Spørsmål: Hvordan kan jeg lage en daglig timeplan for å tilegne meg giveregenskapen raskere?

Svar: La oss sammen med alle gruppene, sammen med alle vennene våre over hele verden, enten de nå ser på leksjonen, er på jobb, eller sover, bli enige om å støtte hverandre så ingen glemmer at det bare er gjennom samhold vi vil avdekke skaperen. Hele tiden vil tankene mine kun kretse rundt hvordan vi vil avdekke ham i samhold – og ingenting annet.

Samholdet vårt blir til hjelpemiddelet, knusingens etterlengtede resultat. I dette samholdet vil vi da avdekke giverkraft og kjærlighet, tilfredsstillelse og evig liv. La meg dag og natt være opptatt av at ingen av vennene, ikke noe individ med punktet i hjertet, skal glemme det aller viktigste; at det bare er gjennom samhold vi skaper beholderen for avdekkelse av skaperen. Vi blir ikke bedt om å gjøre noe som er umulig: Dersom vi med alle våre midler tenker på og bekymrer oss for dette, da blir han avdekket. Det er innenfor rekkevidde. Enig?

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/6/12, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Iløpet av senere år har vi i enkelte europeiske land sett et veldig interessant fenomen:  60% av kvinnene sa at fysiologisk orgasme for dem var målet med seksuelt samleie. Det betyr at de bryr seg mindre om hvem de er sammen med, så fremt de får oppleve tilfredsstillelse. Dette fører oss til det fakta at menn ikke tør å oppføre seg naturlig. De er redde for å samarbeide med kvinner og skilsmissestatistikken har økt drastisk. Kan helhetlig, integrerende undervisning løse dette problemet?

Svar: Behov for sex er et av de grunnleggende menneskelige kravene. Folk føler seg konstant tiltrukket av det i hverdagen. Lysten oppstår, den driver dem, folk setter pris på ting og det legger grunnlaget for denne trangen.

Behovet for sex er i prinsippet grunnleggende, ikke fordi det er «dyrisk» og gjør oss istand til å føde og sikre eksistensgrunnlaget for vår art, men fordi det lar oss komme i kontakt med hverandre, noe som tar oss til en særegen tilstand – siden denne tilstanden både er vårt startpunkt og vårt endepunkt; vi ser dens endelige form, vi ser den som det største nytelsesøyeblikket. Jeg kaller det seksuell tilfredsstillelse, men faktisk er det sammensmeltningen av alle mennesker til ett enestående ønske og dets oppfyllelse.

Ifølge kabbalistisk lære kalles det øverste paring, samleie. Det omtales også i ulike religioner og danner grunnlag for mange ting. Det refererer til den maksimale forbindelsen mellom alle skapelsens komponenter som utfyller hverandre, til alle delene som gir og tar imot – som kalles maskuline og feminine.

Perioden der våre tidligere, relativt små mekaniske og dyriske forbindelser og seksualdrifter har sørget for å gi oss visse holdninger til kommunikasjon, forbindelser, famile og der folk har lekt med hverandre eller brukt hverandre – er nå kommet til veis ende. Den eksisterer ikke lengre, fordi vi beveger oss mot et totalt forskjellig behovsnivå.

På den ene siden mister folk det naturlige behovet for sex slik det pleide å være. På den andre siden avdekkes ønskene av det neste nivået – og det har ingen betydning om det er seksuelle behov eller andre behov, for mat og dagligdagse behov osv. Nye behov fra det nye nivået dukker opp og folk skjønner dem ikke og klarer ikke å oppfylle dem. De tror de kan tilfredsstille seg selv ved å anvende de gamle metodene.

Dette vil fortsette å vokse. Disse ønskene vil hele tiden manifestere seg i en mer og mer overdreven form.

Vi må forklare for folk at det er kontakten med andre som vil hjelpe dem til å forstå at de kan tilfredsstilles av alt, inkludert begjæret vi kaller «seksuelt». Det kan godt hende det ikke lengre kommer til å ta form av en seksuell akt og ikke kommer til å ha noe med det å gjøre. Den største nytelsen for et menneske vil være dets integrerte og helhetlige forbindelse med andre – og det har ikke noe å si at det ikke er en seksuell akt. Hovedsaken vil være hengivenhet, mens våre seksuelle forbindelser gradvis vil gå tilbake til sitt ordinære dyriske nivå, siden vi faktisk ikke fortjener mer. Men nytelsen, tilfredsstillelsen kommer til å fornemmes klart i forbindelsen mellom oss – og det vil kalles paring av motsetninger.

Spørsmål: Så det betyr at ulike avvik, ikke nødvendigvis seksuelle avvik, men over-spising og overforbruk av annen luksus, er resultatet av menneskenes manglende evne til å bevege seg videre til neste nivå av tilfredsstillelse?

Svar: Ja, de prøver å oppfylle nye ønsker ved å anvende de samme gamle metodene. Det er faktisk umulig å oppfylle disse ønskene med gamle metoder. Man trenger nye, runde hjelpemidler. Dette er krisen.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Sex, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet: «Der er ingen bruk av makt i det spirituelle», noe som vil si at man kun avanserer gjennom fri vilje. Det er kun her vi har et valg – og ikke i noen ting annet. Derfor bør vi ikke snakke om fri vilje i sammenhenger der vi ikke har noen reell frihet.

Frihet ble kun gitt oss for å forène oss med gruppen, med menneskeheten, med hele verden, med komponentene av min egen sjel – som kun i min innbilning opptrer som eksterne og fremmede, hatefulle og fjerne, spirituelt og fysisk. Og handlinger der jeg forsøker å føre dem nærmere meg er stedet der jeg er tildelt fri vilje. Det er fordi dette faktisk er det eneste jeg behøver å gjøre. Der er ingenting annet enn korrigering av min sjels beholder, der jeg må føre alle dens komponenter nærmere for å kunne oppfatte dem som mine egne.

Jeg må fornemme hele virkeligheten, alt som synes å være på utsiden, som mine nærmeste bestanddeler; til og med nærmere enn min egen kropp. Kroppen er tross alt bare et dyr som lever og dør. Men de komponentene jeg nå fornemmer utenfor meg er de uorganiske, de organiske, de animale og de menneskelige nivåene til sjelen min.

Hele virkeligheten omkring meg nå, er fire nivåer av min sjels beholder. Derfor ser jeg dem foreløpig utenfor meg. Kroppen er et produkt av fantasien min. Det bare synes for meg som om jeg eksisterer i den. Jeg må derfor, mens jeg befinner meg i denne innbilte kroppen, prøve å føre alle komponentene av sjelen min på de første, andre, tredje og fjerde nivåene nærmere meg. Jeg må forholde meg kjærlig til dem, siden de er alt jeg har; de er hele min skatt.

Og når det gjelder denne kroppen, så er den en illusjon; den lever og dør i fantasien min. Den har ingen tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Alle jeg nå ser rundt omkring meg – de er spiritualiteten min. Fører jeg dem nærmere meg, vil disse korrigerte ønskene og min korrigerte holdning overfor dem bli til min spirituelle kropp. I dem avdekker jeg skaperen.

Derfor står det skrevet: «Skaperen er skjult i virkeligheten».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller «Sinaifjellet».

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Dersom den spirituelle gnisten har så stor makt, hvorfor kan vi ikke gi det som en helhet, istedet for en vedvarende blafring som noen ganger vokser og andre ganger faller?

Svar: Det er fordi vårt ansvar er å opprette en riktig forbindelse mellom mottakerønsket og den spirituelle gnisten. På den ene siden har vi skaperen, den spirituelle gnisten – og på motsatt side er skapningen, ønsket om nytelse. Min oppgave er å forbinde dem med hverandre, å få den ene til å iklè seg den andre.

Nytelsesønsket er vårt naturlige materie, det virkelige meg. Men nå opplyser den spirituelle gnisten meg og jeg mister hodet. Jeg vet ikke hva det er jeg streber etter, en slags spirituell virkelighet som gudene-må-vite-hvor-er. En som føler dette for første gang, mister balansen og virkelighetsfornemmelsen. Derfor virker hele verden i våre dager skjør og opprørt.

Og vår oppgave er å avdekke et kraftig lys av NRNHY istedet for en gnist og å oppnå hele ønskets dybde, for å knytte dem sammen, for at ønsket skal ta lysets form og iklè seg det. Da blir det til en beholder for lyset og vi avdekker ikke en liten gnist, men lys som er 620 ganger mer kraftig.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forskjellen på spirituell og legemlig oppfattelse, er at vi fornemmer den spirituelle virkeligheten inni oss, i mottakerønsket – og følelsen av at virkeligheten utenfor oss ikke tilhører oss, er denne virkeligheten. Forskjellen på dem avgjøres av egoet, som distanserer visse egenskaper jeg har innvortes og plasserer dem på utsiden. Dette skillet skaptes siden knusingen av ønskene førte til at de ble fremmede og fjerne for hverandre, som om de ikke er en del av andres egoistiske interesser og de som er motsatt våre egne ønsker.

Men akkurat dette er grunnen til at vi har fått sjansen til å forbinde oss, som i begynnelsen – i den endelige korrigerte tilstanden. Men denne gangen kan vi fornemme, forstå og oppnå dens eksistens i sin helhet. Vi har, tross alt, tilbakelagt et godt stykke erkjennelse mot den endelige tilstanden, sammenlignet med det vi fornemmer innvortes og utvortes.

Dette er mulig, takket være det fakta at mitt ego atskilte meg og kastet millioner av mine egenskaper bort fra meg: egenskaper som tilhører de uorganiske, organiske, animale og menneskelige – og jeg fornemmer dem som fremmede. Takket være at jeg nå sammenligner dem med meg selv og nærmer meg dem med makt, enten jeg ønsker dem eller ei, forsterker jeg mine følelser og øker forståelsen til jeg begynner å elske alle de andre.

Når jeg tilbakefører dem i meg, oppnår jeg en så bred oppfattelse av virkeligheten at det omslutter hele Ein Sof (uendeligheten), 125 spirituelle nivåer.

Bare tenk hvor skjulte og umerkbare alle prosessene som skjer inni oss er. Men på utsiden legger jeg umiddelbart merke til og reagerer kraftig på hver forandring, selv den minste, enten den er bra eller dårlig. Mitt ego forstørrer dem, som om de befinner seg under et forstørrelsesglass.

Med hensyn til det som skjer inni meg, er ikke mitt ego like kresent som det er til det som skjer eksternt. Derfor er jeg så følsom til ting som skjer rundt meg, men om det samme skjer inni meg vil jeg knapt merke det. Vi kjenner ikke oss selv, fornemmer ikke og ser ikke oss selv som andre gjør det. Noen ganger er det et sjokk å finne ut hva andre synes om oss. De får oss til å åpne øynene og vi kan knapt tro at det er sant.

Vi kjenner ikke oss selv! Vi fornemmer ikke oss selv og kjenner ikke våre egenskaper. Vi ønsker bare å tilfredsstille oss selv, uten å være klar over de indre komplikasjonene det medfører. Men alt som foregår på utsiden berører oss og vi bedømmer lidenskapelig mennesker som oppfører seg på en bestemt måte i forhold til oss og lurer på hva vi kan gjøre med det.

Så takket være knusingen, som plasserte alle mine indre egenskaper utenfor og bare lot et lite ønske være igjen inni meg, kan jeg begynne å arbeide med det som for meg synes som noe eksternt og hente det inn igjen – for å sammenkoble lyset og beholderen til ett ønske. Takket være det, oppnår jeg en forfinet oppfattelse, siden jeg er nødt til å ta hensyn til og forstå alle fremmede. Kanskje jeg avskyr dem, men jeg er nødt til å elske dem når jeg vender hele oppfattelsen til motpolen.

Den forståelsen belønner meg med et lys som er 620 ganger sterkere og forståelse av hvor jeg er og hva jeg fornemmer. Det er forskjellen på virkeligheten til Ein Sof, som først skaptes av skaperen, der skapningen bare var et lite punkt – og vår virkelighet. Vi forstørrer det lille punktet helt til Ein Sof, ved å tilføre alt som finnes på utsiden, ved å føre hele verden innenfor, i henhold til regelen som sier: «Elsk din neste som deg selv.»

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: «The Arvut (Gjensidig ansvar)»: Og da hele nasjonen enstemmig ble enige og sa: «Vi skal utføre og vi skal høre», tok alle Israels medlemmer på seg ansvar for at ingen av nasjonens medlemmer skal mangle noe. Kun da var de verdige mottakelsen av Torah og ikke tidligere.

Korrigeringen av den generelle beholderen kreves av oss, ønskene som nå føler seg isolerte, fremmede og i motsetning til hverandre. Før avanserte lyset dem til forbindelse og samhold. Men nå, grunnet knusingen, adskiller det dem og fører dem til motsigelse, krangel, vold osv. Vi har behov for at lyset kommer og korrigerer og forbinder disse ønskene.

Vi vet ikke hvordan vi skal korrigere dem, hvordan vi kan sette den knuste beholderens deler sammen, for vi vet ikke på forhånd hvordan beholderen skal være og alt vi antar er bare en formodning. Så hva skal vi gjøre? Poenget er at vi ikke korrigerer noe som helst på egenhånd. Vi spør, krever og påkaller den øvre for at han skal utføre korrigeringen.

Et menneske kan overhode ikke korrigere seg selv. Hver gang stiger vi til et høyere nivå, men er et lite barn smartere enn moren? Derfor ledsages hver opptur av en forespørsel – og som svar utfører den øvre det nødvendige arbeidet og flytter oss til neste tilstand.

Forespørselen er vår andel og arbeidet er den øvres andel. Derfor kalles det «Guds arbeid». Det er han som arbeider. Mitt arbeide er å anmode.

Dersom vi hele tiden passer på å fordele arbeidet, sparer vi masse energi og unngår å bli forvirret. Vi må forsikre oss om at det er det vi gjør og ikke glemme det. Vi vil jo helst arbeide på egenhånd. Men den egentlige handlingen fra vår side, er å forberede oss for hans arbeid. Vi må anstrenge oss, for deretter å oppdage hvor hjelpeløse vi er. Baal HaSulam sier: «Man er aldri mer lykkelig i sitt arbeid enn når man fortviles over egne krefter». Man må innse at det bare er skaperen, den øvre kraften, som er istand til å korrigere en. Slik er det hele tiden.

Det er ingen tilfeldighet at oppdraget vårt synes så komplisert: Å bli «som èn mann i ett hjerte», å fullstendig forène oss, hvordan er det mulig? Det er illusjoner som bare kan føre til kriser og skuffelse og til et enda større sammenbrudd enn det vi feks opplevde i Sovjet Unionen. Slik går det når man anvender feil middel og feil program. Den kabbalistiske metoden, derimot, utruster oss med en naturlig plan, anført av naturen selv: Livet ditt behøver ikke å være dårlig, du må bare innse at du er i en dårlig tilstand. Det er tilstrekkelig for at du kan kreve endring og motta den nye tilstanden.

Så vårt arbeid er enkelt. Dersom vi alle samler oss og arbeider i henhold til loven om gjensidig ansvar, blir oppdraget mye lettere. Vi oppdager det onde – og samtidig oppdager vi det gode, det vil si kilden og endringsmiddelet. Spenningen mellom disse to polene fører oss mot korrigering; vi fremkaller lyset som endrer og det utfører arbeidet. Denne ordningen gjentas gang på gang.

Det virkelige livet, den virkelige oppturen, vil vise seg i folks varige nærhet, i felles sirkler, i diskusjoner, i inntrykk, i oppstemthet og i gjensidig hjelp. Derfor oppdager vi flere mangler hos oss, sammenlignet med det generelle samholdets korrigerte tilstand. Vi vil oppdage effektiviteten som finnes i tilstanden av gjensidig påvirkning og giverkraft og vil aktivere den øvre kraften som utfører hele arbeidet. Det sies: «Han som skaper fred i himmelen, skal skape fred over oss». Slik er handlingenes rekkefølge.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/5/12, «The Arvut (Gjensidig Ansvar)»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Dersom målet mitt er forbindelse, ser jeg alt i verden som fragmenter av knusingen som har trukket seg bort fra meg bare for at jeg skal bli istand til å samle dem og sette dem sammen igjen. Partiklene må ikke være identiske for å kunne forbindes. De må, tvert imot, være ulike.

Dersom det finnes et pluss på det ene stedet og et minus på det andre, om der er mer her og mindre der, finnes en forbindelse mellom delene. En som er stor kan gi til en som er liten og en liten kan motta fra den store. Hvis begge to er fullstendig like, hva kan de gi hverandre, hvordan kan de oppnå kontakt?

Det er likheten som fører til løsrivelse! Så hvordan kan vi oppnå generell likhet? Her begynner vi å forstå at konseptet av likhet ikke referer til egenskaper, tanker, ønsker, eller like handlinger, men heller uttrykkes i oppnåelse av målet. Det er for målet vi forbinder oss og i henhold til det, er vi alle like.

Vi vil aldri oppnå likhet, om vi ikke forbinder oss med skaperen og har ham som vårt mål. Følgelig begynner jeg å samle krefter, for å finne ut hva forbindelsesmetoden dreier seg om, å se etter måter jeg kan forbinde meg med andre; jeg utforsker alt som skjer i verden som en mulighet jeg får hvert eneste øyeblikk for å heve meg over egoet mitt – over kreftene av splittelse – for å oppnå generell forbindelse.

Bare når skaperen er blant oss og er målet for vår forbindelse, kan vi forbinde oss som likeverdige. Derfor sies det at betingelsen av: «Israel, Torah og skaperen er èn», er avgjørende for korrigeringens riktige retning.

Ved å ønske forbindelse og å oppnå full likhet, samtidig som den enkelte beholder sin særegenhet og sine egenskaper, forbinder vi oss som èn enhet. Da må skaperen, det øvre lyset, gi liv til denne enheten ifølge loven om likhet i form.

Mange ønsker forbindes i èn spirituell enhet, i ett Partzuf, under èn Masach (skjerm), for å skape en generell hengivenhet med det ene lyset. Da skjer en Zivug de Haka`a (paring ved angrep) i hodet til Partzuf og en formasjon som kalles «sjel» (Neshama) blir dannet. Samtidig beholder alle de individuelle partiklene sin særegenhet i sine tanker og ønsker – og de fungerer som organer i èn kropp, der alle utfører sine oppgaver og forbinder seg med andre for å oppnå det generelle målet, spirituelt liv. Dette livet er likhet og hengivenhet med lyset.

Her aktiveres formelen for «Kjærligheten dekker over alle synder». Syndene forblir. Ulikhetene mellom oss holdes ved like. Og på det grunnlaget dømmer og forsvarer alle seg selv. Selvfølgelig anklager man andre, siden «en dømmer ifølge sin egen ufullkommenhet». Men gjennom forbindelse forstår vi at alle ulikhetene mellom oss faktisk hjelper oss å oppnå en sterkere kontakt oss imellom, dersom vi oppfyller forbindelsen på et høyere nivå ved å heve oss over alle ulikhetene mellom oss.

Dersom vi bare sletter ulikhetene mellom oss, har vi ikke noe grunnlag for forbindelse – vi har ingenting å gi hverandre. Alle har behov for å kunne gi til andre, ved å fremstå som et «minus» i forhold til et «pluss» – og å motta som minus fra pluss.

Det betyr at vi er alle ulike! Men om vi gjør det under èn «paraply av kjærlighet», kommer alle ut som like. Når en baby smiler til moren, er hun rede til å gi ham hele verden. Det sies at «kjærligheten dekker over alle synder» – og om vi har kjærlighet, knytter den oss sammen i ett nettverk. Da forbinder vi oss over alle ulikhetene – med èn hensikt – og oppnår den.

Dette er metoden lyset forberedte for oss gjennom mange innledende handlinger. Lyset skapte et ønske og bearbeider det ved å senke det og la det gå gjennom alle faser, ved å knuse det og skape virkelighetene av BYA i hellighet og i urenhet og det «første mennesket» Adam, som også er knust.

Kun nå, i denne nye tidsalderen for hele menneskeheten, begynner vi korrigeringen av virkeligheten – slik at vi, istedet for en fryktelig og fryktinngydende verden, som avdekker sin sykdom og korrupsjon daglig – vil kunne se Ein Sofs (uendelighetens) virkelighet foran oss.

Fra leksjonen 25/5/12, Writings of Rabash

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Gruppens sentrum er det punktet der vi frigjøres fra alle knusingens fragmenter og kun ønsker å konsentrere oss om våre gnister og knytte dem sammen med hverandre. Og jo mer vi forsøker å forène gnistene, jo høyere stiger vi på den spirituelle stigen.

Grunnet denne innsatsen avdekker vi en ny dybde av ønsket i oss og et større lys blir avdekket i gnistenes samhold. Forbindelsen av gnister er «Reshimo de Itlabshut» og dybden av ønsket som vi ønsker å forbinde oss over, er «Reshimo de Aviut» – og slik begynner vi å forbinde oss i vårt første felles spirituelle «Partzuf» der vi vil fornemme èn sjel.

For første gang fornemmer vi oss selv i den helhetlige virkeligheten der vi alle er forbundet med hverandre og inni den vil vi fornemme spirituelt liv – èn for alle. Som man sier: «Det finnes ingen annen enn skaperen», èn for alle: èn tanke, ett lys, et forènt system. Vi vil føle at vi lever innenfor den øvre kraften.

Da kommer vi til å gjenkjenne det mer og mer, skjelne flere trekk i det, ulike holdninger mot oss i forhold til størrelsen av Partzuf. Men det aller første punktet vi må starte fra, er samholdspunktet vårt, som kalles gruppens sentrum. Det består av to elementer: Det første er å overvinne vår egoisme, Reshimo de Aviut og det andre er vårt ønske om å forène oss gjennom gnistene våre, som avgjør Reshimo de Itlabshut.

Dersom jeg innsetter dem riktig i forhold til hverandre, kalles det tro over fornuft. Alt samles til èn virkelighet, til en eneste tilstand. Tro er de sammenknyttede gnistene og kunnskap er styrken av det egoistiske ønsket, som vi ønsker å bygge vår forbindelse over.

Det betyr ingenting om vi ikke klarer å nå det ønskede og forbinde oss i gruppens sentrum. Hovedsaken er hvor mye innsats vi har gjort for det. Den vellykkede tilstanden avhenger av innsatsgraden.

Vi lykkes aldri direkte gjennom våre handlinger, men tiltrekker bare lyset over oss, slik at skaperen fullfører arbeidet for oss! «En fange kan tross alt ikke frigjøre seg selv fra fengselet»; alt skjer takket være hjelp ovenfra , gjennom bønnen og bønnesvaret.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/12, «Talk about the Workshop»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Internett, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar, må vi ikke glemme at den kun omtaler forbindelsen mellom oss i dens ulike former. Zohar forteller oss hvordan vi gjennom denne forbindelsen kan heve oss til høyere nivå hver gang, hvordan vi kan forsterke den gjennom de «tre linjene», de nye Reshimot (informative gener), oppvåkning, opplysning på nivået til Ibur (unnfangelse), Yenika (oppfostring) og Mochin (modenhet) osv.

Alt dette er for å styrke forbindelsen mellom oss, som vil si at vi knytter våre beholdere sterkere og sterkere sammen ved å korrigere knusingen og for at vi ifølge styrken på forbindelsen kan oppdage den gjensidige giveregenskapen som dveler blant delene som var adskilte og som nå forbinder seg med hverandre over vårt ego. Dette kalles det øvre lyset som avdekkes blant oss.

Dersom delene annullerer seg selv bare for å forbinde seg, kalles det Hassadims lys. Men om de i tillegg bearbeider egoet for å forbinde seg, kalles det Hochmas lys. Det er forbindelse – og det finnes ingenting annet enn det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/5/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →