Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har vi følt at verdens Kli jobber innenfor ett eneste ønske. En gang rådet Rabash deg til å gjøre et angrep fra denne tilstanden. Hva er det egentlig vi angriper?

Svar: Oss selv, våre hjerter, vår latskap, vår stolthet, våre tidligere vaner. Jeg må løfte meg over alle disse kalkulasjonene.

Det viktigste er å oppløse seg selv blant venner, å bevisst presse seg selv inn i gruppen. Jeg ønsker å være der hele tiden. Jeg ønsker å gi slipp på mitt personlige sinn og mine følelser, og å oppnå sinnet og følelsene til alle vennene. Det er som om jeg mister meg selv i dem gjennom mitt eget ønske.

Dette betyr at vi oppnår beholderen til den gjensidige garantien.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Talmud Eser Sefirot, del 1, ”Table of Questions and Answers for the Meaning of the Words”, spørsmål 43: Hva er atskillelse?

To nivåer uten Hishtavut Tzura (likhet i form) på noen av sidene blir sett på som at man er fullstendig atskilte fra hverandre.

Våre ønsker er som to sirkler: De kan være fullstendig like, de kan legges over hverandre og slik bli til én sirkel. De kan også overlappe hverandre slik at den ene er delvis inni den andre, eller de kan komme i kontakt med hverandre på ett punkt, deres felles ønske.

Total atskillelse betyr at vi ikke har en eneste felles egenskap eller et felles ønske oss imellom. Det vil si at den første ikke er lik den andre på noen som helst måte, og at vi ikke oppnår noen som helst form av giverkraft mellom hverandre som vil tillate at den ene er inni den andre.

Om jeg ikke tar ett eneste ønske fra deg for å kunne gi til deg, og du ikke tar ett eneste ønske fra meg for å kunne gi til meg, da berører vi ikke hverandre og vi er fullstendig atskilte.

Om minst ett ønske om å gi til hverandre oppstår mellom oss, da er det allerede oppstått kontakt mellom oss. Om det finnes flere ønsker slik som dette, da er vi allerede der at den ene delvis er inni den andre. Jeg er inni dine ønsker og du er inni mine.

Det er slik vi utvikler oss helt til du tar mine ønsker og jeg tar alle dine, og gjennom dem gir vi til hverandre: Jeg gir alt til deg og du til meg. Dette kalles oppnåelse.

Disse definisjonene fra Talmud Eser Sefirot er utrolig viktige. Lær dem utenat, for det vil også være nyttig. Når dere senere oppfatter dem fra nivået til følelsene og intellektet, må dere gradvis prøve å knytte sammen sinnet og følelsene.

Fra del tre av Morgenleksjonen 27/06/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal vi alle, det vil si hele verdensgruppen, tenke på når vi er samlet til Samholdsdagen? Hvordan kan vi knytte oss sammen?

Svar: Hvert eneste menneske må gå dypt inn i seg selv, og der vil han føle kjeden som knytter han til andre, det indre nettverket som eksisterer mellom oss. Mennesket kan likevel enten befinne seg i denne verden eller ikke siden dette er et nettverk av ønsker, mellom sjeler, og ikke fysiske kropper.

Baal HaSulam og alle de store kabbalistene fra det forrige årtusen befinner seg her, i dette samholdet. De er alle sammen med oss, knyttet sammen i vårt felles nettverk. Det finnes millioner av oss i dag, men egentlig finnes det mange flere siden alle disse sjelene som har eksistert gjennom hele historien er med oss, og dette utgjør flere hundre millioner sjeler. Alle utgjør til sammen en enorm spirituell kraft.

Om vi ønsker å knytte oss sammen i dette nettverket, vil vi naturligvis ikke bare påvirke hverandre og bli en del av dette nettverket slik at alle mennesker kan oppnå det for sin egen spirituelle utvikling, men vi påvirker også samtidig alle menneskene i verden som er knyttet opp til dette nettverket ufrivillig, uten å føle det. Vi vil begynne å vekke dem.

La oss derfor begynne med å bli enige oss imellom om at vi ønsker å føle vår felles samhørighet.

Fra leksjon under Samholdsdagen 26/06/2011

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Rabbi Rambam sa at sannheten gradvis vil avdekkes for de som er små. Når vi jobber med barn pålegger vi dem ikke direkte samhørighet, men vi prøver å flette dette budskapet inn i lek og studier. Kan en altfor tydelig beskjed skade og slå tilbake på et barn?

Svar: I løpet av vår utvikling går vi igjennom fire nivåer: uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende. Som regel kan objekter på det uorganiske nivået gjøres om til den formen du gir dem, hvis du bare har nok energi til å gjøre dette. Ved å benytte deg av riktig mengde energi, kan du ødelegge strukturen til et metall og gjenoppbygge det gjennom oppvarming, trykk og andre slike påvirkninger.

På det vegetative nivået er situasjonen annerledes: For å gi en plante en annen form, må du forstå dens natur. Et tre krever spesiell dyrking og omsorg, og hvis du er ekspert på hvordan du skal gjøre dette, kan du oppnå den ønskede formen ved å følge treet gjennom dets vekstprosess.

Du må med andre ord utvikle deg til et nivå hvor du kan ta vare på treet, noe som innebærer at du tar det inn i deg selv slik at du kan bli kjent med det. Basert på dette indre bildet vil du så kunne utføre arbeid på den ytre formen og slik oppnå det resultatet du ønsket.

For å kunne håndtere det bevegelige (animalske) nivået av utviklingen, er det igjen nødvendig å lære å kjenne dets natur, å løfte seg over det og ta det inn i deg. Da vil du kunne temme og trene dyr. Det må selvfølgelig skje innenfor bestemte rammer, men du kan trene dem til å utføre visse handlinger som de er i stand til å lære. En barneinstruktør jobber også på samme måte.

Disse utviklingsnivåene – uorganisk, organisk og bevegelig – er små, ”barnslige” nivåer sammelignet med en voksen, og de avslutter dette nivået på stadiet ”13 år”. Fra ”13 år” og videre har du med mennesket i en person å gjøre, og du behandler han følgelig fullstendig annerledes. Du aksepterer han som en del av gruppen, behandler han som en venn, løfter han gjennom eksempler på gjensidig samarbeid og tilbyr han et sted der han kan arbeide.

Dette er de forskjellig fasene når det gjelder arbeid i barnegruppene.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 27/06/11, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Vi har nettopp gjennomført en svært god kongress, og den var god i ordets rette forstand. Noen kongresser passerer bare på en varm og hyggelig måte, og gjør at vi sitter igjen med en varm følelse, akkurat som et varmt spor. I løpet av denne kongressen skapte vi derimot noe større. Dette var en samling av mennesker som følte lyset og varmen innenfor sine gjensidige handlinger. Vi vil naturligvis avholde mange kongresser som dette, og vi vil jobbe fra den ene til den andre og se hvor mye vi forandrer oss.

Om vi virkelig ønsker å utvikle oss, må vi hele tiden lete etter den neste tilstanden som stadig vil være bedre, i stedet for å bare prøve å holde fast på denne varmen, dette nivået, denne følelsen eller oppnåelsen. Vi må ikke se oss tilbake. Det vil være som Lots kone som ble omgjort til en saltstøtte. Vi kan ikke se på tidligere eksempler. Vi må se framover. Jeg håper at du og jeg vil gjøre nettopp dette.

Jeg er sikker på at dette spirituelle Kliet (beholderen) vokser inni hver og en av oss. Jeg føler det. Disse beholderne må likevel knytte seg sammen og oppnå det nødvendige samholdet mellom hverandre slik at de kan komme til det laveste 125. nivået, det vil si at de knytter seg sammen til det 125. nivået. Vi mangler fremdeles dette, men nærmer oss det og vi vil garantert oppnå det.

Selv om vi reiser fra hverandre, må vi likevel forstå at alt finnes i vår verden – i koordinatene mellom tid, rom og handlinger – alt er her for å lede oss mot målet. Derfor må vi forstå at alle disse vilkårene er nødvendige for at vi skal komme nærmere hverandre. Om vi legger vårt samhold og gjensidige garanti til alle disse vilkårene, da vil disse vilkårene være nok. Det er alt jeg ønsker for deg.

Fra leksjon 7 under Moskva-kongressen, 12/06/2011

Kategori: Kongresser, Samhold - Inga kommentarer →

I dag prøver menneskeheten å knytte seg sammen. Mennesker forstår instinktivt at det å være sammen er bedre enn å være alene. Ulike land prøver å blir enige om avtaler på nytt og på nytt, slik at de får ta del i en union som kan gjøre dem sterkere og mer suksessrike. Vil de lykkes med å gjøre det på denne måten? Etter hver vil vi se at dette bare leder til konflikter, og til og med kriger. Problemet er det samme: Vi vet ikke hvordan vi skal knytte oss sammen.

Tidspresset for å slutte seg sammen har på en naturlig måte trengt inn i menneskeheten gjennom mange år. Det er dette partnerskapet som er medfødt hos mennesker og nasjoner: Jeg passer på meg selv, og likevel ser jeg at det er mer hensiktmessig for meg selv å knytte meg til andre. Sammen vil vi skape et monopol, og bli sterkere enn alle andre.

Dette behovet har ikke blitt svakere, og vil til slutt føre oss mot så enorme problemer at naturen selv vil vise oss at vi er nødt til å oppnå samhold. Vi blir vist at vi er nødt til å smelte sammen til én eneste, global helhet, å utfylle hverandre fullstendig, bli perfekte, hele, og akseptere ”den runde verden”  der alle delene henger sammen med hverandre.

Hvordan skal vi nå kunne bygge opp menneskesamfunnet om naturen utfordrer oss på denne måten? Egoismens problem gjelder tross alt bare det menneskelige samfunnet. Dette er det eneste stedet der egoismen jobber imot samhørighet. Som et resultat av dette oppdager vi at vi ikke klarer å knytte oss sammen.

Hvorfor satte skaperen en hindring foran oss, gjorde oss annerledes og ulike hverandre? Om vi var helt like, ville alt være mye tydeligere: Hvert menneske vil da gi en bestemt del og ta imot en bestemt del, og materien ville slått seg til ro.

Vi er likevel forskjellige. Derfor må vi løfte oss over vår egoisme og aktivere intensjonen der vi handler for å kunne gi, uten at vi selv oppnår noen som helst personlige fordeler av dette. Kun på grunn av dette vil mennesket bli i stand til knytte seg til andre. Da vil han oppnå tilstanden der man gir for gi, og deretter – det å ta imot for å kunne gi. Bare dersom hvert eneste menneske retter seg etter disse lovene, vil vi oppnå perfekt samhold oss imellom.

Det er derfor vi ble skapt ulike, ellers ville vi løst problemet på det materielle, animalske nivået og blitt som maurer i en maurtue.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”The Peace”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Krise, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Selv i den materielle verden har vi ikke mulighet til å bli en nasjon som lever i vårt eget land, på vårt eget landområde, om vi ikke først korrigerer oss selv spirituelt. Bare kreftene som kommer ned til oss fra oven bygger de materielle forholdene vi har her.

Generelt sett må vi så godt vi kan prøve å forstå hva den materielle virkeligheten er. Den er ikke målet, men det minste, mest eksterne verktøyet vi har for å begynne å løfte oss. I denne materielle virkeligheten som ligger på det laveste nivået, en verden som er ekstremt full av feil, må vi begynne å utføre arbeid mot samhold for å kunne tre inn i den spirituelle virkeligheten.

Etterpå vil vi snu oss mot alle de andre nasjonene og vise dem hva dette arbeidet består av, slik at de også kan knytte seg sammen med hverandre. Som et resultat av dette, vil vi alle, hele verden, bli én helhet, én familie, og deretter løfte oss til vårt spirituelle nivå. Det er den eneste måten vi kan sette vår forutbestemmelse ut i live på, selve meningen med livene våre.

Vi må gi alt den oppmerksomheten det fortjener: vår virkelighet sammenlignet med den spirituelle virkeligheten, den materielle nasjonen Israel sammenlignet med sin spirituelle make, den materielle tilstanden til Israel sammenlignet med det spirituelle landet Israel. Alt må ha sin egen plass i henhold til det endelige målet. Det er nettopp dette som bestemmer et objekts viktighet, og verktøyene for å bruke det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/05/2011, “Inheritance of the Land”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Israel, Samhold, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Vårt ønske begynner å oppnå den riktige formen. Vi ønsker å knytte oss sammen, å avdekke et dytt mot samhold innenfor hvert eneste menneske til tross for egoismen. Dette er veldig viktig. Til tross for min egoisme utfører jeg anstrengelser internt for å jobbe mot å komme nærmere vennene, å holde dem sammen i et tett samhold akkurat som mennesker som er nær meg i ånden og målet.

Det viktigste nå er at jeg er i stand til å stole på dem: Om vi er knyttet sammen, vil de forsikre seg om at jeg ikke glemmer hvilken retning vi beveger oss mot og vi vil bare bli sterkere i vårt felles grunnfeste.

Jeg streber mot å knytte meg sammen med vennene, og jeg håper at denne streben vil gjøre meg i stand til å ta imot et ukuelig ønske om samhold fra dem. Det er dette vi alle trenger. Fra begynnelsen til slutten på korreksjonene er dette det eneste som kreves fra oss.

Det er derfor det står skrevet at det å ha kjærlighet for ens neste som for seg selv er konklusjonen og den oppsummerende regelen for hele Toraen. Det finnes ikke noe annet enn det, og vi må anstrenge oss slik at veien går i den retningen. Det har ingen ting å si hvor mye vi misliker dette. Om vi ønsker å fullføre skapelsesprogrammet gjennom et scenario der vi øker hastigheten på utviklingen, da er det bare én mulighet: å begynne fra den motsatte, den mest hatefulle og motbydelige tilstanden, og derifra ta steg for steg mot kjærlighet for vår neste.

Fra første del av Morgenleksjonen 21/04/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →