Inlägg i kategori 'Samhold'

En kongress som vil tenne flammen i våre hjerter

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie «tenner» kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet «bak hver suksessfull mann står en kvinne,» er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: «En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.» Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, «Body and Soul»

Året vi nærmer oss folket

Spørsmål: Du har sagt at 2013 blir et år med store endringer. Jeg skulle ønske du kunne komme med en slags velsignelse for dette året.

Svar: Jeg tror dette året kommer til å passere relativt stille og rolig i verden. Verden vil utsette enden. Den økonomiske nedgangen kommer til å fortsette, men forholdsvis sakte. Regjeringer vil trykke pengesedler, alle mulige slags «bobler» vil bli oppblåst og slik vil sammenbruddet avverges. 

Men for oss er det nødvendig at vi innser at denne perioden er spesielt bra for oss til å reorganisere, til å fortsette samholdet, til intens forberedelse av trening og disseminasjon, slik at vi lærer å snakke riktig til folket og blir istand til å nå dem ifølge deres eget nivå og bli nær dem. Vi må vise mennesker at det finnes en helt annerledes utviklingsform og at den er den eneste riktige, realistiske og unike formen, slik at de vil se at det virkelig er slik og da skjønne at det vi tilbyr i virkeligheten er det eneste valget som finnes.

Vi trenger ikke å konkurrere med noen og overbevise folk om at vi har rett, slik Sovjetunionen tidligere gjorde, med sin påstand om at «kommunismens seier er uunngåelig, fordi den er riktig.» Vi trenger bare å arbeide med oss selv, på å nærme oss folket. Da vil vi gradvis vinne.

Derfor må seminarene våre stå folk nærmere. Det betyr ikke at vi er i forfall. Hvis noen er istand til å forklare opphøyde ting på en enkel måte, viser det at han forstår dem og at de lever i ham. Han tolker dem fra skriftspråket til sitt indre språk og lar dem komme ut til andre med enkle ordelag. Det er veldig viktig at vi kan sette oss i en slik stilling for å forenkle forklaringen.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Samlet bønn

Spørsmål: Hva er en samlet bønn?

Svar: En samlet bønn er en tilstand der jeg er knyttet sammen med gruppen og vi har ett ønske, èn intensjon, ett mål, som ble særskilt formet i alle – men generelt sett er dette èn helhet. Og gjennom denne ene helheten, i vårt delte ønske, intensjon og mål, ønsker vi å avdekke skaperen.

Det er ikke mulig at «jeg er alene.» Uansett bør vi ikke forestille oss at vi er alene. Å føle dette «jeg» er spirituell død. Det finnes ikke noe «jeg» i den spirituelle virkeligheten, bare «vi.»

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

En levende beholder

Spørsmål: Hva vil det si å forberede våre spirituelle beholder?

Svar: Det betyr å forberede beholderen for mottak av fyllet. Det er som å ta med seg en plate, en bøtte, en slags beholder. En beholder er en mangel der du kan motta en fylling. Det er ikke noen slags matrett, men ønsket ditt.

Er dette ønsket rettet mot akkurat det du fortjener å motta i henhold til rekkefølgen til nivåene? Hvis det ikke matcher vårt mål, finnes det ingenting du kan ta med for å få en fylling. Det blir som du tar med en striesekk som du har tenkt å fylle med vin. Dette er selvfølgelig umulig da det er en beholder som ikke er egnet for væsker.

Ønsket må være rettet mot den riktige fylling, som betyr mot en sterkere forbindelse mellom oss. I forbindelsen mellom oss skaper vi et ønske om en enda større sammenheng, slik at Skaperens kjærlighet vil bli avslørt der, og det vil vekke i oss den samme kjærligheten til Ham.

De forberedene stegene for å oppnå kjærlighet for Skaperen er å oppnå følelsen av frykt. Frykt er korrigeringen av giverønsket, GE og kjærlighet, som er korreksjon av ønsket om å motta, AHP.

Beholderen eksisterer ikke av seg selv. Den er et resultat av vår forbindelse på minst ”10 personer” som trengs for å oppnå en hel beholder. Beholderen vil være komplett hvis vi lengter så mye vi kan etter å koble internt, ved å ville oppdage i den egenskapen et gjensidig giverønske, der vi kan nå kjærlighet til Skaperen.

Vi må la lyset jobbe med noe. Vi gir den ikke sin sjangse. Dette kalles ”Jeg har kommet og det finnes ingen.” ”Det finnes ingen” fordi vi ikke har skapt dette bildet med vår tilkobling. Vi er ikke tiltrukket av det, vi glemmer det, det ser ikke relevant ut og går ikke inn i våre hoder eller hjerter. Men hvis vi ikke har den rette intensjonen er det bortkastet tid å studere, siden vi ved det ikke vil være i stand til å heve oss over det livløse nivået.

Så vi forblir på det livløse nivået ved å gjenta det samme dag etter dag, som døde mennesker.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot

 

 

Behovet for å skape kontakt

Vi ledsages av to motsatte ønsker i livet: ønsket om å forme nye forbindelser og ønsket om å frigjøre oss fra forbindelser. Vi realiserer oss selv og verden utenfor, kun gjennom andre mennesker og vårt nærforhold til dem. Derfor er omgivelsen så viktig.

Kontakt med andre tidlig i livet «fordøyes» av barn og vil senere forme deres indre verden. Disse kontaktene blir til vårt grunnlag, vår standard for menneskelig samspill. Ethvert nytt forhold som kommer på et senere stadie i livet, bygges og evalueres basert på denne standarden.

Konklusjon: Dersom vi ikke forstår omgivelsen vår, kan vi heller ikke forstå oss selv. Forståelse av seg selv og av omgivelsen er èn og samme ting. Naturen eller evolusjonen presser oss stadig mot dette. Kontakten vokser og når en kvalitativ endring – overgangen fra en lineær, egoistisk utvikling til dens integrerte, globale nivå.

I mellomtiden er vi sammenkoblet i et nett av forbindelser av alle – med alle. I tillegg ser vi at hele naturen, ned til alle dens små elementer, er sammenkoblet via alle mulige forbindelsesformer med alle elementer – til utstrekningen av den uendelige og fullstendige formasjonen som kalles skapelsen.

 

Vår gjensidige kobling på cellulært nivå

I nyhetene (fra Scientific American): «Det er påfallende at det er så vanlig for celler fra ett individ å integreres inn i vevet på et annet distinkt individ. Vi ser vanligvis på oss selv som singulære, autonome individer – og disse fremmede cellene trekker denne oppfatningen i tvil og minner om at de fleste menneskene bærer levninger fra andre individer. Bemerkelsesverdig nok, viser resultater fra nyere forskning at celler fra andre individer også finnes i hjernen. I dette studiet ble mannlige celler funnet i kvinners hjerner og hadde levd der, i enkelte tilfeller, i flere tiår… «Vi anser alle kroppen som vår egen unike eksistens, så idèen om at vi kanskje huser celler fra andre mennesker i kroppen vår, synes merkelig. Enda mer merkelig er tanken på at selv om vi anser at våre handlinger og avgjørelser skyldes aktiviteten i våre egne individuelle hjerner, lever og fungerer celler fra andre individer i denne kompliserte strukturen. Miksing av celler fra genetisk distinkte individer er absolutt ikke uvanlig. Den betingelsen kalles chimerisme, oppkallt etter den ildpustende Chimera i gresk mytologi…

«Mikrochimerisme er vanligvis resultat av utvekslingen av celler via morkaken under svangerskap, men det finnes også tegn på celler som kan ha blitt overført fra mor til barn under amming. I tillegg til utvekslingen mellom mor og foster, kan utveksling av celler mellom tvillinger i livmoren forekomme og vi har også muligheten for at celler fra eldre søsken som finnes i moren, kan finne veien tilbake via morkaken til yngre søsken i neste svangerskap. Kvinner kan ha mikrochimeriske celler både fra sine mødre og fra sine egne svangerskap og det finnes til og med tegn på konkurranse mellom celler fra bestemor og spedbarn inni moren…

«Dette er et raskt utviklende nytt forskningsfelt med enormt potensial for hittil ukjente funn, samtidig som for praktiske bruksområder. Men det er også en påminnelse om vår gjensidige kobling.

 

Gresshoppers sykluser kontrollerer rovdyrene

I nyhetene (fra Science Magazine): «Periodiske gresshoppersvermer har en så merkelig livssyklus at enkelte hevder de kan telle og har en forkjærlighet for primtall. Dette fordi kullene deres dukker opp etter lange tidsintervaller; i Nord-Amerika opptrer de en masse fra under jorden hvert trettende eller syttende år. To forskere hevder nå at gresshoppers sykluser er satt for å «planlegge» antallet dødelige fiender –  rovfugler. I motsetning til det man kunne forventet, synker disse fuglenes antall drastisk samme året som gresshoppene kommer med all sin summende herlighet, rapporterer forskerne i siste utgave av The American Naturalist…

«Og mysteriet vedvarer. Vi har enda ingen god teori som forklarer hvordan gresshoppenes livsrytme forårsaker fuglenes antall til å droppe til et lavpunkt nøyaktig 13 og 17 år senere, sier Walt Koenig, en adferdsøkolog ved Cornell Universitet og avisens hovedskribent. «Dette får oss fortsatt til å klø oss i hodet.»

Min kommentar: Alt er kontrollert av det samme programmet vi alle er innbefattet i, som en helhet, der vi utfyller hverandre for å føre all eksistens til det samme målet, når hele massen – takket være menneskenes bevisste arbeid med å sammenkoble seg med sin egen art – hengir seg til den øvre ledelsen.

Hvorfor har vi alle disse vanskelighetene?

Spørsmål: Hvorfor i henhold til hele den historiske prosessen, kommer redningen som et resultat av stort press, på det mest vanskelige øyeblikk, etter en langt tid der vi var forhindret fra å høre om dette? Hva er formålene med alle disse vanskelighetene.

Hvorfor er det nødvendig å avsløre skaperen, forbindelsen mellom oss gjennom slike plager og spenninger, så vi finner oss selv på et blindspor, og bare i det siste øyeblikket blir svaret avslørt?  Hvorfor skulle ikke vi alle begynne å okkupere oss i integrert utdanning, i kabbalah, å gå komfortabelt mot målet ved å ha en slik løsning for hånden?

Svar: Du vet selv at vårt ego fungerer som en “hjelp mot oss.” Og bare under enormt press blir vi enige i å skille oss fra det. Også dette skjer ikke umiddelbart, men først etter mange slag – de ti plagene i Egypt, i mørket, under forferdelig spenning og i all hast blir vi endelig villige til å flykte fra det. Uten dette vil vi ikke.

Dette er ikke fordi vi er svake, men egoet er veldig sterkt. Dette egoet hjelper oss senere til å avsløre hele den interne spirituelle verden. Så fort vi kobler til vil vi umiddelbart begynne å avsløre og å føle det. Akkurat her i dette livet avslører vi den øvre verden, og om dette er det sagt: ”Din verden vil du se i ditt liv.” Jeg håper vi vil nå dette.

Hvis vi nå vil oppfatte alt dette presset som en kraft som er gitt til oss nettopp som hjelp, så vil vi se at det fungerer på vår side. Man trengr bare å motta det i forståelse, og vi vil lykkes

Fra Weekly Torah Portion 12/4/12, The Zohar

Prinsippet som svarer på alle spørsmål

Vi trenger hele tiden å fokuserer på det faktum at “Det finnes ingen andre foruten Ham – og kun på dette emnet, som om det ikke fantes noe annet enn det. Alle de andre emnene er til for å støtte dette, og å identifisere ulike individuelle tilstander.

Videre dykker jeg inn i dette emnet fordi Skaperen produserer alle mine følelser i meg. Nå snakker Han til meg gjennom min lærer, som er Hans kanal, og ikke noe mer. Alt rundt meg er en manifestajon av Skaperen i meg; Jeg meg selv er Hans avspring og må reagere på hva som skjer i henhold til dette.

Jo mer en person forstår og vet det unike i dette, og ikke kobler fra venner, fra verden eller fra noe, jo mer vil han prøve å føle det i virkeligheten.

Dette er den eneste kraften i naturen som blir åpenbart til oss på den måten. Hver dag avslører vi dens økende integralitet, indre kobling. Naturen er integrert,og vi skal ikke forstyrre den. Vi må tvert imot tilpasse oss den. Det er derfor kabbala sier at vi må handle i den eksterne verden: å gi alle et normalt og fornuftig forbruk, og generelt bry oss om dette. Alt annet er bare å søke enhet, og gjennom enhet til den Ene.

Eventuelle endringer du ønsker å se kan bare komme gjennom dette emnet av Skaperens unikum. Det bestemmer alt: hvorfor bør vi forenes. Hvorfor bør vi reagere på noe på denne måten og ikke ellers, etc.. Du vil alltid komme frem til det riktige svaret gjennom dette.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Fra individualitet til fellesskap

Spørsmål: Indikerer oppvåkningen av punktet i hjertet hos et menneske slutten på materialistisk utvikling?

Svar: Jeg vil ikke påstå at det er slutten på materialistisk utvikling, selv om et menneske, uansett hva han driver med i dag, kanskje føler at han har kommet inn i en blindgate i alle handlingskjeder i vår verden.

I virkeligheten er ikke dette en blindgate for utvikling, men en blindgate for dagens paradigme. Om vi endrer den, vil vi helt naturlig begynne å fornemme et totalt annerledes nivå av universet. Men i en egoistisk, individuell bevissthet, uten samhold, der vi kjemper mot hverandre, ser vi at vi ikke kan oppnå mer og er ute av stand til å avansere videre.

Neste nivå på menneskehetens utvikling – er globalt samhold og dannelse av en felles tropp for oppnåelse. Derfor kan ikke mennesker fortsette å utvikle seg individuelt. Det ser vi i alt som skjer med oss. Vi har nådd en blindgate, ikke bare innenfor vitenskapen, men også i alt annet. Det vil si at vi har nådd en viss grense. Bak den blir alt tåkete, som om det forsvinner. Våre egoistiske sanseorganer, som kun er rettet mot mottagelse, kan ikke ta imot noe mer. For at de skal kunne utvide seg, er vi nødt til å begynne å koble dem sammen.

Hver og èn av oss har et punkt i hjertet, en aspirasjon mot en større, eller såkalt «utenfor denne virkeligheten», ikke-egoistisk oppnåelse, ønsket om å gå fra å være individuell til å bli et fellesskap. Hvis vi begynner å sammenkoble disse punktene, å skape en forbindelse mellom oss, vil forbindelsen av minst ti punkter sørge for energisensoren som er istand til å oppfatte neste tilstand: den høyere virkeligheten. Denne tilstanden etterfølges av videre utvikling, som ikke foregår individuelt, men i en felles bevissthet og forståelse. I det ligger forskjellen mellom vår virkelighet og neste nivå. Kun i dette!

Om vi i dag har nådd en blindgate, er det derfor kun en blindgate for individuell oppnåelse av virkeligheten. Ved å sammenkoble aspirasjonen mot den høyere virkeligheten, kan vi skape et nytt sanseorgan for neste nivå.

Derfor presser dagens virkelighet oss ut fra oss selv; den viser oss at vi må bli integrerte, gjensidig avhengige og forente. Derfor avdekkes så mye samhandling og gjensidig avhengighet i verden. Gjennom alt dette blir vi gradvis presentert for det neste og realiserer gradvis neste nivå av vår virkelighet.

La oss håpe at vi kan oppnå det nivået. Vi må da lære dette til alle. Akkurat nå befinner vi oss i startfasen på tilnærmingen til den neste sfæren.

Fra Den virtuelle leksjonen, 2/12/12