Rabashs skrifter, ”What is the Flood Water in the Work?”: Tro over fornuft er det området som tilhører helligheten…

Spørsmål: Hvordan kan vi finne dette området?

Svar: ”Tro over fornuft” betyr at jeg bevæpner meg med den givende kraften over det egoistiske ønsket, dette ønsket som vekkes i meg igjen og igjen. Dette er ikke bare et ønske om å sove, spise eller å ha det moro, men et ønske som hindrer meg i å knytte meg til andre.

Vi snakker om ett eneste kriterium: for eller mot samhold. Alle andre ønsker tilhører det bevegelige nivået. Det sanne ønsket om nytelse som tilhører det kommuniserende nivået (det menneskelige nivået), kommer fra knusingen av sjelene. Alt annet tilhører de lavere nivåene i meg: det uorganiske, det organiske og det bevegelige. Jeg forholder meg ikke til dem i det hele tatt.

Kriteriet i min analyse er derfor min holdning til samhold. Rådet er å sjekke seg selv i forhold til gruppen, siden forvirring er uunngåelig ellers i den store verden og det ikke finnes noen å jobbe med der. Om vi samles for å knytte oss til hverandre og jeg oppdager at jeg ikke klarer eller ønsker å gjøre dette, at jeg hater og avviser hele ideen i seg selv, betyr dette at jeg avdekker den onde tilbøyeligheten i meg selv.

Jeg anstrenger meg og prøver å løfte meg over dem, men oppdager at jeg ikke klarer det. På grunn av mangelen av andre valg og ved å føle hvor viktig og nødvendig det er å oppnå samhold, roper jeg ut: ”Redd meg!” Fra oven mottar jeg den givende kraften som hjelper meg å tenke på samhold og til å knytte meg til andre i det minste et lite stykke på vei.

I mellomtiden verken må eller bør andre føle dette. Vi snakker om det indre arbeidet til mennesket som begynner å føle den felles kraften av samhold innenfor dets streben etter samhørighet. Denne kraften kalles ”skaperen”.

Det er slik mennesket beveger seg framover fra en fase til den neste. Hans ønske vokser hele tiden, og motsetter seg samhold mer og mer. Han legger ned all den innsatsen han klarer, og prøver å klare alt alene. Han faller, fortviler og roper ut etter den givende kraften. I denne givende kraften, som har hjertet i gruppen som mål, oppdager han skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Tyskland: Hvordan kan vi reise MAN på riktig måte mens vi venter på den store kongressen i Berlin?

Svar: Fra 28. til 30. januar 2011 vil det avholdes en europeisk kabbalakongress i Berlin. Vi må forberede oss til denne kongressen mer enn vi noen gang har forberedt oss til en kongress tidligere. Det er fordi Europa er det vanskeligste kontinentet, kilden til alle kriger og problemer i verden. Dette har vært tilfelle opp gjennom hele historien, og det fortsetter å være slik den dag i dag.

Derfor er det viktig at vi klarer å hjelpe europeerne til å stoppe opp og tenke på ekte samhold, i stedet for hvordan de kan oppnå felles gevinst gjennom samarbeid gjennom EU. Dette vil da være et stort framskritt for hele verden. Uhensiktsmessige handlinger vil ellers begynne å utvikle seg på dette kontinentet nok en gang, og jeg tror at Europas innbyggere allerede begynner å føle på kroppen at dette holder på å skje.

Derfor må vi alle sammen jobbe i fellesskap mot en positiv innflytelse for Europa.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/12/10 Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Skriv ned og lær deg hva intensjonen må være under leksjonen: Å smelte sammen med hverandre som én mann med ett hjerte, innenfor et system av samhold som kalles ”gjensidig garanti”. På den ene siden føler mennesket seg selv, og på den andre siden kjenner han over denne følelsen en så sterk tilknytning til andre at han ikke er i stand til å utføre en eneste fri handling. Det er slik et trofast medlem av gruppen må forholde seg til sine venner.

Det føles som om jeg er flettet inn i et edderkoppnett der jeg mottar alle inngående og utgående signaler. Jeg har ikke noe for meg selv i hjertet eller hjernen. Nå er det kun ett punkt som står igjen, som konstant lengter mot dette nettet med all sin styrke og som ønsker å ofre seg selv for det.

Dette er avvisning av eget ego. I den grad jeg ofrer meg selv for andre, påvirker det øvre lyset meg og gjør meg til en del at det felles nettet. Da føler jeg hvordan jeg på den ene siden er trofast mot det, og på den andre siden hvordan alt er mitt.

Det er akkurat slik en mor gir alt av seg selv til sitt barn, og de begge føler at barnet er hennes. Det ene eksisterer ikke uten det andre. Dette blir nevnt i The Songs of Song: ”Jeg er til for min elskede, og min elskede er til for meg”. Det er slik vi må jobbe.

Fra første del av Morgenleksjonen 09/12/2010, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til gruppen når vi studerer sammen?

Svar: Din deltagelse og din streben mot målet, og den må være så sterk som overhodet mulig. Dette er kraften i den gjensidige garantien som hjelper oss å styrke gruppen.

Det gjelder spesielt under leksjonene, siden det er da vi er i stand til å knytte bånd til hverandre og tiltrekke oss lyset som endrer.

Fra første del av Morgenleksjonen 07/12/10, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Det er handlinger som finner sted når vi møtes der det er nødvendig at vi gir slipp på all vår kritikk, og kun tillater oss å smelte sammen med alle de andre. Hvordan kan jeg klare det? Jeg klarer det ved å hoppe og synge sammen med alle de andre som et barn, og ved å utslette meg selv.

Gjennom denne holdningen kan jeg knytte meg til den generelle tilstanden, og den gir meg en mulighet til å komme ut av mine begrensinger og føle en spirituell ”vind”! Det kan virke som om denne oppførselen er uansvarlig, men det er bare tilsynelatende slik fordi vi ikke kjenner igjen spiritualiteten i det og det er fordi det handler om det uendelige lyset! Vi klarer ikke å forstå noe av det ved hjelp av de oppfattelsesverktøyene som vi har i dag. Det er derfor det ser ut til at det er livløst eller ubevegelig (Nefesh). Om vi klarer å se hele det spirituelle lyset NaRaNHY som finnes i dette eller ikke, er helt avhengig av vårt Kli.

Alt som kommer fra samhold, selv den minste del, er perfeksjon. Derfor er det nettopp på denne måten, gjennom felles dans og når vi hopper rundt sammen med andre, at vi har mulighet til å oppfatte en spirituell følelse.

Disse dansene stammer fra de største kabbalistene, spesielt Baal Shem Tov. Rabash fikk også sine studenter til å danse på denne måten. Det er ikke hensynsløshet: I dansen er det seriøse tanker og hardt arbeid. Plutselig ønsker du det ikke, og tanker ”for” og ”imot” dukker ofte opp inni deg, oftere og oftere, og gir deg en forferdelig tvil. I mellomtiden fortsetter du å danse…

Dette er ikke en slags meditasjon, for du kobler ikke ut virkeligheten. Du vil alltid bære med deg spørsmålet: Hva er det jeg gjør, og hvorfor? Hva gir dette meg, hvem får meg til å gjøre det, hvem er det jeg danser sammen med og hva knytter oss sammen? Mens du danser går du gjennom hele det indre arbeidet fra begynnelse til slutt.

Dansen presser deg til å gå gjennom alle de ulike tankene dine som kjemper imot den! De er imot samhold, da dette ikke er noe du ønsker. Tankene dine stiger alltid opp til kamp mot dette, og du blir presset til å utvise dømmekraft.

Det er derfor dansen går over til å bli hardt indre arbeid. Når dansen avsluttes, kommer du ut av dansen og føler deg helt uttørket, uten energi. Det er ikke fordi du har danset, men fordi du har gjennomgått så mange vurderinger inni deg. Du danser inni deg, gjennom dine indre nedturer og oppturer. Faktum er at du hopper på utsiden samtidig for å vekke disse indre tilstandene i deg.

Du hopper eksternt, reiser deg og faller, mens på innsiden er det en enorm mengde av andre oppturer og nedturer som finner sted på samme tid – og det er det viktigste av alt! Uten de eksterne handlingene ville du ikke vært i stand til å gjøre de indre. Det ene vil ikke skje uten det andre. Det er derfor dansen blir en unik metode for å kunne jobbe. Det er derfor Baal Shem Tov og den første Hassidim, som begge var kabbalister, lærte bort disse tradisjonene.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/08/10, En leksjon om nasjonens rolle

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kunst, Samhold - Inga kommentarer →