Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket indre arbeid må vi utføre i løpet av denne kongressen i forhold til at ansvaret for hele verden ligger på våre skuldre?

Svar: Det er sant at vi virkelig bærer et enormt ansvar for hele verden. Det finnes likevel to komponenter når det gjelder dette.

Det viktigste er samholdet oss imellom. Vi må forstå at siden hele verden er helhetlig, så har det liten betydning hvor mye vi lykkes eller ikke i våre henvendelser til verden. For det første vil samholdet oss imellom garantert overføres til alle.

Det er fordi hele menneskeheten er knyttet sammen som én helhet. Baal HaSulam skriver i artikkelen ”600,000 souls” at det kun finnes én sjel i denne verden. Det betyr at hele menneskeheten, alle de syv milliarder menneskene, er knyttet sammen som én helhet, som én eneste organisme, som kroppen til vår felles sjel.

Denne organismen vokste i den grad alle dens deler, de enkelte sjelene, også vokste. Hver og en av dem utviklet seg helt til sitt tiende materielle Sefirot. Nå har vi oppdaget at hele organismen er knyttet sammen som én helhet, og det er som om samholdet mellom alle har blitt tettere.

Det er derfor menneskene som har et punkt i hjertet tjener som hjernen i hele systemet. Det står skrevet på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”: Hele verden deles inn i indre og ytre deler. De indre delene er vi, menneskene med punktet i hjertet.

Om vi knytter oss sammen gjennom en god og ekte samhørighet, vil dette spre seg over hele verden. Da, akkurat som Baal HaSulam skriver på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”, vil dette spre seg over hele verden, akkurat som når den riktige kommandoen kommer fra hjernen og sprer seg ut i hele kroppen. Da vil alle godta denne kommandoen og begynne å endre seg. Dette kalles intern spredning.

Uansett om vi ønsker det eller ikke, så vil vårt samhold overføres til hele verden, og verden vil endre seg til det bedre. Alle andre mennesker vil også endre seg mot samhold. De lever tross alt sine enkle, jordiske liv, og kjenner ikke til hvor deres tanker og ønsker kommer fra. 

Dette er vår indre spredning, som skjer uten ord og uten å komme ut i verden på en ekstern måte. For å kunne forberede menneskene slik at de blir mottagelige for dette og slik at de vil reagere på dette fortere, og ikke minst å gi dem muligheten til å jobbe og samhandle med oss for at vi skal kunne oppnå et enda sterkere samhold, må vi likevel også jobbe med ekstern spredning for alle.

Det viser seg at vi gjennom vår indre spredning ønsker at vårt samhold også skal overføres til alle andre. Det er nok. Den eksterne spredningen organiserer vi mellom oss, og dette gir oss et aktivitetsområde og knytter oss i tillegg enda sterkere sammen på en ekstern måte. Det er slik vi handler i denne virkeligheten.

Samholdet oss i mellom avgjør uten tvil alt, og det kan derfor ikke sammenlignes med noe annet. La oss håpe at vi i løpet av disse tre dagene vil oppnå et nytt samholdsnivå. Jeg tviler ikke på dette siden vi allerede nå er i denne tilstanden, og vi vil være i stand til å føle spiritualitet i det minste for en kort periode, å føle hva det betyr å være knyttet sammen i våre hjerter og tanker.

Alt dette er avhengig av hvert eneste menneskes indre anstrengelser. Prøv å tenk deg at vi allerede ønsker å føle samholdet oss imellom, ikke være i våre kropper, gjennom å trenge dypere inn, inn i riket til våre ønsker, slik at de vil knytte oss sammen til ett helhetlig ønske. Om vi oppnår dette vil vi føle det øvre lyset som regjerer inni dette ønsket, og vi vil oppleve den evige livsflyten. Dette er opp til oss.

Kanskje vi kun klarer å oppnå dette for en kort stund, siden det er slik at den første gangen det skjer, er det virkelig vanskelig å holde på denne følelsen hele tiden. Vi vil i det minste ta imot det første inntrykket av spiritualitet, ”smake” på det og slik vil vi allerede vite hva vi skal strebe etter.

Jeg håper virkelig at vi vil oppnå dette, og at smaken på spiritualitet vil bli værende i oss for evig og alltid.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, ”Love of Friends”: En mann fant han mens han streifet rundt på marken, og han spurte han: ” Hva er det du leter etter?” Han svarte da: ”Jeg ser etter mine brødre. Si meg, hvor er de?”… Her er det snakk om et menneske som har forvillet seg bort fra veien mot spirituell utvikling, som ikke kjenner den rette veien dit, som allerede har oppnådd fortvilelse og som tror at han aldri vil oppnå målet. Det er derfor han svarer. ”Jeg ønsker å være i gruppen der det finnes kjærlighet mellom vennene, for da vil jeg være i stand til å løfte meg langs den veien som leder til skaperen”.

Det er slik vi streifer omkring, uten å vite hvordan vi skal oppnå den riktige tilstanden. Vi forstår ikke hvordan vi skal skape den riktige samhørigheten med spiritualitet eller hvor vi kan finne den. Faktum er at vi faktisk allerede befinner oss i den spirituelle virkeligheten nå, og at det er derfor vi streifer rundt på dette jordet. Vi har allerede fått muligheten til å etablere et forhold til gruppen, og til å knytte oss sammen med vennene, men vi klarer ikke å gjøre det. Derfor går vi forbi, akkurat som om vi er blinde. Vi befinner oss allerede på det rette stedet, men vi klarer ikke å finne denne samhørigheten, akkurat som om vi streifer rundt i mørket.

Dette mørket befinner seg ikke på utsiden, men inni oss, som et resultat av vår blindhet og mangel på forståelse. Det som mangler her er en slags åpenbaring når det gjelder følelser og fornuft slik at jeg kan forstå i hvilken form jeg må knytte meg til vennene. Da vil jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre et gjennombrudd i forhold til den spirituelle virkeligheten, til den første kontakten med spiritualitet som kalles ”tre dager med å ta opp i seg den spirituelle spiren”.

For å oppnå dette må jeg forstå hvordan jeg kan knytte meg til omgivelsene på riktig måte, og dette er det vanskeligste. I vår virkelighet kjenner vi tilfeller der kvinner ikke klarer å bli gravide, og det er mye vanskeligere å komme inn i den spirituelle virkeligheten.

Toraen snakker om de store barnløshetsproblemene som hver og en av de store formødrene hadde og hvor vanskelig det var for dem å bli gravide. Dette er et symbol på hvor vanskelig det er å knytte seg til omgivelsene.

Hvordan er det da mulig å hjelpe et menneske som føler at han er fortapt og som ikke ser noen som helst mulighet for å utvikle seg spirituelt sett? Han har lagt ned flere års arbeid i dette, og kjenner tilsynelatende alt og forstår alt, bortsett fra retningen. Først trodde han at kunnskapen som han tilegner seg ville hjelpe han, eller at noen former for handlinger eller kanskje tiden ville gjøre jobben.

Senere forstår han at ingenting vil hjelpe han og dermed blir han forvirret. Det er da en engel kommer til han til slutt, og spør han: ”Hva er det du ber om? Hva er det du ser etter her?” Da gransker mennesket seg selv og begynner å forstår at det han mangler er nettopp tilknytningen til miljøet, ”Jeg ser etter mine brødre!”

Dette er allerede en stor oppnåelse der du forstår at du kun vil være i stand til å realisere din spirituelle utvikling langs denne bestemte veien, innenfor samholdet med de andre. Gruppen gjøres om til et spirituelt sted. I stedet for den materielle, fysiske gruppen som han nå ser, vil han føle den indre samhørigheten mellom alle og snu denne tilknytningen til gjensidig giverkraft. Han vil avdekke nettet som knytter dem sammen, og dette kalles systemet med de øvre virkelighetene. Alle virkelighetene vil tre inn i det.

Denne gruppen vil bli det stedet der han gradvis vil avdekke alle de spirituelle nivåene, helt til han kommer så tett opp til de andre 125 nivåene at han vil knytte seg til dem som én helhet. Dette kalles slutten på hans korreksjoner (Gmar Tikkun).

Om mennesket begynner å føle at han er i stand til å realisere sin spirituelle utvikling nettopp på denne måten, gjennom forholdene til omgivelsene, betyr dette at han streifer rundt på skaperens jorde mens han leter, at han vet hva han leter etter og hva han skal spørre om. Han må fremdeles gå langs en vanskelig vei, men nå har han bestemt seg for at den spirituelle virkeligheten kun kan oppnås gjennom samhold med omgivelsene og at dette er utrolig viktig. Det er fordi det er motsatt av hele hans tidligere materielle og egoistiske utvikling.

Dette punktet markerer begynnelsen på hans utvikling og hans samhørighet med andre ”fra han selv og utover, for giverkraftens skyld”. Derfor er dette punktet begynnelsen på en ny vei.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: I dag viser det forente Europa oss et eksempel på at åpenhet og integrasjon ikke er spesielt effektivt. Heller tvert imot, de er faktisk lite effektive. Hva er det som mangler her?

Svar: Leddet som mangler er gjensidig giverkraft. Europeerne har skapt et felles marked, og innen kabbalistisk terminologi er et marked det laveste nivået der mennesker kun kjøper og selger ting. Dette er det europeerne har felles, og dette danner grunnlaget for deres samhold.

Denne samhørigheten er fri for den deltagelsen og det samarbeidet som kabbala snakker om. Dette er kun et ondt og materielt bindeledd på et lavt nivå. Som et resultat av dette vil de avdekke et så enormt hat seg i mellom at det ikke blir til å holde ut, og situasjonen vil true med å utløse en stor eksplosjon.

Det finnes ingen enighet mellom europeerne. De er bare rett og slett redde for at ting vil bli enda verre uten unionen. Europa satset på at de kunne samle seg mot USA, men er dette egentlig grunnlag for en union? Om man i tillegg ser på immigrasjonspolitikken, fremstår Europa som en kropp uten bein.

Virkelig sammenslutning finner sted når man opplever empati på det menneskelige nivået, og når vi har knyttet oss sammen til ett helhetlig system.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/03/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Politikk, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi den kabbalistiske utdanningsmetoden for FN?

Svar: Når jeg møter politikere og religiøse aktivister som representerer ulike trosretninger, forteller jeg dem at utdannelse må ta utgangspunkt i riktige omgivelser. Når mennesker knytter seg sammen med hverandre på riktig måte, vil de oppdage en tilleggskraft fra samholdet som finnes innenfor deres omgivelser. Dette kraften har sin rot fra naturen selv, og den påvirker alle.

Når en gruppe mennesker virkelig oppnår samhold, når hvert eneste menneske knytter seg til de andre, da er dette samholdskraften og denne øvre kraften blir bokstavlig talt født mellom dem. Den slår seg ned mellom dem og krever en plass, sin egen eksistens. Det er slik den felles samholdskraften i gruppen, kraften som støtter hver eneste venn, kommer til uttrykk.

Innen kabbala omtales dette som en ”union”. Det har sammenheng med den ene kraften som er skjult i naturen, som kommer til uttrykk innenfor vårt samhold. Vi kan kalle det ”skaperen” eller ikke, men til syvende og sist er dette en reell naturkraft som vi oppfatter og jobber med.

Den kommer og jobber med meg i henhold til bestemte lover. Jeg avdekker den når jeg kommer nærmere den, og når jeg avdekker den begynner jeg å oppfatte og påvirke den gjennom mine egenskaper som endrer seg. ”Skaperen” er en bestemt lov. Når jeg forstår hvordan jeg kan påvirke den i henhold til HaVaYahs struktur, kan jeg gjøre dette uten problemer, akkurat som jeg påvirker en hvilken som helst annen kraft.

Den eneste forskjellen er at dette er en felles, universell kraft, og årsaken til at den er skjult er fordi vi ikke har oppnådd samhold ennå. Det er derfor vi ikke klarer å oppnå den. Den blir avdekket innenfor samhold, men vi har ennå ikke følt noe som ligner dette. Når vi knytter oss til hverandre, trekker vi bokstavlig talt ut naturens ene, grunnleggende kraft fra naturen selv, mens alt annet stammer fra og blir skapt av den.

For meg er det skaperen som er denne kraften, siden alt annet kommer fra den. I tillegg er det slik at ”skaper” (Bore) betyr ”kom og se” (Bo-Re). Jeg knytter meg til han, og da ser jeg han og avdekker han gjennom mine handlinger, i alle mine følelser.

Akkurat nå lider naturlig nok disse forklaringene. De kommer ikke til syne gjennom følelser. Kun om vi knytter oss sammen vil vi avdekke han innenfor dette samholdet. Formelen er veldig enkel.

Avdekkingen av skaperen er delt opp i 125 nivåer i henhold til sentrifugalkraften til vår egoisme og fiendtlighet. Denne fiendtlige kraften er delt opp i fem store nivåer, og hver av disse er delt opp i enda fem nivåer som igjen er delt inn i fem nye nivåer. Dette blir 125 nivåer av gjensidig avvisning til sammen. Når jeg kommer nærmere, når jeg snur denne avvisningen om til samhold, avdekker jeg skaperen mens jeg løfter meg oppover de 125 nivåene helt til jeg oppnår absolutt samhold – fullstendig og absolutt avdekking av samholdskraften.

”Gud” (אלה-ים) og ”natur” (הטבע) har den samme betydningen i henhold til Gematria. Dette er ikke mystikk. Kom (Bo) og se (Re) er skaperen (Bore).

Jeg sier det samme når jeg snakker med ulike aktivister i ulike former, spesielt i utlandet. Det eneste jeg endrer er at jeg av og til bruker ulike ord når jeg forteller om det.

Fra tredje leksjon under Dødehavskongressen 25/02/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå trygghet på det materielle nivået, det vil si både innenfor det økonomiske, medisinske og sosiale nivået?

Svar: Disse problemene kan kun løses gjennom giverkraften, med hjelp av lyset. Om du ønsker å være frisk og om du ønsker å oppnå immunitet fra de forestående truslene, må du leve i et samfunn som har den gjensidige garantiens kraft.

Det kan være du tenker: Hva er så spesielt med disse vennene? Hva er det de har? Bankkontoer i Sveits? Egne selskaper? Suksessrike forretninger? Er alle leger, advokater, bankmenn eller viktige eksperter generelt? Faktum er at det ikke er slik i det hele tatt. Om de har det riktige og gode samholdet, vil du aldri kunne slå dem. De føler seg helt trygge. De tar imot et slik ”ansvar” ovenfra slik at ingen kan bruke dem for egen vinnings skyld eller lykkes mer enn dem. Det er fordi de har oppnådd tilfredsstillelse, slik ingen andre har. Trygghet uttrykkes kun innenfor samhold.

Vi ser dette til og med i vår virkelighet: Hva er ett eneste menneske egentlig i stand til å utføre på egenhånd? Selv om du tar med deg Schwarzenegger eller to, tre eller til og med tusen mennesker og du utstyrer dem med våpen, vil du føle deg trygg da? I dag føler vi oss ikke trygge på noe, ei heller på kreftene. Hvor mange våpen skal vi fortsette å produsere? Hvor mange verktøy skal vi ha for å beskytte oss selv? Uansett hvor mange våpen vi utstyrer oss med, vil ikke dette gi oss trygghet uansett. Kun innbyggerne vil føle seg roligere.

I Israel blir det for eksempel i perioder delt ut gassmasker. Jeg hørte nylig at flere mennesker ikke en gang vil ta imot dem lenger. Alle er lei av alt dette allerede. Menneskene ønsker en annen type trygghet.

Hva er nytten med å ha milliarder av kroner i banken? I dag betyr dette fremdeles noe, men framtidens samfunn vil måtte ta vare på seg selv på andre grunnlag, gjennom loven om giverkraften. Fullstendig giverkraft mellom alle medlemmene vil snu materiell bekymring for morgendagen om til kallet fra de spirituelle lovene siden menneskene ikke vil ha noen reelle behov for dette på innsiden. Bekymring for livsnødvendigheter vil være obligatorisk for mennesket og dette er pålagt han ovenfra, som ”å observere en ordre”.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/3/2011, om trygghet

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Helse, Israel, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er sammenhengen mellom penger og spiritualitet? Hjelper de oss til å utvikle oss?

Svar: Penger (Kesef) er et dekke (Kisuf) over min egoisme. Det er en kraft som gjør meg i stand til å dekke over min egen egoisme, å tilfredsstille den eller å bruke den for å tilfredsstille andre. Penger gir meg en mulighet til å jobbe med min egoisme, enten til dens fordel eller imot den.

I den helhetlige verden må penger derfor bli brukt for å knytte menneskene sammen. Mennesket må kun beholde det som er livsnødvendig for han selv, og gi alt overskuddet til verdens korreksjon.

I framtidens generasjon, i den korrigerte verden, vil penger forsvinne. Jeg vil få alt jeg trenger fra samfunnet, så hvorfor skal jeg ha behov for penger? Om hele verden blir korrigert og hvert eneste menneskes behov vil bli ivaretatt, i tillegg til at ingen vil ha bruk for overdreven tilfredsstillelse, hva skal vi da med penger? Det vil ikke være behov for dette i det hele tatt.

Det er nødvendig med en viss regulering av utvekslings- og overføringsprosessene mellom fabrikker og fra ett selskap til et annet for å kunne sikre hele verden og oppnå den korrigerte, perfekte formen, men dette vil ikke skje gjennom papirpenger lenger. Vi må på et vis måle samholdet mellom oss. Vi vil fremdeles prise dette ved hjelp av ”penger”, men det vil ikke være de samme pengene som er i sirkulasjon i dag, men nivået av giverkraft fra et menneske til et annet.

Om vi går over til å gi, vil vi også ha bruk for ”penger”. Dette krever et filter som blir målt gjennom samholdet som det leder.

”Hvor mye betalte du?” Svaret er: I forhold til den grad av samhold som er vekket! I mellomtiden er den prisen som jeg betaler i dag bestemt av hvor mye jeg tar imot for meg selv ved å fjerne meg selv fra andre og dermed skape splittelse mellom oss.

Fra del fire av Morgenleksjonen 1/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Økonomi, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: De siste ukene har vi sett hvordan folk i ulike land har tatt til gatene for å demonstrere mot sine styresmakter. Det er som om de protesterer mot at de ikke har mulighet til å ta del i styringen av sitt eget land. Hvordan kan vi gi dem kabbalistiske ideer om helhetlig samhold slik at de føler at dette kan være løsningen på problemene?

Svar: Dette er et svært viktig spørsmål som gradvis blir mer og mer sentralt for hver dag. Disse menneskene ber først og fremt om samhold. Det er med andre ord slik at mennesket spør seg: ”Hvordan kan jeg, en vanlig mann som lever på to dollar om dagen (som for eksempel flertallet i Egypt gjør), bestemme noe som helst i dette livet?”

De kan ikke forlate gatene og gå hjem, for da vil de bare måtte gå tilbake til et liv i ekstrem fattigdom, et liv som er verdsatt til ”to dollar dagen”. Når de protesterer har de følelsen av å være i stand til kontrollere noe, at de gjør noe. De føler at makten ligger i deres hender, og ikke i hendene til styresmaktene.

Dette kravet kan ikke løses med å gi dem en ekstra dollar pr dag for at de skal få dekket sine behov. Det er viktig å tenke over hva man kan gi disse millionene av mennesker slik at de kan føle at de har fått makten til å styre og utføre endringer. I dag er dette virkelig et universelt, globalt problem, som begynner å involvere større og større menneskemasser i verden.

Styresmaktene har begynt å gruble: Hva skal de gjøre? Politiske ledere er villige til å forlate sine posisjoner og gi etter for ulike endringer, men det vil aldri tilfredsstille deres folk. Vi kommer til å se mange demonstrasjoner og opprør framover, helt til avgjørelsen endelig vil komme til overflaten: Vi må sikre at hvert eneste menneske på denne jord føler at han også har ansvar, og at han har ære, makt og selvrespekt.

Menneskene utvikler seg! De tar til gatene og føler at de eier situasjonen. Når de føler det slik, er det umulig å kjøpe dem ut selv med penger fordi en slik status ikke vil være nok for dem. De vil fortsette å våkne opp, og skape en veldig truende situasjon. Jeg ser ikke hvordan styresmaktene vil klare å kontrollere dem.

Selv om én regjering erstatter en annen og aksepterer folkets representanter, så vil de så snart de kommer til makten distansere seg fra folket. Så snart de sitter komfortabelt i stolen og begynner å nyte situasjonen på toppen, vil ikke et menneske som lever i sin urbane slum eller i en avsidesliggende landsby føle at de er deres representanter lenger.

Vi kommer til å se denne tendensen i den politiske utviklingen om ikke altfor lenge. Til slutt vil det ikke være flere alternativ igjen. Menneskeheten vil komme til en tilstand der den vil stå ovenfor spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å bli like? Sannheten er at kun når alle føler likhet, vil mennesket føle at det leder styresmaktene, tar beslutninger og er viktig.

Det betyr ikke at man må ha direkte makt over andre, men at man må føle det slik inni seg. Dette er mulig å oppnå gjennom menneskets samhold som vi nå beveger oss mot.

Sosiologer er ikke kjent med dette fenomenet ennå, og de lager veldig forsiktige og overflatiske prognoser. Jeg tror at i de landene der disse prosessene allerede har startet, så vil ikke dette kunne stanses. Styresmaktene bør frykte et folk som allerede har fått smaken på sine muligheter for å endre noe og å ta ansvar. Før alle føler likhet med alle andre, vil de ikke finne fred. Det er dit verden nå beveger seg.

Fra del fire av Morgenleksjonen 17/02/2011, ”Introduction to the Book, Panim Meirot Umasbirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvordan utvikler vi oss i en gruppe? Sammen vet vi at vårt mål er å oppnå kjærlighet og giverkraften. Korreksjonskraften kommer kun til oss om vi studerer det korrigerte systemet. Dette er læren om kabbala.

Det er derfor vi samler oss og studerer sammen mens vi bygger opp en så sterk intensjon om samhold som mulig. På denne veien oppdager vi ekte hat (Sinnah) – Sinaifjellet mellom oss, og samtidig oppdager vi behovet for å oppnå kjærlighet og giverkraften. Det finnes tross alt ingen annen løsning – dette er målet. Det er slik vi gradvis utvikler oss.

Mennesket streber mot å oppnå kjærlighet til vennene mens han gransker sin innsats og det han lykkes med, og for han er det ikke noe annet enn å være nær skaperen. Selv om skaperen er skjult, vil disse to korreksjonene – arbeidet med sin neste og arbeidet med skaperen – være det samme, helt identisk.

Det er fordi ens ”neste” er alt som eksisterer utenfor menneskets ønske, det være seg skaperen eller en venn. Begge er som én helhet siden de begge er fremmede for mennesket. Om han klarer å hengi seg til en venn, må han vite at ved å gjøre dette hengir han seg også til skaperen.

I gruppen mottar han i tillegg hjelp fra vennene siden de forventer arbeid fra han og motiverer han til å gjøre det. Derfor vil han helt klart lykkes her.

Vi samles blant venner så mye som mulig for å kunne korrigere kvaliteten på vårt samhold gjennom studiene. Dette er metoden. Når vi gjør dette med den hensikt å oppnå giverkraften og kjærlighet for skaperen, strukturerer vi oss selv i henhold til prinsippet ”Israel, Toraen og skaperen er én”. Når vi møtes blant venner under kabbalastudiene, fremkaller man lyset som endrer, den indre kraften i oss, skaperen. Da vil vi oppnå samhold med han gjennom samholdet oss imellom.

Fra første del av Morgenleksjonen 15/02/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold - Inga kommentarer →