Under seminaret må hver gruppe, hver sirkel, komme fram til et spørsmål som de ønsker å stille. Diskuter det, kom til den tilstanden der dette virkelig er et viktig spørsmål for dere, det mest viktige, som alle er hjertens enige om at de ønsker å klarlegge og at dette er akkurat det spørsmålet dere ønsker å stille.

Ikke overgi dere til vennene, slik vi vanligvis gjør og sier: «De er fantastiske, de er store, de vet bedre, jeg bøyer meg for det jeg hører fra dem.» Her gjelder det motsatte: «Nei, jeg føler at min mening er viktigere.» Jeg ønsker å fengsle dem i min mening, heller enn i vårt felles arbeid. Så her finnes overhodet ingen kapitulasjon, men heller det motsatte, realiseringen av den mest innlysende bønnen, dens høydepunkt: det vi virkelig må be om! Og den må innbefatte følelse og intellekt. Den må være en kombinasjon av alt vi virkelig trenger.

«Tygg» på det. Analyser hva det er dere ønsker å be om. Gjør som i eventyret: Dere har fått ett ønske; det virkeliggjøres med èn gang dere sier det!

Etterpå vil vi prøve å lytte til og muligens å forène disse ønskene. Vi skriver dem ned, samler dem, forsøker å finne ut hva de har til felles og dette blir allerede en samlet bønn.

Det viktigste er å uttrykke seg kortfattet, konsistent og klart, slik at det bare er hjerteskjærende!

Først av alt må vi bare varme opp hjertene, slik at de blir ømme, smelter og forèner seg til ett. Da er det mulig å komme fram til en felles plattform om hva det er som er det viktigste for oss.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi bruker uttrykket integrerende, er tanken så ny for folk at de har problemer med å forstå den. På tross av de omfattende konsekvensene, gjør nytenkningen og enkelheten av informasjonen at det er vanskelig å skjønne den, selv for intellektuelle. Hvordan løser vi dette problemet?

Svar: Jeg tror vi bør begrense informasjonen. I sin helhet, må folk få en fornemmelse av idèen. Iløpet av en kort samtale, bør informasjonen bare være tilstrekkelig til at de øyeblikkelig skjønner og oppfatter idèen. Hvert ord må veies og tankene bør uttrykkes med enkle ord, i likhet med hele idèen – veldig enkelt. Deretter bør de få diskutere idèen i integrerende sirkler, der alle får mulighet til å komme til orde.

Først bør deltakerne diskutere et konsept fra helhetlig undervisning, for eksempel «egoet som ondskapens kilde». Deretter kan de gå videre til neste tema; «en egenskap motsatt til egoet», som er altruisme, gjensidig bistand – og diskutere det. Diskusjonen bør være kortfattet, så de sitter igjen med et godt inntrykk og aller viktigst; så de føler samhold, med hovedvekt på at dette er uten press og tvang. Det er ingen «party trend», eller en form for falskt spill, men et vesentlig overlevelsesverktøy.

Sitter man igjen med en slik følelse, har man oppnådd framgang. Hver leksjon bør ta dem et skritt videre.

Flere leksjoner er muligens nødvendige for å samle og behandle tankene om det menneskelige egoet, verden, personlig liv og familie. Hver gang må vi vise hvordan vi kan løse problemene ved å heve oss over dem og lære dem fremgangsmåten for vekst.

Alle meninger, følelser, avvisninger og negativitet legger vi under oss. Ved å respektere hvert individ, hever vi oss til det generelle allmenne samholdet og fra det standpunktet begynner vi å løse problemene våre. Hver leksjon må avsluttes med et seminar, der folk sitter igjen med et følelsesmessig inntrykk fra noe de har lært.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 31/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes «masse» er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. «Motstanderen» blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den integrerende (helhetlige) metoden kommer fra kabbala. Den forklarer alt basert på det øvre systemet som overvåker menneskeheten.Alt som skjer forklares med en klar kabbalistisk, vitenskapelig og streng terminologi, med formler, grafer, osv. Menneskets – og hele naturens ego, den uorganiske, organiske og animalske naturen, samt det menneskelige samfunnet – utviker seg under innflytelse av en bestemt energi.

Denne utviklingskraften er energien som aktiviserer naturen. Vi kan kalle den skaperen, fordi den skaper og gir liv til stadig nye tilstander hos oss og arbeider i oss. Det er den indre energien som driver vår egoisme.

Innen kabbala, utforskes alle disse handlingene, reglene og lovene, den gjensidige relasjonen mellom vår egoisme og energien som influerer den, på veldig klart og vitenskapelig grunnlag. Ulike sammenkoblinger er konkludert og beskrevet, fra tidenes morgen. Og iløpet av millennium ser vi nøyaktig hvordan det fungerer.

Alle som er opptatt av kabbala, begynner å fornemme dette systemet og ser det i ren cerebral sammenheng: hvordan alle våre «tannhjul» henger sammen, hvordan alle snurrer rundt og hvordan vi er nødt til å forandre oss.

Vi kan, imidlertid, ikke tilby massene dette systemet. Ikke alle kan bli fysikere, kjemikere, eller biologer. Alle har sin egen nisje og sine egne anlegg. Vi kan derfor ikke undervise folk i kabbala. For det første, fordi de ikke har noen interesse for det – og for det andre, nytter det ikke å undervise noe til noen som ikke er predisponert for det internt.

Hva ville skje, f.eks, hvis en fysiker, uten noe ønske og indre driv for å danse, plutselig begynner på dansekurs? Hvordan blir resultatet? I beste fall ville han bli istand til å gjennomføre noen dansetrinn, men det blir aldri en ballettdanser av ham. Det samme gjelder her. Det er ingen vits i å undervise noen i kabbala, om de ikke har noe ønske om å lære om systemet som styrer verden, menneskeheten og hele naturen.

Det er et system, en skjult naturkraft. Den er skjult for oss, bare fordi vi ikke befinner oss på nivå med den. Det er nivået av felles, gjensidig forbindelse, der alt individuelt forsvinner og blir felles og samlet.

Om vi forbereder folk på dette, vil de begynne å fornemme det. Men er de i utgangspunktet ikke predisponert for det, underviser vi dem i alminnelige integrerende kurser. Vi inkluderer selvfølgelig ikke noe om det indre systemet i undervisningen. Da vil de anse oss som mystikere, eller som en del av New Age bevegelsen. Ved å føre dem sammen og gjennomgå samholdsseminarer med dem, baner vi veien for dem til å føle hva som skjer når mennesker samler seg og hva resultatet av samhørighet er. Vi sier: «Legg bare merke til de nye sinnstemningene og tilstandene dere gjennomgår sammen. Et visst fellesskap utvikler seg. Nye tanker og ønsker, som ikke tilhører noen spesifikt. De dukker opp som en konsekvens av informasjonsutvekslingen mellom dere, som resultat av og belønning for samhørigheten dere mellom. Denne felles energien, en felles tanke, forèner dere og samler alle de individuelle målsettingene. Det er den neste innlemmede fasen.»

Og nå, i den innlemmede fasen (som vi selvfølgelig tilnærmer oss gradvis, i henhold til hvordan man utvikler seg gjennom seminarene), «La oss prøve å fornemme hva dette fellesskapet, denne energien, er. Hva om vi forsøker å se hele verden gjennom det og ser at den er en samlet helhet? Hvis jeg er et harmonisk menneske, hvordan vil denne verden se ut for meg?»

Og når jeg ser verden gjennom de felles innlemmede linsene, istedet for gjennom de egoistiske brillene mine, begynner jeg å se at verden i virkeligheten er ett samlet maskineri, et analogt system – og at alt i den er lenket sammen. På samme tid så jeg annerledes på det hele og hadde det bare travelt med «å dra teppet til meg selv». Og ved å ta for mye, forårsaket jeg så stort press at jeg måtte bruke alle mine krefter for ikke å miste det. Hele livet mitt var under enormt press av å ikke miste dette «teppet».

Men om jeg hadde sett annerledes på verden, ville jeg ha sett hvor lett det er å gi opp «teppe-enden» min når jeg samarbeider med andre. Ingen vil prøve å ta det fra meg, for vi er alle dekket av det samme «teppet» og ingen mangler noe. Når vi innser dette systemet, la oss alle bli enige om å godta det. Uansett, vil det tvinge oss til å innlemme oss. Men da blir det med makt, gjennom smerte og lidelse – istedet for at vi bevisst realiserer det.

Slik avanserer vi med vårt aktede publikum og endrer dem gradvis.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 29/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kabbala disseminasjon, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan blir forbindelsen, eller kontinuiteten, mellom leksjonene og de påfølgende seminarene på kongressen i Kharkov? Kommer de til å følge vanlig protokoll, eller ikke?

Svar: Det kommer an på deltagerne der.

På den ene siden ønsker vi at folk får en viss informasjon og kunnskap fra leksjonene. Seminaret, derimot, handler vanligvis ikke om kunnskap, men om følelser. Derfor bør vi forène kunnskap og følelser på en måte som gjør at de gjensidig utfyller hverandre.

Men i prinsippet avhenger alt av publikum. Derfor ønsker jeg å motta spørsmål, forslag og ønsker fra våre venner. Det vil gjøre meg istand til å se hvilket samsvar av kunnskap, forståelse og fornemmelse jeg må ha og i hvilken grad mennesker i Russland i dag oppfatter informasjon følelsesmessig og intellektuelt.

Når jeg har en kongress i Europa, for eksempel, er jeg nødt til å bruke intellektet på en heller kjølig måte. Men gradvis blir folk så involvert at innen kongressen nærmer seg avslutning, snakker jeg allerede med hensikt om å samle dem – og alt utvikler seg fantastisk.

Jeg lurer på hvor lang tid vi kommer til å trenge på kongressen i Kharkov for å oppnå en gjensidig sinnstemning og skape et felles felt? I dette felles feltet vil vi føle dets sentrum, dets varme, dets gjensidighet, tilsynekomsten av nye bølger i det, der vi allerede begynner å fornemme noe høyere enn vår psykologi. Vi vil fornemme vår samhørighet, våre sinnstemninger – det som eksisterer uavhengig av oss og ikke bare er mellom oss – men over oss.

Det er til denne tilstanden jeg ønsker å lede deltagerne, slik at de begynner å føle at når mennesker påvirker hverandre riktig, vil et informativt, styrende felt dukke opp – og om en forsøker å vedbli innenfor det, begynner det å kommunisere med en fra den andre siden. Da vil en gradvis begynne å arbeide for å avdekke og fornemme det mer – og det er avdekkelse av skaperen. Skaperen er en energi – et eneste enormt felt som styrer oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 8/7/12

Kategori: Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kurset i integrerende undervisning må samtidig gå hånd i hånd med diskusjoner. Siden kurset omtaler det integrerende samfunnet, må vi sørge for at diskusjonene foregår på en integrerende måte. Folk plasseres i en sirkel og blir forklart hva integrerende diskusjon er. Det er en tilstand av samhørighet mellom oss, der alle roser alle andre og er vennligsinnede mot alle andre; det er når vi ønsker å oppnå kontakt med hverandre og å skape et påvirkningsfelt mellom oss og inni oss hvor vi kan løse alle problemene.

Under diskusjonen uttrykker alle sine meninger, tilføyer til det de andre sier og inspireres derfor av idèene og begynner å føle at det er mulig å leve sammen med oss. Det er som om vi begynner å danne det integrerende samfunnet innenfor og mellom oss selv og ved å diskutere disse spørsmålene og løsningene på dem, begynner å føle at det virkelig er mulig å danne et slikt samfunn sammen.

Vi begynner faktisk å konstruere systemet for fremtidens samfunn gjennom praktiske seminarer. På den måten blir etpar dusin mennesker, når kurset avsluttes, til en liten ènhet av det neste samfunnet.

Fra en samtale om integrerende samfunn, 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller «Sinaifjellet».

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →