Egoisme kalles «hjelp mot meg», for om jeg forestiller den i motsetning til meg selv – da er den virkelig til hjelp. Men om jeg allierer meg med den, er den selvsagt en fiende. Alt avhenger av hvordan vi plasserer oss selv i forhold til egoisme.

Hvordan skal jeg klare å huske at egoisme kun er til hjelp når jeg ikke identifiserer meg med den, men ser den i motsetning til meg?

Det kan bare oppnås gjennom omgivelsen. Et menneske vil aldri klare å holde fast ved en slik tilstand. Vi vil alltid identifisere oss med egoet og falle ned i det, om ikke gruppen – lik en magnet – hever oss over egoismen. Det finnes to krefter: fra toppen – gruppens kraft og fra bunnen – egoismens kraft.

Hvis gruppen kan trekke «jeget» mitt ut av egoismen og holde den på utsiden, da vil jeg fornemme egoismen som motsatt meg. Klarer den ikke å heve meg, vil jeg hele tiden falle tilbake til egoismen og ikke en gang være istand til å huske på å se den utenfor meg selv.

Det er derfor bare gruppen som kan sørge for dette, ved hjelp av dens holdning, ved gjensidig garanti.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend«, 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Under seminaret må hver gruppe, hver sirkel, komme fram til et spørsmål som de ønsker å stille. Diskuter det, kom til den tilstanden der dette virkelig er et viktig spørsmål for dere, det mest viktige, som alle er hjertens enige om at de ønsker å klarlegge og at dette er akkurat det spørsmålet dere ønsker å stille.

Ikke overgi dere til vennene, slik vi vanligvis gjør og sier: «De er fantastiske, de er store, de vet bedre, jeg bøyer meg for det jeg hører fra dem.» Her gjelder det motsatte: «Nei, jeg føler at min mening er viktigere.» Jeg ønsker å fengsle dem i min mening, heller enn i vårt felles arbeid. Så her finnes overhodet ingen kapitulasjon, men heller det motsatte, realiseringen av den mest innlysende bønnen, dens høydepunkt: det vi virkelig må be om! Og den må innbefatte følelse og intellekt. Den må være en kombinasjon av alt vi virkelig trenger.

«Tygg» på det. Analyser hva det er dere ønsker å be om. Gjør som i eventyret: Dere har fått ett ønske; det virkeliggjøres med èn gang dere sier det!

Etterpå vil vi prøve å lytte til og muligens å forène disse ønskene. Vi skriver dem ned, samler dem, forsøker å finne ut hva de har til felles og dette blir allerede en samlet bønn.

Det viktigste er å uttrykke seg kortfattet, konsistent og klart, slik at det bare er hjerteskjærende!

Først av alt må vi bare varme opp hjertene, slik at de blir ømme, smelter og forèner seg til ett. Da er det mulig å komme fram til en felles plattform om hva det er som er det viktigste for oss.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hadde en veldig sterk kongress, med høy kvalitet, i Kharkov og gjorde et stort skritt forover. Det har fått alle gruppene våre rundt om i verden til å avansere. Vi følte universal deltakelse: Alle var sammen med oss, fra hele verden. Alle var koblet sammen. La oss håpe at dette vil føre oss til et høyere, sterkere og mer internt kontaktnivå, sammenlignet med det forrige nivået.

Det er klart at all denne suksessen ikke hadde vært mulig uten alt forarbeid og selvoppofrelse alle gjorde for å oppnå skapelsesmålet. Jeg tror vi har klart å fornemme det og virkeliggjøre det bedre. Jeg er takknemlig til alle deltakerne og er veldig stolt av dere. Jeg sikter til alle som organiserte og deltok på kongressen og følte hvor viktig dette skrittet forover var for oss. Jeg er glad for at alt gikk slik det gikk.

La oss håpe at vi fra nå av kommer til å fortsette å gå dypere inn i kontakten vår og at vi innenfor den vil avdekke hvordan alt avgjøres av vår bønn til skaperen. Selv om jeg nå henvender meg til dere, må vi fortsatt takke skaperen for at han leder oss, ledsager oss og avanserer oss mot seg, for at vi har en høyere energi som leder oss og for å ha gjort oss verdige framgangen.

Det viktigste jeg ønsket å formidle dere på denne kongressen er følelsen av at når dere befinner dere i en gruppe som diskuterer, lytter og danser innenfor konseptet av en «gruppe», da holder det dere oppe. Men i samme øyeblikk dere forlater dette konseptet, selv om dere fortsatt fysisk befinner dere i gruppen, vil dere umiddelbart henfalle i tanker.

Dere trengte å føle denne oppturen hver gang dere er sammen med vennene, som påvirker dere og dominerer hjertet og sinnet deres – og en nedtur, når dere av en eller annen grunn bryter forbindelsen med dem.

Vi trengte å få følelsen av hvor nødvendig det er å konstant være under innflytelse av omgivelsen. Ellers går du straks tilbake til animal tilstand. Jeg er bare menneskelig når gruppen styrer meg.

Disse to nivåene trengte å klargjøres for alle og hele timetabellen på kongressen førte mot dette målet. Om vi klarte å realisere det litt, må vi nå begynne å forsterke det: å forstå hvor ekstremt betydelig omgivelsens påvirkning er, som Baal HaSulam snakker om. Her ligger hele min frie vilje: i å styrke denne omgivelsen på alle måter jeg kan, ved å øke sårbarheten min.

Omgivelsen må bli sterkere og ha større innflytelse over meg. Vårt gjensidige ansvar må gjelde her: mitt, i forhold til holdningen min overfor dem – og deres, i forhold til deres holdning overfor meg – og alltid holde meg over de fysiske beregningene mine. Det vil føre oss til ydmykhet og sjelelig hengivenhet – tilstandene som fører til oppnåelse av målet.

Utdrag fra en samtale under et måltid, etter Kongressen i Kharkov, 20/08/12

Kategori: Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hører stadig mer og mer detaljer i nyhetene om den generelle globale krisen, selv om mange ting fortsatt er usagt. Den reelle situasjonen er mye verre enn vi er klar over. Verdens ledere er selv  ikke klar over problemets faktiske omfang.

Så vi må spre metoden for korreksjon så fort vi kan. Det er vår plikt. Vi har ikke utviklet den nok. Vi må akselere og gi «bånn gass» Da vil vi være i stand til å forberede og presentere den for verden.

Også i Israel går ting fra galt til verre og dette er bare «mild nedgang» ovenfra. De er ment til å få oss til å føle press og ønske å «blidgjøre» dem. Vi må forklare folket hvordan man mildner bitterheten.

Vi hører om det, til et visst nivå skjønner vi hva som skjer, vi har motatt en oppvåkning ovenfra. Hvis vi ikke prøver så hardt vi kan å utvikle denne metoden for å presentere den for folket, setter vi oss selv i alvorlig fare.

Vi vil være de første til å oppleve alle problemene, for å vekke oss til å oppfylle vårt kall. Baal HaSulam skriver om det på slutten av “The Introduction to The Book of Zohar.” Han sier det jødiske folket er ansvarlig for verdens nasjoner og derfor er vi også ansvarlige for det jødiske folk. Hvis folk har blitt vekket, hvis de kan høre hva som må gjøres men ikke gjør det,  vil jeg ikke glede meg over deres problemer, men jeg sier ifra på forhånd at problemene utvilsomt vil komme. Det er fordi skaperen har tildelt en spesiell rolle for hver enkelt, og det kan vi ikke slippe unna.

Her er en passasje fra Baal HaSulam, brev 18: Så det finnes ingen korreksjoner for en person annent en å rette alle de nåværende øyeblikkene og alle fremtidige slik at de kan bli dedikert og presenteres for hans store navn. Den som utsetter et øyeblikk han har fått, fordi det er vanskelig, viser sin dumhet til alle, siden alle virkeligheter og alle tider er verdiløse for ham når hans ansikts lys ikke er ikledd tidenes endringer, selv om personen blir endret av dem gjennom sitt arbeid.

Vi har ikke noe valg, vi må vie alle disse øyeblikkene. Hvis du ikke gjør det vil du automatisk påkalle deg selv det rette oppgjøret. Din uvirksomhet vil ikke drukne i hauger av forfalt papirarbeid, som i tilfellet med offentlige tjenestemenn, og ingen vil synes synd på deg, for vi befinner oss innenfor et system med klare lover.

Du ble vekket. Ved å oppfylle det føler du en positiv respons, og kan gå videre. Videre er du ikke pålagt å gjøre mer enn du kan, siden dette er et lukket system som tar med alle parametere i betraktning. Men hvis du ikke fult og helt gir respons, vil du i samme grad føle presset som blir lagt på deg.

Så hvis du sitter og venter på noe, er det en stor synd, resultatet er uunngåelig. Jeg frostår ikke hva du venter på hvis du allerede har muligheten til å skape samhold gjennom gruppen og å våkne opp fra drømmen. La oss håpe vi blir klokere.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Krise, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes «masse» er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. «Motstanderen» blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I mitt gjensidige samspill med andre, er det viktig at jeg skjønner at den positive energien er på utsiden og den negative energien er inni meg.  Det skrevne ord; «menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av», er ingen tilfeldighet.

Problematikken er hvordan vi oppfatter oss selv og virkeligheten. Som en selvfølge forestiller vi oss verden som korrupt og oss selv som korrigerte. Vi tar vare på oss selv, tenker over hva som er bra for oss og anser alt fra pespektivet av hva som mest gagner oss. Det eneste jeg er konstant opptatt av, er hvordan jeg kan føle meg bedre.

Denne indikatoren, det indre programmet som hele tiden  er aktivt inni oss, er egoet. Det får meg til å fokusere alle tankene og ønskene mine i èn retning: å bruke verden for egen vinning.

Hvis jeg forestiller meg at maskinvaren min er startlinjen, mulighetene mine, egenskapene og potensialet av tankene og ønskene mine som ligger i den, da er egoet programvaren min. Denne programvaren av selvrealisering ble installert i meg.

Egenskapene mine er hverken gode eller dårlige, men den egoistiske programvaren som driver meg tvinger meg til å bruke dem for egen vinning. Samtidig gjør jeg det på andres bekostning, fordi jeg da føler meg bedre enn de som omgir meg. Dette er egoet vårt, den onde tilbøyeligheten. Selve tilbøyeligheten er «maskinen» og ondskapen er programvaren, tilføyelsen.

Nå må jeg endre denne programvaren fra ond til god. Tilbøyeligheten forblir den samme. Det jeg forandrer er anvendelsesmetoden. Jeg ser at den endeløse jakten etter egen vinning, til syvende og sist bare skader meg. Den onde tilbøyeligheten er ikke bra for meg. Men når jeg, med hjelp fra omgivelsen, begynner å endre den til en god holdning overfor andre, gjør den meg faktisk godt.

Hvordan foregår det? Hvorfor får jeg en god følelse når jeg behandler andre godt og hvorfor føler jeg meg dårlig når jeg sårer andre? Det er fordi jeg på denne måten nærmer meg sannheten og begynner å føle at jeg og de andre er samme ting.

Det er som en mor som «smelter» sammen med barnet sitt. Det fører oss så tett sammen at vi føler oss som en ènhet og smelter sammen til et nytt uatskillelig system av gjensidig forbindelse, der vi ikke lengre skiller mellom hva som skjer med oss selv og hva som skjer med andre.

Da blir hele menneskeheten èn familie. Kanskje ikke med det samme, men det er en begynnelse – og allerede nå forstår vi denne innfallsvinkelen, som er fullstendig basert på psykologi.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 11/7/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Ingenting vil bli oppklart dersom vi ikke begynner med kontaktpunktet vårt. Det er grunnlaget og alt må begynne derfra. Til det tilføyer vi hvert ord, hver egenskap og alt vi ønsker. Alt tilføyes dette kontaktpunktet.

Derfor må vi ikke aktivere en eneste tanke før vi fastslår dette punktet. Først må du stabilisere det inni deg og begynne å tenke på hvordan du forsterker det, hvordan du utvider kontrollen over andre egenskaper, hvordan du endrer det til en sirkel.

Det blir oppfyllt av omgivelsen. Hvis du skaper dette punktet og arbeider for å innlemme vennene i det, utvider det seg riktig og du glemmer ikke hva som virkelig er viktig.

Spørsmål: Så hvorfor forlenges tilstandene? Hvorfor føler vi tungsinnhet?

Svar: Du føler tungsinnhet i dine fysiske, egoistiske beholdere. Når du føler deg bedre og alt er lettere,er du glad. Dersom du avanserte gjensidig forbundet med andre, ville du faktisk være lykkelig over å føle tungsinnhet.

Det er egoistisk å spørre hvorfor tilstandene forlenges. En som avanserer har ikke slike tanker. Han har kun ett spørsmål: «Hvordan kan jeg være sikker på at jeg i min nåværende tilstand påvirker uten noen vinning for meg selv? Alt jeg trenger, er et tegn på at jeg virkelig tilfredsstiller deg, et tegn som er fullstendig isolert fra meg. Jeg har ikke behov for noen sansefornemmelse, eller for at ting skal bli lettere. Alt jeg trenger er å vite at jeg gjør det som er riktig.» Det er giveregenskap.

Spørsmål: Hva er tegnet på at jeg har lykkes?

Svar: Det vil være i overnsstemmelse med lyset av Hassadim som du mottar. Det gir deg ingenting bortsett fra tilhørigheten til det å gi. Da vil jeg forstå og føle at skaperen ikke vet noe om mine bestrebelser og mine oppnåelser – heller ikke gjør noen andre – og det gjør meg enda mer lykkelig. Det er et tegn på at jeg er oppriktig isolert fra mitt ego.

Spørsmål: Hvordan kan vi fastsette en slik holdning i våre hjerter?

Svar: Det kan dere bare med den utbredte formelle oppfatningen i samfunnet. Vi må skjønne hva det å gi betyr, at det er mangel på forskjellige motsatte krav. Alt jeg trenger er riktig kurs og styrke til å gjennomføre det. Selve veien er som en ènveiskjøring.

Ved å korrigere beholderen min på den måten, går jeg så opp på et nytt nivå – der jeg begynner å glede meg over å gi. Dette kan ikke beskrives i ord. Jeg mottar for å gi og glede meg over det, men nytelsen min fornemmes ikke i de vanlige ønskene, selv om de er der alle sammen.

Spørsmål: Hva er gruppens utbredte formelle oppfatning?

Svar: Det er den generelle tendensen som setter det å gi høyere enn alt. Alle må simpelthen være klar over at det er slik vi må omtale det, selv om vi fremhever skaperens betydning for hverandre på en kunstig måte.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/7/12, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dag har vi en mulighet vi aldri tidligere har hatt. Korrigeringsmetoden blir avdekket og om vi anvender den, blir det veldig enkelt for oss å oppnå det grunnleggende behovet for gjensidig garantiog samhold. Mange mennesker i Israel  har allerede forstått og tilnærmet seg det. Vi har grunnlagt en stor organisasjon som gir prinsippene for gjensidig garanti liv i Israel og jeg er full av håp om at korrigeringen vil skje på en positiv måte. For hvis ikke, vil vår reise mildt sagt bli ubehagelig – men den vil føre oss til samme sted. På den ene eller andre måten er målet klart: Alle må bli til èn enkel helhet.

Spørsmål: Hvorfor kom denne tiden akkurat nå?

Svar: Vi ser dette ifølge menneskehetens og naturens tilstand. Verden har nådd en allmenn krise og de første som nådde denne krisen, var den delen av verden som avgjør menneskehetens livsstil og tempoet på utviklingen. Vi snakker ikke om problemer angående teknologi, økonomi, undervisning, kultur, forskning, personlig liv, skilsmisse, narkotikamisbruk, depresjon som er blitt den mest utbredte sykdommen osv. Nei, dette er en intern og veldig dyp krise i vårt ego, forårsaket av at den  venstre siden, den egoistiske linjen, er ferdigutviklet.

Iløpet av de siste to årtusener da det jødiske folk var i eksil, presset en voksende egoisme mennesker mot ulike mål og fikk oss til å oppdage nye kontinenter og bygge opp industri og handelsvirksomhet. Vi gikk stadig videre, utformet nye systemer og mekanismer. Vi trodde egoistisk eksistens var tilstrekkelig for å oppnå et godt liv. I det siste århundrede, eller to, vokste egoismen eksponentielt, men plutselig er det som om den har nådd «takhøyden» og stanset.

Fakta: Vi ønsker ikke lengre noe nytt. Den yngre generasjonen setter seg ikke store mål: å bli rike og mektige, eller å gjøre store vitenskapelige oppdagelser. Tvert imot er det fortvilelse og tretthet som vokser, som om unge mennesker var født gamle. De har ikke lengre de samme ambisjonene, De vil ikke vite, lære og utmerke seg. Studier viser at disse ønskene er mettet og falmer bort. Så den venstre linjen har sluttet å utvikle seg og vi ser ikke lengre lys foran oss.

Naturen viser oss også et sørgelig bilde ved veis ende: Naturkildene er i ferd med å tømmes og miljøet er nær sammenbrudd.

Det menneskelige samfunnet faller også fra hverandre foran øynene på oss: Familier og mellommenneskelige forbindelser brytes, splittelsen er økende. Alt dette peker mot slutten på venstrelinjen – og nå må Israels folk aktivere høyrelinjen.

Iløpet av to tusen års eksil, avanserte Israel kun i venstrelinjen, sammen med resten av verden. Verden er ikke istand til å avansere i høyrelinjen, det er det bare Israel som kan. Derfor går de nå inn i en historisk epoke: De har ansvar for å virkeliggjøre høyrelinjen og kombinere den med venstrelinjen.

De siste to tusen årene har allerede introdusert venstrelinjen i jødene. Det står skrevet at Israels sønner gikk ut i eksil for å knytte nasjonenes sjeler til seg. Det er den venstre linjen, egoismen, som Israels folk i dag har nok av, selv mer enn de andre. Alt som gjenstår for dem nå er derfor å virkeliggjøre den høyre linjen inni seg og balansere den med venstrelinjen, ved å skape midtlinjen. Slik vil de vise hele verden retningen og det blir lett for folk å godta kursen.

Kategori: Egoisme, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Ved å forène seg med andre, blir et menneske lik naturen som er fullstendig sammenføyd – som en eneste organisme.Og når man kommer i balanse med naturen, forènt med den, vil man begynne å fornemme den interne energien som opprettholder hele naturen og sanse dens program og dens forløp.

Man begynner å tilegne seg lovene som er skjult i naturen, som tidligere ikke kunne oppdages med våre tidligere egoistiske vitenskaper og forskningsmuligheter – fordi man nå er under forandring; man blir integrert. Man føler det – og et nytt sanseorgan for helhetlig oppfattelse vekkes i en.

Gjennom dette sanseorganet går man inn i en ny tilstand som fullstendig fyller en og som gir en mulighet for uendelig realisering, fordi man her er samordnet hele universets generelle energi, med naturen.

Fysikere og astronomer snakker forøvrig om det, for de føler det under arbeidet med kosmiske tomrom, lover og vendinger. På samme måte som en som bor i jungelen føler skogen og naturen, begynner mange forskere å fornemme naturens omfattende energi. De sier: «Vi føler at hele universet er en tanke, en idè, det er et internt program!» De klarer ikke å oversette fornemmelsen til tall og formler, men de føler det.

Og dette programmet eksisterer virkelig i naturen, ettersom vi lever og utvikler oss innenfor det og det skapte alt som er rundt oss. Innenfor naturen er altså den energien, som på den ene siden frembringer all utvikling – og på den andre – med sin årsak-og-virkningseffekt på alle naturens komponenter fører den mot et bestemt mål, noe som tilsier at vi kan avdekke dette målet. Og siden mennesket ikke lengre er et passivt element, slik det tidligere var, da det ennå utviklet seg i naturen i sine uorganiske, organiske og animalske komponenter, er vi nå kommet til et nivå med bevisst utvikling.

Vår utfordring er nå å oppdage eksistensens nye nivå. Da vil vi komme til en helt ny dimensjon, til en tilstand der vi vil føle at vi er over tid og rom; det vil si at vi kommer til å være i samsvar med kreftene som styrer alt materie. Vi vil oppdage dem og være istand til å kommunisere med dem.

Dette lar seg bare gjøre ved integrering, når vi sammenføyer oss med selve naturen, som en integrert del av den og ikke sluker alt som en kreftsvulst, men kommuniserer med den i likevekt og harmoni. Og siden vi blir innbefattet i naturen med hensikt, av eget ønske, jeg vil til og med si varsomt, der vi streber etter å fornemme alle dens skjulte planer og krefter – vil vi intellektuelt begynne å utvikle oss i samsvar med prestasjonene som blir avdekket for oss. Dette er den menneskelige utviklingens neste fase.

Fra «En samtale om helhetlig utvikling», 25/7/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Samhold har størst verdi. Hvis vi oppnår samhold, vil vi løse alle våre problemer. Kommer vi derimot ikke til samhold, vil ingen handlinger hjelpe oss til å fikse problemene.

I hovedsak er dette et veldig enkelt prinsipp. Men det blir ikke direkte oppfattet og akseptert av folket; det absorberes indirekte gjennom spill og øvelser. Det viktigste er å la lyset handle, så det kan vise en person gjennom følelser som våkner i ham.

Da vil folk forstå at dette virkelig er tilfellet. En vil lure på hvorfor han ombestemte seg så brått? Men inni seg begynte han å føle at det er akkurat på denne måten at alt kan ordnes.

Se hvor vanvittig verden oppfører seg for å holde på de gamle systemene som allerede er falleferdige. Alt faller fra hverandre. Staten er tusen ganger værre enn den presenteres for folket, og værre føles det for de som er informert og sitter med makten.

Det er som om vi befinner oss på en flåte som er råtten, tvers igjennom, på åpent hav. Uten å være klar over det, er vi omringet av haier, repene som holder flåten sammen er i ferd med å ryke når som helst og vi vil drukne i havets dyp.

Slike følelser oppstår når du ser på verden i dag. Men det er ingenting folk kan gjøre. De forstår ikke at de selv kan løse problemene gjennom samhold, fordi dette allerede er et høyere, spirituelt prinsipp. Det er derfor vi prøver å få dette budskapet ut gjennom workshops, diskusjoner, spill og alt annen vi gjør.
Fra “Talk About General Questions” 6/29/12

Kategori: Krise, Samhold - Inga kommentarer →