Spørsmål: Ifølge kabbalah blir alt avdekket i en person. Så hvor er de åndelige verdener vi studerer under leksjonen?

Svar: De befinner seg i vår relasjon til venner. En gang var vi hel, og ikke biter av en hel ”kake”. Så kom det et ønske og lyset bosatte seg der. Deretter kom ønsket om å motta mellom oss, intensjonen om ”å motta,” og vi smuldret.

I dag ønsker hver kakesmule kun å nyte og sammenligne seg selv med andre, på bekostning av andre. Dette er hva vi føler og det avgjør alt. Følgelig, hvis vi blir kvitt dette, hvis vi endrer den hensikten  ”for å kunne motta” til hensikten ”for å kunne skjenke” som er rettet mot givergleden, vil vi selv samle bitene i den smuldrene kaken. Det øvre lys vil tjene som lim der det fyller alle hulrommene mellom oss.

Nå er vi så i motsetning til hverandre at det finnes et tomrom i alles følelser, et vakum mellom en person og de andre. Hva værre er, alle ønsker å utvide dette tomrommet for ikke å ha noen sammenheng med de rundt seg.

Så når jeg går ut av meg selv og roper på andre i et ønske om å føle dem til tross for mellomrommet mellom oss, klarer jeg ikke å annulere dette tomrommet. Så jeg ønsker å stige for å bygge det nødvendige nettverket over, nettverket av verdener av ABYA.

Så blir dette tomrommet fyllt av det øvre lys. Først var det veldig lite og holdt oss som kakesmuler. Men nå når vi må fylle tomrommet mellom oss med kraften fra kjærlighet og giverglede på toppen av avskyen som gjenstår, vil vi oppdage mellom oss en forbindelse som er 620 ganger sterkere. Det er som om kaken vår har blitt fyllt med sjokoladekrem, og det er nok rom til å fylle den med alt som er godt.

Fra den 4dje delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Historien lærer oss ett enkelt fakta: Når vi står sammen, er vi sterke – og når vi  er atskilte, er vi svake. Dette er vår nasjons essens; å ta ansvar for hverandre, å være gjensidig ansvarlige. Med en gang vi misligholder samholdet vårt, blir vi angrepet av fiender. Dette er vår særegne skjebne: Gjennom historien har vi faktisk blitt tvunget til å holde sammen.

Tempelet ble ødelagt på grunn av ubegrunnet hat. Mangelen på jevnbyrdighet forårsaket pogromer og deportasjon, hver gang. Selv i dag, er vi fremdeles ikke en nasjon. Mottoet vårt er at vårt flagg er vårt samhold. Om vi ikke korrigerer denne «feilen», får vi til og med våpenhviler, for at vi skal ha nok tid til å forene oss under enklere omstendigheter.

Den overhengende faren vokser og vi er omringet av fiender, som stadig blir smartere og mer besluttsomme. Verden utenfor presser oss konstant og krever flere konsesjoner av oss. Så om vi ønsker å overleve her i Israels land, er vi nødt til å forstå hva dette landet er. Det er umulig å overleve her, uten samhold. Vi har alltid visst at det rette er å være sammen. Så la oss vende tilbake til røttene våre. Slik vil vi, ikke bare beseire fiendene våre, men samtidig fremkalle fred til oss selv og til hele verden.

Kategori: Antisemittisme, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden vil ikke anerkjenne viktigheten av kabbalah før den har nådd behovet for korreksjon. Men dette behovet er ennå ikke avdekket og det er dette som skjer i dag. Vi har nådd en blindgate og står presset opp mot en vegg, hjelpesløse, uten å vite hva vi skal gjøre.

Til nå har vi alltid klart å overvinne problemene med at vi forbedret våre liv, men i dag finner vi det motsatte. Vi synker ned i en endeløs krise som bare vokser.

Dette indikerer at folk allerede har begynt å oppdage behovet for en reell endring.

Her blir vi møtt med spørsmålet om meningen med livet, som vi tidligere ikke spurte om. Alle tidligere generasjoner håpet på mer, å forstå mer, føle mer, fly til månen, dykke ned i havet etc… Omsider vil alt vi bygger bli ødelagt og situasjoner blir så ille at døden noen ganger kan synes mer fristende. ”Hva skal vi med dette livet?” I dag er dette et generelt spørsmål , som stadig kommer til å finslipes.

Her kommer behovet for korreksjon, og det kan kun oppfylles av lyset som skapte det.

Metoden som tillater oss å tilkalle lyset som korrigerer ønsket, kalles kabbalah. Den forbinder lyset som skapte ønsket og som kan korrigere og oppfylle selve ønsket. Så når det ikke finnes noen andre løsninger, blir menneskeheten til slutt nødt til å  oppdage denne metoden og å anvende den i henhold til sin skjebne.

I mellomtiden, i overgangsperioden, vet verden enda ikke om dette. Vi vet ikke mye, men vi prøver i det minste å lytte. Vi må forstå essensen av kabbalah så fort vi kan og presentere den så godt og så mye vi kan til alle. Da vil verden nå korreksjon.

Per definisjon er kabbalah avdekkingen av skaperen til det skapte vesen, eller en endring av hans ønsker, der han vil motta skaperens form og oppdage Ham. Punktet vi forklarer dette aspektet fra, er enten fra lyset, eller fra beholderne. Vi snakker enten om avdekkelsen av lyset til beholderen, eller om en beholder som lyset vil bli avdekket for i den grad de har likhet i form. Det ikke lyset som blir åpenbart i beholderen, men beholderen som mottar en form lik lyset, som kalles ”Skaperen.” Slik blir lyset avdekket for skapelsen og dette er målet.

In the meantime, in the period of transition, the world doesn’t know about it yet. We don’t know much, but we are at least trying to hear. We have to understand the essence of the wisdom of Kabbalah as fast as we can and present it as well and much as we can to everyone. Then the world will reach correction.
Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/14/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Kabbalastudier, Krise, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Det finnes bare èn løsning: å innse at løsningen er inne i oss, å forene oss til ett folk, ved å heve verdien av samhold over alle ulikhetene.

Vi må ikke bli like, vi må bare bli en familie – der alle er forskjellige; der alle ser ulikt på livet, men overalt har vi noe som forener oss til èn helhet.

Det har ikke noe å si om vi er uenige om noe, så lenge vi respekterer hverandre og utvikler oss sammen ved å holde paraplyen av samhold høyt over hodene våre. Hele Israel har ansvar for hverandre. Det er det vi må aspirere mot. Alt vil bli korrigert, om vi tar denne medisinen. I dag er det simpelthen uunngåelig.

Vi kan undre oss på hvordan de eksterne farene forbindes med samhold, men vi er ikke en rasjonell nasjon i utgangspunktet. Hva kan vi gjøre, dette gjenspeiles i historien. Så er det ikke på tide at vi lærer av det vi har – og ikke av det vi ønsker å se? Vi har en formula og gjennom den kan vi antyde hvordan fremtiden blir. I dag er det tydelig at dette ikke handler om et stort prosjekt som krever penger og anstrengelser; vi må simpelthen overholde betingelsen av samhold.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Hvert individ endrer virkeligheten ved sin innstilling. Hele poenget er å organisere støtte til samhold. Vi må undervise oss selv. Ingen andre kommer til å gjøre det. Entusiasmen for gjensidighet bør ikke forårsakes av raketter, men av det indre samarbeidet vårt. Det finnes ingen andre muligheter. Vi er nødt til å oppdage noe spesielt, en god fremtid, i gjensidig garanti. Hvorfor skal vi være som ulydige barn, som bare lærer av straff?

Kategori: Gjensidig garanti, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har tankene våre reell makt?

Svar: Selvfølgelig har tanker makt. Konsepter som «det onde/det gode øyet», er ikke tilfeldige. Tankekraften er den kraftigste energiformen. Den er til og med kraftigere enn en kjernefysisk eksplosjon. Den skjules på dypet, blant kreftene mellom atomer. Tankekraft er siste nivå, før den spirituelle kraften.  

Men tanker får kun makt når de sammenkobles. Hvis hver og èn tenker alene, påvirker det systemet litt – men bare på det fysiske nivået. Begynner vi, derimot, å koble oss sammen for å realisere den generelle giverkraften, gir vi liv til nytt håp og fornyelse; det er som om vi starter og opererer hele det spirituelle kommunikasjonsnettverket mellom oss. Innenfor det, oppdager vi da skaperen.

Vi behøver ingen storaktig tankekraft. Hovedsaken er kvaliteten på tanken vår, at den er korrekt og hjelper oss å realisere den gjensidige giverkraften blant oss, som vil si skaperen. Når skaperen realiseres, realiseres den virkelige intensiteten. Det er allerede lyset av NRNHY – og ikke vår lille virkelighet.

Vi kobler oss sammen og ønsker å være under skaperens innflytelse, så han vil dvele blant oss og lede oss, slik at vi blir i harmoni med ham i synkronisert handling. Som skaperen befinner seg i en konstant tilstand av tildeling, ønsker også vi å være i en konstant tilstand av tildeling. Da gjenoppliver vi det felles nettverket og i samme grad vi er innlemmet i det og er forbundet med hverandre, i samme grad avdekkes skaperen.

Det er en enorm energi. Sammenlignet med den, er alle fysiske krefter verdiløse. Hele den fysiske verden begynner å kretse rundt denne interne menneskelige energien. Alle forandringer starter ved vår minste form for kontakt. Og hovedsaken er at kontakten er riktig.

Vi ser at betegnelsen Arvut – gjensidig ansvar, er blitt veldig populær iløpet av det siste året. Det er fordi når vi samles som en gruppe og kobler sammen tanker og gjerninger, bryter denne tankekraften seg inn i virkeligheten. Hvis betegnelsen uttrykker spirituell handling, påvirker det hele det globale nettverket og anerkjennes av alle.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hjertet er midtpunktet. Det er ingen tilfeldighet at vi assosierer menneskelig begjær og lidenskap med hjertet. Vi sier, «fra mitt hjertes dyp», eller «hjertet mitt blør», eller «hjertet mitt bobler av glede», eller «følg hjertet ditt». Hjertet kan være «vennligsinnet», «ømt», «dalende», «knust», osv. Hjertet indikerer livets essens, både når det gjelder det fysiske og det spirituelle. Vi bruker selvfølgelig dette ordet symbolsk. Hjertet i seg selv er et fysisk organ. Det kan implanteres og/eller erstattes, selv med menneskelige inngrep. I all sin vesentlighet, er hjertet en «pumpe».

Men det er vanskelig å overvurdere hvor viktig dette organet er, siden det symboliserer naturens hovedakt – som er å motta og å gi. Hjertet «samler» blod fra hele kroppen, for å videreføre det til alle de andre organene ved å tilføre press. Slik sørger det for næring for alle kroppsdelene og renser dem for gift.

Hjertet arbeider selvfølgelig ikke alene. Det kan ikke bare pumpe blod gjennom hele kroppen, uten hjelp fra blodårene – som samarbeider med hjertet og presser blodet videre til hver eneste celle i organismen. Hjertet fungerer ikke fordi det er så sterkt, men setter snarere rytmen og fremkaller kroppens opprinnelige impuls. Da begynner sammensatte mekanismer i blodomløpet (som ennå ikke er ferdig utforsket av moderne vitenskap) å arbeide sammen med hjertet. Derfor er ikke hjertet bare en kroppslig «pumpe». Det koordinerer også andre systemer.

Sammensatte problemstillinger assosieres med hjertets funksjon, siden «mottaket og tildelingen» er nødt til å være velbalansert. Kroppens helse avhenger av harmonien mellom disse to tilstandene, som muliggjør evalueringen av et menneskes fysiske og spirituelle (interne) helsetilstand. Når et system av mottak og tildeling er velbalansert (slik det er avpasset i hjertet), vil den ene gjensidig og harmonisk påvirke de andre og opprettholde korrekte forhold med omgivelsen sin. Vi mottar og gir (på samme vis som hjertet) og sørger slik for et sunt medmenneskelig samarbeid.

Vi er alle, med andre ord, forbundet med hverandre på mellommenneskelig nivå gjennom «hjertene» våre, som vil si, gjennom våre egenskaper. Ideelt sett, må vi bruke våre egenskaper for å nå ett mål, som er å opprettholde harmoniske forhold med andre mennesker, å fordele og å motta alt som trengs.

Samtidig behøver ikke hjertet mer enn minimal energi for å fungere normalt. Det konsumerer ikke blodet som strømmer gjennom det. Det mottar heller ingenting spesielt; det simpelthen fungerer. «Tilfredsstillelsen» det får (om vi kan anvende dette ordet i en slik sammenheng), er det fakta at det tjener hele kroppen og øser energi inn i den.

Dette er et godt eksempel på mental/spirituell helse med adferd i overensstemmelse med prinsippene «Gjør ikke mot andre det du selv misliker» og «Elsk din neste som deg selv». En må anse behovene til ens omgivelse som sine egne og sørge for andre med alt som står i ens makt, for å tilfredsstille deres eksterne behov. Akkurat slik er det hjertet fungerer.

Aktuell forskning fastslår at vi er nært gjensidig sammenkoblet på mange ulike måter, som ikke utelukker våre sjelers samhold. Så vi kan si at systemene vi tilhører, påvirker hverandre gjensidig. Som resultat gjenspeiles det på hjertet, når vi har et nervesammenbrudd, eller er ved dårlig mot. Hjertet er veldig følsomt overfor humørsvingninger; hjertet kan bli «sykt», ikke bare som resultat av en fysisk sykdom. Det er ingen tilfeldighet at vi legger hånden over hjertet, når vi gjennomgår en kritisk situasjon. Nervesystemet påvirker øyeblikkelig hjertet og tvinger det til å reagere.

Vår forståelse av hva som foregår i de øvre systemene av våre egoistiske forhold, begynner herfra. Inntil videre anvender vi «hjertene» våre utelukkende for egennyttig mottak, uten noe tegn på å gi, som vil si at vi bruker hjertet helt feil – siden alt det trenger er harmoni. I tillegg påvirker vi det fysiske hjertet fra nivået av våre ønsker og korrupte forhold.

Til nå, har vi ikke involvert oss i integrerende forbindelser i det globale samfunnet; det forklarer hvorfor innvirkningen av disse mekanismene ble så svake. En nær forbindelse mellom oss alle, kom til syne i midten av det forrige århundredet. Allikevel fortsetter vi med vår egoistiske adferd, istedet for å fremdyrke kontakten vår. Som resultat, påvirkes våre fysiske hjerter av feilaktige, egoistiske vekselspill. Det er ikke rart at hjerte og karsykdommer er blitt så utbredt i våre dager.

Det er ikke vanskelig å helbrede hjertet, siden det ikke er et veldig komplisert organ. Alt vi gjør er å «reparere» det, ved å bruke forskjellige symptomatiske remedier og i mellomtiden fortsetter statistikken å vise en deprimerende trend. Dette skjer fordi vi ikke har begynt å korrigere våre mellommenneskelige forhold. Kun ved å konstruere rett mekanisme av mottak og tildeling på menneskelig nivå, det høyeste nivået, kun gjennom å «pumpe» systemet med rette og likeverdige forhold som formidler fred og harmoni, kan vi forandre våre fysiske systemer – og først og fremst hjerte- og karsystemet.

Jeg vil legge til at hjertets form, lukkekammerne, måten det arbeider på og relaterte systemer, er i overensstemmelse med vår spirituelle struktur. Vi tar, imidlertid, ikke hensyn til helheten av vår organisme, men behandler heller synlige symptomer og ikke den reelle årsaken til sykdommen.

Selv leger er enige om at «alt kommer fra hodet» og «hodet over alt» er våre forhold, tanker og ønsker. I det spirituelle er «hjertet» våre ønskers kjerne, så mye stammer fra de spirituelle egenskapene til et individ.

Den eneste helbredelsen for hjertet, er faktisk kjærlighet. Det sies at «Kjærlighet dekker over alle lovbrudd». Med andre ord, dersom ens hjerte arbeider utelukkende for fordeling og prøver å tilfredsstille eksterne behov, vil det si at «en arbeider med kjærlighet», enten for sin egen del, eller for sin nestes. Denne type arbeid vil, uten tvil, resultere i en fullstendig helbredelse. Så istedet for «institutter for hjerteforskning», ville jeg ha åpnet «institutter for kjærlighet». Det vil være den beste forebyggende metoden, noensinne.

Fra en «Samtale om det nye livet», 10/10/12

Kategori: Felles sjel, Integrerende oppdragelse, Kjærlighet, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må prøve å få forbindelse i alle ønskene våre, for å oppnå målet, kontakten mellom oss, som vi ikke har noen forståelse av. Det er et puslespill som skaperen gir oss og vi må forsøke å sette det sammen.

Vi prøver å forbinde oss så godt vi kan, men skaperen må hjelpe oss å komme i kontakt med hverandre. Vi kan ikke berøre hverandre og heller ikke  forbinde oss. Skaperen er nødt til å være påvirkningskraften mellom oss, som knytter oss sammen.

Jo nærmere vi kommer hverandre, dess større avvisning føler vi, som to positive eller to negative poler i en magnet. Jo mer du prøver å få dem til å nærme seg mekanisk, dess mer avstøtes de fra hverandre av det magnetiske feltet.

Så hva kan vi gjøre? Skaperen er nødt til å være limet her. Det vil si at påvirkningskraften, givergleden, må være større enn mottakeregenskapen. Da vil vi stå fast ved hverandre og ikke nøytralisere avvisningskraften, men begynne å anvende den. Det finnes ingen eksempler på dette i vår virkelighet, men i det spirituelle blir avvisningskraften til tiltrekningskraft.

Vi skjønner ikke hvordan dette skjer. Du føler fortsatt avvisning, egoet, med sine ønsker, vedblir. Men det arbeider i motsatt retning. Det finnes ingenting lignende i vår virkelighet og derfor forstår vi ikke hvordan avvisning kan fungere som tiltrekning. For å skjønne det, trenger vi en spesiell egenskap som kalles lyset som endrer. Det lar plutselig avvisning tilføye seg tiltrekning og kontakt. Ved å gjøre det, annullerer det seg ikke og blir til en annen energi, men fortsetter å være slik det er.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/10/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den enkelte og det allmenne er jevnbyrdige. Når jeg forbinder meg med ett menneske, er allmennheten innlemmet i meg. Så hvorfor trenger jeg så mange venner?

Svar: Det sies: «Kongens herlighet er i menneskenes mangfold». For det første, er det enklere å sjekke om du virkelig har forbindelse med noen, eller om du bare er egoistisk tiltrukket av dem. Kanskje dere kun har et vanlig forhold, basert på felles egenskaper og interesser.

For det andre, må du ikke tro at det er enklere å ha kontakt med ett menneske, enn for eksempel med ti. Det er, tvert imot, mye enklere å ha kontakt med ti, siden storsinnheten av selvannulliseringen til hvert individ, deres gjensidige omsorg og ønske om å oppnå målet sammen, gjør inntrykk på deg. Ved å observere dem, «tennes» du og brenner av misunnelse.

Men når du bare har ett individ å forholde deg til, hvordan kan du da se handlingene hans i forhold til deg selv og ikke i forhold til andre venner? Du er fanget av egoet ditt og klarer ikke å skjelne den ønskede effekten.

Derfor er det en fordel å ha en utstrakt omgivelse. I sin helhet, er minimum av en majoritet to – men det er fremdeles en minoritet, siden den er veldig liten og du blir nødt til å arbeide veldig hardt.

Det er faktisk ikke et spørsmål om kvantitet. Det som er viktig er at du annullerer egoet ditt, slik at du begynner å se på alt som er utenfor deg som ditt eget. Du annullerer grensene og befinner deg allerede utenfor den fysiske kroppen din. Det er som om ønskene dine flyter utover og inkluderer hele verden i seg.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →