Baal HaSulam, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, Artikkel 141: «Jeg finnes ikke noen andre steder enn i Torah. Hold derfor Torah og søk meg der. Da vil lyset i den endre deg og du vil finne meg.» Som skrevet står: «De som søker meg, skal finne meg.»

Det er dette vi forsøker å gjøre, prøver å forene oss som èn mann i ett hjerte og å oppnå gjensidig garanti og «elsk din neste som deg selv», ved å vise vår klarhet for en slik forening under studiet. Og så, i hvert øyeblikk, innser vi hvordan vi ikke er istand til det og atter prøver vi, på tross av alt, å tenke på samhold og kontakt.

Vi håper at studiet vårt og kontakten vil hjelpe oss å avdekke skaperen, for å glede ham. Det blir til en bønn under studiet, en korreksjonshandling og det fører oss nærmere målet. Hvis vennene prøver å forene seg riktig, å heve punktene i hjertet over egoet, å befri dem fra egoets kontroll og forbinde dem, noe som skjer under leksjonen – som beskriver slike tilstander, da tiltrekker vi lyset som endrer. Og det er faktisk vår utøvelse.

Der vil alltid være forstyrrelser, mer og mer. Derfor må vi styrke hverandre akkurat da, når fortvilelsen vokser og store hindringer kommer til syne på veien; man føler seg hjelpesløs og vet ikke hva man skal gjøre, man ønsker å gi opp, man blir trett og snubler, sovner, eller tvert imot; man blir sint og orker ikke å utstå denne tilstanden. Men akkurat disse tilstandene er mest fordelaktige for å jobbe bittelitt mer, en smule mer anstrengelse og ved det tiltrekker vi oss lyset.

Den som ikke fortviler og gir opp, er den som lykkes. Her hjelper hverken kunnskap eller makt, bare tålmodighet. Ta tiden til hjelp.

«Tid» symboliserer utallige innsatser et menneske utfører hvert eneste øyeblikk, selv de aller minste. Disse innsatsene samler seg opp, sammenkobles og fører til slutt til en løsning.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De «voksne» vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kabbalistisk gruppe er basert på lovene som tilhører neste nivå. Det er derfor vi samles, for å gjenskape disse betingelsene. Vi spiller som om vi allerede var i den forestående virkeligheten og bygger forhold og relasjoner som, til slutt, vil bli til de virkelighetene vi studerer i kabbalah.

Assiyas virkelighet er den første vi må trenge inn i og begynne å føle blant oss. Å være i denne virkeligheten betyr at vi blir fullstendig tilpasset dens nivå internt (i våre ønsker, tanker, hjerter og sinn). Rabash`s artikler forklarer hvordan vi når samhold og begynner å fornemme spiritualitet blant oss.

Selvfølgelig «stiger» vi ikke opp noe sted. Vi stiger til vår personlige spirituelle høyde, i utstrekning av kontaktnivået som eksisterer mellom oss. Senere vil følelsene våre forandres og «harmonien» vår vil bli sterkere og dypere. Vi vil ikke lengre behandle hverandre egoistisk. Vi vil redusere egoet vårt. Vi vil annulere egoismen vår og fordrive den fra relasjonen mellom oss ifølge prinsippet, «Ikke gjør mot din venn det du selv avskyr.» Som resultat av det, vil vi begynne å fornemme den øvre virkeligheten.

Etterpå vil vi knytte oss enda mer sammen og øke vår gjensidige kontakt. Vi vil skape et innbyrdes system og ifølge det vil vi bli istand til å sanse en ny type realisering i form av lys fra Nefesh, Ruach, Neshama, Haya og Yechida. Alt avhenger av hvor mye egoismen vår vokser og vi på tross av den knytter oss sammen, hvordan vi prøver å nøytralisere egoismen og til og med bruker den, for å koble sammen de to motsatte kreftene og knytte et bånd.

Se for dere at tusener av mennesker fra gruppene våre i hele verden vil føle den gjensidige kontakten: hvor de er og hvordan de er gjensidig sammenkoblet. Dette seriøse multi-polarsystemet er et integrert samfunn. Vår egoisme fortsetter å vokse og vi blir mer og mer samlet og «penetrerer» hverandre stadig mer.

Og vår egoisme vokser ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet: Den viser seg for oss i alle slags nye, fullstendig ukjente former. Plutselig begynner vi å legge merke til frastøtende nyanser hos andre, som vi ikke så før. Det betyr at egoismen vår stiger og aktiverer disse følelsene hos oss! Plutselig ser vi at våre venners egoisme har vokst seg tusen ganger større og vi aner ikke hvordan vi skal tilnærme oss den røffe og stikkende personligheten deres. Vi ser fortsatt på oss selv som vennlige og behagelige. Vi vet ikke hvordan vi skal behandle vennene våre og heller ikke hva vi skal gjøre med oss selv.

Hvis vi ser på dette bildet ovenfra (fra skaperens synspunkt), blir det klart at det er han som forårsaker disse situasjonene for å forfremme oss. Fra skaperens synspunkt er de uunngåelige, mens vi på vår side, kunne fortsette å korrigere oss selv for å stige enda høyere.

Rabash`s artikler gir nøyaktige råd om hvordan man forbinder seg med venner. Alle avledes fra det eneste prinsippet, «Elsk din neste som deg selv», fordi dette er loven til det øvre nivået, der vi alle er forbundet gjennom våre ønsker og tanker.

Våre handlinger utfyller hverandre og danner ett generelt ønske, som i utgangspunktet skaptes av skaperen. På dette punktet, viser hvert ønske seg for oss 620 ganger større. Derfor fornemmer vi alle, som om de var oss selv. Dessuten føler hver og èn av oss seg 620 ganger større, som om vi var «mangedoblet» med andre. Det er umulig å beskrive denne formelen, siden den definerer den kvalitative tilstanden som kalles uendelighetens virkelighet. Det gjenstår for oss å nå den.

Fra Novosibirsk Kongressen, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vår fremgang de siste 2000 årene i eksil, var av en annen karakter. Nasjonen Israel tapte gradvis det spirituelle nivået av Galgalta ve Eynaim (GE) som de hadde, ble mer og mer blandet med «verdens nasjoner» og gikk ned på det fysiske nivået. Kabbalah kaller dette «generasjonenes nedstigning». Vi omtaler nedstigning langs trinnene i vår virkelighet, fra en tilstand med en viss klar opplysning fra det spirituelle – ned til selve bunnen, hvor det er mørkt.

Dette er naturens lover: alt avhenger av forholdet mellom det øvre lyset og Reshimot (spirituelle gener) nedenfor. I dag, når nedstigningen er avsluttet og oppstigningen er foran oss, bestemmer vi disse forholdene når vi endrer koeffisienten i formelen; m.a.o, når vi setter inn forbindelsesleddet, målet av likheten i form, mellom Reshimot og lyset.

Under eksil kunne vi ikke gjøre det; derfor skjedde alt til sin tid. Det er ingen tilfeldighet at kabbalistene kjente til og skrev om tiden da denne perioden måtte ende. Reshimot sank lavere og lavere, dypere og dypere inn i det egoistiske ønsket og det ble «grovere» til omfanget av «hjertets kvaler«.

Men i dag er nedstigningen over og vi ser det i forhold til verden omkring oss: Alle livets områder er på randen av konkurs. Familien, undervisning, kultur, økonomi og religion – alt er i dag gjennomsyret av utøylet og akutt egoisme.

Så vi gjennomgikk 2000 år med veldig hardt arbeid. Verden avanserte og Israel sank ned fra sitt spirituelle nivå og her, når verden kollapser under motgang fra krisen, står de «ansikt til ansikt». Den riktige forbindelsen, den riktige kombinasjonen mellom «verdens nasjoner» og Israel er dannet. Og nå er det mulig å begynne oppstigningen. Den nåværende tilstanden er ønskelig og svært produktiv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/1/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kongressen ”En flamme i ørkenen” ser ut til å slutte sirkelen som den første kongressen i ørkenen startet for ett år siden. Vi føler at den forrige fasen er slutt og det finnes nye muligheter foran oss for den følelsesmessige forbindelsen mellom oss. Hvordan vil vår globale gruppe se ut etter sin spirituelle fødsel, når vi lykkes i å oppnå forbindelse?

Svar: Jeg tror ikke vår ytre form vil forandre seg så mye, og den indre forbindelsen kan ikke beskrives i ord. Det vil oppstå en slik forbindelse mellom oss at du vil hele tiden føle det som om ditt barn er borte fra deg, den fysiske avstanden skiller deg, men du kjenner og føler Ham så godt at Hans bilde har blitt en del av deg og lever i deg: dette er hvordan vi alle vil føle hverandre.

Vi vil ikke trenge å snakke så mye siden vi vil forstå hverandres følelser internt ved hengivenhet. Det vil være få ord og avklaringer vil være korte og enklere. Det vil være som om vi alle spiser en salat, og jeg sier at det ikke er nok salt, og dere forstår det allerede når jeg har sagt et halvt ord. Vi smaker tross alt den samme maten, og føler den samme virkeligheten.

Vi trenger ikke endeløse ord og kraftige media for å skape forbindelsen mellom oss som vi gjør i dag, når vi ikke føler oss sammenkoblet. Vi vil samsvare, men på en svært kort og rett på sak måte, siden vi vil uansett forstå hva hver og en føler. Vi vil bli som ”en mann med et hjerte.”

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/8/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «600 000 Souls» (600 000 Sjeler): Det sies at det finnes 600 000 sjeler og at hver sjel oppdeles i flere gnister. Vi er nødt til å forstå hvordan det er mulig for det spirituelle å splittes, siden opprinnelig kun èn sjel ble skapt, sjelen til Adam HaRishon.

Den spirituelle virkeligheten er lik et holografisk bilde, der hver del inkluderer hele bildet, men i forminsket form. Det er som å se noe på avstand, eller like ved – det er forskjellen mellom delen og helheten.

Dette betyr at selv om den felles sjelen synes å være oppdelt i mange deler, i mange mennesker, så er den èn og eksisterer i alle, men i ulike «dimensjoner».

Spørsmålet er hvofor de ulike dimensjonene skaper så ulike oppfattelser hos ulike mennesker.

Faktisk er du og jeg èn og den samme. Vi ser simpelthen på èn sjel fra forskjellige avstander. Det spirituelle bildet er i realiteten ikke splittet; det bare synes nærmere, eller lengre borte fra oss.

Dersom jeg, for eksempel, ser virkeligheten til Assiya, ser jeg faktisk virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), men i dimensjonene av virkeligheten til Assiya. Forskjellen ligger kun i hvilken grad jeg kan skjelne virkeligheten til Ein Sof i mine beholdere, i mine nåværende ønsker.

På samme måte, hvis syv milliard mennesker lever på jorden, er det fordi den felles sjelen i våre øyne er oppdelt slik i dag. I hver av dem finnes en gnist av den sjelen, men i seg selv er den èn. Gnistene er skjult, til tiden er inne. De er nedgravd i vårt ego og synes mer som svarte prikker. De er sjelens bakside, dens foster, som er «kledt» i mottakerønsket som en dag våkner opp.

I dag er omtrent en million mennesker forbundet til denne oppvåkningen, på ett eller annet vis. I tidligere generasjoner var det ofte bare noen få som samlet seg. Slik er virkelighetens struktur – og slik må den være. Alle vender tilbake til den generelle sirkelen i henhold til roten på ens individuelle sjel, til vi forenes og sletter alle ulikhetene mellom oss.

Alle cellene i en kropp er tross alt like viktige – akkurat lik en uoppdelbar holografisk struktur. Hver del er likeverdig til helheten, for uten den ville helheten forsvinne.

Men på vei til korrigeringens avslutning er alt formet som en pyramide; alle følger «hyrden»; det er rekkefølgen på sjelenes korrigering. Slik var det også hos det jødiske folk da de befant seg på de spirituelle nivåene: de hadde en Konge, de hadde en Høyesteprest, de hadde Sanhedrin…

I dag er det litt annerledes: Vår giverkraft flyter inni det generelle nettverket av forbindelser som er spredt i èn sjel og påskynder verdens utvikling, mens den foreløpig ikke vet noe om det. Senere, når nye vanskeligheter og problemer dukker opp, når forvirringen vokser, vil mennesker søke etter og forstå at hverken religion eller politikk er istand til å hjelpe dem.

Menneskeheten vil stå overfor faren av generell utslettelse og vil rope etter hjelp. Da vil folk høre kabbalistenes budskap. Men dette blir vanskelige situasjoner og vi er nødt til å være forberedte på dem. Vi kan tross alt mildgjøre disse øyeblikkene, slik at de kun vil vise seg i et øyeblikk, som splittelsen av Rødehavet og vil øyeblikkelig bli løst.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «600 000 Souls»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Kabbala disseminasjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er foreningen av ønsket?

Svar: Ønsket refererer ikke til ønskene i denne virkeligheten: mat, sex, familie, penger, makt og  kunnskap – men til ønsket om samhold, å trè ut fra seg selv, å gi.

Vi må strebe etter ett enormt begjær som vi alle ønsker. Og når vi alle, ved at vi har hevet oss over oss selv, ønsker samhold mellom oss, vil vi motta det øvre lyset som vil forbinde oss og forme en felles sjel, et felles spirituelt system. Innenfor det, vil vi begynne å eksistere.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken bønn bør komme fra èn forent kvinne?

Svar: Èn samlet bønn, bør komme ut fra èn forent kvinne, til èn forent mann – med mål om videre samhold! Ingenting annet. Det samme gjelder mannen, fordi gjennom samholdet mellom oss vil vi oppnå det som kalles «Adam», der skaperen vil avdekkes, som det sies: «Mann, kvinne, Shechina mellom dem.» Vi blir nødt til å nå en tilstand der høyre og venstrelinjen går sammen til midtlinjen og skaperen avdekkes der.

Derfor forbereder nå både kvinner og menn seg: kvinnene på sin kongress og mennene på sin kongress, i slutten av samme uke. Etterpå vil vi se hva vi må gjøre.

Jeg tror vi vil klare å skape slike ønsker, når kvinnenes samhold gir oss et samlet bilde av kvinnen og mennenes samhold et samlet bilde av mannen – og at vi da vil bli istand til å begynne å forene oss spirituelt. Vi vil begynne å føle hvor mye vi savner hverandre spirituelt, å føle hvordan mottakeregenskapen og giveregenskapen gjensidig begynner å knytte seg sammen – og skaperen vil avdekkes mellom oss. Det er dette vi må oppnå.

Så kvinnens generelle mangel (Hissaron), viser seg når vi hever oss over oss selv for å forene oss med skaperen. På veien til skaperen føler vi at vi må finne partneren vår, den maskuline delen.

Dette er den ultimative forbindelsen! Dere vil føle hvordan det fyller dere med glede, med ekstase! Det er umulig å beskrive det med ord! Forestill dere forskjellige nytelser i denne verden. Plukk dem opp fra alle menneskene på jorden i en periode på en million år – og dere vil føle denne sterke nytelsen en milliard gang sterkere. Ingenting kan sammenlignes – og dette er bare lyset til Nefesh de Nefesh, det minste spirituelle lyset.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kraften av speil konvensjoner?

Svar: Hvis en god gruppe kvinner, sterke, helhetlige, oppriktige og åpne samles på en speil konvensjon, skal de føle enhet i sin tilnærming til hverandre. Da vil de ha en «antenne» som de kan plukke opp hva som blir følt her. Hvis ikke vil konvensjonen være en ordinær ytelse for dem: De vil høre på leksjonene, se på workshops og presentasjoner, men de vil ikke føle det indre presset, ladningen, varmen av kjærlighet, Lyset som i prinsipp skal bringe oss nærmere, bryte og ødelegge alle veggene som skiller oss. Hvis de ikke streber etter enhet seg imellom, vil de ikke være istand til å fange denne bølgen fra oss.

Den viktigste betingelsen er å skape der du er, den samme atmosfæren vi ønsker å skape på vår generelle konvensjon. Da vil du i henhold til loven av likeverdig form ikke føle avstand, og du vil «flyte» i samme tilstand som oss.

Spørsmål: Hvordan kan jeg skape en atmosfære av glede og alvor under speil konvensjonen?

Svar: Det spiller ingen rolle. Du vil føle akkurat det samme som vi gjør: den samme tilstanden, den samme spirituelle intensiteten og følelsen av oppstigning. Vi trenger å forstå at verden er akselererende, som spådd av kabbalister går alt i oppfyllelse presist. Vi bør definitivt stige til et godt nivå fordi verden krever det. Den har mistet  kontroll, den har ingenting å strebe etter, noe å leve for, den er som i en suspendert tilstand.

Her må vi vise verden vår styrke, vår innsats for å gå fremover, og at det er et mål verdt å leve for; det er fantastiske intensjoner og muligheter, faktisk finnes det en lys fremtid foran oss. Om vi kan realisere dette avhenger bare av oss, og ingen andre! Ubegrensede muligheter er åpne for oss. Bare vi er mestere av vår status, og hele verden vil følge oss.

Fra den Virtual Lesson 1/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kalles den kommende  kongressen for kvinner «Èn global kvinne»? Hva legger du i ordene «global kvinne»?

Svar: Det finnes kun en sjel i verden, et forent ønske, som ble splittet i to utfyllende deler: maskulin og feminim. De ble videre knust til et enormt antall individuelle ønsker.

Vår jobb er å plukke de feminime og maskuline bitene sammen. Samtidig hever de seg over sine rutinerte jordiske ønsker, korrigerer mottakerønsket til giverønsket – og da får vi to ønsker som, på den ene siden er motsatte, men på den andre siden er spirituelle. Da begynner begge partene å forbinde seg med hverandre til èn forent, samlet skapning som kalles Adam. Dette er prinsippielt hva vi må gjøre.

Menn vil samles på sin kongress en uke etter kvinnenes kongress. Før det, vil vi diskutere med kvinnene hvordan det lar seg gjøre å samles til èn forent kvinnes ønske. Jeg håper vi vil lykkes. Dette er av stor viktighet for mennene og for oss alle. Vi har aldri tidligere gjort dette og nå er tiden inne.

Jeg gjør aldri noen ting på forskudd. Når der er behov for å realisere neste nivå, snakker jeg om det og så begynner vi å tenke på hvordan vi kan implementere det. Nå har vi nådd en tilstand der vi virkelig har behov for å gå sammen og prøve å forene oss til èn eneste kvinnes ønske.

Jeg gratulerer alle kvinnene i verden med vår store interne helligdag. Vi vil forsøke å gjøre den betydningsfull, enkel, seriøs – og på samme tid morsom!

Fra en virtuell leksjon, 6/1/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →