Baal HaSulam, «The Essence of Religion and Its Purpose»: … Skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og trenger ingen for å hjelpe ham til fullførelse, siden han er forut for alt, derfor er det tydelig at han ikke er i besittelse av noe ønske om å ta imot. Og siden han ikke har noe ønske om å ta imot, er han totalt blottet for ønske om å skade noen; så enkelt er det.

Videre er det helt akseptabelt for vår forståelse som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å skjenke godhet til andre, som vil si til sine skapninger. Og dette vises tydelig av den fantastiske skapelsen han har skapt og satt foran øynene våre. For i denne verden finnes det skapninger som nødvendigvis enten erfarer en god eller dårlig følelse og den følelsen kommer nødvendigvis til dem fra skaperen. Og så snart det er klart at det i skaperens vesen ikke finnes noen hensikt om å skade, er det påtvingende uunngåelig at skapningene kun mottar godhet fra ham, for han har skapt dem kun med hensikt å skjenke til dem.

Derfor lærer vi at han kun har et ønske om å skjenke godhet og det er helt umulig at det kan finnes noe skadelig i hans felt, som kan komme fra ham. Derfor har vi definert ham som «Den som er absolutt godhet.» Og når vi har lært det, la oss ta en titt på den faktiske virkeligheten som styres av ham og hvordan han kun skjenker godhet til den.»

Vi ser ikke slik på det. For oss ser det ut som om alt er opp-ned i denne verden. Sammenlignet med uorganisk, organisk og dyrisk natur, lider det kommunikative nivået mye mer enn andre. Jo mer avansert en person er, dess flere bekymringer har han. Så hvor ser vi her den «Absolutte godheten?»

Dette gjelder et annet eksistensnivå, et annet livsplan. Her finnes det ingen spor av den absolutte godheten, vi kan heller ikke ha forventninger om at det på noe punkt kommer til å bli noe bedre. Tvert imot, gjennom hele historien avanserer vi ene og alene mot det onde. Sannheten er at vi utvikler oss for å innse den onde tilbøyeligheten som er innbygget i vår natur, i våre egenskaper. Nøyaktig hvor har ingen betydning, siden alt er det samme. Derfor er det ingen vits i å håpe eller vente på noe positivt i verden.

Når det gjelder den absolutte godheten (skaperen) og vår forbindelse med ham, er vi ikke en gang istand til å fantasere om den siden vi er innskrenket av våre nåværende begrensninger. Det har absolutt ingenting til felles med denne virkeligheten. Det finnes ikke noen sammenheng mellom denne virkeligheten og den øvre kraften i det hele tatt. Alt vi har her er ønske om å motta, som stadig forandrer seg. Men der er ingen «Godhet som gjør gode ting», ingen «Absolutt velgjørende», ingen skaper!

Hensikten med denne verden er å avdekke det fakta at vi ikke lengre kan tolerere denne virkeligheten. Knepet er å innse dette fakta og avdekke årsaken til denne tilstanden. Jeg hyler ikke bare av smerte, denne smerten må forklare meg hvorfor jeg har den og hvordan jeg kan kvitte meg med den.

Ellers kontrollerer jeg smerten for å komme til en bedre tilstand. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ha lidelser i livet, men jeg vil nå et annerledes, høyere nivå av oppnåelse, forståelse og innsikt som vil gjøre meg istand til å kontrollere meg selv ved å ta ibruk min aspirasjon for nytelse og prøvelsene som tøyler for selvkontroll. På denne fasen ønsker jeg ikke å kvitte meg med lidelser eller å ha det godt. Jeg begynner å innse og å oppklare nøyaktig hva jeg må aspirere etter. Uten hensyn til avsmaken for lidelse og ønsket jeg har om nytelse, ønsker jeg fortsatt å oppføre meg riktig. Gradvis, mens jeg trofast fortsetter på veien, realiserer jeg hva «riktig» betyr.

Denne formen for analysering starter i vår nåværende tilstand og fortsetter fra ett nivå til det neste. Vi begynner gradvis å gjenkjenne omrissene til den absolutte godheten. Det tar lang tid og mange oppklaringer. Det er en prosess som gjør det mulig for oss å definere hva som er godt og hva som er dårlig.

Så anser vi disse konseptene, ikke bare basert på hva vi føler – men med hensikt. Og da beveger vi oss forover. Vi stiger over den «dyriske» analyseringen av hva som er godt og hva som er dårlig, som baserer seg på våre positive eller negative fornemmelser. Vi går snarere over til en menneskelig form for analysering som forbinder alt med det øvre målet. Vi setter det øvre målet foran alt. Bare gjennom det øvre målet kan vi skille mellom godt og ondt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, «There is None Else Besides Him»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →