Spørsmål: Den nye trenden får det til å se ut som om alle verdens nasjoner må gå fullstendig i oppløsning fra innsiden for så å bli bygget opp på nytt…

Svar: Hele verden må bli ødelagt, men ødeleggelsene kan enten skje på et fysisk nivå eller på et nivå av forståelse og realisering. Enten må vi i fysisk forstand ødelegge oss selv fullstendig for å forstå at vi også må ødelegge vår egoistiske ånd, eller vi kan forhindre fysisk kollaps og umiddelbart begynne å jobbe med dens spirituelle oppfyllelse for å forbedre situasjonen.

På en eller annen måte må du nå brytningspunktet, indre ødeleggelse. Det kan være at du for å nå dette punktet også trenger å oppleve eksternt kollaps.

I dag prøver vi for eksempel å knytte vårt budskap opp til bølgen av sosiale protester i Israel, om behovet for samhold og for å bygge opp et helhetlig samfunn. Spørsmålet er: Hvor effektiv er vår innsats? Kanskje en viss mengde lidelse også vil være nødvendig her for at folk skal kunne forstå at dette er det eneste som mangler i virkeligheten, og at dette er den eneste måten å oppnå rettferdig fordeling av ressurser på.

Folket ønsker virkelig sosial rettferdighet, men hvordan vil vi kunne oppnå dette? Det kan ikke gjøres ved å tvinge gjennom det du selv liker, men som andre ikke liker. Sosial rettferdighet må omslutte alle, hele samfunnet. Men er det virkelig mulig å realisere dette uten først å oppnå gjensidig garanti?

Det hadde vært bra om folk innså dette, ellers vil det være nødvendig å gjennomgå vanskeligheter. Det finnes ingen andre alternativer; enten tar man den gode veien eller lidelsens vei. Hvis vi ikke lykkes langs den gode veien, vil den andre veien, lidelsens vei, overta. Det er dette som vil skje innenfor alle områdene i våre liv.

Jo mer vi kan påvirke miljøet, jo flere muligheter er det for at vi slipper å gå igjennom flere kriger, noe som fort kan skje om det kommer en bølge med negative hendelser, slik Baal HaSulam skrev.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/08/2011, ”The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Det indre arbeidet begynner med vårt ønske om å komme ut av oss selv, mot samhold. Og ens eksistens i samhold måles etter hvor mye det står i kontrast med vårt ønske, i forhold til kreftene som vanskeliggjør og kjemper mot samhold. Men disse motstandskreftene er i virkeligheten «bistand fra motsetninger», siden de viser oss hvor vi må sette inn krefter for å korrigere oss selv.

Slik utvikler vi oss gradvis videre og videre. Vi forsøker å knytte oss til vår neste og gi, mens vi kontinuerlig mottar frastøting, vansker og belastning i hjertet og forståelse av våre feil, som gjør oss i stand til å korrigere retningen. Ettersom dette gjentar seg igjen og igjen, samles det «penny for penny til en stor sum», til «belønningen» endelig kommer og man virkelig avdekker giverkraften, troens kraft.

Det aller viktigste i dette arbeidet er å ikke gi opp! Tross alt starter vi på denne stien fullstendig egoistiske (Lo Lishma) og tenker kun på hvordan vi skal seire – og seire stort her. Vi knytter det ikke opp til andre mennesker i det hele tatt, og har ingen følelse av hvem vår «neste» er.

Nå kan våre handlinger sammenliknes med et spedbarn som nettop er født, og som ikke har anelse om hva det gjør. Det føler ikke en gang hva andre gjør for det. Men etter hvert begynner det gradvis å føle, høre og se ting, og reagere på et vis. Slik vokser det! Og vi vokser i spiritualitet på akkurat samme vis! Vi må anstrenge oss hvert øyeblikk i livet, som et barn, med den forskjellen at barnet presses instinktivt til å vokse av naturen.

I virkeligheten kreves det ikke at vi gjør mer enn det vi er i stand til å gjøre. Det viktigste er å forsøke! Og å iallefall ha et lite ønske om å gi, i den grad man er i stand til det. Det er klart at dette ønsket ikke er for å virkelig gi, men det er uviktig! Det viktigste er å ønske – og det riktige ønsket blir født gjennom disse bestrebelsene. Det kan sammenlignes med et barn som ønsker å bli voksen – og gjennom bestrebelsen etter å bli stor, å føle og forstå, å utføre noe – vokser det.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 14/8/11, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er den moderne verden i ferd med å åpne seg opp for vitenskapen kabbala?

Svar: Ja, men på betingelse av at vi knytter oss sammen og skaper en plass inni oss for giverkraften, for lyset, slik at det gjennom oss kan påvirke verden. Vi må bli et knytepunkt, et adapter som leder lyset til andre nasjoner.

Om vi gjør dette, vil det ikke finnes flere problemer og bølgen av den verdensomfattende oppvåkningen vil løfte oss opp i den spirituelle virkeligheten. Dette vil kun skje om vi knytter oss sammen for å overføre denne samhørigheten til hele menneskeheten og gi glede til skaperen. På den måten kan han, vi og hele verden i fellesskap bli sveiset sammen i ett eneste system.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 14/08/2011, “The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

For at studiet skal bli en «ungdomskilde» i stedet for «dødelig gift», må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.

Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.

Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.»

Så lenge vi var «på flukt», var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som «en mann med ett hjerte», å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.

Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom «forberedelsesperioden» for å tre inn i «Israels land», som er ønsket om å gi.

Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.

Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Krise, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Gjennom å være et menneske i denne verden, er jeg bygget for å automatisk tenke på meg selv hele tiden. Hva er det beste for meg å gjøre, og hvordan gjør jeg det? Det er slik skaperen skapte meg, som det står skrevet: «Jeg skapte det onde opphavet». Jeg avdekker denne ondskapen mer og mer, og jeg forstår allerede at jeg kun tenker på meg selv. Jeg bestemmer meg for at dette er ondskap, og dette er allerede en spesiell tilstand. Nå ønsker jeg å gjøre det om til godhet fordi jeg hater denne egoismen. Godhet betyr at jeg tenker på alt og føler alt som om det tilhører meg. Det betyr å forholde seg til alle som en del som det ikke er mulig å holde atskilt fra meg selv.

Om vi sletter dette «som om», da vil bare «jeg» stå igjen ennå en gang – bare et mer egoistisk jeg! Tenk deg at jeg plutselig avdekket at alle menneskene rundt meg er mine barn og at jeg elsker dem uendelig høyt, av hele mitt hjerte.

Hva oppnår jeg med det? Nå behandler jeg virkelig alle andre som meg selv, men på en egoistisk måte! Jeg ser tross alt på dem som mine egne. De er det samme som meg, som mitt barn.

Derfor sier jeg: «Nei! Hatet og atskillelsen må være som de er!», og «Kjærlighet overgår alle synder». Du vil ikke oppnå motstanden, filteret, kraften med å overkomme uten dette, for hva er det du må overkomme? Jeg trenger ikke å overkomme noe som helst i forhold til barnet mitt – jeg er klar for å gi han alt siden min naturlige kjærlighet tvinger meg til å handle på denne måten.

Når vi sier at vi ønsker å oppfatte hele verden som oss selv, forstår vi ikke hvilke motsetninger som står ved siden av hverandre her og hvilken tilnærmingsmåte som blir bygget opp. Jeg tar ikke bort tilbakevisningen, men bygger kjærlighet over den.

Det er derfor en svært spesiell tilstand som blir avdekket i verden akkurat nå. Det er kamper, diskusjoner, sammenstøt og ulikheter som blir uttrykt over alt. Hele verden er i opprør, og ingen er i stand til å leve sammen med andre i fred og fordragelighet. De vil heller ikke klare det. Kranglingen vil fortsette å flamme opp mer og mer, helt til vi forstår at alle syndene må bli avdekket og at vi må knytte oss sammen over dem.

Vi må ikke bli redde når de avdekkes, tvert imot: når de avdekkes og viser deg dine svakheter, er det nettopp da du må forstå at du trenger hjelp. Du vil se at du ikke kan gjøre noe selv, og at du trenger lyset som endrer.

Det er derfor vi ser så mange ulikheter, krefter og mål som støter sammen, og ingen forstår hverandre. Over alt dette må vi bygge én stor paraply – den gjensidige garantien.

I mellomtiden vil alle disse forskjellene og uenighetene forbli på innsiden. Dette er et mirakel som vi ikke forstår! Mirakelet er at de blir værende sammen med paraplyen som er skapt av kjærlighet, og gjensidig garanti løfter seg over den.

Vi elsker hverandre til tross for våre motsetninger og forskjeller. Vi er så forskjellige fordi det er slik Malchut har blitt avdekket ovenfra. Jeg ønsker ikke å endre andre mennesker. Jeg ønsker å forklare dem at det er verdt å ha en god holdning til hverandre, og jeg foreslår for dem: «Der vi alle holder vår posisjon, la oss knytte oss sammen over dette».

Om vi fikk motsatte egenskaper ovenfra, fra skaperen, og om vi er så ulike av natur, så er det tydeligvis nettopp ved hjelp av denne forskjellen som finnes mellom oss at vi kan uttrykke skapelsens balanse. Det er umulig å spille klassisk musikk på bare ett musikkinstrument. Det må være ulike lyder: dur og moll, alle slags intrumenter, og alle må spille sammen. Det er det som skaper balanse og kreativitet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 10/08/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Krise, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Når vi leser boken Zohar, må vi forsøke å tenke på at alle korreksjonene vil lede til samhold oss imellom. Vi må prøve å se for oss at alt som skjer i verden i dag er en avdekking av separasjonen oss imellom. Til slutt vil hatet, uroen og alle problemene som vekkes bli avdekket slik at vi, og deretter hele verden, vil føle at vi må reparere båndene oss imellom.

I den grad vi jobber med å spre læren om kabbala og snakker om samholdet mellom alle, over separasjonen og motsetningene mellom alle delene av nasjonen og hele verden, i den grad forbereder og krever vi samhold i løpet av studiene.

Derfor er det slik at jo mer vi anstrenger oss for å påvirke og spre denne læren, jo mer vi snakker om samhold og prøver å lede nasjonen mot samhold, jo mer vil vi kreve det gjennom studiene også, og da vil vi fortjene at lyset kommer til oss, og fra oss til hele nasjonen og verden.

Fra del to av den daglige kabbalalaksjonen 10/08/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Krise, Lidelse, Samhold, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Ønskene som nå dukker opp i hele menneskeheten avsløres for oss i det felles omsluttende lyset. Derfor finner ikke menneskeheten svar på dem hos seg selv, og bryter bare ut i protester på ulike steder. Ingenting annet kommer til å skje. Ingen har et svar, eller en forståelse for hvordan man kan slukke denne brannen som stadig sprer seg og som kommer til å omslutte hele verden. Og det kommer ikke til å finnes noen løsning på det. Ingen «brannslukker» kan hjelpe, kun lyset som korrigerer og vender oss tilbake mot godhetens kilde.

Det er fordi lyset nå åpenbares i form av tøffe krefter med restriksjon, dom (Gevurot), og de kommer til å brenne ned hele menneskeheten om vi ikke blidgjør dem med nåde, giverkraften (Hesed), ved å ønske at denne egenskapen skal lede oss. Vi kan slukke denne brannen med vårt samhold og vende den altoppslukende brannen av dom om til kjærlighetens flamme.

Dette er mulig kun gjennom dyden av vår streben etter samhold. Derfor avhenger alt av vårt arbeid med å spre læren, vår kunnskap om løsningen – men enda mer av vårt indre arbeid, vårt ønske om å stå sammen med hverandre for å omfavne hele verden og gi dem lyset vi tiltrekker for dem. Og alt dette er for å tilfredsstille skaperen ved å bli lik ham.

Fra leksjonen 9/8/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mener vi med «samhold» når vi taler til verden?

Svar: I følge betingelsen om gjensidig garanti betyr det at vi  er som én mann med ett hjerte. For å kunne samle alle hjerter til ett, for å inkludere alle ønskene til ett ønske – slik det var før knusingen av beholderne – går vi gjennom to stadier.

I det første stadiet nøytraliserer vi ønsket om å motta for mottagelsens skyld, og på den måten oppfyller vi betingelsen om Hafetz Hesed, «Gjør ikke mot andre ting du selv avskyr». Med denne dyden skader jeg ikke lengre min neste. Jeg dømmer ikke lengre et menneske etter hvor godt eller ondt det er, hvor mye jeg kan bruke det, kontrollere det og svike det.

Jeg søker ikke lengre etter gagn fra verden. Jeg ønsker ikke noe. Når jeg oppfatter størrelsesordenen og sviket i min egen ondskap, som presser meg til å skade andre hvert eneste sekund, lengter jeg etter å redusere bruken av mine behov maksimalt. Jeg ber bare om de tingene jeg ikke kan unnvære, bare nødvendighetene, i håp om at jeg da kan oppnå den givende egenskapen (kraften).

Jeg ønsker å bli til et punkt, slik Malchut blir til et punkt i Bina. Bare et punkt. Det er som om jeg ikke eksisterer. Mitt «jeg» er inkludert i Bina og er hengiven til det, som en dråpe sæd i livmoren. Nå er jeg en dråpe som ikke eksisterer ved sin egen kraft, men kun i henhold til den øverste.

Dette er det første stadiet der hjertene ennå ikke er inkludert i hverandre, men heller ikke frastøter hverandre.

I det neste stadiet begynner de å nærme seg hverandre, som skrevet: «Elsk din neste som deg selv». Med hele mitt hjerte (for jeg har ikke noe annet verktøy) undersøker jeg min nestes hjerte, og ser til hvilken grad jeg kan tilfredsstille ham og motta fra ham. Hjertet mitt arbeider helt og holdent for å tjene og oppfylle hans hjerte, og han behandler meg på samme vis. Dette er hjertenes samhold som vi oppnår når vi setter prinsippet om å elske vår neste som oss selv ut i live, og på den måten blir vi som en mann med ett hjerte.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi mottok et brev fra en venn i teltbyen i Tel Aviv, der de tar del i kampanjen for å få ned husprisene. Han skriver: » Jeg studerer ikke kabbala, men vi skjønner at vi har forsøkt alt og innser at vi må stå samlet og styrke vår sak.» De sitter der nå og skriver en erklæring, men vet ikke hvordan de kan gjøre den slik at den blir akseptert av alle. De har hørt at kabbala har praktiske løsninger. Hva kan vi tilby dem?

Svar: Det finnes et begrep kjent som «de manges bønn». De må be om dette på vegne av alle, seg selv inkludert. På den måten vil de lykkes. Det er den riktige formen for inkludering. Gjør de ikke det, kommer ingenting til å nytte. Den inkluderende kraften hersker allerede i verden og blir mer og mer åpenbar hele tiden, og alle systemer vender seg mot dette nye arbeidsregimet.

I tillegg ville jeg foreslå at de leser noen av våre bøker på fritiden. Vi kan ikke dele ut våre materialer, for da mistenkes vi for å gjøre det med egoistiske hensikter. Men om de skulle ønske det, gir vi dem det de måtte ønske og ved å lese det skjønner de hva vi mener og hvordan de bør handle. Dette vil gi dem hjelp fra den øvre kraften, og de vil med egne øyne se at de blir mer styrket og lykkes i sitt arbeid.

Dette vil skje i virkeligheten. La oss prøve det!

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Etter terrorangrepet i Norge, ville denne norske avisen hjelpe de fredselskende nasjonene i verden og ba alle mennesker om å knytte seg sammen og holde hverandre i hendene. Dette er et eksempel på hvordan lidelse leder mennesket mot de riktige tankene.

Er det likevel mulig å strebe mot samhold uten å måtte lide først? Det er nettopp dette som er meningen med kabbalas arbeid med å spre denne lære til hele verden – å forhindre disse truende lidelsene.

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Verden - Inga kommentarer →