Spørsmål: Hva gjør jeg når jeg på seminar hele tiden tenker på forbindelse, men har vanskelig for å føle den?

Svar: Arbeidet vårt forvaltes mellom følelser og intellekt, i «midtlinjen». Vi er nødt til å holde fast ved denne «midtlinjen», i tankene, ønskene, intensjonene og holdningene våre, i alt. Vi kan ikke tillate oss å helle mot den ene eller andre retningen. Siden alt viser seg for skapningen motsatt fra skaperen, er det nødt til å realiseres i «midtlinjen».

Hele naturen eksisterer takket være det at den befinner seg på de mellomliggende stadiene mellom absolutt pluss og absolutt minus, i en viss balanse mellom de motstridende tilstandene.

Men på menneskelig nivå («Adam»), oppnås ikke balansen i henhold til gjennomsnittsberegning eller sammenligning, slik det gjøres på uorganisk, organisk og levende nivå, men ved at pluss og minus kobles sammen! «Venstrelinjen» og «høyrelinjen» balanserer ikke hverandre på midten, de forener seg i sentrum og slik kommer «midtlinjen» ut på et høyere nivå enn de vil hver for seg. Det er forskjellen på «midtlinjen» i denne virkeligheten og «midtlinjen» i den spirituelle virkeligheten.

Alle disse begrepene vi lærer om oss selv vil oppnå balanse og gi oss den rette tilnærmingsmåten for å løse alle problemer.

Fra leksjonen «Spørsmål angående kongressene», 20/5/13

Kategori: Seminarer, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når du har problemer med helsen går du til legen og får utskrevet resept på et medikament, deretter et annet og så enda ett osv. Det helhetlige prinsippet er basert på det fakta at sykdom er kroppens kloke, naturlige respons på det vi gjør feil; hvis vi forandrer oss, vil vi ikke lengre være avhengige av medikamenter. Dette prinsippet ble brukt i gammel kinesisk medisin som ivaretok balansen i menneskets kropp, mellom mennesket og naturen, mellom mennesket og andre mennesker og mellom et menneske og seg selv. Hvordan kan vi finne balanse mellom mennesket og naturen?

Svar: Først må folk lære prinsippene for integrert undervisning. De bør kjenne til hva menneske, natur og balanse mellom menneske og natur er, hva samfunnet er, hva balansen mellom et menneske og dets sosiale omgivelse er og om balansen med samfunnet, med familien og med seg selv.

Alt dette er integrerende undervisning og det innbefatter mye kunnskap. Men det er tilstrekkelig å lære folk grunnlaget for å forstå disse katagoriene, så de vil skjønne hva de må gjøre.

Vi bør holde seminarer og kurs der folk kan lære hva balanse med miljøet virkelig er. Denne balansen bygges på det enkle prinsippet av kommuniserende beholdere (sammenkoblede beholdere) – der er innbyrdes penetrering i alle samfunn der folk forbinder seg – hvis et område har for høy temperatur, for høyt press, eller lignende, penetrerer de stedene hvor det er mangel på det, ifølge størrelse, volum, kraft og intensitet. Disse prosessene med innbyrdes penetrering foregår til absolutt balanse er oppnådd i alle samfunnets områder.

Det tar plass på alle nivå i naturen; mentalt, psykologisk, fysisk, intellektuelt og andre.

All vår trening er basert på konseptet av å la folk komme i kontakt med verden rundt seg, først – ikke med uorganisk materie, det organiske og det animale – men med andre mennesker.

Når et menneske kommer til riktig nivå av balanse mellom seg selv og sine likemenn, vil det naturlig og automatisk balanseres både individuelt og i forhold til sine omgivelser. Det er fordi et menneskes kommunikasjon med andre er den beste og mest effektive metoden for selvkorrigering, for å endre seg, for selvkontroll i forhold til andre osv.

Slik får vi det mest nøyaktige bildet og mulighet  for å kunne gi mest effektivt til andre. Så alle programmene våre i integrerende undervisning er basert på gjensidig samarbeid mellom mennesker og ikke på individets samarbeid med naturen eller med seg selv foran et speil, som en slags intern psykoanalyse. Det oppnås bare mellom mennesker.

Fra KabTV`s «Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Fjernsyn, Helse, Integrerende undervisning, Samfunn, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk er utstyrt med forskjellig følsomhet. Finnes det en mulighet for at noen ikke klarer å forene seg i samholdet som viser seg under seminarene?

Svar: Det er omtrent umulig, siden folk som sitter sammen i en sirkel smittes av hverandre. Derfor vil den mest ufølsomme få mildhet og følsomhet fra de andre og den mest følsomme vil balanseres av andre. Alt når en felles-nevner.

De har ingenting personlig, siden alt forvandles til kollektivt. Du sier at noen av dem føler det slik, mens andre føler det annerledes. Det finnes ikke lengre «noen» – hver og èn av dem inkluderer alle de andre i seg selv.

Fra KabTV`s «Professional Secrets«, 8/2/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi diskutere de problemer som oppstår mellom den mannlige og kvinnelige delen av gruppen i en blandet workshop?

Svar: Jeg skjønner ikke hva slags problemer det kan være mellom menn og kvinner? Er det ikke klart for oss at vi må hjelpe hverandre? Kan det være at menn har noen vanvittige krav?

Spørsmål: De forlanger vår støtte, som de hevder de ikke føler.

Svar: Oh! De har rett der. Dette er den viktigste rollen til den kvinnlige gruppen, og uten dette vil ikke menn være i stand til å avansere. Bare kvinner kan gjøre det med den spesielle indre delen av deres sjel.

Støtten går ikke i alle retninger, men roer ting ned, styrer og støtter menn akkurat som en mor beroliger et barn. Dette betyr at de må utføre en mors rolle. Mennenes gruppe trenger en mor som kan balansere og mildne den, som betyr at det vil jevne ting ut. Dette er kvinnens arbeid.

Fra  Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Kvinner, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg vil si at gruppens viktigste funksjon er å øke betydningsfullheten av giveregenskapen for meg. Mange artikler omtaler dette. Jeg må tilegne meg denne egenskapen og hige etter den. Men jeg klarer ikke å gjøre dette alene. Jeg kjenner ikke til denne egenskapen. Derfor trenger jeg en ekstern kilde til å spore meg i riktig retning. Det er gruppen.

Gruppens funksjon er altså å heve giveregenskapen i meg, eller skaperens storhet.

For å kunne oppdage skaperen, er vi nødt til å forberede et sted der han kan virkeliggjøres. Nå er dette forbindelsesstedet mellom oss egoistisk og derfor er skaperen skjult der. Derfor kalles vår virkelighet, vår tilstand, skaperens skjul.

For å avdekke ham, må vi skape giveregenskapene mellom oss som passer sammen med ham. Stedet for avdekkelse av skaperen er altruistisk forbindelse, giveregenskap oss imellom. Først viser dette seg i gruppen, der vi kan utvikle det, ved konstant å heve giveregenskapen og på den måten føle oss tiltrukket av den.

Opprinnelig kalles denne egenskapen for Shechina, som betyr avdekkelse av stedet for beboeren (Shochen på hebraisk). Roten til ordet Shechina (på hebraisk), betyr et sted der man bor, eller hviler (Mishkan), eller beholder.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 18/8/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Egoisme kalles «hjelp mot meg», for om jeg forestiller den i motsetning til meg selv – da er den virkelig til hjelp. Men om jeg allierer meg med den, er den selvsagt en fiende. Alt avhenger av hvordan vi plasserer oss selv i forhold til egoisme.

Hvordan skal jeg klare å huske at egoisme kun er til hjelp når jeg ikke identifiserer meg med den, men ser den i motsetning til meg?

Det kan bare oppnås gjennom omgivelsen. Et menneske vil aldri klare å holde fast ved en slik tilstand. Vi vil alltid identifisere oss med egoet og falle ned i det, om ikke gruppen – lik en magnet – hever oss over egoismen. Det finnes to krefter: fra toppen – gruppens kraft og fra bunnen – egoismens kraft.

Hvis gruppen kan trekke «jeget» mitt ut av egoismen og holde den på utsiden, da vil jeg fornemme egoismen som motsatt meg. Klarer den ikke å heve meg, vil jeg hele tiden falle tilbake til egoismen og ikke en gang være istand til å huske på å se den utenfor meg selv.

Det er derfor bare gruppen som kan sørge for dette, ved hjelp av dens holdning, ved gjensidig garanti.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend«, 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I virkeligheten «finnes ingen annen enn ham» – og skaperen ønsker å avdekkes for skapningen.  Men om han skulle avdekke seg, ville skapningen aldri bli istand til å oppnå uavhengighet. Den ville alltid «selge seg» til lyset og ville ikke klare å atskille seg fra det.

Derfor er det umulig å utslette seg selv for skaperen, for lyset, for jeg er fullstendig trellbundet nytelse. Folk er selv klar over dette og i dette livet kontrolleres vi uavbrutt av lyset.

Av denne grunn er skaperen skjult, men gruppen er åpen. Derfor kan vi begynne å kommunisere med den og til og med heve oss over egoismen, noe som ville vært umulig med skaperen. Og i alt annet, er det på samme måte.

Bortsett fra mennesket, eksisterer kun skaperen: «Det finnes ingen annen enn ham». Så oppdager mennesket at heller ikke det eksisterer. Det finnes kun en øvre energi som fyller alt. Men det er bare etter at mennesket selv kommer fram til dette.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend» 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Å nærme seg skaperen er godt – og å distansere seg fra skaperen er ondt. Vi må derfor peile oss inn og fornemme alt kun på denne måten. Gjennom dette systemet av koordinatorer (god, ond), der vi nærmer oss eller distanserer oss fra skaperen, bør vi fornemme livet. Da vil du se hvor raskt du får en helt annen følelsesstruktur, en ganske annerledes vurdering av verdier, som om det var et helt annet språk.

Derfor, uansett hva som skjer, må du evaluere alt i henhold til om det er nærmere eller lengre borte fra skaperen. Etter at du har evaluert, sjekker du deg selv. Når du nærmer deg skaperen, føler du deg god – og når du distanserer deg, føler du deg ond, eller ikke helt der ennå.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend«, 19/8/12, Seminar 7

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I kabbala kjenner man til det fakta at vi befinner oss i èn konstant tilstand. Det er kun vår følsomhet og vår oppfattelse av tilstanden som endrer seg.

Hvordan kan vi forbedre denne følsomheten? Dersom jeg kunne tilføye mine venners følsomhet til den følsomheten jeg selv fikk i dag – det vil si; til punktet i hjertet, om jeg kobler hjertet mitt sammen med deres hjerter – vil det være nok til at jeg begynner å fornemme den sanne tilstanden jeg er i.

Hvordan kobler vi hjertene våre sammen? Våre forsøk har desverre ikke ført noe sted. Vi adresserer denne forespørselen til skaperen, til lyset. Jeg gjør gjentatte forsøk, men til ingen nytte.

Hvorfor? Fordi vår holdning til dette er egoistisk. Hele tiden ønsker vi å ta imot, å forsterke følsomheten vår overfor den virkeligheten vi er i – men fra den ser vi bare et lite, blekt bruddstykke.Vi ønsker å utvide våre egoistiske egenskaper og suge inn den øvre virkeligheten.

Vi burde ha en annen holdning. En riktig holdning til forbindelsen mellom oss, til fornemmelsen av den øvre virkeligheten, er basert på takknemlighet.

Takknemlighet! Enhver menneskelig handling, uansett hva det måtte være, bør starte med det. Man sier at selv om et skarpt sverd heves over hodet ditt, må du allikevel takke og standhaftig håpe at det er til det beste. Da bearbeider lyset deg, så alle slike kritiske tilstander gir deg en riktig holdning overfor den øvre styrelsen.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 19/8/12, Seminar 7

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det siste seminaret var vanskeligere enn det vi hadde tidligere, fordi du istedet for å stille et kort spørsmål, leste en hel paragraf fra en artikkel og bad oss om å diskutere den. Men det var absolutt ikke klart hva det var vi skulle diskutere.

Svar: Jeg gjorde det med vilje, for å tvinge dere til å snakke fra hjertet, ut fra følelsene. Dersom dere følger meg gjennom følelsene når jeg leser, behøver dere ikke å huske spørsmålet og tenke. Dere simpelthen føler og sier noen ord om det. Det er nok!

Det er akkurat hva jeg ønsket å oppnå; å lede dere til følelsesmessig å trenge inn i teksten, så vi sammen kunne føle hva som skjuler seg i den bak ordene. Når vi prøver å følge fornemmelsene som kommer etter ordene mine og ikke leter etter svaret intellektuelt, da fungerer det.

Jeg vil ikke at dere skal diskutere gjennom intellektet, men at dere begynner en forbindelse dere imellom gjennom inntrykkene dere fikk og ordene dere hørte. Der fantes en viss følelsesmessig utvikling i hver paragraf. Og sammen måtte dere finne det omfattende inntrykket dere fikk fra det. Å bygge en felles Kli (ønske, beholder), vil si å komme til et inntrykk som deles.

En gruppe er generelt sett et delt inntrykk i atskilte Kilim, ønsker, som forbinder seg for å kunne fungere sammen. Når de er rede for dette ene, delte inntrykket, da avdekkes det i dem.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/7/12, «The Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →