før jeg innså at dette ikke oppnås av intellektet, men bare ved å utvikle et ekstra følelsesorgan.

Men følelsen kan kun utvikles om vi samarbeider med hverandre og blir til èn helhet, som den mektige kraften rundt oss.

Vi er samlet her for å forène oss, for å skape disse betingelsene mellom oss slik at det manifesterer seg. Ifølge omfanget av vår forbindelse, av at vi kommer nærmere hverandre, vil denne kraften vise seg.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den forestående europeiske kongressen er et stort håp for forbindelse og for at vi vil bli istand til å fornemme avdekkelsen av skaperen i forbindelsen mellom oss, avdekkelsen av den spirituelle virkeligheten. Først vil lyset som endrer, som driver oss, forbinde oss – og vi vil føle hengivenhet mellom oss som vi oppnår for å tilfredsstille skaperen. Ifølge likheten i form vil den da avdekkes for oss og vi vil føle at «Israel (de som lenges etter Torah), Torah (lyset som endrer) og skaperen er èn.»

Vi lenges etter forèningen av alle sjelene til èn sjel som er fyllt med det øvre lyset, å føle det, å oppdage det, å leve i det, allerførst vi – for vi nærer allerede ønske om det – og deretter hjelpe hele verden til å oppnå det. Alt som skjer i vår verden – all lidelse, kriser og problemer – er til syvende og sist ikke noe annet enn krefter som påskynder menneskehetens utvikling mot denne perfekte tilstanden.

Når vi lenges etter denne perfekte tilstanden ønsker vi derfor å oppnå to mål: kjærlighet for skaperen og kjærlighet for menneskeheten. Vi ønsker å gi av all godheten vi får gjennom vårt arbeide og vår oppnåelse både til menneskeheten og skaperen. Vi befinner oss tross alt i midten, midt imellom dem, som midtre tredjedel av Tifferet som ikke har noen ting og ikke ønsker noe for sin egen skyld – Hafetz Hessed. Vi har bare glede av å glede menneskeheten – og gjennom det, gjennom hele den generelle sjelen – til skaperen.

Det er denne beholderen vi må forberede. Det er denne tilstanden vi må nå. Derfor ønsker vi å tilnærme oss dette når vi leser Zohar. La oss ha dette i tankene!

Forestiller vi oss den neste tilstanden vi ønsker å oppnå, så er det allerede en bønn. Tross alt vet jeg ikke hvor skaperen er, hvordan jeg kan komme med en forespørsel til ham, løfte MAN, hvem det går gjennom, hva denne MAN faktisk er, eller hvilke ønsker den består av. Slik fungerer det i dette livet: Når vi ønsker oss noe, forestiller vi oss at vi allerede har fått det og lenges etter det innbilte bildet der vi befinner oss i den ønskede tilstanden.

Det sies at om du ønsker å bli slank, bør du ikke gå på diett, ikke høre på allslags råd, ikke ta slankepiller eller trene osv – for ingenting hjelper. Du må bare konstant tenke at du allerede er slank. Da vil du ikke føle sult lengre og du vil virkelig begynne å ta av.

Slik er det – og slik er det med alt: Du må forestille deg at du allerede befinner deg i den fremtidige tilstanden – og da rykker du virkelig framover mot den. Lengselen som er rettet mot målet vil føre deg dit.

Slik er det også med oss. Så la oss forestille oss at vi allerede befinner oss i den gode tilstanden. Vi behøver ikke å vekke noen mangel, problemer eller bekymringer, men bare lenges etter denne hele tilstanden – og prøve så hardt vi kan å hjelpe oss selv til virkelig å nå den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Jeg korrigerer ikke meg selv, men heller min innlemmelse i andre. Det finnes ingenting å korrigere i meg selv, bortsett fra forbindelsen min med andre.

Hvem er «de andre»? Her må vi forstå at det «jeget» jeg var i går, ikke er det «jeget» jeg er i dag. Jeg må klargjøre forholdet mitt mellom meg og andre ifølge de ulike tilstandene jeg befinner meg i. Hver eneste dag begynner vi på et rent ark og korrigeringene er alltid i henhold til den gjensidige forbindelsen mellom de ulike Partzufim.

Det sies at kjærlighet mellom menneaker er rettet mot kjærlighet for skaperen. Kjærlighet for vennene er den samme beholderen og den samme holdningen der jeg uttrykker min påvirkning overfor ham. Skaperen er tross alt den generelle loven og egenskapen som jeg oppdager i den gjensidige forbindelsen mellom oss alle.

Det finnes ingenting bortsett fra den generelle beholderen. I holdningen min overfor vennene, i ånden og hjertet, skaper jeg skaperen. Inntil da, eksisterer han faktisk ikke.

Spørsmål: Vi har en øvelse i gruppen: Alle må tenke på alle de andre og være opptatt av dem i tankene. Vi minner hverandre om å tenke på det og tilføyer; «med skaperens hjelp». Fører dette oss til ekte kjærlighet?

Svar: Ja, hvis dere med det mener at alt kun har eksistensgrunnlag ved hjelp av lyset som endrer, da skaper dere virkelig de nødvendige betingelsene for oppfyllelse.

Kjærligheten har ingen grenser. Den sprer seg til Ein Sof (uendeligheten) og videre. Vi definerer den forskjellig hver gang – når vi trèr utfra våre nåværende ønsker og intensjoner. Denne øvelsen er effektiv mot glemsomhet: Èn venn påminner en annen venn om tre betingelser: jeg, ham og den øvre kraften – lyset som endrer. Lyset som endrer fører oss, med andre ord, tilbake til hverandre. Når lyset først har fått opphold i forbindelsen mellom oss og «sammensveiser» oss påny, oppfylles den nødvendige betingelsen for at korrigeringen skal dvele mellom oss igjen. Dette kalles i kabbalistisk språk en Mitzva (et bud).

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/2/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kjærlighet, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er gruppen i purims begivenheter, i historien om Haman og Amalek?

Svar: Du finner din Mordechai, din Amalak og alle som forhindrer deg fra å forbinde deg med gruppen for å tilfredsstille skaperen – i gruppen.

Først av alt må du finne retningen mot nord for å finne ut om du besitter selve den indre holdningen du må bearbeide for å tilfredsstille skaperen? Har du oppdaget dette punktet inni deg, det svakeste og mest følsomme ønsket? Har du det?

Det er ikke så galt om du ikke har det, for det vil komme. Det vil vise seg gjennom lyset som endrer og du vil omsider begynne å føle at du på en eller annen måte angår skaperen. Og mer enn noe annet må vi finne den motivasjonen i oss som avgjør hovedretningen – og det kan bare gjøres med gruppens hjelp.

Av den grunn må alle våre samlinger med vennene og alt vi gjør i gruppen ha som mål å iallefall nærme seg å glede skaperen. Når dette ikke er målet, er vi ikke noe mer enn «en samling av dårer».

Slik er det fordi samholdet i en gruppe ennå ikke har noen betydning. Når ulike grupper, som militæret eller et fotballag trener, gjennomgår de faktisk spesiell psykologisk trening som forbereder en til å gi sitt liv for gruppen. En begynner å føle at gruppen står over en selv. Da handler en utfra en enkel beregning, en sammenligner seg selv med gruppen og ser at den har høyere verdi. Dermed er en rede til å bøte med livet.

Dette er falsk altruisme som gjør et menneske istand til å ofre seg selv fordi man har utviklet en ny skala av prioritering som avgjør hva man anser som mer eller mindre viktig. Men det har ingenting å gjøre med giveregenskap; det er bare resultatet av psykologisk manipulasjon.

Dette er en farlig snare, for mange tror at de besitter giveregenskap mens de i virkeligheten deltar i en samling med hyklere – en gruppe som innpoder verdien for påvirkning (giveregenskap) i gruppen. Egentlig er dette en enda større form for egoisme, fordi det er et allment gruppe-ego som driver dere framover. Det står høyere enn mennesket, men fører ikke i retning skaperen. Og dette er feilen mange mennesker gjør. Alle religioner utviklet seg som resultat av denne type feil som ble gjort en eller annen gang i starten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Helligdager, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor viktig er den europeiske kongressen og hvordan henger den sammen med kontinentets globale tilstand?

Svar: Gjennom hundrevis av år har Europa sett på seg selv som menneskehetens «fyrtårn». Det erobret verden, beseiret den, koloniserte den og la den under seg for å vise hele verden hvordan man skal oppføre seg. Europa så for seg menneskehetens framtid.

Resultatet ble temmelig motsatt: det finnes ingen god og lys framtid i sikte, hverken for Vest- eller Øst-Europa. Og nå vil resten av verden, Asia, Afrika osv komme med sine krav mot kontinentet, for resten av verden har arbeidet for nettop Europa.

Om Europa ønsker å plasseres riktig i forhold til seg selv og til resten av verden, slik at det ikke kommer til å slå tilbake som en bomerang om noen år, må det gjøre en helomvending til det helhetlige samfunnet så raskt som mulig og introdusere seg der og tiltrekke seg hele verden. Slik vil det vise at dets framtid ligger i akkurat dette.

Gjør Europa dette, har det naturligvis en framtid og resten av menneskeheten vil etterstrebe det samme, fordi det tilsvarer naturlovene.

Begynner det derimot ikke å gjøre dette, betyr det europas undergang. Vi kommer veldig raskt til å være vitne til at nesten ingenting gjenstår av det eurasiske kontinentet, muligens med Russland inkludert. Det vil si at Europa, i forhold til resten av verden, vil bli som Afrika for dagens Europa.

Det kan skje veldig fort, siden økonomien og samfunnet er så sårbare og integrert forbundet med hverandre at om noe kollapser ett sted, slik vi nå er vitne til i den europeiske unionen, påvirkes samtidig alle andre land på ulike nivå. Alt kan falle sammen som et korthus.

Europa er nødt til å innse at dets framtid ligger i homeostase med naturen, i balanse med naturen, i studiet av naturens trend. Det er dette det må være i samsvar med.

Dette er hva læren om kabbala underviser oss: vårt helhetlige samfunn og gjensidige ansvar – selve essensen av det vi prøver å forklare for alle. Derfor må vi vie kongressen vår til dette spørsmålet og bearbeide hvordan vi kan henvende oss til Europa.

Vi må gjøre oss klar til protestbevegelser og demonstrasjoner som vil oppstå i alle land.

Gruppene i Nord-Amerika deler nå systematisk ut flygeblad med våre omfattende forklaringer og vi ser hvordan mennesker begynner å oppfatte og føle det. De krever videre forklaring og inviterer oss til ulike felles aktiviteter osv.

Vi må gjøre det samme i Europa. Vi må forberede en forklaringspakke med materie, som er godt forberedt og vakkert formulert, alle europas språk og ulike lands mentalitet tatt i betraktning. Dette må vi seriøst bearbeide på forhånd.

Å introdusere massene til det helhetlige undervisningssystemet er det aller viktigste vi kan gjøre i Europa.

Fra Kab TVs «Foundations of the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Det sies: «Menneskets hjerte rommer mange tanker, men skaperens redning kommer i et øyeblikk». Alle våre krav kan forsvares, men bør reduseres til kun ett: Vi må avdekke skaperen, for uten det har vi ingen sjanse til å forstå, fornemme, ha framgang, eller å lykkes. Dette betyr at vi kan ikke forbli slik vi er nå, uten å forstå noe og uten å oppnå noe, men vi klarer ikke å bevege oss ut fra denne tilstanden.

Denne desperate, håpløse situasjonen er den beste. Den er akkurat slik den burde være. Den viser oss at beholderen virkelig trenger behandling. Men det må avdekkes som resultat av klargjøring av problemene og intensjonene, at «det finnes ingen annen enn ham» fra starten av – at alt jeg har å gjøre er å avdekke skaperen. Hvorfor må jeg det? Fordi det er skapelsens mål – og ved det tilfredsstiller jeg ham.

Avdekkelsen av skaperen kan bare finne sted i vår felles beholder, i et felles ønske. Vi danner dette felles ønsket fra punktene i hjertet, som vi forbinder ved å heve oss over oss selv. Alt bortsett fra punktene i hjertet er vår dyriskhet og vi senker det nedover. Slik klargjør vi konstruksjonen for vår felles sjel. Det er slik det må være.

Avdekkelsen av skaperen skjer utilsiktet, i stor forvirring – og det er bra. Vi må bare holde fast ved tanken, intensjonen, søkingen og legge det til gleden over «dette arbeidet som vi, av alle mennesker, er blitt tildelt». Kanskje du drømmer om å være et helt annet sted, om å sitte hjemme foran tv i godstolen og se på en serie, eller noe slikt. Men bare tenk på hvor unik du er. Av alle milliardvis av mennesker som finnes i verden, for å hjelpe dem, for å avdekke ham, for å bistå vennene og å finne fred og glede fordi du gjør det.

Nå har jeg vel forvirret deg enda mer…

Fra Arava Arvut Kongressen, Leksjon #2, 23/2/12

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →